Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Å øve telepati

[Globeline]

Og Bob: "Årvåken" er nok mer det ordet jeg skulle frem til.
Det å være fokusert, enten man er opplagt eller avslappet.

Mottak og sending går på samme frekvens mener jeg, og det er nettopp derfor det fungerer. Alt vi tenker utsondrer energi i form av bølger, og jeg har også stor tro på at hjernebølgene kan være den viktigste faktoren for telepati.
Da er det greit å være i samme sinnsstemning, og jeg mener man kan synkronisere dette via f.eks. øyenkontakt. Eksemplene jeg kom med gjaldt først og fremst en person man er i nærhet av. Jeg tror ikke telepati nødvendigvis har noe med kroppsspråk å gjøre, men når jeg sier at jeg tror det KAN ha mye med det å gjøre, så sikter jeg til oppfatningen av hva mange opplever som telepati, bare at det er forvekslet - ELLER HJULPET FREM - med kroppsspråk som et utgangspunkt. Skjønner?

Mens det du sier her, i forhold til å bruke kroppsspråk som del av telepati - tvert om er mer i retning cold reading spør du meg.

[Tom_34]

Det er lørdag og jeg blir plagsomt personlig, men hva er det som får norn (nå Ludo) til å føle at h*n kan fortelle alle hva som er riktig vinkling i en slik sammenheng??

Hvorfor blir du personlig på lørdager, og hvorfor skriver jeg alltid faktiks i stede for faktisk?

Kanskje lurdo trodde jeg sa at man burde tillegge tanker og forventninger stor verdi, det er jo litt seint.

Det er sent og tastaturet mørkt, men Ludo har en tendens til å gjøre sine sannheter universelle, sannheten er altfor individuell for generaliseringer.... ;-)

[Globeline]

Det er lørdag og jeg blir plagsomt personlig, men hva er det som får norn (nå Ludo) til å føle at h*n kan fortelle alle hva som er riktig vinkling i en slik sammenheng??

Hvorfor blir du personlig på lørdager, og hvorfor skriver jeg alltid faktiks i stede for faktisk?

Kanskje lurdo trodde jeg sa at man burde tillegge tanker og forventninger stor verdi, det er jo litt seint.

Det er sent og tastaturet mørkt, men Ludo har en tendens til å gjøre sine sannheter universelle, sannheten er altfor individuell for generaliseringer.... ;-)

Ja men jeg skriver faktiks selv om det er dag

nei, det er sent og jeg skal ikke tulle så mye i denne tråden. Litt fjollete bare. Må la trådstarter få diskutere et interessant tema syns jeg. Natta

Må bare legge til at jeg likevel mener at generelt (en generalisering midt i natten) så er telepati noe som skjer mellom hjerner og ikke mellom kropper Ikke mellom øyne heller tror jeg ikke.

[ludoburgero]

Det er lørdag og jeg blir plagsomt personlig, men hva er det som får norn (nå Ludo) til å føle at h*n kan fortelle alle hva som er riktig vinkling i en slik sammenheng??

Hvorfor blir du personlig på lørdager, og hvorfor skriver jeg alltid faktiks i stede for faktisk?

Kanskje lurdo trodde jeg sa at man burde tillegge tanker og forventninger stor verdi, det er jo litt seint.

Det er sent og tastaturet mørkt, men Ludo har en tendens til å gjøre sine sannheter universelle, sannheten er altfor individuell for generaliseringer.... ;-)

Nå ja, hvis du oppfatter det slik.
Snur du på flisa, har du mer mitt eget inntrykk av meg selv i den forbindelse.
Jeg tror heller universelle sannheter kan brytes ned til individuelle.

Det jeg mener er forskjellen på cold reading og telepati er, kort sagt:
Cold reading - man leser små kroppsrykninger, man kartlegger tanker slik de ressonerer seg i mer fysiske former, selv om det ikke trenger å være tydelig.
Telepati - tankeoverføring, likegjerne som følelser og annet, overføres i ikke-fysisk form (men om det er via hjernebølger, så er også energi målbart fysisk).
Snarere vil vi kanskje heller tro at det finnes ting som ikke kan måles, og på sett og vis kan alt måles. Men å tro at fordi det kan måles så er det noe annet enn et paranormalt fenomen kan også være feil. Og måling er også basert på individuelle kriterier.

[Globeline]

Det begynner å bli vanskelig å forstå hva du mener ludo. For til mitt innlegg som legger vekt på å heller øve opp en reaksjon på grunn av faren for å bli påvirket av tanker, følelser, forventninger og opplevelser - så sier du DET er cold reading.

