Fakta, teori & skepsis ⇒ Hva vil det si å være "åpent"?Å ha åpenhet for noe

[David Skywalker]

Ja, hva vil det si å være åpen i ditt sinn? I mitt sinn:
Åpenhet - det er tydeligvis et begrep noen misforstår og ikke helt forstår...det har med å være åpen via 3 øyet....pannechakraet...og i kronechakraet..dvs de øverste chakraene....det er det ÅPENHET ang det åndelige/spirituelle handler om og barn er veldig åpne til og med de er rundt 7 år...da har de en voldsom åpning i de øverste chakraene. Jeg snakker av erfaring. Og åpenhet er noe jeg aldri har hatt problemer med. Men det er jo tydeligvis noen som ikke helt forstår det begrepet der og hvor jeg vil hen.
Disse åpne kanalene fra de øverste chakraene har jeg klart å bevare fra barndommen av - men kontakten med min egen kropp har ikke vært særlig bra i mange år - men det har bedret seg kraftig det siste året blant annet. Og fått erfart hvor viktig det er å være venn - spille på lag med kroppen når man skal jobbe med de åndelige sfærer. Man kan ikke være veldig åpen i de øverste chakraene og ha en veldig dårlig forbindelse til kroppen. F.eks ha endel undertrykte følelser som en ikke har gitt slipp på - som sitter i kroppen. Det må jobbes og bearbeides. Kropp-Sinn-Ånd/Body-Mind-Spirit forbindelsene må være inntakt om man skal virkelig bære frukter av sin åpenhet mot det åndelige som det handler om.

Åpenhet - hva er det for deg?For meg er det å være åpen i de øvre chakraene. Og bli som barn igjen.....dvs tune seg inn på da en var veldig åpen kanal som lite barn. Og det har jeg bevart - og jeg har også jobbet i flere år med barn i fortiden og deres verden er noe jeg har klart å tune meg bra inni fordi jeg har bevart flere ting fra barndommen som er lurt om man skal jobbe med det åndelige og angående å være en ærlig,klar og direkte kanal for de åndelige sfærer. Om man ikke er åpen for det åndelige så er det det samme som om de øvre chakraene ikke er særlig åpen og til og med rimelig lukket. En kan åpne dem igjen via meditasjon,yoga og andre trance-teknikker. For å teste sin åpenhet - det det handler om her ang det åndelige - gudommelige - paranormale så er det bare å starte å meditere eller drive på med yoga. Så vil en merke hva åpenhet egentlig vil si. Eller prøve å leve seg inn i barnas verden.......det kaller jeg for åpenhet.

Barn har ikke den mentale styrken og den intellektuelle kunnskapen eller det balanserte kritiske siden som voksne har. Kombinasjon av barns åpenhet,nysgjerrighet,lekenhet,kreativitet,glede osv + det voksne som jeg har nevnt ang egenskaper ang den mentale biten så vil man være et veldig balansert og åpent menneske. Men det er mange som misbruker sin voksne sinn - og overkjører sitt barnlige sinn.....og så er det jo det alle streber etter ubevisst å ha balansert kombinasjon av de beste egenskaper som barn og voksne......

[David Skywalker]

Kloke ord fra en Toltekersjaman i Mexico - Don Miguel Ruiz, som har skrevet flere fine bøker og han nevner dette ang det barnlige sinn - han snakker samme språk som meg:
-------
Å KVITTE SEG MED GAMLE REGLER:

Betrakter vi et barn på 2-3, kanskje 4 år, ser vi et fritt menneske. Hvorfor er det fritt? Fordi barnet gjør akkurat det det har lyst til å gjøre. Dette mennesket er helt vilt. Akkurat som en blomst, et tre eller utemmet dyr - helt vilt! Og studerer vi barn på 2 år, ser vi at de stort sett går rundt med et stort smil i fjeset, og de har det gøy. De utforsker verden. De er ikke redde for å leke. De er redde når de slår seg, når de er sultne, eller når andre behov ikke blir dekket, men de bekymrer seg ikke om fortiden, bryr seg ikke om fremtiden og lever bare i øyeblikket.
Svært små barn er ikke redde for å uttrykke hva de føler. De er så kjærlige at når de oppfatter kjærlighet,smelter de inn i kjærligheten. De er slett ikke redde for å elske. Dette er beskrivelsen av et normalt menneske. Som barn er vi ikke redde for fremtiden eller skamfulle over fortiden. Vår normale menneskelige tendens er å nyte livet, leke,utforske,være lykkelige og elske.

