Hvordan i alle dager er det mulig...
Har i 2 uker følt at noe er her, men det som er så ekstremt dumt, er at jeg kan ikke se det jeg hører...
I går ble jeg usikker, for jeg hørte lyd som minnet om små føtter som løper barbent full fart over golvet. Jeg skvatt litt, for jeg var så opptatt med noe og lyden oppstod ut av det blå. Den var såpass klar at jeg trodde faktisk at det var et lite barn her som løp rett mot meg. Men jeg kunne ikke se en levende sjel. Følte noe stod rett ved siden av meg og nistirret på meg. Ikke en behagelig følelse, men jeg var ikke redd heller.
Jeg har merket meg at det er en svært negativ energi i huset her, som jeg oppfatter som truende. Ikke fordi jeg tror det, ikke fordi jeg ønsker det. Men jeg FØLER det så utrolig sterkt.
Nå som jeg er blitt deprimert, klarer jeg ikke gjøre noe med det. Orker ikke engasjere meg.
Føler meg nesten likegyldig. Men venter at noe kommer til å skje, for det merkes i luften her. Noe, men hva. *SUKK*
Jeg er faktisk veldig skeptisk til ting, men når jeg hører at noe flytter på seg og sjekker det ut, og finner bl.a klær som ligger som en sti på badet. (Etter hverandre)
Da undrer jeg meg. Samboeren hørte også lyden. Jeg trodde først det var ham, men han kom ned trappen i det jeg gikk inn på badet.
For et rampete vesen som er her.
Huff. Jeg har ikke energi til å hanskes med noe som helst. Vil bare sove.
Uvanlig til meg å være, for jeg er et svært energisk og rastløs menneske som elsker å stå opp tidlig. Forslag til hva jeg kan gjøre...
