Fakta, teori & skepsis ⇒ Hva er ditt motiv?

[Hecate]

I lys av de ulike livssyn og individuelle sannheter undrer jeg meg over hvorfor det nettopp er slik. Hvilke motiv har vi?

Hva er drivkraften bak menneskets søken etter det åndelige?

Er det et sjelelig savn, eller er det virkelig egoet som driver oss?

Er det frykt for døden eller livets uforutsigbarhet?

Er det ønske om tilhørighet og fellesskap?

Jeg kunne sikkert ramset opp mange fler spørsmål, men dette får være en begynnelse.

[livingdeaddoll]

jeg tror det er mer som en trøst for meg, å vite/tro at det er noe mer enn dette livet.

[green eyes]

Tror det har noe med menneskets grunnleggende frykt for ensomhet å gjöre.
Alle er redde for å väre alene, og sammen er vi redde for å bli det.
Derfor skaper vi oss sannheter som gir oss tröst.Det trenger ikke väre noe negativt ved det i det hele tatt, men jeg tror det er så enkelt...

[David Skywalker]

I lys av de ulike livssyn og individuelle sannheter undrer jeg meg over hvorfor det nettopp er slik. Hvilke motiv har vi?

Hva er drivkraften bak menneskets søken etter det åndelige?

Er det et sjelelig savn, eller er det virkelig egoet som driver oss?

Er det frykt for døden eller livets uforutsigbarhet?

Er det ønske om tilhørighet og fellesskap?

Jeg kunne sikkert ramset opp mange fler spørsmål, men dette får være en begynnelse.

Det er en naturlig del av oss selv - og det er en naturlig søken etter noe som vi i Vesten har "mistet" kontakten med generelt sett - en finner lite åndelighet i boka Bibelen - en må være interaktiv - være på søken og gjøre noe selv - ikke lese en bok. Men være interaktiv med det åndelige og finne sin vei. Det er for meg min sannhet om hvorfor vi søker etter det åndelige. Egoet prøver å stoppe oss fra å søke etter åndelige på mange måter og i et slikt samfunn vi lever i Vesten hvor vi blir oppdratt og oppvokst inn i en skeptiker-religion som heter rasjonell vitenskap så er det vanskelig å komme seg ut av slike klør. Det handler om å tørre og våge - og stole på sin intuisjon på sin åndelige vei. Og tørre å åpne kanaler til det åndelige. En gjør det ikke via rasjonell tekning. En gjør det ikke via bøker. En gjør det bare ved å endre bevisstheten. Det finnes mange måter å trene seg på og gjøre det - meditasjon er en av de mest enkle metoder - men det kreves mye selvdisiplin og tålmodighet.

Tør du og våger du å være deg selv - din sanne natur? Det er et grunnleggende spørsmål, man må belage seg på å gå en ensom vei til tider når man går imot endel venners eller families tro og perspektiv på livet. Det snakker jeg av erfaring og det er også noe man må gjøre til tider. Og ikke minst stå for det man tror på og erfarer. Det er det viktigste - og fokusere på det når man føler at man tviler.

[David Skywalker]

Det er EGOET vårt som frykter døden - vårt sanne natur gjør det ikke.
Og fellesskap og tilhørighet til Naturen og Moder Jord er også noe som mange savner innerst inne. Egoet vårt kan hindre oss i utvikle oss som mennesker og finne ut om vårt sanne natur - det kan ta tid å løse opp fra dens forsvars- og kontrollmekanismer som kalles for frykt og skepsisme. Jeg forklarer ting enkelt,kort og direkte - men jeg snakker også av erfaring - og det handler om å være vant med å endre bevisstheten - og så vil en nok søke mer og mer til sin sanne natur - det åndelige.