---------


Ditt egentlige jeg er et lite barn som aldri ble voksent. Av og til kommer det lille barnet ut når du har det moro eller leker,når du er lykkelig,når du maler, skriver dikt, spiller piano eller uttrykker deg på en eller annen måte. Dette er de lykkeligste øyeblikkene i livet ditt - når ditt egentlige jeg kommer ut, når du ikke bryr deg om fortiden og du ikke bekymrer deg for fremtiden. Du er barnslig.

Problemet med folk flest er at de går gjennom livet uten å oppdage at dommeren og offeret styrer sinnet deres, og at de derfor ikke har mulighet til å være fri. Det første skrittet mot personlig frihet er bevissthet. Vi må bli klar over at vi ikke er fri for at vi skal kunne bli det. Vi må bli bevisste på hva problemet er hvis vi skal få løst det.
Bevissthet er alltid første skritt, for hvis du ikke er bevisst, er det ingenting du kan forandre på. Er du ikke klar over at sinnet ditt er fullt av sår og følelsesmessig gift, kan du ikke begynne å rense og helbrede sårene, og da vil du fortsette å lide.

[Amfelia]

Jeg er godt voksen, men jeg har heldigvis beholdt mye av barnet i meg...
Er ikke redd for å leke og le, kan være utrolig barnlig noen ganger, håper det alltid vil følge meg, for glemmer man barnet i seg tror jeg man blir fort gammel !!

Og jeg blir et stort barn sammens med barn, tror jeg noen ganger tar mer av enn barna, til stor glede for dem, men har opplevd å få kommentarer fra venninner om at " herregud, sånn kan du da ikke gjøre..."
Men hvorfor ikke ? Jeg skammer meg ikke over å rulle rundt i gresset og leke litt, livet er så mye, mye mer moro når man kan glemme alt stress og mas og bare leke og le en stakket stund...

Amfelia

[Dr. Doktor]

Helt enig. Det er viktig å være som et lite barn. Jeg prøver å leve så ansvarsløst, egoistisk og impulsivt som mulig, sånn som bare barn kan.

[mashuu]

Jeg tenker på åpenhet sånn at man ikke sitter fast i en tankegang... At man er åpen for flere muligheter. Shunry Suzuki sa det på en bra måte (haha):

"Nybegynnerens hjerte har en uendelighet av muligheter, men ekspertens har kun få"

Jeg tror også at man i det minste må være åpen for muligheten for den åpenheten du snakker om, PlantSpirit, før det går an... hehe (om man er lukket, da)

Interessant lesing...
Selv er jeg vel en av de som er lukket, forseglet og pakket inn i en en meter tykk, fluffy madrass... haha!

[ludoburgero]

