Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Skyggefolket

[Bjørn]

Jeg gikk ut av Bjøråsen skole i 1986, kjenner jeg deg?
Jeg tror også at når man først har åpnet seg så er det lettere å se "ting". Jeg har valgt å stenge det i mange år, men vurderer nå å åpne meg litt mer da jeg føler meg sterkere nå.

[Millipus]

Jeg gikk også på Bjøråsen fra 4 til 6 klasse, men jeg tror jeg er ett par år eldre enn deg?
Siden jeg bodde på Ravnkollen, gikk jeg de siste tre årene på ungdomsskolen på Romsås Senter - der gikk jeg ut i 1984.

Jeg tror ikke jeg kjenner deg, men det er sikkert store muligheter for av vi vet hvem vi er

Millipus

[Judith]

Det var en nifs beretning, men jeg har opplevd så mye nifst og hårreisende på denne siden av evigheten , så hvorfor ikke fra "den andre siden".
Imidlertid er det så mye av filmer, tegneserier, spill etc. som skremmer livet av folk, så jeg hadde håpet å slippe det her på dette nettstedet. men, men..
Jeg skal ærlig innrømme at noen linjer var nok for meg. Jeg trenger ikke å bli minnet på denslags fra åndeverdenen da jeg har hatt nok vonde opplevelser i løpet av et halvt århundre.

[Olivia]

Nå klarte jeg ikke holde meg lenger. Har vært gjest på dette forumet lenge, men nå måtte jeg melde meg inn.
Endelig ser jeg noen som har opplevd det samme som meg!

Skyggefolket- det må nødt til å være det.
Det har skjedd to ganger, jeg har våknet om natten av at en står ved siden av sengen min og stirrer på meg.
Den første gangen skjedde for mange år siden. Jeg våknet om natten, kjente en utrolig sterk følelse av ondskap. Jeg klarte ikke bevege meg, lå stiv som en pinne. Redselen er ubeskrivelig, den kan ikke forklares!!
Jeg så en "mann" i øyekroken, han hadde sort kappe med hette. Han sto bare og stirret på meg, og det lyste ondskap ut av ham. Jeg aner ikke hvor lenge jeg lå uten å røre på meg, men det føltes som en evighet. Så bare forsvant han.

Noen år senere lå jeg og samboeren min nede i stua på sofa`n en natt. Vi lå på hver vår sofa med bordet i mellom oss.
Jeg våknet, følte at noen stirret på meg. Nede ved bena så jeg en mann i sort kappe. Jeg kunne ikke se ansiktet noe godt, var liksom ingenting der, bare noen sorte øyne. Han stirret på meg, og ondskapen var helt ubeskrivelig, det kan bare ikke forklares. Jeg ble helt stiv, klarte ikke bevege meg. Prøvde å skrike på samboeren min, men fikk ikke ut en lyd.
Slik lå jeg en stund, så forsvant han igjen. Jeg kastet meg over bordet, og opp i sofan til min samboer. Skrek og hylte, men han bare ristet på hodet og sa jeg hadde hatt mareritt.


Jeg har fortalt dette til noen av mine venner, men alle tror jeg er sprø og forklarer at det er mareritt. Jeg har helt tiden vist at dette ikke var i drømme, men hører du det ofte nok så begynner du å lure på om det har klikket litt for deg.
Derfor var det "godt" å se at det faktisk er andre som har opplevd noe liknende, og at det ikke er meg som er blitt sprø!


Olivia

[Bjørn]

At folk tror du er sprø er helt vanlig, de kan til nød få seg til å tro på gjengangere. At "ånder" faktisk interagerer med deg og da også på en sånn "slem" måte, vil de fleste ikke høre noe om.
"Virkeligheten" er for skremmende for mange. Jeg vet ikke helt hva mine venner tror om min historie. De kjenner meg som en rolig, balansert og jordnær person, så det burde jo tale for at historien er sann. De fleste tror at jeg tuller med dem, men når de innser at jeg ikke kødder blir de helt rare. Da er alternativet å avfeie det med at det er en hallisunasjon.

[matsemann]

har nesten opplved dt samme... jeg skulle legge mæ. jeg skurde av lyset... kunne høre svak pusting rett over bryste mitt, så opp da sa jeg en sterk skygge som hadde form av en slange rett over mæ. jeg ble så klart redd å spurtet opp i stua å la mæ. hakke sedd noe fra det siden!?

[Slettet_Sparrow]

Klart det finnes såkalte skyggefolk.

