Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Oppdagelse av egne evner?

[Lille Du]

Hei;
Ettersom eg er nesten ny når det gjelder å forså/ akseptere egne evner til å sanse ting har eg en del spørsmål til noen av dere som kanskje er mer drevne dette...

Når oppdaget dere evnene deres?

Hva er evnene deres?

Hvordan oppnå en utvikling innen evnene sine uten å oppleve frykt?

Håper på svar fra dere som føler dere har noe å dele med meg på disse spørsmålene

Lille Du

[Joy]

Jeg har ingen konkret evne, men en slags følelse og åpenhet for alt mellom himmel og jord:)
Har enorm respekt for det, og passer på å trå varsomt, om jeg oppsøker steder med energi.
Jeg har aldri vært redd for dette, da familien min har flust med evner i diverse former.
Jeg har en erfaring, og oppfatning av at om du er redd for dine evner, utvikler de seg ikke. Jo mindre redd du er, jo enklere blir det å kunne dra nytte av dem. Men for all del, misbruk ikke evnene, uansett hva det måtte være!
Men for all del, lykke til! =)

[snuppedilla]

Kort sagt, at jeg ble bevisst på hva som egentlig skjedde og hva jeg drev med... og skjønte hvorfor jeg opplevde sånn og sånn, bare å bli klar over noe medfører større aktivitet om det så er å bruke de aktivt:)

Og hva slags evner jeg har.. he he som poteten... og i tråd med mitt ønske i livet... å være til for andre gjennom å være til for meg selv.

[tonjeiss]

hehe:) Jeg har ikke oppdagen noen evne jeg ennå, men jeg er faktisk litt glad for det oxo..

[tonjeiss]

hehe:) Jeg har ikke oppdagen noen evne jeg ennå, men jeg er faktisk litt glad for det oxo..

[ape]

Hei;
Ettersom eg er nesten ny når det gjelder å forså/ akseptere egne evner til å sanse ting har eg en del spørsmål til noen av dere som kanskje er mer drevne dette...

Når oppdaget dere evnene deres?

Hva er evnene deres?

Hvordan oppnå en utvikling innen evnene sine uten å oppleve frykt?

Håper på svar fra dere som føler dere har noe å dele med meg på disse spørsmålene

Lille Du

Jeg oppdaget min evne da jeg var 7.
Min evne er healing.
Aner ikke hvordan unngå å oppleve frykt, har aldri fryktet evnen min, eller noe innenfor det tema.


- Maza

[zind]

og i tråd med mitt ønske i livet... å være til for andre gjennom å være til for meg selv.

Og det må jeg si snuppedilla, at det er du veldig flink til også
Jeg setter i allefall veldig stor pris på at du er akkurat den du er!

[zind]

Evner og evner fru blom...
Jeg kan nok, til min store skrekk og gru, plasseres i kategorien "empater". Det tok lang tid før jeg ble bevisst for det,og det tok enda lengre tid før jeg skjønte at det kunne være positivt også. Jeg er vel på en eller annen måte god på å lese mennesker, og veldig sensitiv ovenfor andre menneskers følelsesliv. Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg har jobbet for å utvikle evnen, men heller lært å leve med og tilpasset meg det. Det har liksom bare alltid vært slik med meg.Det er jo kjempefint nå som jeg jobber med barn som er så små at de ikke har utviklet noe særlig språk ennå,for det går veldig greit å skjønne hva som har skjedd eller hva de vil ha

Her om dagen kjente jeg virkelig på energier for første gang, det var skikkelig gøy! Jeg driver å studerer healing litt for tida og når jeg skulle sette meg ned for å se om jeg kunne kjenne noe, opparbeide energi i hendene. Jeg kastet det som en ball mellom hendene, strakk den ut og den ble tykkere og tykkere. Til slutt var det som å å ta på en tykk masse.
Og der endte det, for samboeren snudde seg og skreik "BØØ!" og dermed forsvant hele greia... hehe.

[lener]

Da jeg var 13, hadde jeg mitt første møte med åndeverden, men har egentlig vokst opp med en hel familie full av evner og stor interesse for temaet.
For noen år tilbake lærte jeg å se folks aura, men kun en farge. Vil gjerne lære og utvikle dette mer, men av en eller annen grunn, stengte jeg av hele "evnen" da jeg ble gravid med sønnen min for snart to år siden. Har ikke fått til siden den gang.
For noen uker siden, fant jeg ut at jeg "ser" ånder når folk snakker om de. Har skjedd et par ganger bare, men vi får se hva som skjer fremover

ang redselen, vet jeg ikke. Jeg er fortsatt veldig redd, og har vært det siden dag 1 jeg så en skikkelse. Må nevne at denne skikkelsen ikke var av det mest positive slaget, dette kan ha mye å si. Men jeg har lært at jeg IKKE kan se skrekkfilmer, høre eller lese skremselshistorier og sånt. Det frembringer en hel haug fantasi hos meg i alle fall!

Lykke til

[Aron]

Zind sa:

når jeg skulle sette meg ned for å se om jeg kunne kjenne noe, opparbeide energi i hendene. Jeg kastet det som en ball mellom hendene, strakk den ut og den ble tykkere og tykkere. Til slutt var det som å å ta på en tykk masse.
Og der endte det, for samboeren snudde seg og skreik "BØØ!" og dermed forsvant hele greia... hehe.

Ja sånn kan det gå. Men dere har jo et godt forhold, så et "bø" skulle ikke ha for langvarig negativ effekt. :mozilla_wink:

Jeg er empat jeg også, men har mest sans for å kommunisere med dyr og barn og unge mennesker. De er så ekte, og har ingen dobbelte agendaer. (Tja, tenåringer vil jo av og til prøve seg, men de er lette å gjennomskue) :mozilla_wink:

Nei, det jeg sikter til er å skaffe seg livserfaring så man skille mellom de som bare er selvsentrerte, og de som virkelig trenger noen til å hjelpe seg.
Men det jammen litt av en skole man skal igjennom før man har nådd dit man bør være. Men jo før man oppdager ens empatiske evner, jo lettere er det å forholde seg til det faktum og utvikle seg videre.