Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kan du hjelpe meg? trenger kunnskap om gjenferd!

[daardi]

Hei, jeg er ei jente på 18år som di siste 2 årene har oppdaget evner jeg ikke
ante at jeg hadde!? Jeg kjenner ånder (gjenferd), kjenner energien såpass at
jeg vet hvor di står og går o.l, hører dem, vet om det er mann eller dame,
men jeg ser dem ikke..

Vet jeg har skrevet mye, men vær så snill og les det alikevell!
Jeg trenger hjelp.. !

Min mor er healer på fritid og har også evner til å kontakte eller få kontakt
me di døde.. Er det en mulighet at jeg da har arvet dette fra henne, og
at d er først nå jeg har oppdaget det eller først nå jeg har utviklet det?

Da jeg enda bodde sammen med min mor og vi flyttet til et nytt hus så
gikk det igjen en mann der, en som er kjent på plassen jeg bor.
Mamma følte denne mannen med en gang, og han befant seg da
bare i kjelleren. Jeg oppdaget han aldri og bekymret meg ikke over
det i det hele tatt, for alt jeg viste så var det bare oppspinn.
Men så etter å ha bodd i huset i nesten 3år og vi begynnte å pusse opp
stua, da fikk jeg smake på "oppspinn". Jeg begynte først bare å høre
lyder av noen som åpnet dører og gikk i trapper, men dører ble aldri åpnet
og ingen gikk i trapper. Så ble det til mummling, jeg trodde først at det bare
var radioen som sto på, men den viste seg å være avslått. Å så ble jeg mer
ops på det, og begynnte å kjenne "han", kjenne at han var det altså.
Vet ikke hvordan jeg kan forklare det, men jeg kjenner på meg at noen er der..?
Jeg fant ut hvor han gikk og at han hadde fått faste steder han gikk og sto,
blant annet ut ei ytterdør som ikke er der lengre, og han pleide å gå inn i
stua å stå ved stuevinduene. Jeg fortalte mamma om dette og hun sa at alt jeg
fortalte henne om han var riktig. Men da vi var ferdige med å pusse opp stua
forsvant han igjen. Å siden har jeg ikke kjent noe.

Men da jeg flyttet ut, da til nabohuset's store leilighet, begynte noe nytt.

Jeg følte på nytt et tilstedeværende av noen, det kom surrende lyder fra
cd-spilleren og hunden min kunne begynne å knurre midt på natten, og jeg
kjente selv at noen sto ved sengen min. Det rare var at selv om jeg ikke kunne
se noen så følte jeg at det var ei dame.

Å grunnen til at jeg meldte meg inn hit, var for å få svar på spørsmål og for at
dere der ute som vet mye om dette kan forklare meg ting om dette, å grunnen
til at jeg meldte meg inn idag var fordi jeg satt hos mamma og pratet om mannen
som gikk igjen der, og da fortalte hun meg at hun også hadde sett en dame nå
nylig. Jeg hadde ikke fortalt mamma om damen hjemme hos meg, fordi jeg føler
meg teit og syk i hodet, og innbiller meg at jeg innbillet meg dette.
Men da mamma foralte om damen hos dem, så begynte jeg å gråte, å fortalte
at jeg tror det går en dame igjen hos meg også, så jeg regner sterkt med at det
er samme damen siden vi bor så tett. Å jeg ble redd fordi jeg faktisk kunne ha rett,
at det faktisk går en sjel igjen i nærheten. Huset og leiligheta ligger på gammle tomter,
og det har vært hus her før. Så jeg tror da at denne "damen" går igjen på tomta si eller
noe sånt..

Men problemet mitt er at jeg blir så redd!
Når jeg vet at noen eller noe er der, så unngår jeg å se.
Å når noe står ved sengen min på natten så later jeg som jeg sover,
i frykt for å se noe jeg ikke vet hva er ..

Å jeg vet ikke hvordan jeg skal takkle en sånn "gave" fordi jeg føler at jeg
ikke kan prate me noen om det i frykt for å ikke bli trodd..

Så jeg lurer på hva jeg skal gjøre og hva jeg ikke skal gjøre?
Hva jeg skal øve på?
Hva jeg skal si når "de" er der?

