Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Forklar dette..

[TamTari]

Jeg har gått lenge å tenkt på dette.. Er ikke egentlig noen "beliver" men det er en ting som plager meg forferdelig mye- Jeg har ikke villet dele dette med noen, mye fordi det er utrolig personlig, men jeg får ikke vile før noen kan forklare med dette...

Min lillebror døde i gangen hjemme etter å ha blitt kvelt av en bolle - men kvelden før dette var vi hos farmor på middag fordi det var hans fødselsdag. På den tiden smugrøyk jeg, og som så ofte ble han med ut - han virket sliten og sett veldig mye iro.. nesten tankefull imotsettnig til vanlig.
Han sa at jeg ikke skulle bebreide meg selv, og jeg spurte jo wtf han mente med det - han svarte no mer som "jeg vet veien og er klar nå , jeg er ikke redd"
Det som er creepy med det hele er at når han hadde satt fast bolle biten og holt på å skifte fargen i ansiktet sitt var han helt rolig og kikket på oss - helt rolig
De hadde greid å holde ham ilive på sykehuset i maskiner men måtte bare slå av, han hadde død hjemme.

Det er jo helt forferdelig å oppleve iseg selv men jeg kommer ikke over hva han sa og hvordan han var.. Kunne han virkelig vite at han skulle dø?

[Froyakristine]

Jeg har gått lenge å tenkt på dette.. Er ikke egentlig noen "beliver" men det er en ting som plager meg forferdelig mye- Jeg har ikke villet dele dette med noen, mye fordi det er utrolig personlig, men jeg får ikke vile før noen kan forklare med dette...

Min lillebror døde i gangen hjemme etter å ha blitt kvelt av en bolle - men kvelden før dette var vi hos farmor på middag fordi det var hans fødselsdag. På den tiden smugrøyk jeg, og som så ofte ble han med ut - han virket sliten og sett veldig mye iro.. nesten tankefull imotsettnig til vanlig.
Han sa at jeg ikke skulle bebreide meg selv, og jeg spurte jo wtf han mente med det - han svarte no mer som "jeg vet veien og er klar nå , jeg er ikke redd"
Det som er creepy med det hele er at når han hadde satt fast bolle biten og holt på å skifte fargen i ansiktet sitt var han helt rolig og kikket på oss - helt rolig
De hadde greid å holde ham ilive på sykehuset i maskiner men måtte bare slå av, han hadde død hjemme.

Det er jo helt forferdelig å oppleve iseg selv men jeg kommer ikke over hva han sa og hvordan han var.. Kunne han virkelig vite at han skulle dø?

beklager det med broren din, var ganske trist å lese dette er.. i det du forteller var det nesten som han viste.. var han gammel?

[TamTari]

Han ble 7 kvelden før.. sier det noe det da? Beklager om jeg virker litt forknytt hehe men der litt intimt som sakt - Jeg vil virkelig høre andres menninger :mozilla_smile:

[Sultan666]

veldig trist å miste en familien medlem på den måten,og veldig interesant det du nevnte at han på en måte viste at skulle dø,veldig stor og tung opplevelse,veldig trist :mozilla_frown: noen får den informasjon,hvordan vet ikke ,men veit at mange vet når skal dø,noen timer tidligere, et misterium fra universe.

[Asbjørn]

Det er alltid tragisk når noen dør,jo yngre jo værre...

Men som du sier, han visste det, og var klar til å reise over til lyset,
det er et fenomen som mange har opplevet.
Det skjer ikke for alle, men noen opplever dette.
Sjelen - den tror jeg lever videre - og reiser inn i lyset, for så å komme tilbake i ett nytt menneske senere.

Hvorfor noen vet om at "nå er tiden der" - jeg tror sjelen er klar over det, og på en måte åpner bevisstheten for det som skal skje.
Og også forteller "bevisstheten" hva som skal skje videre.

Dermed har vedkommende en visshet som gjør at vedkommende er rolig, utennoe voldsomme fakter...

Trist å reise - og gjerne en slik "ikke bebreide deg selv" - eller andre ord som man biter seg veldig merke i i ettertid.

Men de forstår at slik må det være, det er planlagt slik.

Jeg tror du vil møte ham igjen - enten i form av en ny person, i lyset, eller i ett nytt liv...
Han har det bra, og venter på å få kontakt med dere igjen.

Skulle ikke forundre meg om dere drømmer om ham innimellom... DA er han faktisk på besøk.... Som en kjær venn...

Mvh Asbjørn

[Liis]

Hei Tamtari!

Kjempetrist å høre om sorgen som har rammet familien din.

