Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Pamela Reynolds død

[Gummitarzan]

Hei på dere.

Jeg har lyst og skrive litt om ett tilfelle av NDO (nær døden opplevelse) som kansje er ett av de bedre.
Dette er en historie som finnes skrevet om før og jeg har sett det i intervju form. Jeg skal prøve og gi en kortversjon her for de som ikke har sett det allerede, eller de som ikke har tid og surfe rundt på nettet.
Det kan være noe blir utelatt, men essensen skal jeg få med.

Pamela Reynolds fra Atlanta Georgia var musiker og låtskriver. Hun passet på og ikke si alderen sin, men jeg vill tippe hun er rundt 40.
Hun har pene trekk og ett langt mellomblondt hår nedover ryggen.
Hun har gått igjenom en av de mest kompliserte og risikofyllte operasjoner som finnes.
Hun er oppe og går nå , tilsynelatende uten spor etter operasjonen. Er man kritisk, kan man kansje ane att hun snakker en smule slørete, men det er ikke mye.

I 1991 fikk hun symptomer på att noe var galt. Kvalme, svimelhet m.m.
Undersøkelser bekreftet en katastrofe.
Hun hadde fått en svulst på hjernen.
Det var ikke en liten svulst heller. Den ondartede ballen satt på roten av hjernestammen og var stor. Hjernestammen er der all informasjon går ned i kroppen. Man kan tenker seg det ser ut som ett rør.
Svulsten vokste og man måtte handle raskt. Kardiolog Micael Sabou fulgte "Pam" under undersøkelsene.
En operasjon ville bli vanskelig og ikke hvem som helst ville kunne gjøre det.

Han tok kontakt med den beste ekspertisen i Phoenix Arizona for å se om det var mulig å redde Pam. I Phoenix Arizona Barrow nevrokliniske institut ville Dr.Robert Spezler i mot den vanskelige utfordringen det var og operere, og redde livet til Pam.
Spezler forklarer Pam farene, og hva som skal til for å lykkes i en så komplisert operasjon.
For Pam er alternativet døden, så hun hadde inget valg.

Tiltakene er ekstreme.
Kroppen må bringes inn i en klinisk død tilstand.
Man "sover" altså ikke bare hjernen ned. Man stopper den helt, og kjører hjerte og kropp på maskiner.
Kroppen kjøles ned til utrolige 10 / 15 grader, noe som ville drept ett menneske momentant om ikke forholdene var i en operasjons sal.

Pam er modig, og samarbeider så godt hun kan. Hun går inn i en dusj før operasjonen.Den inneholder sterke bakteriedrepende medikamenter. Pam beskriver hvordan dusjen svir i huden.
Pam beskriver nå det siste hun husker. Hun husker å bli trillet inn i operasjons salen. Hun husker lyden av hjulene i sengen. Hun blir koblet til anestesi aparatene, så husker hun ikke mere.
Pam er borte.

Pam ser ikke verktøyene som skal brukes. De ligger i sterile kofferter og åpnes aldri før pasienten sover.
For å hindre spasmer i øyenlokkene er det prosedyre og tape dem igjen.
Tykk uigjenomsiktig tape blir brukt og øynene hennes tapes godt igjen.
Så starter prosessen med å kjøle henne ned.
En operasjonssøster stikker tykke ørepropper inn i begge ørene hennes. Dette er sensorer som overvåker impulser. Pamelas hjerneaktivitet stoppes litt etter litt og til slutt er neuronene i hjernen stillestående.

Pamela forteller att hun ikke husker noe.
Ikke før en lyd vekker hennes bevisthet.
Lyden var ekkel, sa Pamela. Det minnet om på ett tannlegekontor, sa hun.
Jeg følte prikkinger i toppen av hodet. Så sier hun att hun plutselig "poppet ut av toppen av hodet."
Jeg så meg selv ligge der med ledniner i meg, men jeg brydde meg ikke mye.
Vinkelen var som om jeg satt på skulderen til kirurgen flirer hun. Jeg så allt verktøyet.
De hadde en sånn eske med bits som hørte til sagen. Det minnet meg om min fars eske med skrutrekkere og forskjellige tupper til den.