Vet at kunnskap kommer til å gjøre meg mindre redd..

Er ikke redd til vanlig, for går ikke rundt å leter etter noe skummelt..
Er som om jeg er lett mottakelig og at "de" oppsøker meg, for jeg leter
absolutt ikke etter dem! Men hadde jeg takklet det bedre, så hadde det
ikke vært noe problem å oppsøke dem heller, jeg er bare redd akkurat nå..
Hører jeg lyder så tror jeg ikke at det er NØDT til å være noe
mellom himmel og jord, men når ting tyder veldig sterkt på at det er det.
Det er da jeg blir redd.. og når jeg kjenner at "noen" er der da blir jeg redd..

Hvordan kan jeg lære meg å bruke "gaven" min ?

For jeg vet at når mannen i mammas hus fant meg, da ble jeg utslitt..
Han kom hele tiden der jeg var, akkurat som om han fulgte meg..
Men bare i huset.. Så vis jeg må leve med å bli oppsøkt, så vil jeg gjerne
lære meg å takkle det.. Kanskje disse sjelene bare vil prate med meg eller
vise meg noe? Ikke vet jeg, men jeg vil gjerne vite det!
Jeg er veldig åpen for dette temaet, og vil bare lære meg mer!
Ser veldig opp til mamma, men hun er ikke "proff", så det er ikke så
mye hjelp å få..

Så vis du kan gi meg råd og hjelp så svar meg !
Da har du komment til å gjøre noen dystre stunder i mitt liv til lyspunkt !
For takkler jeg dette, da vil jeg gjerne brenne for det, fordi det er jo
en god egenskap hvis man vet hva man gjør

[Qwizleiz]

Hei du, daardi.

Først, takk for et godt komponert innlegg. Det er tydelig mange tanker og følelser som drar deg i flere retninge her..
Å være 18 år er litt sånn "limbo" i seg selv: Ikke helt "etablert" og heller ikke "fjortis". Det innsnevrer mulighetene for å finne noen å dele de dypere tingene med, synes man ofte selv da.

Du er en person med mange og sterke ressurser å øse av. Bare av måten du ordlegger deg på, og din logiske oppstilling av det du skriver, - kan man se at du er noe for deg selv i positiv forstand. Å skulle gi konkrete pekepinner i det du skriver om, se det er noe verre du. Det er sånn at jeg har levd noen dager, og da venner en seg til å ta tingene litt forsiktig ifra starten. Det er mye og mangt hos et menneske som er lett å ødelegge hvis råd gies eller mottas på for tynt grunnlag. Derfor blir denne responsen min på ditt innlegg her, kun en innledende "forpostfekting" - og ikke så veldig konkret.

Ta deg litt tid og les litt her i forumet. Jeg vet at det er mye "slagg" her inne, men en og annen godbiten er det også å finne - for den som leter.
Når du finner noe du synes du vil nøste videre på, kommer du tilbake: Rom ble ikke bygget på en dag, det heller.

Ellers, sånn rent generellt tilslutt vil jeg si følgende om apparisjoner og syner:

De mest brukte ritualer innen den katolske kirken for demonutdrivelse har en omfattende innledning. I denne blir det understreket gang på gang på gang dette: Ta alt med en klype salt av det du ser og opplever. Den menneskelige hjerne er sånn laget at det er enklere enn man tror å gjøre ting "viktigere" enn det de fortjener. Ved å innta en skeptisk holdning har man mulighet for å finne årsak og sammenheng mye fortere - slik at rett avgjørelse kan taes. Det er også slik at "ting" som oversees med vilje, - mange ganger ikke finner seg et skikkelig fotfeste - og dermed blir borte uten videre..

Du synes kanskje jeg er alt for vag i det jeg sier. Jeg har mine grunner for det meste, og mine råd gies skjelden uoverveid.

Det vil sikkert komme flere reaksjoner på ditt innlegg enn mitt, så foreløpig velger jeg å stoppe der - og ønsker deg lykke til videre.

Ser at dette var din føste post her inne så velkommen hit.

Vi snakkes sikkert.