Men det han sa føler jeg du kan ta inn til deg som et tegn på at dere vil møtes igjen.

Min mors ektemann, de giftet seg veldig unge, sa alltid til mamma at han kom til å dø ung. Han sa at det var bare noe han visste og alltid hadde visst siden han var lten gutt.

Han døde 22 år gammel...

Mamma tenkte.: jammen hadde du rett,....

Nå tror jeg han våker over sine to barn og barnebarn

[TamTari]

Tanken har streifet meg etter at jeg satte meg mer inn i tibetansk livsyn - Jeg bærer vel på de samme spørsmål som så mange andre hehehe
Men det er lett å fortelle andre hva du mener om deres "hendelser" , dog når det kommer til mine egene finner jeg vel kanskje ikke helt roen - jeg bare synes det er litt for spesielt å tenke på hehe

Jo takker så mye for kondolansene, og ja jeg er klar over at døden for ham uansett var det bedre av to onder
Mitt problem er ikke at han døde for det har jeg funnet roen i :mozilla_smile:
Det er OM en virkelig kunne vite at han skulle dø-

Det i seg selv bringer opp flere spørsmål hehe men det er vel for en annen "thread"

[Hecate]

Han visste det nok..... Det er som om døende får en slags klarhet og ro over seg. Eller at de får det veldig travelt med å gjøre unna ting som de har utsatt eller et behov for å uttrykke seg. Da snakker de gjerne om ting de ellers ikke ville ha ofret to tanker.

Barn vet og forstår mer om slike ting enn vi voksne gir dem cred for. De er tenkende vesener, de også

Skal en se på dette fra et åndelig perspektiv, sies det at barn har mer kontakt med sitt høyere selv, eller sjelen sin, om du vil. Det er vel slik en kan forklare at de er mer "åpne" for det overnaturlige enn voksne.
Jeg tror at når en skal dø, så er det som om det høyere selvet går inn og tar litt styring for å døyve de menneskelige mekanismene som frykt, sorg, håpløshet etc. som en normalt vil oppleve dersom en vet at en skal bli "borte" fra sine kjære. Samtidig som det også sørges for at uoppgjorte ting blir forsøkt rettet på, det usagte får komme frem o.s.v. Dette letter selve overgangen for både den som går bort og de som er rundt. Det blir mer fredfylt.

Det er også slik at de som dør brått, får en slags visshet uten å kunne sette fingeren på det. Det kan være noe så enkelt som noe de får seg til å si, som overhodet ikke er normalt for personen. Og så forstår en ikke sammenhengen før i ettertid.
Kan hende at da er det ikke like god kontakt mellom bevissthet og høyere selv, slik at en selv forstår hva som er i ferd med å skje. Men på et høyere plan er alt klart for overgangen som skal skje, likevel.

Jeg må dog si at det var en utrolig sterk historie du delte med oss. Det må ha vært fryktelig traumatisk for dere og det du har båret på har nok vært vanskelig å tenke på til tider. Og utrolig trist...

Jeg tror, som sagt at han hadde en slags anelse om at hans tid var kommet, og at han hadde fullført det han skulle. Nå var resten opp til dere. Kanskje var dette hans siste oppgave til deg; å finne ut hvordan han kunne vite noe som ikke skulle være opplagt? Et lite hint om at det finnes noe mer mellom himmel og jord og at du ikke skulle bekymre deg....?

[welcome]

Først , takk for at du deler denne personlige historien med oss. Veldig enig i Hecate her. Jeg tror dette var et tegn for at du skal heretter tilegne deg informasjon og kunnskap om dette feltet, for så å formidle din kunnskap videre. Jeg er sikker på at lillebroren din har det bra nå og tilegner seg nye oppgaver som skal fullføres, men samtidig følger han med på hva som skjer med deg og andre kjære. Vi er alle lysbærere og det er viktig fremover for alle å utvikle seg og formidle de kunnskapene vi tar inn i oss. Det er mange som kommer til å gjøre det i tiden som kommer og temaet kommer også til å bli mer aktuell enn noengang. På vei dit, må vi så godt vi kan lære oss å ikke la det egoistiske ta overhånd og vise medfølelse og empati for ulykker og katastrofer. Det er deretter viktig at vi viser kjærlighet til kollektivet, for alle er lysbærere selv om ikke alle er bevisste på det enda. Det vil definitivt komme flere tegn og flere mennesker som utvikler seg videre. Føl på disse energiene og stol på deg selv.

