Har dere lagt merke til noen forunderlige detaljer med mennesket?
Her jeg ligger i kisten min (ja jeg vet at det ikke er stuerent ennå, men jeg er da kombinert vampyr\varulv) og funderer og filosoferer er det en del ting som ikke slutter å forbløffe meg:
Mennesket er satt sammen på den måten at jo mindre de slipper å bekymre seg for matauke, jakting og ting for å holde liv i seg og sine; desto mere ivrig blir de på å finne seg ting å bekymre seg over. Jo rikere og mette de blir, jo mere detaljert blir engstelsen for de minste små detaljer..
Har mennesket et skikkelig objekt til bekymring, fremskaffer de fakta og "forskningsresultater" på løpende bånd. Det pussige er at de rapporter og selvfølgelige naturligeste ting som går mot det som til enhver tid er på moten blir skyflet tilside med et hånflir: Skal man bekymre seg, så skal man gjøre det skikkelig. Nytter ihvertfall ikke å bare komme med vanlig løfting på øyenbrynene i det nordlige vesten..
Det kan virke upassende å nevne det i denne sammenheng, men ting henger sammen på denne vesle klumpen som kalles Tellus: Jo lengre syd man kommer på kloden, jo mindre verdi er det på livet til ett menneskekryp. Tilfeldig?
Jeg bekymrer meg mest om neste dråpe blod, og om solens drepende stråler.
Nu går alt sikkert så mye bedre..