Barn står for åpenhet og uskyld.
Et barn "vet ikke bedre", men et barn er harmløst, også av den grunn.
Et barn har ikke motiver utover det som angår dets kjærlighetsbehov og behov for næring. Et barn er ikke hjernevasket eller oppdratt eller hva en vil kalle det. Et barn fungerer harmløst i et hvilket som helst system uten å bidra med noe vondt.
Men et barn kan ta til seg mye vondt og godt, det kan vise seg senere i livet når et barn ikke lengre er et barn. Et barn er uformet. Det er nysgjerrig av natur, det vet så lite. Og alt rundt et barn er av spennende karakter, det er bare å fokusere.
Et barn har derfor det åpneste sinn en kan tenke seg.
Et åpent sinn er verken naivt eller skeptisk, det er åpent.
Det bearbeider utifra sine ytterste få referanser.
Et barn eier ikke et velutviklet analytisk sinn og vil derfor ikke dømme.
Dømmer barnet er det på få referanser.
Derfor kalles også barn uvitende og dumme.
Men det er en herlig uvitenhet og dumhet. Alt er så enkelt.
Når barnet vokser til eller ser hvordan voksne mennesker rundt seg er, så kan det fort snu til det omvendte og bli komplisert for barnet. Da er ikke alt så enkelt lengre.
Og når barnet vokser til, som det jo gjør, så oppleves det enkle som trygt, noe kjent, mens det nye kan både være komplisert eller bare spennende.
Og det som er spennende, det som interesserer og engasjerer, det former en.
Barn lærer fortere - de har "mer plass på harddisken", de har et renere og åpnere sinn. De trenger ikke sortere vekk alt grumset som strider imot den lærdommen de får i forhold til de andre lærdommene de har fått. Den første gangen gjelder.
En skal tidlig krøkes.

Så frarøves barndommen. Litt etter litt.
Og vi alle lengter tilbake, på sett og vis. Har vi hatt en vond barndom, så vil vi så gjerne ha tilbake den delen av barndommen som vi aldri hadde, den som de andre hadde, den bedre. Har vi hatt en god barndom, vil vi så gjerne gjenoppleve.
Noen av oss er trygge på voksenlivet, og noen trives med det. Noen lengter ikke tilbake. Fordi de har klart å bevare en del av barnet i seg.

[kraBat]

Så sant så sant..
Ja vi blir faktisk frarøva litt etter litt av barndommen for hver
gang du ''må'' følge med i klasserommet til alle må inn etter friminuttet
så videre med jobb til du ikke kan jobbe mer. Med det kaster man bort
bevisstheten i bytte mot årehvis med tankekaos angående skole og jobb som man skal
ha under kontroll videre med selvutvikling, barn, hus, bil, tlf og penger som vi selfølgelig skal omfavne, det er jo lykke, suksess, status og helse. Prøv og mimre tilbake i barndommen din og dra tilbake til de øyeblikka som virkelig telte for deg,
du skjønte hva som VIRKELIG foregikk bevisst med lærerens makttruende uttallelser til å inrette seg etter (hva nå enn reform...) reformasjon vi skulle igjennom for og bestå noe vi i bunn og grunn ikke har valgt. Det blir som, Man er ikke som deg... Men det er du. Hjernevaskelse pågår pga. din egen kontroll. Kontrollen er og slippe kontroll.
Vi vet alle hva som virkelig betyr noe, vi trenger ikke, vi har.

Ja jeg er og du er... Hjernevaska over laange perioder av en sårbar barndom
som ikke ville annet enn å få lov til og være seg selv heele tiden, var det for mye å be om, ja det var det og det har DU fått merke. Om du resumerer den bevisst elr
ubevisst vil problemet altid ligge der det startet. Det vil følge oss resten av livet, på vondt eller godt.

[David Skywalker]

Ludo:

Barn lærer fortere - de har "mer plass på harddisken", de har et renere og åpnere sinn. De trenger ikke sortere vekk alt grumset som strider imot den lærdommen de får i forhold til de andre lærdommene de har fått

Jepp, det gjør de. Bare se på dataspill og data f.eks. De lærer faktisk fortere enn voksne.....helt rått. :mozilla_cool:

[ludoburgero]