Jeg ble forundret att sagen ikke såg ut som en sag...for jeg hadde hørt ordet "sag", att det skulle brukes. Lignet mere på ett borr. Den såg mere ut som min elektriske tannbørste.
Pam fløt opp over bordet der hun så ned på dem alle og forteller. Jeg hørte en kvinnestemme som sa, vi har ett problem, jeg finner ingen arterie. De er for små.
Pam ble forundret over hva sykesøsteren gjorde nede ved bena hennes. Det var jo hjernenoperasjon..?
Sykesøsteren lette etter en åre stor nok til å drenere blod, men Pam forsto ikke det. Hun hørte utrykket femorol arterie.
Prøv andre siden, svarer kirurgen.
Pam sier videre, jeg følte ett nærvær. På min høyre side såg jeg ett lys. Jeg ble dratt mot lyset. Det ble større. Følelsen av og bli dratt ble etter hvert fysisk, sier Pam.

Plutselig kunne jeg skimte konturene av skikkelser. Jeg hadde det HÆRLIGT ! sier hun.
Jeg hørte plutselig min døde bestemors stemme. Den var så spesiell og hvass. Ikke til å ta feil av. Jeg så folk jeg kjente og folk jeg ikke kjente, men jeg forsto att jeg var tilknyttet dem på en eller annen måte uansett.
Jeg så nå min onkel som døde når han var bare 39. Han lærte meg og spille på første gitar.
Jeg badet i lyset og følelsen var fantastisk. Jeg spurte dem om lyset var Gud ? De svarte att lyset var ikke Gud. Det var det som skjedde når Gud pustet...Jeg sto mitt i Guds pust sier Pamela med funklende øyne.
Det ble gjort klart for meg att jeg ikke kunne være her, att jeg måtte tilbake.
Jo, jeg hadde jo bestemt meg for å komme tilbake allerede før jeg la meg ned på bordet. Det var bare det att...jo lenger jeg var der, jo bedre likte jeg meg...Pamela ler.

Overbevisning måtte til. Tenk på barna dine, ble det sagt...Ah, barna klarer seg sikker fint sier Pamela og ryster litt på hodet over seg selv nå i ettertid.
Stup ned, det er som å stupe ned i ett svømmebaseng. Neeei, Pamela ville ikke.
Det var ikke særlig fristende for den kroppen der nede på bordet, den såg ganske mye ut som det det var. En skrott uten liv.

Onkel "dyttet meg" , sier hun. Han presset meg ned i kroppen min. Jeg vet ikke helt om jeg er klar til å tilgi ham for det enda , spøker hun og smiler filmstjernesmilet sitt.
Jeg så kroppen rykke litt i det jeg smatt inn. Jeg så den gjorde dette nummeret her. Pamela vser hvordan den gjorde ett ørlite rykk.

Kardiolog Micael Sabou var den første som hørte om Pams merkelige historie.
Han hadde hørt om lignende uforklarlige ting før, og ville finne ut av det.
Han ringte koleger i Fort worth Texas og ba dem sende over ett bilde av sagen som var brukt, for han hadde sett operasonssager før. De har ett rundt sirkelsasgblad på tuppen som går rundt. Som en vanlig liten kapp-sag.
Han ble mildt sagt overasket når han såg att sagen såg ut som Pam hadde beskrevet den. Den lignet veldig på en elektisk tannbørste. Det ver første gang han såg en slik.
Micael forsto att i den tilstanden Pam hadde vert så kunne hun umulig høre eller se noe. Han ble nyskjerrig og kontaktet kirurg Spezler i Arizona.

