Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hestegjenferd?

[swiffa]

Stallen jeg går på har en feltrittsmark, eller beitemark som vi bruker den til nå.
I gammle dager sto det en låve der med en svart hest og noen andre dyr.
I nabohuse bodde di som eide låven pappen,mammen og datteren deres som eide hesten.
Datteren hadde vist vært veldig gla i hesten siden hun hadde hatt han fra han var liten + at den hadde fått et føll.
Låven deres hadde vist blitt påtent og datteren hadde fått reddet alle dyrene utenom hesten følle fat di aldri.
(Både hun og hesten døde i brannen når hun prøvde å redde den.)

I senere tid nå jeg har ridd på denne marken, har plutsli hesten min blitt stresset.
Som om han skulle bli jaget å løpe om kapp med noen andre.
(Dette er veldig unormalt da han aldri oppførte seg slik.)

Og flere ganger når jeg har hatt han på beite der og sitt bort på han fra stallen våres har jeg sitt en hest til. (en større svart en, og den dundrer alltids i full gallopp)
Kvar gang jeg har sitt den hesten har hesten min komt noen minutter etterpå dundrendes him i full gallopp. (i full pannikk)
Da har han hoppet over gjerde.(noen han aldri gjør ellers)
Og somoftes kan jeg se sklimerkene hvordan han stopper forann gjerdene for han har komt i stor fart og har respekt for gjerder.
De virker som om han blir jaget bort fra marka av den andre ''hesten''.
(da han er full i svette og livredd i blikket)

Siste gangen jeg ridde der så jeg både jenta og hesten.
Da jeg ikke egntli tror på slike ting, trodde jeg jeg bare så syner.

Men når jeg fortalte en gammel vennine som har vært i stallen i alle år forklarte hun meg alt med låven så hadde vært der før.
Og hesten og jenta jeg hadde sitt stemte helt.

I senere tid nå dødde hesten min av ukjent sykdom :mozilla_frown:
Han var bare 4år og unghest, av og til kan jeg skimte han der borte på beite med jenta og hesten.
(men jeg tror ikke hva jeg ser, er jo sikkert bare siden jeg savner han sånt
Jeg klarer ikke å tro noe av det)

Noen så kanskje kan hjelpe meg litt mere med hva som har hendt?
Var det bare noen som var tidlfeldig eller kan det ha en sammenheng?

[chupacabra18]

hmm fin historie, fint at du delte den med oss:)
er jo godt mulig at du ser slike syner p.ga savn av dine egen hest.
Når det gjelder den hvite hesten og jenta kan det være du ser syner p.ga redsel rett og slett, du tenker liksom at hun kanskje kan være der, også ser du de for deg p.ga underbevistheten din.

MEN

en annen mulighet er at jenta og hesten faktisk går igjen på marken da,
mange som sier at også dyr har sjel, og ved en slik tragisk ulykke kan jo sjelene ikke fått ro over seg å blitt hengende igjen i en mellomverden (åndeverden)
det er jo også er mulighet

jeg er ikkeno ekspert så jeg foreslår du kan sende en PM (personlig melding) til noen av de mer erfarne her og spørre om hjelp:)
håper dette gav deg noen svar da:)
lykke til:)

mvh lars

[line001]

både sjeler av dyr og mennesker kan gå igjen

[AMS]

For endel år siden var det en stall som brant ned her i området. De fleste hester reagerer sterkt når man rir forbi stedet, så en kan jo begynne å lure.

Alle dyr har sjel, så det er ikke umulig at den sorte hesten gå igjen. Det er jo ganske mange ting som skjer rundt, samtidig som du har sett den hesten, så det er ikke umulig at du ser syner, spesielt siden du så hesten før din egen hest døde...

[Gummitarzan]

Kan dyr " gå igjen ?"
Hva med byggninger ?
Hvorfor har gjengangere(spøkelser/ ånder) klær og utstyr på ? Kan dette liksom gå igjen med dem ?