Så sant så sant..
Ja vi blir faktisk frarøva litt etter litt av barndommen for hver
gang du ''må'' følge med i klasserommet til alle må inn etter friminuttet
så videre med jobb til du ikke kan jobbe mer. Med det kaster man bort
bevisstheten i bytte mot årehvis med tankekaos angående skole og jobb som man skal
ha under kontroll videre med selvutvikling, barn, hus, bil, tlf og penger som vi selfølgelig skal omfavne, det er jo lykke, suksess, status og helse. Prøv og mimre tilbake i barndommen din og dra tilbake til de øyeblikka som virkelig telte for deg,
du skjønte hva som VIRKELIG foregikk bevisst med lærerens makttruende uttallelser til å inrette seg etter (hva nå enn reform...) reformasjon vi skulle igjennom for og bestå noe vi i bunn og grunn ikke har valgt. Det blir som, Man er ikke som deg... Men det er du. Hjernevaskelse pågår pga. din egen kontroll. Kontrollen er og slippe kontroll.
Vi vet alle hva som virkelig betyr noe, vi trenger ikke, vi har.

Ja jeg er og du er... Hjernevaska over laange perioder av en sårbar barndom
som ikke ville annet enn å få lov til og være seg selv heele tiden, var det for mye å be om, ja det var det og det har DU fått merke. Om du resumerer den bevisst elr
ubevisst vil problemet altid ligge der det startet. Det vil følge oss resten av livet, på vondt eller godt.

Et flott innlegg til ettertanke!
Vi må spørre oss selv hvem som fant på dette med at når vi er voksne så må vi gjøre alle disse tingene? Hva med tjeneste-for-tjeneste? Hadde en slik verden fungert? Eller mange vil kanskje mene den allerede er slik på sett og vis. Bare at penger er verktøyet. Hadde det vært for primitivt og enkelt? Hvis ikke alle trives med den tilværelsen vi blir dyttet inn i, hvorfor er det slik at vi "må" da?

[BA.]

For at et samfunn skal kunne fungere, må det være noen som er ansvarlige der. Noen som kan gjøre det som er nødvendig, og ikke bare det morsomme hele tiden.

Hvis alle skal være barnslige og bare leke, finnes det ingen som skaffer mat, ingen som sørger for at barna får lov til å være barn, og beskytter dem mot voksne som vil leke sine leker med barna.

Hvis du ser det som en frarøvelse av barndommen, vil du bli frastjålet masse.

Hvis du ser på det som en hjelp til å lære å forstå hvordan samfunnet virker og hvordan du selv kan bidra til et godt samfunn, så vil du bli overrekt en masse gaver.

Hver ting du lærer på skolen er et tilskudd til hvordan du kan oppnå å både bidra til fellesskapet og selv få de beste forutsetninger for å få et enkelt liv samtidig.

Læreren gir deg ingen lærdom, og fratar deg ingenting, det er du selv som må gjøre innsatsen med å lære, og evt. gi slipp på barndommen for å gi plass til en kunnskap om hvordan du kan få lov til å være en bidragsyter når du selv blir voksen.

[Dr. Doktor]

Nei nei nei, dette handler ikke om noe annet enn å skyve ansvaret for sin egen ulykke over på andre. Å bli voksen innebærer å akseptere og ta ansvar. Hvis man trekker den tankegangen som kraBat presenterer litt lenger, så kan man til og med være bitter for at man må kjøpe og lage sin egen mat for å ikke sulte ihjel.
Når man blir voksen tar man gradvis mer og mer ansvar. De mest voksne tar ikke bare ansvar for å skaffe seg mat og husly, de tar også ansvar for sine egne følelser og reaksjoner. De har akspetert at de er interaksjonen mellom seg selv og verden. Mao. satte de seg ned en dag og tenkte disse to setningene:
"Uten verden er jeg ikke. Uten meg er ikke verden."
De har nå oppdaget at verden har to sider. Den ytre og den indre. Dette, kraBat, er bevissthet. De er bevisst at virkeligheten formes av deres reaksjon på den.
De akspeterer at noe er nødvendighet, selv om det bare er pga. at det foreløpig ikke finnes noe bedre alternativ. Disse blir aldri tvunget, de velger det over alternativet. De verdsetter det å lære. Ikke bare skolelærdom, men det å lære i det hele tatt. De verdsetter det så mye at selv om de ikke fulgte med på skolen, så verdsetter de den lærdommen de fikk av å ikke gjøre det. De er ikke bitre, for de ser lærdommen i alle vanskelige situasjoner de har havnet i, og at det var en nødvendighet å lære dem.
De søker kunnskap, og de tar ansvar for hvordan de behandler andre. De vet at disse to utfyller hverandre. De ser at kunnskap uten empati er meningsløst. Og empati uten kunnskap er mangelfull.
De ser sine indre reaksjoner på den ytre verden. Det er i all hovedsak her de har fokuset, og det er den delen av virkeligheten de først og fremst utvikler. For å vri litt på ordene til JFK, så spør de ikke hvordan verden kan forandre seg for dem, men hvordan de kan forandre seg for verden.
Det er ikke bare åpenhet jeg tror vi bør diskutere, men også hva som menes med barnet i en. Barn er som sagt ansvarsløse, egoistiske og impulsive. De er i mindre grad bevisst seg selv enn det voksne er, og de skyver mye av ansvaret for deres følelser over på andre. Et eksempel her er min nevø på 3 år som av og til har en skummel apekatt på rommet sitt når han skal legge seg. Mener dere at man skal gå gjennom livet og skylde på apekatten?

