Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Forsterke sensitiviteten

[Drusilla]

Nei, har jeg sagt det?

Jeg oppfattet det litt sånn , ja. Men da har jeg vel missforstått deg da.

[Globeline]

Da skal jeg fortelle deg hvorfor:
Jeg har vokst opp med dette fra jeg var veldig liten og har altid hatt interesse for dette.
Hva dine interesser er legger jeg meg ikke opp i. Jeg ønsker å utvikle noe som er der fra før og vil ha deres mening på hvordan dette kan gjøres. Jeg er ikke en fjortis som bare synes dette er spennende fordi jeg kansje ser et spøkelse... Jeg har et genuint ønske om å få bedre kontakt med det jeg har vokst opp med. Respekter det... selv om noen har denne gaven eller noen har lysst til å utvikle dette kan vi fortsatt leve livet, ta vare på hverandre og jobbe sammen for helheten.

Jeg syns ikke du skal gjøre så mye. Men ha et sterkt fokus på de opplevelsene du allerede har og det vil bygge seg videre derfra. Det er ikke egentlig så mange andre måter å gjøre det på. Øving, øving og øving. Ja, litt vanskelig da man ikke helt vet hva man øver på, og det er vel utfordringen i slikt arbeid.

[Lilja]

Hvis man anstrenger seg for mye, blir man lett selvsentrert, og ser man bare innover, er det kanskje ikke så lett å se noe annet enn seg selv?

Så kanskje man bør prøve å slappe av og stole på at de tingene som er ment å skje
de skjer den dagen man er klar for det?

[Borte..]

Kanskje det å lese diverse bøker kan være til hjelp???

Man finner sikkert mye hjelp-deg-selv-teknikker???

[Diffusa]

Nei, har jeg sagt det?

Jeg oppfattet det litt sånn , ja. Men da har jeg vel missforstått deg da.

Ser at jeg formulerte meg litt sånn rart men hvis du leser den siste setningen av det du siterte av meg først så ser du at jeg ikke mener at det er enten eller.

Jeg mener at slikt kommer av seg selv. Tror at vår første prio som menneske er å leve vel sammen og ta vare på hverandre, leve i nuet og konsentrere seg først og fremst om det å leve med god samvittighet. Alt til sin tid liksom.. :mozilla_wink:

[Diffusa]

Hvis man anstrenger seg for mye, blir man lett selvsentrert, og ser man bare innover, er det kanskje ikke så lett å se noe annet enn seg selv?

Så kanskje man bør prøve å slappe av og stole på at de tingene som er ment å skje
de skjer den dagen man er klar for det?

Takk, du sa det så fint

[Diffusa]

Det er bare det at det virker ut som om flere her inne konsentrerer seg mer om det paranormale, enn livet selv og det får meg til å tenke og å stille spørsmål..

Men det er jo en del av livet, og jo mer vi "forsker" på dette jo større sjanse er det for at det blir en del av alles liv en gang og det vil forandre vårt syn på verden og hvordan vi lever totalt. Tenk deg en verden der folk healer hverandre hver gang noen er syk, kommuniserer med hverandre via telepati og bruker sine telekinesiske evner overalt. Så i stedet for å gå rundt med "øynene igjen" finnes det faktisk noen som prøver å åpne dem!

Jeg for min del klarer ikke å se for meg at det vil kunne bli mulig hvis vi som mennesker ikke har først og fremst fokus på å bli et samlet folk, lære å være glad i hverandre og ta vare på hverandre, akseptere hverandre. Den verden du prater om trenger et samlet folk for å kunne fungere slik og da nytter det svært lite om en person sitte oppi Molde og jobber iherdig med å få evner ol og en annen sitter i Stavanger på rommet sitt og strever med det samme. Jeg har tro på at disse to har godt av og komme seg ut i "livet" og gi noe nestekjærlighet, for det smitter og skaper samhold mellom mennesker og når da samholdet er skapt så tror jeg evner ol vil blusse opp hos de fleste.. Så det så!