Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Retter på informasjon som ikke stemmer helt:

[kaja43]

Hva vil du frem til Nostra..?

Må en være først ute for å fortelle noe?
Her inne kommer de samme spørsmålene
hver uke og nye kommer stadig til.
Ingen vet noe sikkert om det meste, en
kan kun snakke ut fra egne og andres opplevelser.

Jeg breafer hverken med akademsik kunnskap eller
noe annet.
I åndelige og menneskelige spørsmål som er min intresse
kan en kun snakke i kraft av sin indre visdom og opplevde
hendelser.

[Gaute]

Nå, - det jeg vil frem til er at jeg ikke er kar om å finne hverken ditt eller kaja43's navn i disse doikumentene og skriftene mine her.
Er du helt sikker på at det var dere som tenkte på dette først?

Hva mener du denne gangen da?
Har noen av oss hevdet å være de første i verden som har kommet frem til dette?

Folk har nok gjort seg disse erfaringene i tusener år...

I åndelige og menneskelige spørsmål som er min intresse
kan en kun snakke i kraft av sin indre visdom og opplevde
hendelser.

Nettopp!

[Medi]

Min egne erfaringer med slike energier er lik gautes og kajas oppfattning. Slike energier bjeffer verre enn de biter.

Jeg tror at de vil skremme oss og få oss til å frykte dem fordi de frykter OSS! Vi mennesker er i stand til såå mye mer enn det de fleste tror. Alle har denne uante kraften og styrken i seg, som noen iløpet av livet lærer å kjenne. Det er derfor disse energiene, eller "demonene" som dere sier, liker å skremme mennekser, fordi: (konklusjon) vi er SÅ mye sterkere enn dem, men vi er skjøre, og lar oss lett skremme av det vi ikke helt kan forstå. Dette vet disse energiene, og det utnytter de.

Min erfring og mening

[snuppedilla]

Man kan risikere å se for mye filmer....

[LadyDark]

Jeg har nok formulert meg på en slik måte at det er lett å misforstå hva jeg mente, og dermed svare på det man trodde jeg mente... Sukk.

Misforståelsen ligger i det at du tror jeg er redd for demoner, ikke har akseptert dem og at jeg er mørkeredd. Selv om vi har ulik oppfatning av hvordan demoner eksisterer og oppstår, beundrer jeg likevel din oppfatning og tro. Synes det er flott at du har laget deg din mening om det og holder fast ved det.
Og kanskje det stemmer inntil en viss grad også, hvem vet for sikkert.
Hvis jeg merker at det sikkert stemmer, så forandrer jeg selvsagt mening.
Er ikke slik at jeg er så påståelig at jeg ikke kan være åpen for din mening en dag

Oppklare noen små misforståelser:

Jeg er ikke mørkeredd. Klarer ikke sove med lyset på, ergo sover jeg med døren lukket og lyset av. Elsker å gå turer om kvelden/sent natt og mistrives når det blir for mye lys.
Synes det er veldig koselig å ha en mørk, intim stemning.
Jeg er ingen goth jente, bare for å nevne det... Alltid noen som prøver seg med en slik påstand...

Jeg aksepterte demoner for mange år siden, rett og slett fordi jeg har blitt berørt av flere. Da mener jeg fysisk og på ingen måte skremmende. Jeg var svært nysgjerrig, for fingrene som tok på meg var iskalde. De var like nysgjerrige, og skadet meg ikke. Jeg har t.o.m opplevd at de har strøket ømt over kinnet mitt, noe som gjorde meg rolig.

Har aldri sovet når de har dukket opp (-Svar på ene spørsmålet noen stilte)
Som regel har jeg vært opptatt med noe, og hatt tankene milevis unna det paranormale.
Rart at de dukker opp når jeg er svært fredfull og i kosehumør.

Det jeg er usikker på, er gjenferd. Fordi jeg ikke klarer å oppnå kontakt når de er her, og de har en truende holdning overfor meg. Noe jeg ikke kan forstå. Det gjør at jeg lager meg tanker om hvorfor de oppfører seg slik, og jeg prøver å tenke etter om jeg har gjort noe spesiellt som kan være grunnlag for slik oppførsel. At jeg kan ha vært respektløs på noe vis.

