Fakta, teori & skepsis ⇒ Trang til trøst?

[Quist]

Media melder nå daglig om forferdelige konsekvenser av klimaendringen og her på furumet ser jeg at stadig flere debatter er blitt sterkt religiøse og søker etter sannheten om hvem Gud er.

Er det slik at angsten for framtida er grunnen til dette intense behovet for å finne fram til Gud for å få trøst?

Det ser slik ut og nyere forskning peker også i samme retning og fastslår faktisk at det er slik. Jeg syns svaret er gitt og forventer at flertallet her om kort tid vil forvandle seg til ekstreme troende av et eller annet slag.

[ChopSuey]

jau er det ikke det som er rmeningen da fear fear fear fear=bææ bææ bææ bææ

frykt gjør deg dum og åpen for teite ting man håper kan hjelpe en gjennom tunge tider, lettere å bli manipulert da siden religioner blir pushet på oss fra alle hold hele tiden er det ikke rart mange vil falle i den fella..

[snuppedilla]

Media melder nå daglig om forferdelige konsekvenser av klimaendringen og her på furumet ser jeg at stadig flere debatter er blitt sterkt religiøse og søker etter sannheten om hvem Gud er.

Er det slik at angsten for framtida er grunnen til dette intense behovet for å finne fram til Gud for å få trøst?

Det ser slik ut og nyere forskning peker også i samme retning og fastslår faktisk at det er slik. Jeg syns svaret er gitt og forventer at flertallet her om kort tid vil forvandle seg til ekstreme troende av et eller annet slag.

ekstreme troende.. hva legger du i dette utrykket?

[Petroosha]

Jeg tror media har en tendens til å overdrive om all klimaendringene og konsekvensene.. men det med at mange søker seg mot en gud, har noe med 2012 å gjøre og den nye dimensjonen jorda går inn i tror jeg... leste det her.

[Metodisten]

Media melder nå daglig om forferdelige konsekvenser av klimaendringen og her på furumet ser jeg at stadig flere debatter er blitt sterkt religiøse og søker etter sannheten om hvem Gud er.

Er det slik at angsten for framtida er grunnen til dette intense behovet for å finne fram til Gud for å få trøst?

Det ser slik ut og nyere forskning peker også i samme retning og fastslår faktisk at det er slik. Jeg syns svaret er gitt og forventer at flertallet her om kort tid vil forvandle seg til ekstreme troende av et eller annet slag.

Om man tror att Gud er av det slaget som griper inn når vi har rotet det til alvorlig nok, da er sjansen statistisk ganske stor for att man blir skuffet...

[Quist]

Om man tror att Gud er av det slaget som griper inn når vi har rotet det til alvorlig nok, da er sjansen statistisk ganske stor for att man blir skuffet...

Jeg er helt enig og dette er en side hvor de fleste tror på krefter utenfor seg selv enten disse kreftene er en gud eller et annet spøkelse.

Som du ser er det ingen som tør å svare og dette skyldes selvfølgelig at folk er pinlig berørt og verken tør eller kan avkrefte sine dype lengsler og avhengiget av større krefter.

Dessverre er det nok slik at responsen bekrefter at de fleste her inne er dypt religiøse og svært avhengige av å tro på noe større og sterkere enn de selv.

[ludoburgero]

Media melder nå daglig om forferdelige konsekvenser av klimaendringen og her på furumet ser jeg at stadig flere debatter er blitt sterkt religiøse og søker etter sannheten om hvem Gud er.

Er det slik at angsten for framtida er grunnen til dette intense behovet for å finne fram til Gud for å få trøst?

Det ser slik ut og nyere forskning peker også i samme retning og fastslår faktisk at det er slik. Jeg syns svaret er gitt og forventer at flertallet her om kort tid vil forvandle seg til ekstreme troende av et eller annet slag.

Det har alltid vært angst for fremtiden på sett og vis,
det har også alltid blitt diskutert hvem Gud er.
Så den virkelige personen som står ansvarlig for å trekke "religion" inn i dette, er jo da deg med dette innlegget ditt, og ikke annet.

Ikke alt i media er manipulasjon, og ikke alt er heller sant.
Jeg er nok av den som tror vi skal ta klimadebatten alvorlig.
Det kan umulig skade ihvertfall å tenke mer på miljøet.
Tvert imot.

Dessuten finnes det også andre krefter enn "de utenfor oss selv".
Hvor mye kraft har ikke et menneske i seg?
Her er det også snakk om selvutvikling på disse sidene, og vi evner å gjøre mye mer enn det vi allerede kan og det er kun vi selv som setter begrensningene for oss selv. Verden er full av muligheter, uendelig mange muligheter. Ingenting er umulig, det er bare snakk om metoder, tid, sted og andre forutsetninger.