[Tjohei]

Har de sagt noe til deg? Eller fornemmer du bare at det er noe der? Kan du kommunisere med dem? Har du prøvd det?

[daardi]

Hei Nostradamus,
og tusen takk for svar!

Vet at aldern min er en av grunnene til at dette er vanskelig for meg,
for det første så er det ikke så mange som tror på dette jeg opplever,
så jeg er forsiktig med hva jeg sier og hvem jeg sier det til, om dette.
Mange kan oppfatte meg som en lystløgner eller rett og slett rar..
Det prøver jeg å unngå..

Tror i tillegg at hadde jeg levd hele livet med dette, så har jeg enten
vært skadet av det til nå, eller lært meg å leve med det.
Men jeg fikk det jo for bare få år siden, så dette er så nytt og
skremmende..

Kommer til å lese alt jeg kan om akkurat dette temaet, og selv om det er
mye "slagg" her inne, så har jeg sett mye snadder også :mozilla_smile:

Skjønner godt at du er forsiktig i rådene du gir,
har lest en del om dette med både ånder og demoner..
Å har skjønt at dette kan bli direkte farlig gjør jeg noe feil..
Det jeg frykter mest er å møte "dem" på en negativ måte..

Men jeg er glad jeg er skeptisk, for hadde jeg ikke vært det så
tror jeg at jeg hadde blitt litt nedbrutt av dette bare til nå.

Men jeg vet at det vekser inni meg, for bare på disse få årene har jeg
allerede møtt to sjeler jeg ikke kan forklare.. Så jeg regner sterkt med
at jeg kommer til å møte fler.. Eller at de kommer å møter meg, for
det er det som skjer meg..

Men ser lyst på det, selv om det kan gi meg klumpen i halsen av og til.
Fra nå av er det bare å gro..

[Qwizleiz]

Jeg ser deg. Dette går veien. Bare å ta tiden til hjelp. Jeg har som sagt ikke mere å tilføye her og nå..

Snakkes siden. Lykke til.

[daardi]

Har de sagt noe til deg? Eller fornemmer du bare at det er noe der? Kan du kommunisere med dem? Har du prøvd det?

_______________________________________________________________________

Hei på deg Tjohei

De har ikke sagt noe til meg, ikke noe annet enn mumling..
Jeg vet når de er der, eller jeg tror på en måte jeg vet når
de vill meg noe eller ser på meg o.l.
For det er ikke sånn at hvis jeg går inn i et hus der noen
sier at det går noen igjen at jeg legger merke til det.
Så derfor tror jeg at det bare er når de legger merke til meg.

Er så vanskelig å forklare det, for jeg vet enda ikke selv hva
som skjer med meg..

Det eneste jeg har lært er at jeg føler dem, hører dem og
vet hviket kjønn det er, men bare når jeg har oppdaget dem
eller dem meg.. (?)

Har ikke prøvd å kommunisere med dem,
føler meg ikke trygg nok enda..
Vet jo ikke hva jeg gir meg ut på gjør jeg det.
Det er derfor jeg vil lære, for sånn som jeg har sagt tidligere
så føles det som om de vil si noe til meg eller vise meg noe..?
For det er dem som kommer til meg og ikke omvendt..

Så som du sikkert skjønner, så vet jeg ikke så mye om dette eller
om meg selv rundt dette.. Men håper jeg lærer..

[daardi]

Jeg ser deg. Dette går veien. Bare å ta tiden til hjelp. Jeg har som sagt ikke mere å tilføye her og nå..

Snakkes siden. Lykke til.

Takk for det du fortalte alle fall, setter stor pris på at du gav meg svar :mozilla_smile:

[Tjohei]

Noe jeg alltid har hørt, er at man må behandle de på "den andre siden" med respekt. Så hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd så forsiktig og så respektfullt jeg kunne å spørre dem om hva de vil for noe. Hvis du kjenner at de enten vil vise deg noe, eller bare vil deg noe, så tror jeg nok at de vil svare deg på det. Hadde det vært noe ondt over dem, så hadde du nok merket det. Kanskje de avventer litt for at de merker at du ikke er helt klar. Jeg synes nå det hører spennende ut med evnene dine, men jeg skjønner frustrasjonen din, når man ikke vet noe om dette, så er det helt klart skremmende. Har du noen i din omgangskrets som vet om dette med deg? Kanskje det hadde vært tryggere å ha en som kjenner deg og som kjenner til evnene dine sammen med deg hvis du skulle prøve å ta kontakt med "åndeverden"? Her er sikkert mange her inne som har sånne evner som du har, så vi får håpe de svarer deg så du kan få noen gode råd!