Det viktigeste jeg må svare på, er at jeg har aldri vært redd demoner selv. Jeg har vært bekymret for de som har blitt redd for demonen når den eller de dukker opp.

Dere har sikkert trodd at det er jeg som har blitt plaget, tappet for energi o.l.
Det er ikke tilfelle. Det skjedde med min tidligere samboer, min nåværende samboer og flere av mine nære venner. Som jeg mistet fordi de var redd for å bli drept.
Jeg reddet livet til både min nåværende og tidligere samboer. Ønsker du vite hvordan, Gaute? Kan jeg fortelle i privat sammenheng hvis du er intr. Hvis ikke, lar vi det bare ligge.

Jeg er utrolig lykkelig med min nåværende samboer, er positiv innstillt og finner som regel en løsning på de mest håpløse situasjoner.
Dermed kan ikke jeg skjønne at demoner er noe man "lager" av sitt eget sinnelag/følelser. Fordi jeg hadde aldri vært lykkeligere og så forelsket da de dukket opp, så det får jeg ikke til å stemme mht negativ tankegang og energi. Det kræsjer litt.
Alle som kjenner meg kommenterer hvor glad, nærmest sprudlende jeg er sammen med min kjære og ellers. Min nåværende samboer er 16år eldre enn meg og jeg føler meg trygg på våre følelser overfor hverandre. Kjærligheten vår er svært sterk/sammensveiset.
Begge føler vi er så nær som man kan bli et annet menneske og vi er svært åpne mot hverandre.

Skulle jeg virkelig ønske å skade mine nærmeste? De jeg holder mest av?
Eller mener du at når demonen først har oppstått så lever den av sin egen frie vilje og gjør som den vil?
For jeg ville ihvertfall IKKE at mine nære skulle oppleve det de opplevde.
Jeg har aldri lekt med spiritisme, og heller aldri søkt kontakt med slike vesen.
Går aldri rundt å tenker på demoner og lignende, jeg er opptatt med andre ting i hverdagen. Som f.eks Min kjære, barna, jobb, skrive dikt osv.

Demonene tok oss ved stor overraskelse når de dukket opp, gjerne rett etter at vi hadde ligget på sofaen og bare koset med hverandre. Da er jo selvsagt tanker om demoner milevis unna! Hva fikk dem da til å komme...?

Da jeg var liten, og opplevde første gang, var jeg svært skeptisk til at de eksisterte.
Den gang trodde jeg at et mest sannsynlig var fantasi, bare en drøm. Men de forsvant ikke, og de beveget seg rundt på rommet. Åpnet ting, lukket. Flyttet på osv. Da aksepterte jeg at de eksisterte. Men jeg har alltid spurt meg selv hvorfor jeg ikke er redd dem, men at andre som får se dem er det. Er de så skumle men jeg klarer ikke se det på den måten selv... På den annen side har de heller aldri vært slem direkte mot meg, men som nevnt rammet mine nærmeste. Ett medium vi hadde kontakt med, nevnte sjalusi. At de virket sjalu på de jeg er sammen med. Det syntes jeg virket spesiellt, men kanskje bare kanskje en forklaring.

Og hva de som gjør narr av meg angår, så tar jeg meg ikke nær.
For hvis en ikke har hatt opplevelser med demoner er det jo nokså logisk å ikke tro heller. Det virker jo ganske drøyt å tro på da ihvertfall. Det har jeg full forståelse for.
At ikke jeg blir trodd, får være deres sak ikke min. Jeg har ikke opplevd alene, så det spiller ingen rolle hva dere mener negativt. Jeg tar det hele me stor ro, og tenker ikke mer på det.


Nyx

[Magikeren]

Men er det demoner du da opplever? Hvis de er så snille og gode med deg altså..?

[LadyDark]

Jeg stilte meg selv det samme spørsmålet tidligere.

Jeg er helt bombesikker på at det er demoner. Klarer ikke helt forklare det, men jeg er 100% sikker og ikke litt i tvil. Noen ganger vet man bare noe, og likevel har problemer med å forklare. Det er leit. :mozilla_frown:
Hvis jeg kan klare å beskrive hvordan, skal jeg legge det ut med en gang!