Hva mener du er Cold reading, og hva mener du er telepati?

Eller et bedre spørsmål er kanskje, hvorfor mener du det er cold reading og integrere en reaksjon på hva som er telepati og hva som er basert på opplevelser og tanker osv?

[ludoburgero]

Det begynner å bli vanskelig å forstå hva du mener ludo. For til mitt innlegg som legger vekt på å heller øve opp en reaksjon på grunn av faren for å bli påvirket av tanker, følelser, forventninger og opplevelser - så sier du DET er cold reading.

Hva mener du er Cold reading, og hva mener du er telepati?

Eller et bedre spørsmål er kanskje, hvorfor mener du det er cold reading og integrere en reaksjon på hva som er telepati og hva som er basert på opplevelser og tanker osv?

Jeg tror jeg forklarte meg ganske godt tidligere, og uansett har jeg for lengst understreket at jeg ikke er noen ekspert på området telepati.
Man går ikke til bilmekanikeren hvis man har vondt i foten.
Kinesisk ordtak.
Prøv noen andre, på godt norsk.

[Globeline]

Det begynner å bli vanskelig å forstå hva du mener ludo. For til mitt innlegg som legger vekt på å heller øve opp en reaksjon på grunn av faren for å bli påvirket av tanker, følelser, forventninger og opplevelser - så sier du DET er cold reading.

Hva mener du er Cold reading, og hva mener du er telepati?

Eller et bedre spørsmål er kanskje, hvorfor mener du det er cold reading og integrere en reaksjon på hva som er telepati og hva som er basert på opplevelser og tanker osv?

Jeg tror jeg forklarte meg ganske godt tidligere, og uansett har jeg for lengst understreket at jeg ikke er noen ekspert på området telepati.
Man går ikke til bilmekanikeren hvis man har vondt i foten.
Kinesisk ordtak.
Prøv noen andre, på godt norsk.

Men du mener det er en beskrivelse av cold reading, da er det vel en årsak til at du mener det?

[snuppedilla]

nå blir jeg forvirret.. telepati trodde jeg alltid var å kunne vite hva motpart tenker eller føler?

Men det er som Globeline sier litt... du blir bedre på det hvis du er litt bevisst på det de gangene de skjer.

Det kan skje fra at du vet personen har lyst på en kaffe til mer spesielle tanker eller følelser.

Cold reading trodde jeg ærlig talt var å lese døde gjenstander?

[Globeline]

nå blir jeg forvirret.. telepati trodde jeg alltid var å kunne vite hva motpart tenker eller føler?

Men det er som Globeline sier litt... du blir bedre på det hvis du er litt bevisst på det de gangene de skjer.

Det kan skje fra at du vet personen har lyst på en kaffe til mer spesielle tanker eller følelser.

Cold reading trodde jeg ærlig talt var å lese døde gjenstander?

Haha, kanskje du har rett?? Jeg har alltid tenkt cold reading som når useriøse synske leser øyekontakt og kroppsspråk og bruker det til en såkalt reading. Men... de døde gjenstandene er jo logisk, liksom ikke særlig kaldt å lese kroppsspråk. Men men. Har ikke så mye å si hva det heter så lenge det virker

Jeg tror også at telepati er å kunne lese eller oppfatte andres tanker, eller følelser eller slik. Og faktisk så tror jeg det ikke en gang, jeg vet det. Det handler om å kunne kommunisere uten ord, lyd eller visuelle uttrykk - heller ikke beføling. Men å kunne kommunisere med tanker som om det er en sans i tillegg til høre, se og føle. Noe det jo også er.

[Bob_stew]

Jeg tror at for å lære telepati og sånn sett andre måter å motta info på så er ikke øving det rette. Eller, kanskje det kan hjelpe å øve kontrollert ved at en tenker sterkt på noe og du prøver å sanse hva vedkommende tenker. Men i det store og hele tror jeg det mest effektive er å legge merke til hva man tror, og deretter merke seg hva som stemmer og hva som ikke stemmer. ved å gjøre det vil man etter lang tid på en måte integrere disse forskjellige følelsene, og det blir nesten automatisert.

Tja. Det er vel igrunn.. det som er å øve? Jeg mener ikke å være spydig, men jeg forstår ikke helt hva du mener. Når jeg øver, prøver jeg å legge merke til hva slags mental innstilling som funker best, hva som funker og ikke funker.