Men det er nok ikke disse folk snakker om når de nevner hjelpere.
Hjelpere er sjeler som er dine faste usynlige følgesvenner som er sammen med deg gjennom livet. Finnes ingen ondskap eller negativitet forbundet med disse

[Myal]

Er ny her, og regga meg nå for å svare på denne posten.. Jeg er ikke spesielt overtroisk av meg.. jeg stiller spørsmål ved det meste, også vitenskap. Men har en slags oppfatning om at det meste som har rot i sannhet, kan bevises. Samtidig er jeg åpen for mye rart.. men må innrømme at jeg får fort folk som ser paranormale fenomener i hvert eneste støvkorn på fotolinsa si, opp i halsen.

Men disse skyggefolkene du beskriver har fattet min interesse..

Disse "vesnene" du beskriver har siden tidenes morgen vært ett kjent fenomen ved søvnparalyse. Veldig mange hører også skritt, stemmer osv.
Har ikke opplevd det selv, dog jeg har med hjelp av repedativ musikk og "meditasjon" klart å fremprovosere hallusinasjoner som har vært veldig virkelige.

wikipedia sier dette:

Cultural references

In Japan, awareness during sleep paralysis is referred to as kanashibari (literally: "drawing out sadness"); in Canada, as a visit from the "old hag"; in Mexico, as subida del muerto (the dead getting on top).

In medieval times of Europe, attacks of sufferers of sleep paralysis may have given rise to the belief in incubi, succubi and other demons.

In traditional Russian belief symptoms reminiscent of sleep paralysis were attributed to the anger of domovoi, the home spirit, punishing people for bad husbandship or betrayal.

The combination of paralysis and hallucinations has led some to speculate that sleep paralysis might be a cause of some alien abduction reports, out-of-body experiences and other paranormal experiences.


Jeg legger til en lenge på wikipedia om søvnparalyse.. ta en titt der.



The Nightmare (1781), av Henry Fuseli -

http://en.wikipedia.org/wiki/Sleep_paralysis

[Tom_33]

Hmm..kanskje det er disse jeg innimellom skimter som mørke "figurer" som beveger seg i sidesynet?? De virker litt for konkrete til å være rene synsbedrag....

[LadyFaye]

Hei sann.

Dette er kanskje litt off topic, men jeg håper noen av dere kan svare på det for det.. Hum. Jeg har en venn som hadde et fryktelig mareritt, veldig lignende de episodene dere selv beskriver, og han visste ikke helt hvordan han skulle takle det. Det var utrolig virkelig sa han. Så han var ikke sikker på om det virkelig var en drøm.

Jeg tolket det faktisk først som en mareritt, siden han har flyskrekk og skulle reise til Russland dagen etterpå. Og man vet jo hva angst kan føre til i underbevisstheten.. Men etter jeg hadde tenkt litt, og lest litt rundt omkring på nettet så kom jeg frem til at det godt mulig kunne være en virkelig opplevelse.

Dere snakker jo om at de ofte 'angriper' når psyken er nedbrutt, og hvor nedbrutt er man ikke når man virkelig gruer seg til noe? Dette har hendt ham før, når han var mindre, men han har avfeid det med at det bare var mareritt.

Ok, nok innføring.

Det lille problemet mitt er at jeg fortalte ham om disse skyggefolka, og nå er han livredd! Så jeg lurer bare på om noen har noen tips til at jeg kan få ham roet ned? Jeg har prøvd en stund nå, men stakkaren er enda redd. Nå skulle jeg bare ønske jeg aldri hadde fortalt ham om det, men han var selv ute etter informasjon. Hum.

Noen foreslo faktisk å sette rosa kvarts i hjørnene på rommet hans, men jeg ser ikke vitsen i det.. Trodde ikke rosa kvarts hjalp for slik.

Ojda. Dette ble litt langt, beklager så mye.. Men håper jeg kan få hjelp til å løse dette lille 'problemet'. Jeg synes dere har vært så flinke med å svare på spørsmål(her inne) og være generellt snille og greie, at jeg følte jeg kunne spørre dere. Hehe.

Takker på forhånd!

-Lady-

[Solglimt]

Huff, dette hørtes skremmende ut.........
Jeg så en kveld skygger i mitt sidesyn her en kveld, men det jeg gjorde var å be de forsvinne i Guds Hellige ånds navn. Jeg sa dette inni meg med en bestemt tone. jeg har siden ikke sett noe skygger.
Etter mine første paranormale opplevelser (se innlegg) skaffet jeg meg Bibelen.....for å være sikker

Ellers har jeg voknet et par ganger ved at "noen" har knipset meg på kinnet. Den siste gangen var for et par dager siden der jeg drømte at jeg snakket med noen. Da jeg ikke ville snakke mer, voknet jeg av å bli knipset på kinnet.......