Og ondskapen jeg fornemmer i dem, får meg til å undre på hvor de egentlig kommer fra. For jeg har også lurt på (i alle år) hvorfor det aldri skjer meg noe, og hvorfor det som regel alltid skjer de jeg er glad i, noe. Dvs Jeg har aldri blitt skadd som nevnt i tidligere innlegg. Synes hele greia er skikkelig sært og skjønner ikke så mye av det enda.
Det finnes jo ikke noe logikk i det.

Jeg har aldri tenkt eller ønsket at de skal være god mot meg. Fordi jeg går ikke rundt og tenker på dem i hverdagen.

Noen ganger er det som jeg føler at de ikke kan gjøre meg noe, for da gjør jeg dem noe.
Og hvis de hadde visst det, er det rart de er god mot meg ettersom det på en måte ligger en underliggende trussel der mot hverandre. Vi har aksepterer at hverandre er til men så er vi også nysgjerrig på en annen når de først dukker opp, og kommer bort til meg.

Mediumet vi hadde kontakt med fant jeg på en side som ble anbefalt av noen seriøse her inne. Han fortalte veldig mye, og selv om jeg har vært småskeptisk til medium før, fortalte han meg ting jeg aldri har fortalt noen andre, som han umulig kunne vite med mindre han var klarsynt. Dermed lyttet jeg til hva han hadde å si.
Jeg vil poengtere at det han visste om meg, er svært svært privat og umulig å bare være heldig å gjette seg frem til... Det var litt creepy synes jeg, ettersom jeg aldri har skrevet det ned eller snakket om det til noen. :mozilla_surprised:
Han ønsket heller ikke hjelpe oss lenger, etetrsom jeg forstod på ham at det begynte å bli utfor hans "område/felt". Han sa dette dagen etter at han hadde blitt angrepet av en demon hjemme hos seg selv. Det virker jammen ut som demonene prøver å hindre andre i å hjelpe oss å finne ut av dette, det er dødsrart hvis man da har skapt dem selv.

Tenker på et Gaute snakket om negative energier, demoner skapt av oss selv m.m.
Skulle vi betale et medium for å hjelpe oss å finne ut mer om demonene, hvis jeg ikke ønsket hjelp likevel? Det er jo selvmotsigende... Forklar meg gjerne, jeg finner ikke logikken i det. Og det at jeg er normalt nysgjerrig (ikke negativ) får meg også til å lure på hvorfor demoner kommer... Jeg kan kort og godt si at jeg undres.


Nyx

[LadyDark]

Jeg er aldri irritert før demoner kommer, Gaute. Jeg ble irritert og sint først da de angrep min nåværende samboer. Jeg kan IKKE ha skapt dem selv ved de tilfeller, for jeg var totalt avslappet og veldig kosete med min samboer før de dukket opp i stua vår.
Så da lurer jeg på hvor forklaringen ligger. Jeg hadde aldri brukt tid på denne siden, hvis jeg ikke hadde vært seriøs. Dette bl.a fordi jeg ikke liker falskhet og løgn. Og at vi kun ha analog linje her vi bor, ergo kjempedyrt å være på nettet lenge om gangen. Og som de fleste vet, kan det ta tid å skrive innlegget sitt her. Ihvertfall for min del, som ønsker å ta med mest mulig info slik at jeg ikke får tusen spørsmål om detaljer. Jeg har som regel husket på å fortelle alt som har skjedd, slik at jeg kan få svar på det jeg egentlig lurer på. Eller fortelle det jeg ønsker å dele med dere. :mozilla_smile:

Og til han som nevnte noe om legeforening... Hva i alle dager har det med saken å gjøre, ettersom jeg forteller om mine egne opplevelser delt med andre mennesker som var tilstede, da det skjedde?
Jeg har aldri sagt at ingen kan oppleve ulikt til meg!
Jeg rettet kun på påstander som ikke stemte helt ettersom jeg har opplevd det hun ikke mente var mulig... Det er jo logisk at man ønsker å fortelle om sine egne opplevelser da, for å begrunne hvorfor man mener vedkommende ikke har rett... Eller?!
Jeg HAR rett i at jeg har opplevd tingene med venner og kjente, men jeg vet ikke hvorfor jeg opplever dem. Så derfor synes jeg det utsagnet ditt var lite hyggelig og forståelsesfullt. På den annen side, kan det være du misforstod meg og derfor skrev det du gjorde.