[TamTari]

Så det noen av dere prøver å si er at barn har en bedre forståelse for døden? Men om det er så at barn har en nermere kontakt med sjelen - Vil det si at man skal ta barna på alvor når de ser ting som ikke vi ser? F.eks gjennferd?
Jeg mener viss de lettere kan slippe livet grunnet et eller annet paranormalt fenomen vi voksene kanskje har glemt å se eller ganske enkelt neker oss selv å se grunnet vår "trente" kalde logikk- Skal vi ta barns fantasi alvorlig? Dette sier jeg fordi jeg har to søstre og en bror til (alle mindre) og det er noges spesielle på fantasifronten *ler*
Noe av det skjønner jeg er bare tull men andre ting er litt for spesielt til å bare være tull -

Men det er sikkert noe i det dere skriver, det er sikkert bare litt vanskeligere å finne roen med slikt når det er ens egene historier/opplevelser det gjelder.. *ler* tror jeg hadde lettere slått meg til ro med en eller annen komentar rundt post traumatiskt stress eller no slikt hehe
Tusen takk for alle svar -

[TamTari]

. Kanskje var dette hans siste oppgave til deg; å finne ut hvordan han kunne vite noe som ikke skulle være opplagt? Et lite hint om at det finnes noe mer mellom himmel og jord og at du ikke skulle bekymre deg....?

Da tenker du mer oppimot Tibetansk budisme? Meningen med livet er å lære å dø?
Ville da dette være et hint mot min egen død?
*ler* jeg vet ikke helt, kanskje dette tar helt av nå.. Men vært svar stiller flere spørsmål :-S Som for eksempel hvorfor sa han det til meg? men dette er kanskje ingenting å "plage" dere med jeg er lei for det - men vil bare "snakke" ut om dere forstår..

[Liis]

Du plager ingen. Godt å snakke ut. Vi er her for å filofisere over disse tingene.....

[Hecate]

. Kanskje var dette hans siste oppgave til deg; å finne ut hvordan han kunne vite noe som ikke skulle være opplagt? Et lite hint om at det finnes noe mer mellom himmel og jord og at du ikke skulle bekymre deg....?

Da tenker du mer oppimot Tibetansk budisme? Meningen med livet er å lære å dø?
Ville da dette være et hint mot min egen død?
*ler* jeg vet ikke helt, kanskje dette tar helt av nå.. Men vært svar stiller flere spørsmål :-S Som for eksempel hvorfor sa han det til meg? men dette er kanskje ingenting å "plage" dere med jeg er lei for det - men vil bare "snakke" ut om dere forstår..

For det første, så tror jeg på å ta alle mennesker på alvor. Eller i det minste å møte dem på deres nivå uansett alder.
Så når barn snakker om ting, som like godt kan være fantasi, så hvorfor ikke lytte til dem? De vil tidsnok bli irettesatt eller villedet uansett.
For det andre, jeg vet ikke så mye om tibetansk buddhisme, men jeg mente det slett ikke slik at du skulle lære å dø.
Jeg vet ikke hvorfor han fortalte deg det, men jeg tenkte at han ville at du skulle ha troen på at det var noe mer etter døden. Slik jeg ser det, så er døden bare en faseovergang.

[Gummitarzan]

Det var leit det som hendte. Det må ha vert knallhardt for deg og de andre i familien.

Enkelte mener jo at spessielt barn ofte er mere åpne for de vi ville kalle Overnaturlige" impulser av ulike slag.
Siden de ikke analyserer ting i filler og er tillært skeptiske. Kansje han tok inn noe om hva som skulle skje?
Litt som min datter sa til meg for mange år siden der hun sto med tutten i ene hånden og dokka i den andre, "Pappa, husker du når du var liten..? Da var det jo jeg som måtte passe på deg."

Jaha...Hva skal man si? Vitenskapsmenn lærer oss att ingen energi noensinne forsvinner. Den omdannes bare til noe annet. Tenk litt på det....Jeg tror det gjelder oss mennesker også. Kroppen dør, sjelen durer i vei videre. Det er bare en sving i ett kryss.

Håper du fikser opplevelsen du har hatt.
Jeg vil i allefall ønske deg allt godt.

[green eyes]

Jeg tror at barn er mer åpne for slike ting,fordi at de fremdeles "husker" den andre siden.De har ikke blitt fortalt at det de ser er tull, derfor stoler de på det i stedet for å legge det bort.
Da jeg var liten, spurte jeg mamman min om hun husket at vi lekte sammen da hun var liten.Da jeg ble eldre gjennom gikk vi en regresjon sammen, hvor det viste seg at den venninnen hun hadde da hun var liten var min sjel, de mistet kontakten da de ble eldre, og venninnen, meg, döde i en bil ulykke.
Jeg syns denne historien er ganske fasinerende....