Fakta, teori & skepsis ⇒ noen ord vedrørende skepsis

[BA.]

Forsåvidt.. men noen skal ikke kunne dette i ett liv.. noen må faktisk utleve en skeptisisme før de kommer etter med en kanskje mer balansert spirituellt utangspunkt.. i motsetning til de som må utleve en ubalansert spiritualitet?

Hehe. Er det en fin måte å si at du er kommet mye lenger enn oss på?

[BA.]

Tja. Skepsis er sunt, de sier så.
Det er den gyldne middelvei man må finne, det kan være farlig å være for ukritisk, man kan gå i mange feller da. Men er man for skeptisk kan man gå glipp av mye, og ikke få den dybde og innsikt man ellers kunne ha fått hvis man hadde gitt det en sjanse. Det kan være så mangt, enten det gjelder skepsis til en film fordi plakaten er stygg, eller til ting man ikke kan se med det blotte øye. Det letteste er oftest å lukke seg for ting, fordi da slipper man å sette seg inn i noe, eller tro på noe som kanskje kan virke skremmende og ukjent. Man kan lukke mange dører. Er man for godtroende åpner man derimot for mange dører, og det er heller ingen god ting.
Selv vipper jeg konstant mellom skepsis og tro, skepsis fordi det er det enkleste, slipper å tenke mer over saken og kanskje bli redd, tro fordi jeg liker å fundere over det man ikke ser, og fordi det gir meg en trygghet å vite at det finnes noe mer. Skepsisen er derimot god å ha når jeg har tenkt for mye.



Jeg tror ikke skeptikerne nødvendigvis er utrygge, slik du vinkler det. Men noen av dem kunne nok hatt godt av å gå "inn i seg selv"

Dette ble rotete. Tenker ikke klart lige nu. :mozilla_wink:

Hva er den gyldne middelvei mellom tro og viten?

Slik jeg oppfatter deg, så er det å skille ut hva som er riktig og ikke. Den enkleste måten å gjøre det på er å se hva forskerne vet idag. Det som er bygget på viten og funn er sannsynligvis riktig, mens det som er bygget på tro, dogmer og påstander neppe er det.

Man kan ikke si at det ikke er sant, men man bør være skeptisk til det, og gjerne undersøke om det finnes rasjonelle grunner til å tro.

[ludoburgero]

Jeg har ikke noe behov for å vite hva og hvordan.
Livet åpenbarer seg, jeg tar det som det faller seg, nyter det i all sin helhet og setter pris på alle detaljene, selv det noen vil kalle bagateller, og tar det med i betraktningen av hva kan kalles min opplevelse av livet og dets fenomener, hendelser, dagligdagse eller ikke, og selv om jeg ikke nyter hver dag like mye og hver en situasjon på samme måte, så kan jeg fremdeles se tilbake på helheten - og fremover - og forestille meg hvordan det vil være, hvordan alt henger sammen og hvordan dette nå er.
Og utenom det så både føler jeg, kjenner jeg og lever jeg jo.
Dette er mitt liv, og alt i det har sin funksjon.
Jeg søker ikke etter en alene sannhet, men jeg vet at det finnes flere, og det finnes heller ingen som er den eneste for meg. Jeg kan tvile, jeg kan tro, jeg kan akseptere, respektere og jeg vil alltid være oppmerksom på at andre rundt meg også har det slik, og om de opplever det hele stritt annerledes i forhold til hvordan jeg opplever livet, hvordan de ser på ting, så får de lov til det, fordi jeg vet at også dem - lik som meg - opplever livet på hver sin unike måte. Så all respekt til tro, all respekt til viten, vel vitende om at det alt er snakk om perspektiv og innfallsvinkel, utgangspunkt, aksiomer (eller hva det kalles). Bare vi bruker våre analytiske sinn, vi som søker, bare vi tar vare på den uskyldige nysgjerrigheten jeg tror vi alle har gjemt inni oss, så går det oss vel mot svaret på de spørsmålene vi eventuelt skulle gå med. Og for dem som lever livet enkelt eller vanskelig, uten å være skeptisk, eller tvert imot faktisk å være skeptisk konstant, så lever vi det fremdeles på hver vår måte, og poenget er kanskje å nyte det og få mest mulig utav det hele?

Forskjeller er deilig, og det er det som utgjør mangfoldet vi har.
Så forskjellige, men likevel så like. Livet er et fint sted.