Jeg sier ikke at du ikke skal skrive det du mener, kun at jeg skrev ikke innlegget fordi jeg er en såkallet "bedreviter" men at jeg deler mine private opplevelser her...
Opplevelser jeg i hverdagen ikke går rundt og forteller til andre, rett og slett fordi det er privat og fordi det jeg har opplevd så langt ikke er akseptert av samfunnet enda.
Vi søker først naturlig forklaring, som også er fornuftig.

Jeg har aldri vært "ute etter noen" her inne, og leser det meste som står med interesse.

[Gaute]

Hei Nyx!

Spennende å lese om dette.
Så det var altså samboerne dine som ble plaget av "demonene", og ikke du. Jeg ser at du har samme erfaringene med slike vesener som meg og andre her inne, at de ikke kan eller vil gjøre deg noe som helst dersom du ikke har negativitet i deg. Jeg ville ikke kalt dem "demoner", for det er jo bare vesener akkurat som oss, bare at de lever på astral-planet og ser annerledes ut. Men det var interressant å lese om disse opplevelsene dine, har aldri hørt om noen som har et så nært forhold til astral-vesener før.

Jeg kanaliserte litt om det. Synes det er greit å få vite litt om det jeg ikke finner forklaring på selv. Kanaliseringen var ikke så personlig, så det er vel uproblematisk at jeg legger den ut her.

Hun har en evne til å lede slike vesener, og de lar seg lede fordi hun er en er person som ikke er redd. De er fascinert av henne fordi hun har en tilnærmelse som ikke hindrer dem, og de er rundt henne fordi de liker hennes tilstedeværelse. De har et ønske om å bli helt uten negative energier, og det er det de lærer seg nå ved å være hos henne. Det er negative astralvesener som er i ferd med å utvikle hjertesenter, og de vil være hos henne helt til forstår det som de trenger for å leve et liv helt uten negavitet.

Det er ikke bare i deres dimensjon at det forløses negative enrgier, men dette foregår også på det astrale plan. Det er vesener også her som trenger å bli fri fra negativitet i den nye tiden dere går mot. Slike er det ikke alle som er følsomme nok til å vite om, men de er der like fullt. De forstår seg på dere og de elsker å være i nærheten av de som ikke hindrer dem i å være. Hun må ikke engste seg over de tilsynelatende fiendtlige tilnærmelsene de har hatt til hennes venner, for det er ikke ren ondskap. De har bare negative emosjoner i seg på samme måte som dere. Men de vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til disse følelsene, om de skal leve ut disse – eller om de skal la det være og ikke ledes til å engasjere seg i dem.

Hun kommer til å leve hos slike vesener i en tid fremover nå, fordi hun har en renhet i seg som fascinerer disse vesnene. De har ikke møtt motstand i henne, og de vet at hun ikke er en som misliker de slik de ser ut eller ter seg. Det er mange vesener på det astrale plan som ikke er i nærheten av interressert i å bli hele slik disse er. Det er ulike nivåer av bevissthet på det astrale plan, på lik linje med hva det er på det fysiske plan. Derfor finnes det ingen negative energier der som er mer negative enn det dere finner på det fysiske plan. Det som finnes på det astrale plan er like negative som de på det fysiske plan. Det er ingenting å frykte verken i den astrale eller i den fysiske verden. Iom . at det dere frykter er bare det negative i dere selv, som ikke er en naturlig del av dere, men som er et tegn på et problem dere har i forhold til det dere møter på. Det er ikke nødvendig å møte på negativitet så lenge man ikke har det i seg. Men dette gjelder altså de som møter på negative energier eller negative mennesker fordi de har negativitet i seg som de trenger å bearbeide og fjerne fra bevisstheten.

De vesnene hun har blitt kjent med vil ikke gjøre henne noe iom. at de vet at hun er ren. Det er renheten i dere som tiltrekker seg slike energier som er ivrige etter å bli hele i den forstand at de vil få utviklet hjertesenteret. Det at de angriper vennene hennes er ikke tilfeldigheter, siden de ikke har den renheten i seg. De reagerer på samme måte som et villdyr ville ha gjort dersom de følte negative energier i dere. Villdyr angriper når de føler negativitet eller frykt, og det samme gjør disse vesnene.