Cold reading trodde jeg ærlig talt var å lese døde gjenstander?

Cold reading er en teknikk hvor man bruker psykologisk innsikt til å finne ut ting om en person ved å analysere kroppsspråk, klesstil, tonefall etc. Ofte begynner man med å si veldig vage ting om en person (ting de fleste kjenner seg igjen i), og ut fra responsen sirkler man seg inn på mer og mer spesifikke ting. Det er visstnok flere som gir seg ut for å ha psykiske evner som egentlig bare bruker "cold reading".
Ang. telepati, bruk definisjonen min øverst på den første posten eller konsulter en ordbok. (Feks http://www.dictionary.com)



For å forsøke å bringe denne tråden tilbake på det sporet jeg ville den skulle ligge på:

Jeg har inntrykk av at det hjelper å ha overskudd på søvn i bakhånd, og gjerne også har spist noe søtt. (Jeg tror dette har mest å gjøre med at man blir mer ivrig og opplagt når man har noe søtt innabords)
Det ser ut til å hjelpe kraftig at man oppriktig er interessert i å få det til.

Når det gjelder måten å sende og motta på, har jeg mine egne små teorier. Jeg påstår ikke at det er noen slags fasit, det er bare det jeg selv synes jeg ser tendenser til. Kolon.

En effektiv måte å sende på er å ikke henge seg opp i avstanden mellom de to som skal kommunisere; ikke visualisere en lang usynlig kabel som tankene skal gå gjennom helt til den andre enden. Snarere har jeg inntrykk av at det hjelper å tenke "jeg er det jeg skal sende, og jeg er i mottakerens tankerom". Dette høres kanskje litt cheesy ut, men jeg har inntrykk av at det fungerer. Forsøke å plassere sitt eget tankerom, sin egen oppmerksomhet, i den andres tankerom/oppmerksonhet, eller "sinn" om du vil.

Når det gjelder å motta, tror jeg det ikke er lurt å prøve å "lete" etter det den andre sender. Snarere prøve å tenke på ingenting, og fortelle senderen hva som dukker opp likevel.

Jeg ser helst ikke for meg bildene "foran meg", heller "i et eget tankerom", "i mottakerens hode" om jeg sender. Samtidig tror jeg ikke det er lurt å fokusere hardere på hvem som skal motta tankene enn at man avklarer det på forhånd. Ikke bruk så mye fokus på at det er mottakerens hode som er målet, bare fokuser lett på personen og visualiser deg selv i en annens tankerom (som altså underforstått er den andres. Underbevisstheten ens skjønner bedre enn en selv hvor tankene skal, teknisk sett.) Bedre å la seg selv glemme for et øyeblikk hvor tankene skal og forsøke å oppleve tankene så livaktig som mulig.

For meg ser det som lettest kommer over ut til å være ting som er omfattende, detaljerte og inkluderer mange sanser. Gjerne hele situasjoner. Dagdrømmer. Da skjer det svært ofte at den andre får tak i detaljer fra situasjonen, men ser det i en annerledes sammenheng. Inkluder gjerne så mange sanser som mulig i dagdrømmen. Forskjellige personer ser ut til å ha forskjellige preferanser når det gjelder om lyd, bilde smak eller annet er lettest å motta, men generelt sett virker det som om det er lettere å oppfatte konsepter som "funksjon" og "bevegelse" enn helt konkret hva en ting er.

Feks, om jeg forsøker å sende en vindmølle, kan det være at mottakeren sier noe i retning av karusell eller klokke, eller kanskje batteri eller noe annet som er assosiert med å generere strøm (som moderne vindmøller gjerne gjør). Kanskje mottakeren plukker opp at det er noe som "dyttes rundt" og sier noe som er assosiert med det, eller kanskje h*n begynner å tenke på mel/brød, landbruk eller andre ting som er assosiert med vindmøller.

[Globeline]

Jeg tror at for å lære telepati og sånn sett andre måter å motta info på så er ikke øving det rette. Eller, kanskje det kan hjelpe å øve kontrollert ved at en tenker sterkt på noe og du prøver å sanse hva vedkommende tenker. Men i det store og hele tror jeg det mest effektive er å legge merke til hva man tror, og deretter merke seg hva som stemmer og hva som ikke stemmer. ved å gjøre det vil man etter lang tid på en måte integrere disse forskjellige følelsene, og det blir nesten automatisert.