Jeg tror på at det gode er sterkere enn det onde og er ganske bestemt på det, når jeg opplever noe som virker skremmende.......

[LadyFaye]

Det eneste du trenger å si til ham er at han har ingenting å frykte. Det virker som de "vesenene" dere snakker om er det samme som jeg tenker på nå. De lever på frykt, og kun det. Lar du være å bry deg om dem mister de makten på deg også. Man må også skille mellom våken tilstand, en drøm og søvnparalyse ettersom det er 3 forskjellige tilstander.

Vel, takker for svaret. Hehe. Men jeg har prøvd det allerede.. Hum. Får bare håpe at han kommer over det etterhvert. Jeg vet selv at hvis man bare enten ignorerer dem, eller viser seg psykisk sterk så pleier de å forsvinne. Ingen orker jo å fortsette å plage folk om de ikke reagerer på det. Hehe. Jaja. Tusen takk i hvertfall. Dette er et koselig forum, og jeg tror jeg kommer til å like meg her.

(Ja, jeg er ny) Hehe.

-Lady-

[sissa.]

Huff!
Får litt sånn "Gollum, i Ringenes herre- følelse". Ekle kryp som hvisker og hveser... Har heldigvis ikke truffet en sånn enda, og skal sannelig be hjelperne mine om å holde skyggefolk unna meg!

Har liksom troa på hjelperne mine, jeg...

Føler meg litt paranoid her jeg sitter og kikker rundt...
Sissa

[Necr0ic0n]

Jeg er så glad for att jeg ikke er alene om dette her (man tror jo att man er på vei til å bli gal noen ganger.....mhm...helt riktig). Jeg har også hatt besøk, men som oftest av denne lange tynne skyggen. En gang rett etter att jeg hadde lagt meg, dette skjedde i 2002:
Jeg lå i senga og tittet fra soverommet og ut i stua, øynene mine var blitt vant med mørket og jeg så allt klart. I stua så er det videre en dør til kjøkkenet.... Den kom ut av mørket fra kjøkkenet som om den var en del av det og skilte seg ut ved å bli gråaktig mørkere. Den sto i åpningen ett par sekunder og det så ut som om den holdt sine armer ut på kjøkkensiden av døråpningen og lente seg ut i stua å tittet rundt seg. Jeg merket en panikkangst og dødsredsel som sprengte seg fram i hjertet og tydelig skremt hoppet jeg opp av sengen. Noen som den reagerte på og var borte i ett blunk. (ordrett) Jeg blunka og den var borte.

En annen gang (tror det var i 96-97) så var jeg og overnattet hos en kompis. Vi ligger på hver vår seng med et lite stuebord i mellom oss. jeg ligger med ryggen mot veggen og ser søvnig ut i rommet.......brått er den der, lang tynn og slintrete som en fillete skygge. Den står ved fotenden av kompisen min sin seng rett på innsiden av soveromsdøra og titter hatsk på meg og min kompis tydelig brydd av oss. Jeg legger merke til att jeg stirrer og i det øyeblikk forsvinner den ved å bøye seg eller kroke seg ned på gulvet og blir ett med mørket som er under senga og bordet. Tydeligvis er dette noe som skjer med mennesker over hele verden, og i hyppigere antall. Jeg sliter også med søvnparalyse og høye lyder i øret når jeg skal sove.(noen ganger en damestemme som hveser navnet mitt høyt og klagende inn i øret mitt. (kan det være skyggen som gjør det?)
Jeg må si jeg begynner og bli mer og mer opphengt i disse skyggene.

Slik som det står i linken under her også, så prøv og google på "shadow creatures" "shadow people" osv......det er maaange der ute.

Her en link til litt mer info kanskje?

http://www.unexplained-mysteries.com/fo ... 10&t=20540

[Bjørn]

Sålenge du ikke plages ofte av dem eller føler deg slapp og kraftløs uten logisk grunn er det ingen vits i å henge seg opp i fenomenet. Det er en god grunn til at vi ikke ser dem til vanlig, vi ville gått fra vettet om vi visste og oppfattet alt. Det finnes lite info om disse vesnene utover det øyenvitne fortellingene, disse finner du litt over alt på nettet. Det jeg syntes var facinerende ved det er at fortellingene samstemmer så mye uten at det er noen utbredt kunskap om dette fra før.
Som sagt er det godt å få vite at man ikke er gal.