[daardi]

Noe jeg alltid har hørt, er at man må behandle de på "den andre siden" med respekt. Så hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd så forsiktig og så respektfullt jeg kunne å spørre dem om hva de vil for noe. Hvis du kjenner at de enten vil vise deg noe, eller bare vil deg noe, så tror jeg nok at de vil svare deg på det. Hadde det vært noe ondt over dem, så hadde du nok merket det. Kanskje de avventer litt for at de merker at du ikke er helt klar. Jeg synes nå det hører spennende ut med evnene dine, men jeg skjønner frustrasjonen din, når man ikke vet noe om dette, så er det helt klart skremmende. Har du noen i din omgangskrets som vet om dette med deg? Kanskje det hadde vært tryggere å ha en som kjenner deg og som kjenner til evnene dine sammen med deg hvis du skulle prøve å ta kontakt med "åndeverden"? Her er sikkert mange her inne som har sånne evner som du har, så vi får håpe de svarer deg så du kan få noen gode råd!

Vet at mannen i mammas hus ikke likte at vi pusset opp, han var ikke ond,
men han var ikke blid på det vi gjorde.. Han som gikk igjen der levde i det samme
huset som mamma bor i nå. Han heter Petter, og er far til han som mamma
kjøpte huset fra. Men damen vet jeg ikke hvem er?

Tror ikke det er noe ondt med noen av dem, men det er jo en grunn til at
de går igjen.. En teori sier jo at helvette er på jord..
Kanskje har de noe ugjort, eller kanskje de ikke vet de går igjen..?
Kanskje de straffes? Man vet jo aldri?

Har venner jeg prater om dette med, men blir ikke det samme når de ikke
skjønner.. Trenger å prate med noen som forstår..

Pleier å prate mye med ei venninne av søstern min som kan se folks
energier i kuler i hendene, og kan merke fremmede energier..
Vi forstår hverandre godt, å prater lett om dette..
Men jeg tror hun syns jeg er skummel . . O_o

For hun ser av og til i energien til andre og forteller hva hun føler
om dem og hvilkne farger hun ser.. Men hun vil ikke ta meg..
Hun sier det blir for sterkt, for bare å være i nærheten av meg
så kjenner hun ei maske og mye ubeskrivelig..
Hun vil ikke se inn i meg sier hun . . .

Å da skjønner jeg alle fall ikke hva som feiler meg..

Men venner som ikke har noe med disse sjelene å gjøre vil
jeg ikke drege inn i det.. Da vil jeg heller gjøre det alene når
jeg er klar og vet hva jeg gjør..

Har du noen egenskaper utenom det vanlige foresten?
Hadde vært innteresangt å høre om

[Tjohei]

Jeg er ikke så sikker på om jeg har noen evner. Litt sammentreff har det jo vært. Jeg sa f.eks koden til bankboksen til ei venninne av meg. Og hun ble såå sint, og ville vite hvem i banken som hadde røpet det til meg??! Jeg har jo ikke hørt det av noen, jeg sa det bare. Hvorfor jeg sa den rette koden, det vet jeg ikke. Det har vært forskjellige episoder. Jeg så min avdøde oldemor en gang (hun døde før jeg ble født). Har fått en slags angst over ryggen min når det gjaldt å gå inn i et hus. Jeg nektet plent å gå inn, for jeg fikk det for meg at det var noe ondt over huset. Bare for å nevne noe..
Skulle vel ønske jeg kunne ha sånne evner, men som sagt så vet jeg ikke om jeg har det. Veldig spennende å lese om dine :mozilla_smile: Og når jeg leser, så tenker jeg at hadde det vært meg så hadde jeg spurt dem om hva det var de ville. Hvis du føler at de ikke vil deg noe vondt så.. Tenk hvis du får svar, og du kan hjelpe dem? Det må da være helt fantastisk. Hvordan oppsto disse evnene dine? du sier du fikk dem for noen år siden.