Det er ett innteresant spørsmål.

I følge bibelen ble sjelen utdelt til menneskene.
Den sier ingenting om att dyr ikke har har sjel.

Her er en liten historie som sto på trykk i enten Norsk ukeblad eller Hjemmet. Det er veldig lenge siden nå , så jeg husker ikke helt. Den reiser spørsmål om hva som kan gå igjen, og om det er flere fenomener som vi oppfatter som av det samme. Kan vi glimte inn i fortiden av og til ?
_______________________________________________________

Lenger nord på bodde en familie på fem.
Huset deres var ikke så gammelt , men området det stod på hjadde vert en gård i lange tider.
Utmarken vest for huset kallte man bare for " gravlunden ". Det hadde ikke vert en kirkegård der , men derimot var det en stor haug der.
Der sa man på folkemunne att en viktig Viking var begravet. Med skip og det hele.

Det var i allefall det folk hadde sagt i flere hundre år.
Riksantikvaren beskyttet området , og det hadde aldri vert foretatt utgravninger der.

En kald vintermorning våknet den yngstedatteren Malin , først.
Ett rart lys trengte inn bak gardinene i soveromsvinduet hennes og vekket henne.
Det virket litt fluoriserende grønnt. Slik som i reklametavler.
Hun reiste seg opp og kikket ut bak gardinene. Ute ved gravhaugen var det ett rart lys. Ikke sterkt , heller svakt , men det var ingen mennesker i nærheten som kunne ha laget lyset.
Det merkligeste var att hun kunne se hus der.
Lave tømmerhus med tykk torv på takene. Værbleket , umalt treverk.

Malin sto opp og løp over gangen inn på foreldrene sitt soverom.
Hun trengte ikke vekke dem , for de hadde også våknet og sto og så på det rare fenomenet ut av ett lite vindu på gangen.
De var enige , de så alle det samme.
To større hus og ettpar mindre stuer. Alle i tømmer med torv på taket.
Plutselig skimtet man ett menneske som gikk inne i mellom husene. Det gikk ikke å se henne skaprpt , men det virket som hun bar på en bøtte eller noe slikt. Hun forsvant fort i sin sorte kjole. Familien på gården var stumme av forundring.
Nå kom også eldste datteren opp fra sitt soverom for å fortelle det som de andre allerede hadde sett.
I ca. ett kvarter varte det , så liksom bare forsvant det sakte bort.
Tilbake lå vikingegrav haugen som normalt.

Dette gjorde3 sånn inntrykk på familien att de spørte alle som kunne tenkes og ha viten om slikt om hva det kunne være.
De tegnet b.la flere skisser som de sendte til familie lenger sør i landet og , også en som den lokale museumskonservator fikk , i lag med forklaringer og spørsmål.
Ingen kunne svare på noe slikt.

Så gikk tiden.
Etter en 12 års tid , ville myndihetene åpne haugen for utgravninger.
Stor var skuffelsen da de verken fant noe vikingeskip eller gull.

Derimot fant de hustufter av stein.
Tuftene matchet nøyaktig tegningene familien hadde tegnet og sendt rundt.

Denne lille historien skal være en av de bedre dokumenterte. Ikke minst p.ga at familien dokumenterte hva de hadde sett , før utgravningene startet og sendte rundt skissene.

En god forklaring er det eneste som mangler.

.

[line001]

Kan dyr " gå igjen ?"
Hva med byggninger ?
Hvorfor har gjengangere(spøkelser/ ånder) klær og utstyr på ? Kan dette liksom gå igjen med dem ?

Det er ett innteresant spørsmål.

I følge bibelen ble sjelen utdelt til menneskene.
Den sier ingenting om att dyr ikke har har sjel.

Her er en liten historie som sto på trykk i enten Norsk ukeblad eller Hjemmet. Det er veldig lenge siden nå , så jeg husker ikke helt. Den reiser spørsmål om hva som kan gå igjen, og om det er flere fenomener som vi oppfatter som av det samme. Kan vi glimte inn i fortiden av og til ?