[David Skywalker]

For å forklare litt av mine erfaringer med plantesjamanseremonier så har de lært meg enormt mye om at vi alle er en del av Naturen og jeg har også sett"bindinger" mellom oss alle - energier som strømmer i oss alle og ute i Naturen - så det vi sier,tenker og gjør mot andre - gjør vi mot oss selv og Naturen.Det kommer tilbake. Og om vi tør å åpne opp mer for de enorme kjærlighetskreftene og urkraften i Naturen så vil en også lettere ønske om å dele det med andre mennesker ang healing og inspirere andre. Det er mye åndelige dimensjoner i Naturen om man virkelig ønsker å åpne opp for det - det er kraftdyr,naturånder(inkl planteånder),forfedreånder mm som vi kan tune mer inn til og lære mer av og erfare at vi er så mye mer enn det rasjonelle bildet som vestlig vitenskapen har skapt og som vi har blitt oppdratt til. Hvorfor skal vi la oss kue av den type rasjonalisme? VÅKN OPP - det er det handler om - i vår bevissthet - tørre og våge å åpne opp kanaler for hvem vi egentlig er. Det er sunt med skepsis - men usunnt med skepsis som ødelegger for åndelig vekst - personlig vekst. Vi er en del av Naturen og Naturen er en del av oss - hva kan vi gjøre for Naturen? Det er et fint spørsmål å stille seg - så vil den åpne opp for oss dimensjoner i oss selv og i Naturen som vi ikke hadde tenkt på eksisterte i utgangspunktet i den rasjonelle verdensbildet.

Vil en være på sidelinjen av seg selv eller være interaktiv med seg selv - det handler mye om bevissthetsendringer som jeg har sagt ørten ganger. Å tørre å være aktiv - men ikke passiv. Det er trygt og godt å være passiv og skeptisk angående sin egen åndelige utvikling. Det kreves at en ofrer tunge ting om man skal være aktiv med det åndelige. Helt klart.

[keke]

Jeg er ett med dere.. når vi har sammlet fokus på at vi er ett, tenker jeg at målstreken i denne multidimensjonelle astral spøk er nådd :mozilla_laughing:
Når det kommer til bevisshet så ser jeg på det som en konstant ting.. altså Alt'et, så er det snakk om vinkel på din fokusering -----"bevissheten".. mange sider å se det hele fra... meget enkel fra mitt ståsted, og jeg kan gjøre det vanskelig om jeg vil, men hva er vitsen med fordommer og tanker, kommer de, så forsvinner de.. ingenting å henge seg opp i.. Her & Nå er alt jeg har.... tanker forsvinner med tiden, og jeg vet om et sted tid ikke eksisterer.
så hva er motivet, ikke tenk på det, ikke tenk i det hele tatt, og du vil bli friii.. er ikke det vi alle Egentlig vil, "frihet fra tankene" .....eller er jeg på bærtur?


:mozilla_cool:

[Hecate]

Det er EGOET vårt som frykter døden - vårt sanne natur gjør det ikke.
Og fellesskap og tilhørighet til Naturen og Moder Jord er også noe som mange savner innerst inne. Egoet vårt kan hindre oss i utvikle oss som mennesker og finne ut om vårt sanne natur - det kan ta tid å løse opp fra dens forsvars- og kontrollmekanismer som kalles for frykt og skepsisme. Jeg forklarer ting enkelt,kort og direkte - men jeg snakker også av erfaring - og det handler om å være vant med å endre bevisstheten - og så vil en nok søke mer og mer til sin sanne natur - det åndelige.

Ja, men dersom frykt er årsak til søken, er egoet en indirekte drivkraft.
Hva er det en ønsker å oppnå ved å finne det en søker? Fred, ja, men hvorfor?
Fordi det er en naturlig tilstand for vårt sanne vesen eller er det andre motiv som bidrar i tillegg?
Jeg prøver bare å forstå hvorfor det er så viktig for folk å ha noe å tro på, kjempe og dø for. Hvorfor blir folk personlig såret dersom deres "helligdom" krenkes?

[Hecate]

Jeg er ett med dere.. når vi har sammlet fokus på at vi er ett, tenker jeg at målstreken i denne multidimensjonelle astral spøk er nådd :mozilla_laughing:
Når det kommer til bevisshet så ser jeg på det som en konstant ting.. altså Alt'et, så er det snakk om vinkel på din fokusering -----"bevissheten".. mange sider å se det hele fra... meget enkel fra mitt ståsted, og jeg kan gjøre det vanskelig om jeg vil, men hva er vitsen med fordommer og tanker, kommer de, så forsvinner de.. ingenting å henge seg opp i.. Her & Nå er alt jeg har.... tanker forsvinner med tiden, og jeg vet om et sted tid ikke eksisterer.
så hva er motivet, ikke tenk på det, ikke tenk i det hele tatt, og du vil bli friii.. er ikke det vi alle Egentlig vil, "frihet fra tankene" .....eller er jeg på bærtur?