[LilleHjelper]

Vet at aldern min er en av grunnene til at dette er vanskelig for meg,
for det første så er det ikke så mange som tror på dette jeg opplever,
så jeg er forsiktig med hva jeg sier og hvem jeg sier det til, om dette.
Mange kan oppfatte meg som en lystløgner eller rett og slett rar..
Det prøver jeg å unngå..

Kjenner meg igjen her.

Skulle fortelle ene søsteren min om evnen min.
På msn,for jeg klarte ikke å få det fram face 2 face.
Og akkurat når jeg trykte på enter-knappen så gikk strømmen!
Men fikk fortalt det når jeg logget på igjen,
men klarte nesten ikke skrive siden jeg begynte å skjelve sånn
Søsteren min trodde meg da. Pga sønnen hennes (min nevø) har samme evnen,
han er 6 år,og har den evnen + at han er synsk.

Så det er nok bare søsteren min jeg har fortalt det til,
og tror ikke jeg kommer til å fortelle det til noen flere.

[daardi]

Jeg er ikke så sikker på om jeg har noen evner. Litt sammentreff har det jo vært. Jeg sa f.eks koden til bankboksen til ei venninne av meg. Og hun ble såå sint, og ville vite hvem i banken som hadde røpet det til meg??! Jeg har jo ikke hørt det av noen, jeg sa det bare. Hvorfor jeg sa den rette koden, det vet jeg ikke. Det har vært forskjellige episoder. Jeg så min avdøde oldemor en gang (hun døde før jeg ble født). Har fått en slags angst over ryggen min når det gjaldt å gå inn i et hus. Jeg nektet plent å gå inn, for jeg fikk det for meg at det var noe ondt over huset. Bare for å nevne noe..
Skulle vel ønske jeg kunne ha sånne evner, men som sagt så vet jeg ikke om jeg har det. Veldig spennende å lese om dine :mozilla_smile: Og når jeg leser, så tenker jeg at hadde det vært meg så hadde jeg spurt dem om hva det var de ville. Hvis du føler at de ikke vil deg noe vondt så.. Tenk hvis du får svar, og du kan hjelpe dem? Det må da være helt fantastisk. Hvordan oppsto disse evnene dine? du sier du fikk dem for noen år siden.

Oi, kanskje du også brygger på noe

Syns det er spennede å høre hva andre kan!
Selve temaet mellom "himmel og jord" er jo veldig innteresant !
Selv om det er skummelt av og til ..

Er jo på gla jeg har noen skills utenom det vanlige,
det er jo veldig spesiellt, men må bære lære meg å bruke dem..
Men kan jo hende at dette er alt jeg kan (?)
Får se hva fremtiden bringer..

Evnene mine oppsto egentlig helt tilfeldig..
Jeg var jo som sagt og er enda en skeptisk person når det gjelder
gjenferd o.l. Men har alltid trodd på det, men leter som sagt ikke.
Alt startet jo med denne mannen i mammas hus, jeg visste jo at
hun sa han var der, men jeg brydde meg ikke noe om det fordi jeg la
ikke merke til noe som helst..

Mamma prøvde å drive han ut, men hun er ikke proff, og dette var
første gangen hun prøvde, så hun trodde han forsvant.. For HUN
kunne ikke kjenne han mere etter det. Å ikke jeg heller som vanlig.

