Fakta, teori & skepsis ⇒ Åssen kan jeg la være å hate?

[Mandi]

Jeg hater en person. Det er helt grusomt bare å skrive det fordi det er en som en gang har betydd mye for meg.Jeg må ha kontakt med han pga ungene, men det sliter i meg så mye. Hvordan kan jeg unngå å hate?

Et lite desperat sukk fra meg

[Dj_Devil]

Jeg hater en person. Det er helt grusomt bare å skrive det fordi det er en som en gang har betydd mye for meg.Jeg må ha kontakt med han pga ungene, men det sliter i meg så mye. Hvordan kan jeg unngå å hate?

Et lite desperat sukk fra meg

om han har gjort noe som gir deg grunn til å hate han så er det egnentlig ikke så mye annet å gjøre enn å lære deg å takle å være i samme rom som han vertfall for ungane sin skyld.
for har du først grunn til å hate noen. som er eit veldigt sterkt ord. så kan du lære deg å holde sinne tilsides når han er rundt deg. men heller ikke vise at du hater han for mye rundt ungane.

[Mandi]

Det klarer jeg. Men jeg blir alltid så utkjørt etterpå for det er forferdelig å snakke normalt, være blid og hyggelig når jeg har bare lyst til å snu.
Det er grusomt å overlevere ungene til en jeg ikke stoler på.

Takk for svar!

[Maritha]

Hei Mandi

Jeg har og en fyr som jeg ikke er så happy over.. han vil hele tiden at vi skal bli sammen igjen .. men jeg klarer ikke, for jeg orker bare ikke all den dritten igjen .. han er og pappa til jenta mi. å han får meg til å bli så utrolig sinna. asså.. jeg kan være sikkelig blid osv.. men så fort han kommer i nærheten av meg så blir jeg så sinna.. å begynner å sette han på hat listen..

Vel jeg vet innerst inne at jeg ikke hater han, er bare så utrolig lei meg for at det ikke funker bra for oss.

Jeg tror det er sånn med oss alle, at vi " hater " men jeg tror ikke at vi mener det helt innerst bak hjerterota langt nedi der.

Det er utrolig vondt når en man er utrolig glad i gjør noe mot en .

Men du skriver at det er grusomt å levere ungene til en du ikke stoler på. jeg synes ikke du skal levere ungene til han. han må jo ha gjort noe helt forferdelig mot deg, siden du ikke stoler på han. der har ikke jeg det problemet.. bare at jeg må holde han litt stramt.. for han er litt slapp noen ganger med ungen...

Men du vet.. du har mors instinkt. det skal du følge

[Satsuki]

Det er trist å høre! Får vondt av deg. Når man hater noen, er det virkelig en grunn til det. Så å forsøke å tilgi er ingen mulighet? (med det første?)

Men i første omgang er det vel viktigst å skåne ungene. Som DJ sier, hold deg i skinnet, selv om det ikke er lett.

Og en tanke til. Spør deg selv: 'hva kan jeg lære av dette? Hvorfor opplever jeg dette?' Dette kan være en oppgave for deg å løse, som du vil komme styrket ut av.

[Mandi]

Det er ille.
Jeg er midt oppe i en prosess nå som jeg søker om full foreldre rett. vi har delt.
Og jeg kan ikke nekte dem å dra dit eller gjøre noe før saken er ferdig. Jeg ønsker at dem skal treffe han, men jeg må være sikker på at ting foregår på barnas premisser.
Han har gjort meg og min eldste( som ikke er hans) utrolig mye vondt og jeg skjønner de som virkelig kidnapper sine egne unger for å beskytte dem.Men jeg vil jo selfølgelig ikke gjøre vondt verre for dem.
Måtte bare få fra meg et hjerte sukk. Godt å skrive ut litt.
Nå er det en uke uten dem og ting har vært sånn i over et år så sku tru jeg var vant med det nå. Men nei.

Og jeg hater virkelig. Det er vondt og ille for det trudde jeg faktisk ikke at jeg var kapabel til..

[Mandi]

Det er trist å høre! Får vondt av deg. Når man hater noen, er det virkelig en grunn til det. Så å forsøke å tilgi er ingen mulighet? (med det første?)

Men i første omgang er det vel viktigst å skåne ungene. Som DJ sier, hold deg i skinnet, selv om det ikke er lett.

Og en tanke til. Spør deg selv: 'hva kan jeg lære av dette? Hvorfor opplever jeg dette?' Dette kan være en oppgave for deg å løse, som du vil komme styrket ut av.

Jeg har tilgitt flere ganger,men nå føler jeg at det ikke går. At jeg går på akkord med meg selv hvis jeg gjør det. Men jeg må få klart det på et eller annet vis etterhvert. Jeg vet jo det.
Jeg har begynt å skrive dagbok igjen og det hjelper ganske godt.
Samtidig har jeg en samboer nå som er verdens beste venn og det hjelper veldig. Er ikke alt som er negativt heldigvis.

[Dj_Devil]

Det er ille.
Jeg er midt oppe i en prosess nå som jeg søker om full foreldre rett. vi har delt.
Og jeg kan ikke nekte dem å dra dit eller gjøre noe før saken er ferdig. Jeg ønsker at dem skal treffe han, men jeg må være sikker på at ting foregår på barnas premisser.
Han har gjort meg og min eldste( som ikke er hans) utrolig mye vondt og jeg skjønner de som virkelig kidnapper sine egne unger for å beskytte dem.Men jeg vil jo selfølgelig ikke gjøre vondt verre for dem.
Måtte bare få fra meg et hjerte sukk. Godt å skrive ut litt.
Nå er det en uke uten dem og ting har vært sånn i over et år så sku tru jeg var vant med det nå. Men nei.