:mozilla_cool:

Så lenge du og jeg ikke diskuterer narkotikaproblematikk, så er vi veldig enige. Jeg synes ikke du er på bærtur (eller sopptur :mozilla_cool: ).

Hvis jeg skal tolke det du sier her, så søker vi friheten.

Mener du det fordi det er et savn som er fundamentalt i oss alle?

Skulle det ikke da bare være nok og gi seg hen til livet og skjebnen, så blir en fri? Da trenger en ikke søke noe som helst, for da tar en det ikke så tungt om det kommer en dag i morgen eller ei?

Mange egoistiske motiv bortfaller med denne tankegangen, og det er bra. Kan hende en t.o.m. ville innse at når en fjerner egoet, så forsvinner dualismen og en innser at alt en trenger er i en selv....?

[ludoburgero]

Bra innlegg, Hecate. Jeg synes det var fine spørsmål!

Hva er drivkraften bak menneskets søken etter det åndelige?

Drivkraften er alltid kjærligheten. Det å ønske seg forbundet med noe som elsker å være i forenighet med oss, aller helst livet ut. Det å føle seg fri og forstått, og ikke bare alene.

Er det et sjelelig savn, eller er det virkelig egoet som driver oss?

Står det virkelig mellom disse to alternativene?
Da vil jeg ihvertfall si at det er et sjelelig savn, et rop om forenelse og hengivenhet.

Er det frykt for døden eller livets uforutsigbarhet?

I mitt tilfelle ihvertfall litt av begge deler, selv om jeg ikke akkurat frykter uforutsigbarhet (og ei heller forutsigbarhet). Livet blir det som det blir, tenker jeg, og jeg gjør det jeg kan eller ihvertfall tror jeg kan, og det viktigste er i bunn og grunn at jeg og alle andre føler at vi har det godt.

Er det ønske om tilhørighet og fellesskap?

Nemlig! Det kan også sies slik.[/u]

[Hecate]

Interessant at du nevner kjærlighet og forening i samme setning.
Så vi er ensomme uten kjærlighet.....Men vi har jo alltids hverandre. Hvorfor lete etter noe mer og større enn den kjærligheten? Hvorfor er ikke kjærlighet mellom mennesker eller naturen nok for oss?

Jeg kom til å tenke på setningen om at "vi er født alene, lever alene og dør alene."
Det er jo sant på en måte, for vi er jo enkeltindivider. Samtidig er vi også ett. Søker vi kanskje egentlig tilbake til hverandre?

[kaja43]

Jeg stiller meg bak det meste av det som er sagt over her, men i tillegg så opplever
jeg at min indre søken og tro bare ER. Mange er så opptatt av at vi har vår frie vilje, i dette
spørsmålet opplever jeg at den ikke finnes. Jeg bare søker, jeg gjør det som trengs
for å komme nærmere.
Nærmere hva? Det blir nevnt flere ting her som kjærlighet, frihet fra dualismen, jeg har tenkt mye og meditert mye på dette og kommet til at det svaret som er nærmest sannheten er at vi søker hjem, hjem til det vi er når vi kke er inkarnert.
Vi trenger ikke ha kommet dit at vi vet hvordan dette er, det bare er en drivkraft i oss.
Ut fra dette får vi alle disse forskjellige utfallene av forvrengninger og retningene.
Dypest sett er det det samme vi alle søker.
Hjem til det som er vårt rene og opprinnelige.

[karina]

Jeg leter etter noe jeg ikke vet hva er.

[Borte..]

Jeg leter etter noe jeg ikke vet hva er.

Du også??

Jeg vet heller ikke hva det er jeg leter etter....

Har tenkt at gull og grøne skoger hadde vært fint....men....det finner man mest sannsynlig ikke.

[Bob_stew]

Jeg er egentlig ingen kontrollfreak, men jeg vil gjerne vite mest mulig om hva som skjer med bevisstheten min (i betydningen "jeget" mitt) etter døden, slik at jeg eventuelt kan forberede meg på hva som skal skje videre.

Dessuten - det er spennende fordi det er ukjent. Grip dagen!