.

Kanskje disse åndene med klær er veldig knyttet til de tingene de har på seg den dagen og at energiene av klærene og gjenstandene blir igjen med dem.

Jeg har faktisk sett bilder av orbs som har vist frem symboler og gjenstander.

[aicha]

Jeg har selv opplevd dyr som går igjen. Venner har også opplevd dette, så jeg tror deg mer en gjerne jeg=)
Mistet selv hesten min for noen år siden, og opplever stadig dens nærvær=)

Synes dette er godt jeg da, da vet jeg liksom at den trivdes, og følte seg trygg med meg...

[@ngel]

Ja jeg tror at noen dyr går igjen, bare hvis noen har sterk bånd til dyr de hadde før dyr døde...

Jeg vet at min tidligere katts ånd går igjen hjemme hos foreldre min da jeg bodde der..
Jeg og den er sterk knyttet til hverandre.. En gang merket jeg at den gikk oppå dyna min og prøvde å finne til det riktig ved å gikk rundt og rundt før den la seg ned akkurat som den pleide å gjøre... Det har gitt meg en "trygg" følelse

[minah]

tror også at dyrene kan gå igjen . som barn så jeg ved mange anledninger en hest ved den gamle stallen til mine besteforeldre ( også en dame i gammelmodige klær..)
hadde også en katt som levde til jeg ble 16 år. den kommer med jevne mellomrom å hilser på...[/i]

[Drusilla]

Hester står vel i et eget forhold til åndeverden også ! Jeg er livredd hester forresten, så en gjenferdhest må jo være et mareritt

[minah]

aldri vært redd hester , men å se dem som " gjenferd " er ikke direkte hyggelig
- i alle fall ikke det jeg har sett ..

[minah]

har også stadig " fornemmet " og hørt katten jeg hadde som barn , den gikk forøvrig på skogen og døde da jeg var 16.
men den har smått vært på besøk..

[Soltun]

Ja jeg tror at noen dyr går igjen, bare hvis noen har sterk bånd til dyr de hadde før dyr døde...

Jeg vet at min tidligere katts ånd går igjen hjemme hos foreldre min da jeg bodde der..
Jeg og den er sterk knyttet til hverandre.. En gang merket jeg at den gikk oppå dyna min og prøvde å finne til det riktig ved å gikk rundt og rundt før den la seg ned akkurat som den pleide å gjøre... Det har gitt meg en "trygg" følelse

kan ikke denne katten være en av dine hjelpere da?

[spøkefuglen]

Jeg er helt sikkert på at min avdøde katt var på "besøk" en gang. Det var faktisk dagen etter at den var blitt avlivet. Den var syk så den mått desverre avlives. Jeg og samboeren min hadde to katter og disse var veldig knyttet til hverandre. Dagen etter han var død, stod jeg og samboeren min på badet, da vi hørte helt tydelig en katt som spiste av matskåla, og den katten vi hadde var på badet med oss. Så gikk vi ut av badet og gjennom gangen mot kjøkkenet og stua. Katten vår fulgte etter. Så hørte vi et lite dunk, akkurat som når kattene hoppet ned fra sofaen, og da reagerte katten vår. Den la seg langflat ned og stirret på sofaen. så lusket den seg forsiktig bortover og så bort på hjørnet av sofaen, der den tidligere katten hadde hatt "godplassen" sin. Dette drev hun med lenge før hun bare plutselig ga seg. Vi har ikke opplevd noe mer etter det, men jeg er 110% sikker på at det var katten vår som var innom.

[Oda]

både sjeler av dyr og mennesker kan gå igjen

Hmm, æ har hørt det motsatte...
menneska går igjen, men dyr bli bare rett å slett gjenfødt, dem har ikke egentli no grunn t å gå igjen, har dem?
Det e det æ har hørt, men ja, æ mene dyr ikke går igjen...