Notatene til Micael forbløffet Dr. Spetzler.
Spetzler understreket att det var umulig. Hun var klinisk død.
Hun hadde øynene tapet igjen og tykke propper i ørene. Alikevel kunne hun identifisere sagen.
Hun kunne fortelle om de samtalene som hadde funnet sted, slik som da de ikke fikk blod ut av bena hennes. Hun kunne identifisere allt utstyr og beskrive alle personene der enda utstyr og personer ikke var på plass når hun ble trillet inn.
Spezler sier han kan ikke forklare det.
Selv om hjernen bare er "sovet" , kan man ikke ta inn noen inntrykk. Her var hjernen klinisk død og neuvronaktiviteten stoppet, sier han. Selv om det er ett ukjent fenomen i sving spekulerer Spetzler hoderystende, som att hjernen kan ta opp inntrykk utenifra mens den er i dvale eller noe slikt, og aktivere dem senere , er ikke det mulig her, siden hjernen ikke kan sende eller ta imot noe. Jeg kan ikke forklare det sier Spezler.

Pam sier smilende bare at ; døden er den største bløffen noensinne.


.

[Lilja]

døden er den største bløffen noensinne.

Tidenes beste sitat!!!

Tusen takk for nok en god leseropplevelse, Gummitarzan!!


Mvh Lilja

[Christina]

Kjempefin historie! Og atter et bevis på at døden ikke finnes.........

[BA.]

Hei, Gummitrzan, du skriver lange innlegg.

Det blir så langt at jeg klipper bort veldig mye og heller sitter igjen med det essensielle. Hennes alder, bosted og utseende er irrelevant i denne sammenhengen.

...
Tiltakene er ekstreme.
Kroppen må bringes inn i en klinisk død tilstand.
Man "sover" altså ikke bare hjernen ned. Man stopper den helt, og kjører hjerte og kropp på maskiner.
Kroppen kjøles ned til utrolige 10 / 15 grader, noe som ville drept ett menneske momentant om ikke forholdene var i en operasjons sal.
...
Pam beskriver nå det siste hun husker. Hun husker å bli trillet inn i operasjons salen. Hun husker lyden av hjulene i sengen. Hun blir koblet til anestesi aparatene, så husker hun ikke mere.
Pam er borte.

Pam ser ikke verktøyene som skal brukes. De ligger i sterile kofferter og åpnes aldri før pasienten sover.
For å hindre spasmer i øyenlokkene er det prosedyre og tape dem igjen.
...
Pamela forteller att hun ikke husker noe.
Ikke før en lyd vekker hennes bevisthet.
Lyden var ekkel, sa Pamela. Det minnet om på ett tannlegekontor, sa hun.
Jeg følte prikkinger i toppen av hodet. Så sier hun att hun plutselig "poppet ut av toppen av hodet."
...
Jeg ble forundret att sagen ikke såg ut som en sag...for jeg hadde hørt ordet "sag", att det skulle brukes. Lignet mere på ett borr. Den såg mere ut som min elektriske tannbørste.
...
Pam sier videre, jeg følte ett nærvær. På min høyre side såg jeg ett lys. Jeg ble dratt mot lyset. Det ble større. Følelsen av og bli dratt ble etter hvert fysisk, sier Pam.

Plutselig kunne jeg skimte konturene av skikkelser. Jeg hadde det HÆRLIGT ! sier hun.
Jeg hørte plutselig min døde bestemors stemme. Den var så spesiell og hvass. Ikke til å ta feil av. Jeg så folk jeg kjente og folk jeg ikke kjente, men jeg forsto att jeg var tilknyttet dem på en eller annen måte uansett.
...
Onkel "dyttet meg" , sier hun. Han presset meg ned i kroppen min. Jeg vet ikke helt om jeg er klar til å tilgi ham for det enda , spøker hun og smiler filmstjernesmilet sitt.
Jeg så kroppen rykke litt i det jeg smatt inn. Jeg så den gjorde dette nummeret her. Pamela vser hvordan den gjorde ett ørlite rykk.
...
Han ble mildt sagt overasket når han såg att sagen såg ut som Pam hadde beskrevet den. Den lignet veldig på en elektisk tannbørste. Det ver første gang han såg en slik.
Micael forsto att i den tilstanden Pam hadde vert så kunne hun umulig høre eller se noe. Han ble nyskjerrig og kontaktet kirurg Spezler i Arizona.