Tja. Det er vel igrunn.. det som er å øve? Jeg mener ikke å være spydig, men jeg forstår ikke helt hva du mener. Når jeg øver, prøver jeg å legge merke til hva slags mental innstilling som funker best, hva som funker og ikke funker.

ja, jeg syns det. Men mange vil ha et sterkt fokus på øving, eks prøve å finne ut av alle mulige ting og sjekke det opp osv. Kanskje de har grupper for å øve på telepati for eksempel. Og det er sikkert ikke noe i veien for det, men personlig tror jeg ikke det er den beste måten å utvikle en evne på.

Jeg tror det beste er å leve i dagliglivet og bare rett og slett legge merke til flere detaljer i opplevelser osv.

Og nei, jeg syns ikke du er spydig og tror ikke du mener å være det heller setter pris på respons og saklig vurdering av det jeg sier. Ofte kan det være utydelig og da er det greit å få det riktig.

Du forteller over om en del assosiasjoner som kan komme ved bruk av telepati. At vi oppfatter noe som minner om men kanskje ikke er helt det samme, eller noen ganger kan bli temmelig feil - batteri/vindmølle - selv om det faktisk har en logisk forklaring. Og vel,... jeg tenker at uten fokusert øving så slipper vi å gå alle de rundene. Jeg tror at vi da lærer å innhente uten alle tankene og formeningene som kan forstyrre. Men da blir også telepati noe som kommer automatisk når det skal komme eller når kontakten er sterk nok, og man blir ikke like flink til å søke det på "kommando".

[Treo]

Jeg tror det finnes flere måter å bli god på telepati på. Som Globeline sier kan det være nyttig å prøve å bli bevisst på hva man oppfatter i dagliglivet som ikke kommer via de fem sansene. Da kan man bli flinkere til å vurderere hva som stemmer og hva som ikke stemmer.

Å øve på telepati med andre kan absolutt være en god måte å bli god på, men det forutsetter at de som øver vet hva de gjør. Jo mer kunnskap man har om hvordan telepati fungerer og hvilke metoder som fungerer, jo større sjanse har man for å lykkes. I tillegg er det også viktig å ha tro på at man kommer til å lykkes. Selvfølgelig vil også iboende talent spille inn.

Når det er sagt er det ikke det å øve/kondisjonere seg spesifikt for telepati det eneste man kan gjøre for å bli bedre. Meditasjoner som øker sensitiviteten og energiflyten kan også være veldig effektive i den forbindelse.

For å komme tilbake til det som ble spurt om opprinnelig, så fungerer det etter min erfaring f.eks bra å sende hendelser fra livet sitt. Dette kan være en veldig god øvelse. Det ser ut til å fungere best når den som sender visualiserer og lever seg inn i det som blir sendt best mulig.

Hva som fungerer best å sende tror jeg kommer litt an på personen. Hvis man f.eks er empat, vil følelser som regel være det som er lettest å kommunisere. Er man primært telepat vil nok tanker/konsepter eller bilder være det som er lettest å sende.

Jeg har ikke eksperimentert så mye med hvilke "sanser" som fungerer best å bruke, men lyder, synsinntrykk og følelser fungerer bra. Lukter har jeg lite eller ingen erfaring med å kommunisere.

Det finnes flere ting som spiller inn for at man skal lykkes. Sender man og mottar kommer kommunikasjonen an på både senderens evne til å sende og mottakerens evne til å motta og interpretere informasjonen.

[Treo]

Når det gjelder det ludo sier om øyekontakt, så tror jeg han er inne på noe selv om jeg ikke er enig i fremgangsmåten. Det som kan skje når to personer går inn i en meditasjon hvor de kun fokuserer på hverandre, er at de kan opprette en telepatisk forbindelse.

Denne forbindelsen kan være vag eller veldig sterk (til et punkt hvor man bokstavelig talt deler omtrent alt man tenker og føler). To personer som elsker hverandre kan naturlig opprette en slik forbindelse ubevisst. Dette er også grunnen til at mange opplever telepati innad i familien, fordi det er lettere å opprette en slik forbindelse ubevisst med de som står en nær.

Hvor sterk forbindelsen blir mellom to personer som bevisst prøver å opprette en slik forbindelse, kommer an på intensjonen og viljen, samt metoden som ligger bak forsøket på å opprette forbindelsen.

Forbindelsen kan brytes når man f.eks er ferdig med å øve, eller den kan vedvare over lengre tid dersom ingen av partene gjør noe for å bryte forbindelsen, men dette kommer igjen an på hvor sterkt ønske man har om å bevare en slik forbindelse.