Alt startet da vi pusset opp stua.
Jeg var alene hjemme og satt oppe i tredje etasje på datarommet,
som den datanerd jeg er.. hehe..
Jeg hørte at noen kom hjem, at de da åpnet ei dør nede, så jeg ropte
jo: <<hei>>. som jeg alltid gjør når noen kommer hjem.
Men ingen svarte, så jeg fortsatte bare mitt og reget med at jeg bare
hørte feil.. Men døra gikk opp og igjen hele tiden, og hver gang ropte jeg
hei til hvem det nå enn skulle være, så til slutt gikk jeg ned å så etter noen.
Men det var ingen der, så jeg gikk bare opp igjen og regnet nok en gang
med at jeg bare hørte feil. Men så hørte jeg at noen gikk opp trappen og inn
i gangen uttenfor rommet jeg satt i, og det kan ikke misstolkes, for trappen
er gammel og knirker i alle di øverste trinnene. Så da sa jeg igjen hei, men
ingen svarte. Så jeg gikk inn på badet og mammas rom for å se om hun var
der siden det er rommene i tredje etasje. Men ingen der.
Så jeg gikk en gang til ned, og der hørte jeg mumling, men ingen var der..
Så jeg så ut vinduene og dørene etter folk, men ingen der.
Mumlingen fortsatte, å da gikk det opp for meg at det sikkert var radioen
som sto på siden den alltid gjør det. Men den var avslått...
Da oppdaget jeg at noe var galt, men trakk meg tilbake og gikk ned
til meg selv i kjelleren. Å da var alt greit igjen.

Men morgenen etter gikk jeg opp å rullet meg en røyk, for jeg gikk da
første året videregående å måtte ta en buss 06.50, så dette var vell
rundt om en 06.00. Vi hadde da ikke skiftet parkett enda i stuen, og
den knirket på spesielle pungt når man tråkker på den, men bare når
man tråkker på den. Jeg sto på kjøkkenet å hørte parketten knirke og
følte meg veldig kald. Igjen trakk jeg meg unna og gikk ned og så på
skolen. Når natten kom og jeg sov, våknet jeg av at jeg frøs og kjente
hårene mine reise seg. Vet ikke hvordan, men jeg kunne kjenne at noen
sto inne på rommet mitt. Jeg gråt en skvett, for jeg torte ikke se hvem
det var, til slutt sovnet jeg.

Noen dager senere vasket jeg nede hos meg, da jeg akkurat var
ferdig med badet og skulle begynne å støvsuge stua, da så jeg i
sidesynet at badspeilet mitt vippet ned og knustes i tusen biter !
Det er mulig det fallt av seg selv, men selv om jeg er skeptisk så tror jeg
ikke det er mulig..

Til slutt kunne jeg kjenne han over alt, og visste hvor han gikk fast og når
han var ved meg. Å jeg kjente meg sliten, rett og slett utslitt...
Jeg fikk hukommelsestap og klarte ikke å få med meg hva folk sa,
en gang holdt jeg på å besvime mens jeg ventet på bussen..
Lærerne mine anbefalte meg å sjekke om jeg hadde fått hjernehinne
betennelse eller om det var noe annet. Jeg bestillte time og legen fant
ut at jeg hadde litt lavt blodtrykk, men ikke sånn at jeg skulle kunne
besvime eller få hukommelsestap. Han sa det måtte komme av stress.
Hadde også fått en god del utslett på armene som tydet på det.

Så jeg snakket til slutt med mamma om dette med mannen i huset og meg.
Hun sa at hun ikke kjente noe, og sa at hun hadde drevet han ut.
Så jeg sa min lille teori som er at jeg tror hun ikke klarte å drive han ut,
jeg tror bare hun skjøv han ut på egne veier, for etter som hun hadde
sagt tidligere så hadde han en fast gange i kjelleren hver kveld
og bare der. Å hun sa da hun drev han ut at han forsvant gjennom veggen.
Å den veggen hadde han ikke gådd til før.. så jeg tror han fikk et push til
fri gange der han ville. Å at han unngår mamma pga det hun gjorde mot
han og tok "kontakt" med meg. Dette trodde ikke mamma noe på, men
hun skulle lete etter han i huset. Og det viste seg at hun fant han, og at
han gikk alle stedene jeg fortalte henne om, og at døra jeg hadde hørt
den gangen jeg satt med dataen var ei gammel ytterdør som ikke lengre
er der nå, men var der da huset ble bygget, å den lå rett nedenfor der
trappa opp er nå.

Kjente nærværet hans helt til vi sluttet å pusse opp..
Så regner med at han ikke likte det..
For det var jo hans hus en gang i tiden..