Og jeg hater virkelig. Det er vondt og ille for det trudde jeg faktisk ikke at jeg var kapabel til..

eneste du kan gjøre er å være 100% ærlig hele tiden
nå vet eg ikke hvor gamle ungane dine er. men da mamma å pappa jekk fra hverandre.. så var det på mamma sin fordel at hu aldri løyg mens pappa løyg så det rant av han..
etter vi ble 18 og plikten vår forsvant om at vi måtte besøke han så er det ingen av oss som har besøkt han på over eit havår.. hadde han her i sommer en liten tur å satte opp eit falsk smil. man takler det.. det er energi krevende. men det er mer krevende å krangle.

[ToneG]

Tilgi ham, gi slipp på ham å la livet gå videre:-)
Du får det bedre ved å ikke hate noen!

Det er det beste for din egen del, og for barna's del selvfølgelig..
La barna forstå at han er fantastisk.. Alle barn forguder foreldrene sine, å det gjør vondt for dem også når mamma og pappa er uvenner.. Ennå vondere gjør det for dem om en av foreldrene snakker nedlatende om den andre..

Lykke til med alt i livet:-)

[JUNE]

jeg leser enkelte av svarene med litt forundring.
nei, det er ikke noe særlig å gå med et evig hat. men det å hate kan faktisk være terapi i seg selv. jeg har båret på hat utallige ganger. av grunner jeg ikke går inn på her. og jeg har faktisk kommet styrket ut av det.
hat får deg iblandt til å bli likegyldig. det kan hjelpe mange.
det å være likegyldig til noen jeg før har hatet, får meg til å føle at jeg har vunnet... trukket det lengste strået.

hat i seg selv er et negativt ord, men snur man litt på flisa, kan man forandre det til å bli noe positivt for en selv.

ang det med ungene, tror jeg ikke jeg ville latt ham treffe dem foreløpig. du trenger så absolutt ikke rose "pappa" opp i skyene. det holder med å aldri si noe negativt så ungene hører det.

lykke til i din vanskelige situasjon. og hvis det skulle være til noen trøst så har jeg vært gjennom det selv.

[Christina]

Hei!

Har også vært i samme situasjon som deg, og det er ikke noe greit...Ille å være redd for at ikke ungene har det noe greit.. Hvis du mener han er virkelig ille, kan du får besøksforbud... Er det ikke så ille, får du vel bare vente til retten avgjør saken.
Vil bare nevne at jeg hatet min eks frem og tilbake de første årene vi gikk fra hverandre... Men etterhvert så går det seg til, og man klarer kommunisere... Vel og merke hvis han ikke er helt sprø da. Og det var vel ikke min...
Nei, du behøves slettes ikke skryte av faren til ungene, bedre å ikke nevne han da, da gjør du ikke noe du vil få tilbake senere.
Lykke til!

[ToneG]

Beklager, men jeg leste ikke det innlegget ditt hvor du skriver at han ikke har behandlet deg og sønnen din bra..
Jeg håper at barna dine får det trygt og godt hos eksen din.. Håper virkelig at det løser seg til alles fordel..

[Zeluna]

Hei... Hater du han så hater du han. Vet ikke bakgrunnshistorien men du har vel en god grunn. Håper du får barna. Det legges vekt på hvem barna har vært mest med, hvem som setter barnas interesser fremfor sine egne interesser, om eventuelle miljøforandringer kan skade barnene, og at søsken ikke bør skilles! Antar at du har eldste uansett siden hun/han er bare din? Også burde barna få sagt sin mening dersom de er gamle nok...Lykke til med det...

[Mandi]

jeg leser enkelte av svarene med litt forundring.
nei, det er ikke noe særlig å gå med et evig hat. men det å hate kan faktisk være terapi i seg selv. jeg har båret på hat utallige ganger. av grunner jeg ikke går inn på her. og jeg har faktisk kommet styrket ut av det.
hat får deg iblandt til å bli likegyldig. det kan hjelpe mange.
det å være likegyldig til noen jeg før har hatet, får meg til å føle at jeg har vunnet... trukket det lengste strået.

hat i seg selv er et negativt ord, men snur man litt på flisa, kan man forandre det til å bli noe positivt for en selv.

ang det med ungene, tror jeg ikke jeg ville latt ham treffe dem foreløpig. du trenger så absolutt ikke rose "pappa" opp i skyene. det holder med å aldri si noe negativt så ungene hører det.

lykke til i din vanskelige situasjon. og hvis det skulle være til noen trøst så har jeg vært gjennom det selv.

Takk :mozilla_smile: . innmari fint svart.Jeg tror nok det kan bli terapi i lengden. Ungene har han hos seg nå, med full rett. Jeg er såpass heldig at jeg har god kontakt med resten av familien hans og dem passer på. Misforstå ikke,han har aldri vært voldelig direkte og aldri mot sine egne barn.
Setter veldig pris på alle dere som tok innlegget mitt alvorlig og svarte så fint. Det varmer.

[Mandi]

Det positive her er at vi nå har det kjempebra. Jeg har en unik samboer som henter månen for meg og ungene. Og selfølgelig....paranormal :mozilla_smile:
Hvis bare han kan vokse opp litt nå så. Det er tre år siden vi gikk fra hverandre .. på tide å gi slipp da. Jeg skryter han ikke oppi skyene. Da er det ren løgn og det vil nok dem forstå. dem er 3,6 og min eldste er 10. Men sier heller ikke noe stygt. Jeg prøver jo å gjøre det beste for dem hele tiden.Det er jo tross alt dem vi lever for.