Notatene til Micael forbløffet Dr. Spetzler.
Spetzler understreket att det var umulig. Hun var klinisk død.
Hun hadde øynene tapet igjen og tykke propper i ørene. Alikevel kunne hun identifisere sagen.

Hun kunne fortelle om de samtalene som hadde funnet sted, slik som da de ikke fikk blod ut av bena hennes. Hun kunne identifisere allt utstyr og beskrive alle personene der enda utstyr og personer ikke var på plass når hun ble trillet inn.

Spezler sier han kan ikke forklare det.
Selv om hjernen bare er "sovet" , kan man ikke ta inn noen inntrykk. Her var hjernen klinisk død og neuvronaktiviteten stoppet, sier han. Selv om det er ett ukjent fenomen i sving spekulerer Spetzler hoderystende, som att hjernen kan ta opp inntrykk utenifra mens den er i dvale eller noe slikt, og aktivere dem senere , er ikke det mulig her, siden hjernen ikke kan sende eller ta imot noe. Jeg kan ikke forklare det sier Spezler.

Pam sier smilende bare at ; døden er den største bløffen noensinne.


.

Ja, først og fremst er det snakk om en alvorlig og langvarig operasjon. Operasjonen varer i over 6 timer, og hun er klinisk død i 15 minutter.

Resten av historien forløper omtrent slik: (Det har jeg skrevet i et tidligere innlegg)

Det første hun kommenterer er lyden. Dette er nok ikke tilfeldig, fordi dette har hun sikkert hørt, og slik en danner seg bilder av situasjonen i et hørespill, har hun dannet seg bilder av situasjonen i operasjonsstuen.

Altså ser det ut til at hun hallusinerer her. Ikke minst mener hun at hun aldri i sitt liv har vært mer våken, noe som også går igjen i mange våkendrømfortellinger. Hallusinasjon og en forestilling om hva hun skulle oppleve kan også forklare at hun så en "Midas Rex Bone Saw", selv om noe slikt ikke ble brukt under operasjonen.

Hun forteller mer om hva hun hører, noe som stemmer med det jegtidligere har lært, nemlig at hørselen er noe avdet siste som forsvinner i slike situasjoner.

Deretter forteller hun om den sedvanlige tunnellen. Noe som kan forklares med at synsnervene ikke forsvinner alle samtidig. De forsvinner fra sentrum og utover, og gir en følelse av lys som begynner som en liten prikk i sentrum, og gradvis øker størrelse. Dette gir en illusjon av at en beveger seg nærmere denne lyse flekken, slik man gjør i en tunnell.
Herfra er det mange fortellinger om hvordan avdøde slektninger geleider en tilbake til livet, noe som kan være delvis en hallusinasjon, og delvis at en slektning settes i legens sted, der legen geleider pasienten tilbake til livet.

Dermed ser det ut til at Pam Reynolds fortelling kan være en blanding av faktiske opplevede hendelser som blandes med hallusinasjoner og gir en helt annen opplevelse enn det som faktisk foregikk.

Hennes beskrivelse var av en Midas Rex Bone Saw, som hun var forespeilet brukt.

Den sagen som ble brukt var en B-1 bone saw.

Som du ser stemmer heller ikke opplysningene du har fått, for Michael Sabom har gitt andre opplysninger om saken.

[Metodisten]

Knallbra historie Gummitarzan.

Forstår godt att hun samenlignet sagen med den elektriske tannbørsten sin.

Vanlige folk ville jo tenke på en sag som noe med tenner eller noe med ett roterende sagblad.

[takkformeg]

Du skriver bra her ba ,men jeg klipper bort veldig mye og heller sitter igjen med det essensielle.



[/quote]Hennes alder, bosted og utseende er irrelevant i denne sammenhengen.

Det er akurat dette som er esensen i det paranormale ba, bittelitt menneskelighet og føleser.

[BA.]

Kjempefin historie! Og atter et bevis på at døden ikke finnes.........