Om noen har lyst til å forsøke å opprette en slik forbindelse vil jeg anbefale å ikke sitte å se på hverandre, men å f.eks sitte med ryggen til hverandre eller gjøre det via internet (dette er kanskje den beste løsningen).

Bob_stew:

En effektiv måte å sende på er å ikke henge seg opp i avstanden mellom de to som skal kommunisere; ikke visualisere en lang usynlig kabel som tankene skal gå gjennom helt til den andre enden. Snarere har jeg inntrykk av at det hjelper å tenke "jeg er det jeg skal sende, og jeg er i mottakerens tankerom". Dette høres kanskje litt cheesy ut, men jeg har inntrykk av at det fungerer. Forsøke å plassere sitt eget tankerom, sin egen oppmerksomhet, i den andres tankerom/oppmerksonhet, eller "sinn" om du vil.

Det med å ikke henge seg opp i avstanden er et veldig godt tips. Jo mer man henger seg opp i detaljer som kan få en til å miste motet, jo større sjanse er det for å mislykkes. Dette er en del av grunnen til at jeg nevnte at man har større sjanse for å lykkes jo mer kunnskap man har om telepati. Har man f.eks lest om eksperimenter i telepati som har blitt gjort i parapsykologien med gode resultater, vil man være mer åpen for at det kan fungere, og man vil kanskje også vite litt om hva som kan fungere og hvordan det fungerer. Det med tankerom bruker jeg ikke selv, men jeg kan godt tenke meg at det kan fungere.

Feks, om jeg forsøker å sende en vindmølle, kan det være at mottakeren sier noe i retning av karusell eller klokke, eller kanskje batteri eller noe annet som er assosiert med å generere strøm (som moderne vindmøller gjerne gjør). Kanskje mottakeren plukker opp at det er noe som "dyttes rundt" og sier noe som er assosiert med det, eller kanskje h*n begynner å tenke på mel/brød, landbruk eller andre ting som er assosiert med vindmøller.

Da er du inne på det som kalles analytic overlay, som kan være et problem. Men øver man på riktig måte kan man til en viss grad unngå at det forekommer. Det finnes teknikker for å se det du skal se nøyaktig slik det skal se ut, f.eks ved å bruke lengre tid på å la inntrykkene strømme inn og interpretere det etterhvert, eller gå inn i en dyp transe.

En annen ting som kan være nyttig er å beskrive det en mottar med adjektiver (f.eks i eksempelet med vindmøllen: "hvitt, går rundt, driver noe" etc) istedetfor substantiver (klokke/mel og brød). Da kan man lettere vite hva det er etterpå.

Det sentrale her er å analysere det man mottar etterpå istedet for når man mottar det. Analyserer man mens man mottar ender man ofte opp med en gjetning som kan stemme til en viss grad, men som viser seg å være feil. Skriver man en god beskrivelse kan man etterpå gjette hva det dreier seg om.

[Bob_stew]

Treo: Det ser ut til å være en grunnregel i telepatiøvelser som er beskrevet feks på psipog og upconline at man bør bruke adjektiver for å beskrive det man mottar. Greit å få fram den meningen også, men jeg vet ikke om det heller er ideellt.

Poenget jeg ville fram til, men som jeg glemte å få frem, er at man etter min mening bør forsøke å finne ut hva som ledet deg til plutselig å tenke en tanke, det være seg "klokke" eller "hvit" eller "spasere", og etter hvert lære seg til å gjenkjenne hvilke deler av det man tror man mottar kommer fra ens egen fantasi, enten man mottar verb eller adjektiver eller konjunksjoner eller konsepter som må forklares med mange ord.

Feks, om man plutselig tenker på en vindmølle prøver jeg å spore tanken tilbake og se om den kan ha kommet fra en egen tankerekke, evt om det er noen aspekter ved det som kan spores tilbake til noe jeg har opplevd i det siste eller en tankerekke jeg har fulgt tidligere.

Som et mer konkret eksempel: Om jeg mottar en vindmølle, og vet at jeg i løpet av dagen har vært på landet, eller om jeg tenker på en båtpropell, og vet at jeg har vært i båt tidligere på dagen, kan det godt være at den bevegelsen, spinningen, er en del av det du prøver å sende.

Målet er jo som sagt at jeg skal kunne gjenkjenne andres tanker mer instinktivt etter hvert, når underbevisstheten min får litt mer erfaring med hvordan de tankene føles som ikke er mine egne.