Nå er han borte, men kommer vell kanskje igjen en dag mamma finner
ut at hun vill fikse noe annet med huset..(?)

Så det var sånn jeg fant ut at jeg har noe av d uvanlige..

Damen har jeg bare møtt to ganger..
Så henne vet jeg ikke noe om, vet bare at hun ser på meg og at det
faktisk er ei dame..

[daardi]

Kjenner meg igjen her.

Skulle fortelle ene søsteren min om evnen min.
På msn,for jeg klarte ikke å få det fram face 2 face.
Og akkurat når jeg trykte på enter-knappen så gikk strømmen!
Men fikk fortalt det når jeg logget på igjen,
men klarte nesten ikke skrive siden jeg begynte å skjelve sånn
Søsteren min trodde meg da. Pga sønnen hennes (min nevø) har samme evnen,
han er 6 år,og har den evnen + at han er synsk.

Så det er nok bare søsteren min jeg har fortalt det til,
og tror ikke jeg kommer til å fortelle det til noen flere.

Hva er det du opplever da?
Å hvordan opplever du det? ?

De sier jo at evner som dette går i slekt,
så at nevøen din har evner også det er vell ikke uvanlig..
Men grøss, din søster, det må vell være litt skremmende
å ha en sønn som ser ting som andre ikke ser..
Er så skummelt med evner og barn.. Er sånn man ser i film ..

Har fortalt mamma, stepappan min, søstern min, mine nærmeste venninner
og venninnen til søstern min om dette med meg. Er godt å prate om det,
selv om ikke alle forstår like godt..

Det er derfor det er en lettelse å prate åpent om det her !

[Tjohei]

Rare greier det der, men jeg håper ikke du er like utslitt og det der lengre. Virker som han tappet deg for energi. Merket du om han ville deg noe, eller gikk han bare rundt omkring og etter deg? Hvis han forsvant etter dere ble ferdige med oppussinga så kan det jo hende han faktisk ble fornøyd :mozilla_wink: Jeg vet ikke om jeg har noen evner, har jeg det, så vet jeg ihvertfall ikke hvordan jeg skal få utviklet dem. Du har tydeligvis store evner så det er jo så spennende :mozilla_smile: Det er mange her inne som mener at meditasjon er tingen for å få kontakt både med den andre siden og med seg selv. Jeg har aldri prøvd det, men kanskje det er noe for deg? Har du blitt utslitt og slapp i forhold til dama du har sett?

[daardi]

Rare greier det der, men jeg håper ikke du er like utslitt og det der lengre. Virker som han tappet deg for energi. Merket du om han ville deg noe, eller gikk han bare rundt omkring og etter deg? Hvis han forsvant etter dere ble ferdige med oppussinga så kan det jo hende han faktisk ble fornøyd :mozilla_wink: Jeg vet ikke om jeg har noen evner, har jeg det, så vet jeg ihvertfall ikke hvordan jeg skal få utviklet dem. Du har tydeligvis store evner så det er jo så spennende :mozilla_smile: Det er mange her inne som mener at meditasjon er tingen for å få kontakt både med den andre siden og med seg selv. Jeg har aldri prøvd det, men kanskje det er noe for deg? Har du blitt utslitt og slapp i forhold til dama du har sett?

Neida, gikk over da han lot meg være da huset var ferdig

Jeg tror han ikke likte at vi forandret huset hans, han virket irritert på en måte..
Tror kanskje han tappet meg for energi som hevn..
Prøvde å skremme meg og sånn..

Vet ikke hvor store evnene mine er, kan jo som sagt hende at dette er alt jeg
har.. Vet heller ikke hvordan jeg kan prøve å utvikle dem, og ser ikke for meg
at jeg er så tolmodig at jeg begynner å meditere
Men hadde kanskje vært verd et forsøk ?

Dama tapper meg ikke, hun skremmer meg, men vet ikke om det er noe
positivt eller negativt me henne.. Vet nesten ingenting om henne..
Men hun følger meg ikke heller, hun er her sjeldent..

Møtte henne først i høst, så her for litt over 1 måned siden eller noe sånt.
Så hun kommer liksom bare på besøk av og til .. ?