Vi har ingenting å frykte så lenge vi gir etter og tenker rasjonelt når det gjelder klimaendringene. Det er ikke "for seint" allerede. For seint for hva da?
Det som skjer det skjer, men det er aldri for seint å snu, og det er jo bedre å få det bedre enn å få det verre, det er jo banalt enkel logikk. Man trenger ikke akkurat gjøre en innsats hvis det "kun er til det beste" - man kan også snu når man nærmer seg slutten. Si at du kjører bil mot et sted du egentlig ikke vil, du har kjørt langt over halvveis og begynner å gruble. Enda er det ei stund igjen. Men du nærmer deg og nærmer deg. Når du så befinner deg 100 meter fra der du kjørte mot, så kan du fremdeles snu og kjøre helt tilbake. Kanskje du ikke vil angre i det hele tatt, og kanskje det ligger et påskeegg hjemme under sengen din og venter på deg?!

[Hecate]

Ikke det at jeg leser så mye her inne om dagen, men jeg tror at årsaken til at du registerer at folk blir mer religiøse eller spirituelle henger vel så mye sammen med utvikling. De fleste som har såkalte evner har kanskje kontakt med parallelle verdener og derfor er det natrulig at de som ønsker å utvikle evner også fatter interesse for det spirituelle etterhvert som de blir mer målrettet og erfarne.
Jeg kan bare snakke for meg selv hva klimaendringer og frykt angår, men jeg er ikke bekymret overhodet. Mennesket har klart å innse at det er nødvendig å gjøre noe med klimakrisen helt på egen hånd, tilsynelatende uten innblanding fra høyere hold. Jeg har tro på at dette går seg til. Det vil ta mange år, men maskineriet er i ferd med å snu.

[kaja43]

Det er godt mulig det er angsten for fremtiden som gjør at mange åpner opp
for det høyere i seg selv.

For mange unge kan det like godt være rotløsheten og mangelen på følelse
av tilhørighet. Vi skal jo være så individuelle og selvstendige i dette samfunnet
at vi mister all forankring i tradisjoner og familie.

Det er masser av ting som gjør dette, men bak alt ligger den universelle energien
som går ned å roter opp i energiene våre så vi blir klare for dette og begynner
å søke. Ingenting er tilfeldig sett med mine øyne og årsaken har mange ansikt,
men bare en årsak.
Kristusenergiens nedfelling i hjertene våre, men den ser og føler vi ikke før vi er
klare. Så da må mange gå veien om angst, Gudsdyrkelse, fasinasjon av ånder
og hjelpere.
Dette handler egentlig ikke om noe av disse tingene, det handler om veien tilbake
til oss selv, vår indre styrke og forbundetheten med alt.

[snuppedilla]

veldig naturlig hvis man ser på utviklingen for mennesket gjennom dets historie... det kan virke som en tilbakevendelse.. til noe vi trodde vi forlot nok til å sette en stopper for det... under opplysningstiden.. protest mot religiøse dogmer, forfølgelse og ufrihet, mot datiden religiøse praksis (fins jo fortsatt men utvikling er ikke gjeldende på alle plan, detaljemessig, men det stor eog det hele med slik røde tråder).

Man som virker til å søke tilbake ( dette er ikke så nytt.. det har vedvart ca 150 år som en motprotest til opplysningstidens føring til Darwinismen som høydepunkt og resultatene av dette vestlige materielle synet på verden) .

De som søker tilbake.. søker på en annen måte og mange av de har to faktorer de prøver å koble: motsetning mellom åndelighet og vitenskap... fins dette egentlig i så stor grad som vi tror? Vi jages jo av bevis behov og helst i empirisk forstand.

Noen lurer på om vi ikke har kommet til et punkt hvor det er tid for å føye to aspekter som virker så motstridende.. for nå har vi såpass mye erfaring, båe på kropp og sinn på begge områdene, men de tilfredstiller ikke hver for seg et menneske.. og uten hverandre er de ulogisk også.. Mange prøver å koble logikk og emosjon sammen for et mest mulig helhetlig svar.. det gir deg ikke noe innsikt i framtid eller å vite sannheten, men det kan gi mer ro og tro på fremtiden.. og det trenger vi skal vi klare dette som er på gang.. med blant annet global oppvarming, konflikter på den måten vi har idag.

[ludoburgero]

Historien gjentar seg. Begynnelse og slutt er to sider av samme sak;
det evindelige kjøret, samspillet med andre mennesker, fokus ut og fokus inn,
livet.

Egentlig er det ingenting å frykte. Vi må bare spre kjærlighet og holde på det vi tror på. Vi bør kanskje tro på rettferdighet som er en form av kjærlighet. Diplomati.
Tro kan skape håp, selv hos religiøse, og det kan skape mot.
Derfor er tro viktig, uansett om det er selvindusert eller utløst av hjernevaskning.
Det er viktig å tro på det en føler er rett. Det er viktig å lytte til sine følelser, sitt hjerte og prøve å kombinere det med fornuft. Men fornuft er fremover, progressjon, mens følelser er innover, tilbake i seg selv. Derfor er det konflikter mellom åndelighet og vitenskap. Også mye annet.