Dessverre, det er ikke noe slikt bevis. Heller et bevis for at noen gjerne vil bevise slikt både ved direkte juks og også ved hjelp av halvsannheter. Man poengterer at hjernen kjøles ned og at personen er klinisk død, men nevner ikke at man bruker 4 timer i bedøvet tilstand før klinisk død er oppnådd, og at NDO'en begynner over to og en halv time før klinisk død. Sannsynligvis har hun hatt noen opplevelser før operasjonen og noen etter, uten at hun har mulighet til å skille dem. Det er helt umulig å vise at noen av opplevelsene skjedde i det kvarteret hun var klinisk død. Likevel er dette inntrykket en sitter igjen med etter å ha lest historien fra Michael Sabom eller Gummitarzan.

[anca-77]

Synes dette var en fantastisk historie!

[BA.]

Du skriver bra her ba ,men jeg klipper bort veldig mye og heller sitter igjen med det essensielle.

Hennes alder, bosted og utseende er irrelevant i denne sammenhengen.

Det er akurat dette som er esensen i det paranormale ba, bittelitt menneskelighet og føleser.

[/quote]Slik informasjon gjør at man får et falskt inntrykk av situasjonen. Det gjør at man sitter med et inntrykk av at vi hører fra et øyevitne, og at denne personen som forteller besitter all kunnskap det er verdt å vite om emnet.

Jo, jeg vet at Gummitarzan ikke skrev at han var øyevitne og at han ikke visste alder, men likevel gjør alle disse irrelevante opplysningene sitt til at man får et slikt inntrykk.

Det er sikkert ikke bevisst handling fra Gummitarzan. Han er usedvanlig dyktig til å ordlegge seg og å gi følelsen av å tilstedeværelse, og dette er trolig også hans mål, ikke manipulering av sinnstilstanden.

[Metodisten]

Kjempefin historie! Og atter et bevis på at døden ikke finnes.........

Ja, dette er vel så nærme man kommer ett bevis Christina.
Med tape over øynene og plugger i øra er det ikke mye man kan få med seg under en operasjon.
Enten man er klinisk død eller ikke klinisk død.

Her beskrev hun så mange detaljer att muligheten for å fantasere seg til slikt , ikke er tilstede

[line001]

:mozilla_laughing:

[BA.]

Kjempefin historie! Og atter et bevis på at døden ikke finnes.........

Ja, dette er vel så nærme man kommer ett bevis Christina.
Med tape over øynene og plugger i øra er det ikke mye man kan få med seg under en operasjon.
Enten man er klinisk død eller ikke klinisk død.

Her beskrev hun så mange detaljer att muligheten for å fantasere seg til slikt , ikke er tilstede

Pam Reynolds hadde ikke plugget ørene. Hun hadde instrumenter der for å måle EEG, som avgir små klikk for å måle hjerneaktiviteten. Det skal ikke være noen problemer med å høre klart og tydelig omgivelsene til tross for disse. Jeg har heller ikke klart å få bekreftet påstanden om at øynene var tapet igjen. Det vil ha betydning i at hun likevel bare registrerte lyder, noe som ytterligere bekrefter at hørselen er det siste som forsvinner når bevisstheten blir borte.

[Metodisten]

Om frøken Reynolds hadde tape over øynene eller ikke har ikke mye og si.
Når man blir opperert kan man ikke høre eller se uansett.
Man ligger der stiv i en stilling og kan ikke få med seg noe visuelt med hode i en låst stilling.
I ørene hadde hun ørepropper ! disse har ledninger i og måler saker som du sier.
Disse skulle ikke redusere hørselen ? Hvordan vet du det ? Har du prøvd dem ?

Fint og være deg BA. Du sitter der på gjerdet som en hauk klar til å hugge ned på alle som vil lufte meningene sine her.Det ligger i det paranormales natur att folk må få litt slingringsmon når de forteller om ting de har opplevd uten att du er der og krever kliniske bevis.
Selv trenger du ikke bevise noe sier du "for du har jo ikke påstått noe."

Du har skrevet nok her inne til å samenfatte det i en hel bok. Alikevel går det ikke an og dra en eneste sluttsats av noe du skriver. Ikke en eneste!
Det er tett på kverulering du driver med, og hadde ikke forumet være på nettet hadde vel noen kastet deg ut på gata, for du sprer bare uhygge med kvasi- vitenskapen din.