Hun vet at hun er ren, og det er det som gjør disse vesnene helt sikre på at det er ingen negativitet i henne, og det er det som engasjerer dem i å være hos henne, slik at de selv kan bli hele. Livet hennes vil fortsatt være preget av disse vesnene helt til de har forstått det de behøver for å bli hele selv. Det å ikke være engstelige for slike negative energier er noe dere alle vil oppleve når dere erfarer det at ingenting er ondt i denne verden. Det er bare deres oppfatning av det, som kan gi en opplevelse av det vonde i slike vesener.

[LadyDark]

For et spennende svar! Det høres nokså riktig ut, for mediumet jeg tok kontakt med sa det at han hadde aldri sett et så rent hjerte og sinn hos noen før.
Han snakket om farven grønn. Og nevnte noe om rødt i en sammenheng også.
Husker ikke helt, det er nærmest ett år siden...
Han ble ihvertfall rørt til tårer over godheten han kunne se inni meg, og fjernet det lille han så var en negativ kilde i meg. Han sa også at kjærligheten mellom meg og min samboer er ekte og svært sterk. At vi utfyller hverandre... (kan bli omtalt som soulmates)

Jeg har alltid ønsket det som er best for andre, og i mange sammenheng setter jeg andre mennesker først. Rett og slett fordi det gir meg glede å glede andre.

Hva "demoner" angår, tror jeg også at de beskytter meg til tider.
Den første samboeren min var slem mot meg en gang, så jeg var utrolig lei meg og såret.
Da opplevde jeg å bli stryket ømt over kinnet av noe jeg ikke kunne se, da jeg lå alene på soverommet. Jeg var gravid og følsom også. Følte meg trygg og elsket pga berøringen.

Senere den natten ble min x-samboer angrepet. Jeg våknet av at sengen ristet mye, og skjønte ingenting. HJELP HJELP! JEG BLIR KVELT! Ropte han.
Da jeg snudde meg mot ham, så jeg til min forskrekkelse at det lå en kullsort masse over ham (Han er rundt 1,82m lang) . Den dekket ham fra topp til tå. Og jeg kunne bare se armene hans under denne massen for de prøvde å skyve den vekk.

Her kommer det spesielle jeg er nødt til å innrømme: Jeg var ikke redd, jeg var faktisk totalt rolig. Jeg gikk bort til lysbryteren og slo på lyset.
Massen som lå over ham, sank ned på golvet og forsvant under listen som er under det store soveromsvinduet (midt på veggen.)
Dette skjedde forresten for mange år siden. I 1999.

Samboeren var så redd etterpå, at han var likblek og temmelig paff. Han ønsket ikke å snakke om det, men skulle ha lyset på resten av natten. Han ville ikke ha trøst heller, bare forsøke å sove. Han sa at dette vil han aldri snakke om med noen, for han ønsket ikke bli sett på som gal. Jeg forstod ham svært godt. Hvem kan en fortelle noe slikt til liksom? Da ville alle påstått at det var en drøm/mareritt.
Vi har hatt drøssevis med opplevelser gjennom årene, og han har ofte drømt at jeg er ond. Det har min lillesøster også, som rømte hver natt over lang tid at jeg var en demon.
He he. Godt man vet bedre selv og ikke tror på hva som helst.

Men du... Nå husker jeg ikke helt om jeg har skrevet en PM til deg om hvilke evner jeg har. Hvis ikke, kunne jeg spurt deg litt ut om dem da? For jeg sitter med en følelse av at du kan svare på det. Siden du vet endel om meg nå, som jeg lenge har hatt følelsen av at kan stemme godt selv. -Da tenker jeg på kanaliseringen og hva du kom frem til.