Balanse. Å ha et avslappet sinn og gå alltid i god tro om at det er riktig å være grei og snill og forøvrig gjøre som man vil. Klima meg her og klima meg der. Alt har sine fordeler og ulemper. Vi har kanonsommer med katastrofale følger, isbjørnen dør, men kanskje nye skapninger kommer til live med årene, og NOEN må da få BEDRE forutsetninger av klimaendringene også. Hallo, det er ikke snakk om menneskene nå - vi er en døende rase uansett, det er noe jeg kan fint innfinne meg med, det er selvforskyldt, vi har et felles ansvar. Vi kan gjøre det vi kan - NÅ - for å få det bedre de siste årene vi har her.

Verden går ikke under i den forstand. Det tror jeg ikke. Ikke enda.
Fordi om vi mennesker dør, så kommer jorden til å atter en gang få sin syklus, om det enn vil ta litt tid. Og kanskje den vil bli beriket med et mer fredfullt slag av skapninger? Hvem vet? Vi mennesker er dritt, helhetlig sett. Individuelt sett er vi noe av det fineste som er. Jeg har ikke noe forakt for enkeltmennesker, det er helhetlig jeg synes vi er søppel og planetens kreftbyller. Først og fremst pga. menneskene med makt til å forandre det, som selvsagt ikke gjør en dritt med mindre lommeboka begynner å rakne. Men vi er alle med på det. Igjen, vi har et felles ansvar. Dette inngår også under nestekjærlighetsprinsippet. Vi må ta vare på hverandre og være glade i hverandre, vi må ville det beste for hverandre, og da får vi det også best med oss selv.

Andre først, seg selv etterpå. Det har jeg fått inn med teskje under hele oppveksten.
Det er kanskje hjernevaskning det også, men jeg er glad for at jeg fikk det slik.

Noen andre som tror på en lys fremtid?
(med eller uten mennesker)
Vi trenger ikke gå rundt og være redde ihvertfall.
Vi har hverandre og vi må jo nyte det?

Kjærligheten er i disse tider sterkt undervurdert.

[Quist]

Noen andre som tror på en lys fremtid?
(med eller uten mennesker)

Hei!

Det ser ikke ut til å være noen andre som tror på en lys fremtid.

[snuppedilla]

Noen andre som tror på en lys fremtid?
(med eller uten mennesker)

Hei!

Det ser ikke ut til å være noen andre som tror på en lys fremtid.

Det handler ikke om å tro.. men vite og igjennom det handle.. i stort og smått...
hva vil du at fremtiden skal være? Det er litt lureri å tro at du som individ ikke har noe å si.. se det er hva som har styrt verden... individet følers eg maktesløst og totalt adskilt og dermed et individ i rette negativ forstand. Men hva om... hva om du tar innover deg den sammenhengen du er uten å miste individualitet og begynner å handle og det i tråd med denne viten? At fremtid er ikke spikret, men et valg du foretar for det har skjedd, det skjer og vil skje og egentlig kun et øyeblikk??

fremtiden er ikke spikret he he.. tid er relativt og en definisjon av kun et NÅ.. det har skjedd og det skjer og skal skje på samme tid?? ganske sprek tanke.. men mon tro.. om den ikke har noe for seg???

[ludoburgero]

Noen andre som tror på en lys fremtid?
(med eller uten mennesker)

Hei!

Det ser ikke ut til å være noen andre som tror på en lys fremtid.

Det handler ikke om å tro.. men vite og igjennom det handle.. i stort og smått...
hva vil du at fremtiden skal være? Det er litt lureri å tro at du som individ ikke har noe å si.. se det er hva som har styrt verden... individet følers eg maktesløst og totalt adskilt og dermed et individ i rette negativ forstand. Men hva om... hva om du tar innover deg den sammenhengen du er uten å miste individualitet og begynner å handle og det i tråd med denne viten? At fremtid er ikke spikret, men et valg du foretar for det har skjedd, det skjer og vil skje og egentlig kun et øyeblikk??

fremtiden er ikke spikret he he.. tid er relativt og en definisjon av kun et NÅ.. det har skjedd og det skjer og skal skje på samme tid?? ganske sprek tanke.. men mon tro.. om den ikke har noe for seg???

Du er så dyp...
Liker tankene dine!