For om man begynner å "lete" etter adjektiver (eller andre bestemte typer resultater), tror jeg man har lettere for å blande inn egne tanker og ubevisste assosiasjoner til det man faktisk mottar. Slik underbevisst sensur av alt som ikke er adjektiver bør ikke framprovoseres, synes jeg.

Det du sier om andre teknikker høres flott ut. Har du link med nærmere forklaring?

[Treo]

Bob_stew:

Jeg tror vi har litt forskjellige erfaringer, og dermed også naturligvis forskjellige oppfatninger om hva som fungerer best. Grunnen til at det å bruke adjektiver er anbefalt mener jeg (du kan godt mene noe annet) er fordi det er en enkel måte å skape en så nøyaktig tilnærming som mulig til det man skal motta.

Det er ikke dermed sagt at det er den eneste metoden som kan fungere. Jeg bruker ikke denne metoden så mye selv, men jeg har erfart at den fungerer veldig bra til enkelte ting, som klarsyn. I remote viewing brukes nesten utelukkende denne fremgangsmåten, og det er det en grunn til. Det var den fremgangsmåten de fleste av de som var med i project stargate likte best å bruke f.eks.

Jeg synes selv at den framgangsmåten du beskriver virker mindre ideell, hvis jeg forstår deg riktig. For meg høres den rett og slett litt bakvendt ut. Du mener man først skal komme frem til noe konkret som et substantiv, og så forsøke å spore det tilbake til det som er det riktige? Jeg mener ikke å være spydig, men for meg høres det litt ut som å famle i blinde.

Det jeg synes ville mer logisk når man bruker den metoden du beskriver, å prøve å øve seg opp til et nivå hvor man ser det man mottar så klart at man kan se hva det er for noe, uten å gå omveier om andre konsepter som ikke stemmer overens med det man mottar.

Når det gjelder å skille det man mottar fra fantasi, så tror jeg det er best å gjennom meditasjon trene seg opp til å unngå at fantasien dukker opp når man øver. Dette er selvfølgelig en treningssak som kan ta tid, så man vil nok kunne måtte prøve og feile litt før det kommer seg.

En annen ting som kan være lurt er å klarne tankene helt før man begynner å motta, men det er du helt sikkert klar over. I det hele tatt synes jeg man bør ha minst mulig av tankeprosesser om det man mottar eller andre ting mens man mottar noe, fordi det lett kan klusse til det man mottar.

Det du sier om å "lete" etter etter adjektiver trenger ikke å forekomme utenom når man øver på det viset. Selv om man av og til øver på den måten betyr ikke det at det er sånn man vil motta informasjon i dagliglivet. Da er det mer instinktiv og kommer på et annet plan. Det er iallefall min erfaring.

På samme måte er det ikke sånn at en som er opplært i Technical Remote Viewing alltid vil bruke 45 minutter på å motta et bilde, selv om en TRV-sesjon normalt kan ta så lang tid. Det er snakk om en annen teknikk som brukes til et annet formål.

Når det gjelder de andre teknikkene jeg nevnte, så er det for det meste ting jeg har eksperimentert med selv, men jeg har fått inspirasjon fra diverse artikler, som disse (samt annen informasjon som ikke er tilgjengelig offentlig på internet):

http://www.psionguild.org/php/index.php ... ticle=XfID
http://forums.vsociety.net/topic/4867.0
http://www.psipog.net/art-trancing.html

Jeg kunne prøvd å forklare hvordan jeg går fram, men det er ikke sikkert det som fungerer for meg vil fungere like bra for deg.

For om man begynner å "lete" etter adjektiver (eller andre bestemte typer resultater), tror jeg man har lettere for å blande inn egne tanker og ubevisste assosiasjoner til det man faktisk mottar. Slik underbevisst sensur av alt som ikke er adjektiver bør ikke framprovoseres, synes jeg.

Etter min erfaring stemmer ikke dette, snarere tvert imot. Poenget med å motta med adjektiver er å unngå å analysere det en mottar. Slik du fremstiller det mener jeg er motsatt av det som er tilfelle. Det betyr ikke at man aktivt leter etter adjektiver, det betyr bare at man beskriver de inntrykkene man mottar med adjektiver, framfor å definere det man synes man mottar som noe spesifikt. Målet er å beskrive det man mottar så nøyaktig som mulig, istedetfor å ubevisst definere det man tror man mottar.