Du understreker gamle fakta om religioner som ikke kan bevise ditt og datt . Vet det BA.
Gamelt nytt.
Når du begynner med at Gumitarzan påvirker oss p.ga stilen han skriver i da...
Da gjør du deg liten BA.
Han er den eneste her inne nesten som leverer noe på bordet som er interessant og har flere dimensjoner. Han påstår ikke annet en det som står der.
Mens du, du prøver hele tiden og få bitene du har funnet på nettet og andre steder til å virke konkluderende i det du tror på. Om gumitarzan lager ett skin av at han vet hva han snakker om, så er det akkurat det du gjør og, bare hundre ganger verre og mindre grasiøst utført.

Samlet er detaljene i historien om Pam, klin opptil ett bevis om ett liv etter døden.


Gå og få deg litt kirkekaffe og marsipankake så andre kan få diskutere litt her også , uten att de er redde for att bevis-politiet kommer løpende.

[Konto avsluttet]

[BA.]

Om frøken Reynolds hadde tape over øynene eller ikke har ikke mye og si.
Når man blir opperert kan man ikke høre eller se uansett.
Man ligger der stiv i en stilling og kan ikke få med seg noe visuelt med hode i en låst stilling.
I ørene hadde hun ørepropper ! disse har ledninger i og måler saker som du sier.
Disse skulle ikke redusere hørselen ? Hvordan vet du det ? Har du prøvd dem ?

Operasjonen har ingenting med hva man kan høre eller se å gjøre. Når man er bevisstløs har man mistet bevisstheten og kan ikke lenger se eller høre, men under overgangen til og fra bevisstløshet kan man se og høre, men hun kommenterte hovedsaklig hva hun hørte. Det har jeg gått nærmere inn på tidligere.

Fint og være deg BA. Du sitter der på gjerdet som en hauk klar til å hugge ned på alle som vil lufte meningene sine her.Det ligger i det paranormales natur att folk må få litt slingringsmon når de forteller om ting de har opplevd uten att du er der og krever kliniske bevis.
Selv trenger du ikke bevise noe sier du "for du har jo ikke påstått noe."

Du har skrevet nok her inne til å samenfatte det i en hel bok. Alikevel går det ikke an og dra en eneste sluttsats av noe du skriver. Ikke en eneste!
Det er tett på kverulering du driver med, og hadde ikke forumet være på nettet hadde vel noen kastet deg ut på gata, for du sprer bare uhygge med kvasi- vitenskapen din.

Du understreker gamle fakta om religioner som ikke kan bevise ditt og datt . Vet det BA.
Gamelt nytt.
Når du begynner med at Gumitarzan påvirker oss p.ga stilen han skriver i da...
Da gjør du deg liten BA.
Han er den eneste her inne nesten som leverer noe på bordet som er interessant og har flere dimensjoner. Han påstår ikke annet en det som står der.
Mens du, du prøver hele tiden og få bitene du har funnet på nettet og andre steder til å virke konkluderende i det du tror på. Om gumitarzan lager ett skin av at han vet hva han snakker om, så er det akkurat det du gjør og, bare hundre ganger verre og mindre grasiøst utført.

Samlet er detaljene i historien om Pam, klin opptil ett bevis om ett liv etter døden.


Gå og få deg litt kirkekaffe og marsipankake så andre kan få diskutere litt her også , uten att de er redde for att bevis-politiet kommer løpende.

Dette er et samlet oppgulp av personkarakteristikker og usaklige kommentarer om personen. Det eneste som har noe med skaen å gjøre er en uttværing av argumentet om alle uvesentlighetene Gummitarzan krydret innlegget med.

Det er også fullstendig usaklig fordi kommentaren var kun et tilsvar på Kiowhas innspill på at jeg fjernet uvesentlighetene. Det var ikke noe poeng i forhold til saken i det hele tatt.

Ikke uventet fikk disse usaklighetene dine applaus fra vanlig hold.