Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Om å takle søvnparalyse

[Acer]

Hei,

Jeg har slitt med søvnparalyser i lange perioder av livet, og vet hvor slitsomt (og skremmende) det kan være.

Her følger en link til en god side som sier noe konkret om hva du kan forsøke å gjøre for å bli kvitt problemet.

http://www.wikihow.com/Cope-With-Sleep-Paralysis

Lykke til, håper noe av dette hjelper.

Stor klem
Acer

[Tobben]

Kanskje litt sent å poste det her..

Men TUSEN TUSEN takk for denne fyldige guiden.

Jeg er nå 22 år og har slitt med dette i snart 10år. Så denne skal jeg lese nøye igjennom en gang til å ta ut i praksis. Håper dette vil hjelpe.

For hver eneste natt som går så blir dette bare værre og værre. Så dette håper jeg kommer til å hjelpe

[Charlen]

Har du slitt med det sååå lenge! har kun fått søvnparalyse 2 ganger i hele livet mitt [/b]

[kraBat]

har bare opplevd det 2 ganger i hele mitt 18 års gamle liv jeg

[Tobben]

Ja har hatt det så lenge jeg kan huske, og jeg har det gjennomsnittlig annenhver natt. Det blir gradvis bare værre og værre. Har egentlig aldri slitt noe særlig med det at jeg går rundt og tenker på det. Men de siste årene så har det vært så smertefullt at det er en utrolig stor belastning.

Det er så store smerter at det er helt ubeskrivelig. Og når jeg våkner opp så har jeg skikkelig hjerteklapp og jeg merker på kroppen lenge etterpå at jeg har vært igjennom noe. Etter jeg har fulgt et par av disse rådene så har jeg hatt søvnparalyse 3-4 ganger, så det virker som det hjelper noe ihvertfall :mozilla_smile:

[Mysticool]

Ja har hatt det så lenge jeg kan huske, og jeg har det gjennomsnittlig annenhver natt. Det blir gradvis bare værre og værre. Har egentlig aldri slitt noe særlig med det at jeg går rundt og tenker på det. Men de siste årene så har det vært så smertefullt at det er en utrolig stor belastning.

Det er så store smerter at det er helt ubeskrivelig. Og når jeg våkner opp så har jeg skikkelig hjerteklapp og jeg merker på kroppen lenge etterpå at jeg har vært igjennom noe. Etter jeg har fulgt et par av disse rådene så har jeg hatt søvnparalyse 3-4 ganger, så det virker som det hjelper noe ihvertfall :mozilla_smile:

Godt det også da. jeg opplever det ca 3-4 ganger årlig, var værre da jeg var yngre i korte perioder. Men det er ubehagelig og skremmende ja, ikke gøy!

[Slettet_Sparrow]

men hva kommer det av??

[Mysticool]

men hva kommer det av??

Ofte av naturlige ting egentlig tror jeg.
Stress, lite søvn osv....

Men kan jo ha andre årsaker også da.

[snuppedilla]

en del av de gode rådene som sto på den side har jeg faktisk fulgt selv, så morsomt å vite at de er gangbare for flere

jeg beveget en finger istedenfor tå og endret sovestilling og fant også ut at etter en søvnparalyse.. så avbrøt jeg kommende søvn et par tre ganger... det var nok til at jeg ble så trøtt at søvnparalysen fant ikke sted.. fordi man kan risikere å oppleve det mer enn en gang på en og samme natt!!

Jeg sa også ifra til typen, at om han hørte meg hikste så måtte han le lit på meg, jeg hikstet for å prøve å bryte ut av den og vekke han.

jeg har også klart å overkomme den tilstanden til den gikk over til noe mye finere

men en ting er ikke helt korrek da... at det blir sjeldnere etter fylte tredve... vel..d et stemmer ikke helt på meg... men det er vel kun et slags gjennomsnitt det tas fra??

[I Live]

Jeg vet ikke om det har med stress å gjøre, kanskje. For de som har narkolepsi brukes bl.a. antidepressiva mot søvnparalyse. Jeg vet at personer med epilepsi, migrene, bipolare lidelser m.m. også kan plages av søvnparalyse. Jeg har også lest et sted at respirasjonsfrekvensen faktisk går ned under anfallene slik at opplevelsen av å kveles og ikke få nok luft forsåvidt er reell, men at det ikke er farlig likevel. Selv synes jeg det hjelper å sove med vinduet åpent slik at jeg føler at luften er frisk. innimellom at jeg strever med å komme ut av paralysen har jeg pauser hvor jeg er bevisst på å trekke pusten dypt og raskt slik at jeg får nok luft. Tenker at mangelen på oksygen forsterker traumet, og det hjelper.
Jeg blir så sinna på leger som sier at man "bare skal ignorere det og sove videre"....det er helt umulig og strider mot alt jeg har av overlevelsesinstinkt. Jeg opplever heller ikke at jeg våkner og er paralysert, eller at jeg våkner før musklene våkner, jeg opplever at dette er et slags anfall som jeg sklir inn i og jeg må kjempe imot for å ikke skli lengre inn. jeg er overbevist om at jeg dør om jeg ikke kjemper imot. Det er grusomt å ha paralyse. Jeg kan ha det hyppig i perioder, gjerne flere ganger pr. natt og da gruer jeg meg for å legge meg om kvelden. Jeg kan også ha hallusinasjoner men også være helt klar og kan høre hva som skjer i huset, følge en flue med blikket osv. Jeg vet også at jeg har hatt anfall som varer over flere minutter(og det føles ikke bare slik...!).
Det var bare min opplevelse av søvnparalyse...
Jeg er heller ikke fremmed for at vi i denne tilstanden kan ha bevisstheten i en slags åndeverden, har opplevd flere ganger å kjempe så hardt for å komme fri at jeg har forlatt kroppen og kunnet se tilbake på kroppen som fortsatt ligger i sengen - grusomt, for da vet jeg at jeg må inn og kjempe videre....