Hva er tid? At den går an å forholde seg til er en klar sak. Alt kan deles opp i små øyeblikk, men egentlig skjer det alt sammen hele "tiden". Vi eldes, det er en ting å tenke over i den sammenheng, men hvorfor eldes vi? Det er jo en naturlig prosess, og det har ikke noe med tiden å gjøre i seg selv. Noen eldes fortere, ikke alle lever like lenge, alt er relativt, og ikke minst er vi utstyrt med forskjellige forutsetninger for hva som vil skje - ikke "NÅR", vi er ikke utstyrt med "når". "Når" er koblet til tid, tid er vårt helhetsperspektiv på verden og det som skjer/skjedde/"vil skje" rundt oss, og tiden tar vi til hjelp. Tiden kan få oss til å reflektere, hvis vi ser på den som den eksisterer. Vi kan tenke på hva vi har gjort. For gjort er fremdeles gjort, spist er spist... samtidig var det kun en ting du gjorde i et øyeblikk. Hva skjer i det neste?
Hvis vi er overstyrt av en skjebne - eksisterer da tid som en virkelig kraft?
Hvorfor? Hvis skjebnen styrer oss, trenger vi ikke tid, da trenger vi heller ikke reflektere eller tenke over de feilene vi gjorde som vi ikke skal gjenta. Vi kan heller ikke planlegge, vi er dømt til å være slaver av en skjebne. Jeg nærmest utelukker muligheten for at tid faktisk skal eksistere dersom vi har dette vi kaller en forutbestemt skjebne.
Det kolliderer liksom i min form for logikk...

Jeg vil undre og fundere på disse tankene og spørsmålene. Vi vil aldri komme til noe fornuftig svar til å ta for gitt, og herlig er vel det.

[snuppedilla]

Noen andre som tror på en lys fremtid?
(med eller uten mennesker)

Hei!

Det ser ikke ut til å være noen andre som tror på en lys fremtid.

Det handler ikke om å tro.. men vite og igjennom det handle.. i stort og smått...
hva vil du at fremtiden skal være? Det er litt lureri å tro at du som individ ikke har noe å si.. se det er hva som har styrt verden... individet følers eg maktesløst og totalt adskilt og dermed et individ i rette negativ forstand. Men hva om... hva om du tar innover deg den sammenhengen du er uten å miste individualitet og begynner å handle og det i tråd med denne viten? At fremtid er ikke spikret, men et valg du foretar for det har skjedd, det skjer og vil skje og egentlig kun et øyeblikk??

fremtiden er ikke spikret he he.. tid er relativt og en definisjon av kun et NÅ.. det har skjedd og det skjer og skal skje på samme tid?? ganske sprek tanke.. men mon tro.. om den ikke har noe for seg???

Du er så dyp...
Liker tankene dine!

Hva er tid? At den går an å forholde seg til er en klar sak. Alt kan deles opp i små øyeblikk, men egentlig skjer det alt sammen hele "tiden". Vi eldes, det er en ting å tenke over i den sammenheng, men hvorfor eldes vi? Det er jo en naturlig prosess, og det har ikke noe med tiden å gjøre i seg selv. Noen eldes fortere, ikke alle lever like lenge, alt er relativt, og ikke minst er vi utstyrt med forskjellige forutsetninger for hva som vil skje - ikke "NÅR", vi er ikke utstyrt med "når". "Når" er koblet til tid, tid er vårt helhetsperspektiv på verden og det som skjer/skjedde/"vil skje" rundt oss, og tiden tar vi til hjelp. Tiden kan få oss til å reflektere, hvis vi ser på den som den eksisterer. Vi kan tenke på hva vi har gjort. For gjort er fremdeles gjort, spist er spist... samtidig var det kun en ting du gjorde i et øyeblikk. Hva skjer i det neste?
Hvis vi er overstyrt av en skjebne - eksisterer da tid som en virkelig kraft?
Hvorfor? Hvis skjebnen styrer oss, trenger vi ikke tid, da trenger vi heller ikke reflektere eller tenke over de feilene vi gjorde som vi ikke skal gjenta. Vi kan heller ikke planlegge, vi er dømt til å være slaver av en skjebne. Jeg nærmest utelukker muligheten for at tid faktisk skal eksistere dersom vi har dette vi kaller en forutbestemt skjebne.
Det kolliderer liksom i min form for logikk...

Jeg vil undre og fundere på disse tankene og spørsmålene. Vi vil aldri komme til noe fornuftig svar til å ta for gitt, og herlig er vel det.

Du også

men si meg Ludo... hva hvis du fjerner tid og skjebne... hva sitter du igjen med da?
prøv å se for deg en mulighet... denne: Fortid, nåtid, framtid eksisterer ikke slik vi kjenner til men slik: det har skjedd, det skjer og det skal skje. altså bevegelse i det ubevegelig? det sanneste er da Nået... det er alltid Nå. det vi erfarer som tid er kun en illusjon skapt for en hensikt? hva slags hensikt da? når alt har skjedd egentlig skjer og skal skje...?