[Vilma]

Tja. Skepsis er sunt, de sier så.
Det er den gyldne middelvei man må finne, det kan være farlig å være for ukritisk, man kan gå i mange feller da. Men er man for skeptisk kan man gå glipp av mye, og ikke få den dybde og innsikt man ellers kunne ha fått hvis man hadde gitt det en sjanse. Det kan være så mangt, enten det gjelder skepsis til en film fordi plakaten er stygg, eller til ting man ikke kan se med det blotte øye. Det letteste er oftest å lukke seg for ting, fordi da slipper man å sette seg inn i noe, eller tro på noe som kanskje kan virke skremmende og ukjent. Man kan lukke mange dører. Er man for godtroende åpner man derimot for mange dører, og det er heller ingen god ting.
Selv vipper jeg konstant mellom skepsis og tro, skepsis fordi det er det enkleste, slipper å tenke mer over saken og kanskje bli redd, tro fordi jeg liker å fundere over det man ikke ser, og fordi det gir meg en trygghet å vite at det finnes noe mer. Skepsisen er derimot god å ha når jeg har tenkt for mye.



Jeg tror ikke skeptikerne nødvendigvis er utrygge, slik du vinkler det. Men noen av dem kunne nok hatt godt av å gå "inn i seg selv"

Dette ble rotete. Tenker ikke klart lige nu. :mozilla_wink:

Hva er den gyldne middelvei mellom tro og viten?

Slik jeg oppfatter deg, så er det å skille ut hva som er riktig og ikke. Den enkleste måten å gjøre det på er å se hva forskerne vet idag. Det som er bygget på viten og funn er sannsynligvis riktig, mens det som er bygget på tro, dogmer og påstander neppe er det.

Man kan ikke si at det ikke er sant, men man bør være skeptisk til det, og gjerne undersøke om det finnes rasjonelle grunner til å tro.

Ja, du har oppfattet meg riktig. Det jeg mener er jo at man ikke skal være for skeptisk, det finnes mange som tenker slik at har ikke vitenskapen svaret, så eksisterer det ikke, da foregår det bare inne i hodene på folk. Tenk så mye vitenskapen ikke har en forklaring på, som hjelpere, spøkelser, tankeoverføring (det siste er det kanskje noe på) Tro, dogmer og påstander har jo også sitt utspring, og det er vanskelig så lenge etter å bevise eller motbevise.

[BA.]

Ja, du har oppfattet meg riktig. Det jeg mener er jo at man ikke skal være for skeptisk, det finnes mange som tenker slik at har ikke vitenskapen svaret, så eksisterer det ikke, da foregår det bare inne i hodene på folk. Tenk så mye vitenskapen ikke har en forklaring på, som hjelpere, spøkelser, tankeoverføring (det siste er det kanskje noe på) Tro, dogmer og påstander har jo også sitt utspring, og det er vanskelig så lenge etter å bevise eller motbevise.

Man blir ikke for skeptisk. Det du sikter til er at man blir troende den andre veien igjen, noe som også kan være en fare.

Man tror på alt som kommer fra noen som kaller seg forskere eller vitenskapsmenn.

Det er ike så mye vitenskapen ikke har en forklaring på. Hjelpere kan være psykiske fenomener og optiske illusjoner, spøkelser kan være optiske illusjoner, trekk, misforståelser, tankeoverføring viser seg i stor grad å ha sammenheng med at to eller fler får de samme signaler, og derfor tenker på det samme.

Tro dogmer og påstander har ofte utspring i misforståelser, og kan ikke motbevises uten at det er konkrete påstander. En historie om at noen så et spøkelse er ikke konkret nok til å motbevises, med mindre man fanger opp selvmotsigelser i historien. Oftest er nok opplevelsene sanne, men misforståelser av virkeligheten.

[keptreal]

oho, mange bra innlegg; her er en ordboksdefinisjon :

"skep|sis -en (gr 'betraktning, ettertanke') tvilende,
forbeholden innstilling, mistro, se på noe med s-"

da dette er et forum for diskusjon var mitt innlegg
bare en vag begynnelse og det som deretter har
kommet frem her har vært "bedre" fordi mitt innlegg
ble skrevet i en tilstand av "irritert inspirasjon"
og kunne derfor oppfattes støtende av noen;
dette var ikke den tilsiktede hensikt og heller
ikke var det basert på noe slags ønske om
personlig fremhevelse som noen antydet.