[David Skywalker]

Nå handler det om å lese hva noen skriver her. Det beste fra det å være barn og det beste fra det å være voksen er en eksplosiv kombinasjon med tanke på å være åpen og sånt. Ingen som har nevnt noe om å ta med negative sider som barn -men de positive sidene......og mange voksne har tendenser til å overkjøre de positive sidene som de hadde som barn som handler om åpenhet,nysgjerrighet,lekenhet mm. Åpenhet handler om å bevare kontakten og åpningen med det åndelige. Lett å overkjøre og overse i et samfunn som dette, men flere og flere er flinkere til å bevare nå. Vi lever i informasjonsalderen og en kan finne den informasjonen en vil om alt mulig om å bevare åpningen til det åndelige. For meg ligger det mye visdom i hva denne Toltek-sjamanen sier i mitt 2 innlegg her i denne tråden og det er også av egen erfaring.

[BA.]

Nå handler det om å lese hva noen skriver her. Det beste fra det å være barn og det beste fra det å være voksen er en eksplosiv kombinasjon med tanke på å være åpen og sånt. Ingen som har nevnt noe om å ta med negative sider som barn -men de positive sidene......og mange voksne har tendenser til å overkjøre de positive sidene som de hadde som barn som handler om åpenhet,nysgjerrighet,lekenhet mm. Åpenhet handler om å bevare kontakten og åpningen med det åndelige. Lett å overkjøre og overse i et samfunn som dette, men flere og flere er flinkere til å bevare nå. Vi lever i informasjonsalderen og en kan finne den informasjonen en vil om alt mulig om å bevare åpningen til det åndelige. For meg ligger det mye visdom i hva denne Toltek-sjamanen sier i mitt 2 innlegg her i denne tråden og det er også av egen erfaring.

Hva er de negative sidene ved å være barn?

Åpenhet er evnen til å vurdere flere sider av saken, og ikke være låst i sin egen fremstilling. Det er ikke typisk for et barn som vil ha is, men det er typisk for skeptikere, som ikke har laget en ferdig modell for hvordan verden er, men som har en dynamisk modell i konstant endring.

Nysgjerrighet er typisk for barn og for skeptikere, som ikke har bestemt seg for en stillestående modell for hvordan verden er, men har en dynamisk modell i konstant endring.

Lekenhet er typisk for barn og typisk for forskere som utfordrer gamle dogmer i sin søken etter bedre modeller for hvordan verden er.

Åpenhet handler ikke om en dogmatisk tro på det åndelige, men om å åpne øynene for andre muligheter enn de som er etablert.