Hva min nåværende samboer angår, er vi så nær at jeg vet når han har tenkt å ringe meg eller sende melding. Jeg føler han er på vei hjem, når han faktisk er det.
Vi sier det den andre tenker og vi er svært like personlig sett.
Når han har det vondt og er lei seg, har jeg det samme. Hvis han blir skadet på jobb, føler jeg smertene. Og hvis han har en dårlig dag, vet jeg det lenge før han er hjemme snakker om det.
Jeg føler meg heldig i livet, som får oppleve ekte kjærlighet. Og jeg gjør mitt ytterste for å vise min kjærlighet. Noe som har styrket forholdet, da han ikke er så kald som han var den gang vi ble kjent.
Jeg tror jammen jeg har evnen til å smelte bort negative følelser hos mennesker også, og snu det til noe positivt istedet. For det har vist seg gang på gang. Jeg har også fått mennesker med selvmordstanker, til å se livet i ett nytt perspektiv og at selv om jeg kan hjelpe inntil en viss grad, må de også ønske å bedre livet sitt selv. Jeg gir dem et utgangspunkt, en ny vinkling. Resten har de klart selv. Og jeg har fulgt dem opp i ettertid, for å se hvordan det går med dem.

Jeg er også den type menneske som elsker natur og skog. Føler sterk energi fra trærene og fornyer min egen ved å være der. Føler faktisk livet til trær, og tårer når noen kutter i treet eller skader det på noe vis. Ja, jeg vet... Sært, men sant!!
Redder sommerfugl larver opp fra veien og bærer larven til et tre hvor jeg legger det på blader den kan spise av.
Meitemakk opp fra dammer til et tørrere sted.
Uheldige biller vekk fra en haug med maur som vil spise den levende. Hjelper maur med å finne ting de bygger tua med.
Jeg er svært opptatt av rettferdighet. Og jeg liker å engasjere meg i mye rart, gjern eting ingen andre tenker særlig over.

Dette er IKKE min måte å forsøke å fremstille meg selv som en "helgen". At jeg er feilfri og bare snill.
Jeg ville fortelle litt om hvordan jeg alltid har vært som person. Og hvor viktig det er å ta vare på det man bryr seg om, istedet for å gå glipp av sjansen til å gjøre hverdagen bedre for andre enn en selv også. Et slikt liv gir meg noe, og gjør meg lykkelig.
Om andre synes det er helt bak mål, er deres problem! For jeg gjør som jeg vil, uten å bry meg om hva andre tenker negativt om meg. Henger man seg opp i det, får man et miserabelt liv!

Nyx

[Hecate]

Så godt å se at du har fått et skikkelig svar, Nyx. Kanskje det kan bli litt roligere rundt deg og dine, nå som du vet hvorfor de kommer.

[Globeline]

En ting som er helt sikkert. Det er i hvert fall at man kan bli besatt av sine tanker og ønsker om å ha spesielle opplevelser. Jeg er overhode ikke enig med Kjekay og hans besettelse av sine tanker og meninger. Men jeg et totalt overbevist om at det er større sjanse for å bli besatt av ønsket om å bli besatt av en demon, enn å faktisk bli besatt av en demon.

Og når man så iherdig ønsker å se en demon eller et spøkelse eller høre en stemme, da er veien ikke særlig lang før man tror man gjør det. Vi sier ofte at vi ikke skal frata mennesker sin livsløgn, fordi det kan gjøre mennesket deprimert.

[Globeline]

---

[Frokost]

Så godt å se at du har fått et skikkelig svar, Nyx. Kanskje det kan bli litt roligere rundt deg og dine, nå som du vet hvorfor de kommer.

Hvilket svar var det du siktet til egentlig? Bare litt nysgjerrig..

[Frokost]

En ting som er helt sikkert. Det er i hvert fall at man kan bli besatt av sine tanker og ønsker om å ha spesielle opplevelser. Jeg er overhode ikke enig med Kjekay og hans besettelse av sine tanker og meninger. Men jeg et totalt overbevist om at det er større sjanse for å bli besatt av ønsket om å bli besatt av en demon, enn å faktisk bli besatt av en demon.

Og når man så iherdig ønsker å se en demon eller et spøkelse eller høre en stemme, da er veien ikke særlig lang før man tror man gjør det. Vi sier ofte at vi ikke skal frata mennesker sin livsløgn, fordi det kan gjøre mennesket deprimert.

Det er noe som kan skje den beste. Men jeg tror på demoner. Har aldri blitt besatt heldigvis(såvidt jeg vet), har dog oppført meg litt atypisk til tider. Har hatt det man kaller demoner innom og hilst på, men de har ikke fått innpass