best av alt ved denne tråden likte jeg det
ludoburgero skrev om "den uskyldige nysgjerrigheten"
og det var egentlig dette jeg ville frem til med det hele
fordi det er mer utholdelig for en selverklært skeptiker
å bli utsatt for andres uskyldige nysgjerigghet enn omvendt.
den eneste måten å finne ut noe på er å tilegne seg kunnskap
selv, enten gjennom opplevelse eller informasjon fra andre,
og i sistnevnte tilfelle er tillit den eneste absolutte forutsetning;
derfor er 'mistro' et destruktivt element i kommunikasjonen
hvis det som er ønskelig er å skape et felles utviklingsgrunnlag.

siden jeg mottok både applaus og kritikk for mitt innlegg
velger jeg å takke for det første og bøye meg for det siste
og håpe at det endelige resultat av tråden blir konstruktivt.

[mashuu]

Syns det er litt rot når det gjelder definisjonen på skeptikere.
Og troende/tvilende osv
Og for så vidt også definisjonen på ordet paranormalt.
Ved siden av det normale... Kan jo tolkes på mange vis.
Jeg ser heller ikke hvor angst og frykt kommer inn i bildet.

Om du analyserer alle opplevelser, og bruker den den viten man faktisk har i dag, så vil finne ut at det ikke finnes noen rasjonelle grunner til å tro på paralelle verdener.

Schrödingers katt:

http://en.wikipedia.org/wiki/Schr%C3%B6dingers_Cat
http://en.wikipedia.org/wiki/Many-world ... _mechanics

Jeg fikk en artikkel om det hos fysikk-læreren min da jeg gikk på videregående.
Skjønner ikke alt, men det er interessant

[Hecate]

Nå er mange verdener-forklaringen litt far out for de fleste. Det er københavnerforklaringen som fortsatt er allmenn oppfatning. Men jeg er absolutt glad i fysikere som tør å tenke abstrakt.

[BA.]

Om du analyserer alle opplevelser, og bruker den den viten man faktisk har i dag, så vil finne ut at det ikke finnes noen rasjonelle grunner til å tro på paralelle verdener.

Schrödingers katt:

http://en.wikipedia.org/wiki/Schr%C3%B6dingers_Cat
http://en.wikipedia.org/wiki/Many-world ... _mechanics

Jeg fikk en artikkel om det hos fysikk-læreren min da jeg gikk på videregående.
Skjønner ikke alt, men det er interessant

Jo, OK.

Selv om jeg ikke forstår så mye av dette, tror jeg det er snakk om to forskjellige betydninger av en parallell verden.

[ludoburgero]

oho, mange bra innlegg; her er en ordboksdefinisjon :

"skep|sis -en (gr 'betraktning, ettertanke') tvilende,
forbeholden innstilling, mistro, se på noe med s-"

da dette er et forum for diskusjon var mitt innlegg
bare en vag begynnelse og det som deretter har
kommet frem her har vært "bedre" fordi mitt innlegg
ble skrevet i en tilstand av "irritert inspirasjon"
og kunne derfor oppfattes støtende av noen;
dette var ikke den tilsiktede hensikt og heller
ikke var det basert på noe slags ønske om
personlig fremhevelse som noen antydet.

best av alt ved denne tråden likte jeg det
ludoburgero skrev om "den uskyldige nysgjerrigheten"
og det var egentlig dette jeg ville frem til med det hele
fordi det er mer utholdelig for en selverklært skeptiker
å bli utsatt for andres uskyldige nysgjerigghet enn omvendt.
den eneste måten å finne ut noe på er å tilegne seg kunnskap
selv, enten gjennom opplevelse eller informasjon fra andre,
og i sistnevnte tilfelle er tillit den eneste absolutte forutsetning;
derfor er 'mistro' et destruktivt element i kommunikasjonen
hvis det som er ønskelig er å skape et felles utviklingsgrunnlag.

siden jeg mottok både applaus og kritikk for mitt innlegg
velger jeg å takke for det første og bøye meg for det siste
og håpe at det endelige resultat av tråden blir konstruktivt.

Fint at du så det slik, da føler jeg at det jeg sa betydde noe.
Makan til velformulert innlegg du kom med her, forresten!

Synes forresten også her at du har et godt poeng med det du sier angående førstehåndsinformasjon og informasjon gjennom andre.
Men hva er ikke tillit da, annet enn et foruttatt inntrykk basert på eventuell resonnering og et mer eller mindre følelsesmessig bånd som faktisk gir denne tilliten?
Er det å stole på, noe man kan stole på?