[Kimbara]

Nå handler det om å lese hva noen skriver her. Det beste fra det å være barn og det beste fra det å være voksen er en eksplosiv kombinasjon med tanke på å være åpen og sånt. Ingen som har nevnt noe om å ta med negative sider som barn -men de positive sidene......og mange voksne har tendenser til å overkjøre de positive sidene som de hadde som barn som handler om åpenhet,nysgjerrighet,lekenhet mm. Åpenhet handler om å bevare kontakten og åpningen med det åndelige. Lett å overkjøre og overse i et samfunn som dette, men flere og flere er flinkere til å bevare nå. Vi lever i informasjonsalderen og en kan finne den informasjonen en vil om alt mulig om å bevare åpningen til det åndelige. For meg ligger det mye visdom i hva denne Toltek-sjamanen sier i mitt 2 innlegg her i denne tråden og det er også av egen erfaring.

Hva er de negative sidene ved å være barn?

Åpenhet er evnen til å vurdere flere sider av saken, og ikke være låst i sin egen fremstilling. Det er ikke typisk for et barn som vil ha is, men det er typisk for skeptikere, som ikke har laget en ferdig modell for hvordan verden er, men som har en dynamisk modell i konstant endring.

Nysgjerrighet er typisk for barn og for skeptikere, som ikke har bestemt seg for en stillestående modell for hvordan verden er, men har en dynamisk modell i konstant endring.

Lekenhet er typisk for barn og typisk for forskere som utfordrer gamle dogmer i sin søken etter bedre modeller for hvordan verden er.

Åpenhet handler ikke om en dogmatisk tro på det åndelige, men om å åpne øynene for andre muligheter enn de som er etablert.

Men når det er sagt så må det jo også innrømmes at vi skeptikere også ofte har, eller gir utrykk for å ha, et noe konklusjonsmessig syn på en del ting. Ikke at det er en dårlig greie, når det er snakk om regelrette fakta, men det er ikke alltid like dynamisk.

Og Plant Spirit; når barn er mer mottakelig for "det åndelige", så har vel det mest med uvitenhet å gjøre. Mange barn tror på julenissen og tannfeen, for å si det sånn.
I det hele tatt så har tro på det paranormale veldig ofte med uvitenhet å gjøre generelt. Jeg sier ikke at det utelukkende er sånn, men veldig ofte.

[David Skywalker]

BA og Kimbara - dere mangler radikalt den åpenheten som jeg og denne Toltek-sjamanen snakker om i barnlig forstand og det med å bevare noe som gjør en bevisst på det åndelige. Og det handler om å bevare denne åpenheten som da en var barn. Det handler ikke noe om intellektuell kunnskap og viten som dere prater om - men noe dere ikke klarer å føle og kjenne noe særlig på pr i dag. Som dere to har fornektet til de grader og som er vanlig i vår vestlige verden hos flere. Så det blir umulig å diskutere med mennesker som ikke har denne åpenheten ang det jeg snakker om her. Men jeg respekterer deres syn på åpenhet - helt klart. Men en må jo erfare det jeg snakker om for å leve seg inn i hva jeg egentlig mener og snakker om. Om man ikke kan leve seg inn i barnas verden og hvor åpen den er som Toltek-sjamanen snakker om - så blir det bare ensidig intellektuell bortforklaringer hvor en overkjører sin egen åpenhet. 3 øyet chakraet er lukket og da kan en ikke leve seg inn i hva jeg og toltek-sjamanen snakker om. Nok om det.

Det det handler om er BEVISSTHET - SINNET og ha ÅPEN kanal til det åndelige via 3 øyet....BODY-MIND-SPIRIT kanalene må alle være åpne....i en. Det hjelper ikke å bare være ensidig intellektuell person om man skal forstå det åndelige eller det jeg snakker om her. Det går ikke. Jeg regner ikke med at BA og Kimbara vil akseptere det jeg sier.
Men jeg trenger ikke å si så mye mer til dem og likesinnede,fordi det blir bare ensidig intellektuell suppe med manglende åndelig grunnmur i sin bevissthet - lett å fornekte alt som har med det åndelige.