Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kontakte ånder "for morroskyld"

[Marií]

Ay, ay, går med på den :mozilla_wink:

[Gaute]

Hei Nyx!

Interessant å lese om opplevelsene dine. Merkelige greier

Klart det er normalt at det dukker opp frykt når ånder blir fysiske. Men har jeg forstått deg rett så er ikke dette noen frykt som overmanner deg, og da er det jo ikke noe problem. Det er ikke tilfeldig at du har møtt alle disse merkelige vesnene opp gjennom livet, like lite tilfeldig er det at du ikke er redd dem. Akkurat som meg, tror jeg du blir "trenet" opp ved å gå gjennom disse erfaringene. Opplevelsene er skreddersydd til livsoppgaven din. De er perfekt oppvarming.

Du skulle visst alle de merkelige "tilfeldighetene" jeg har opplevd som angår energi-rensing, portalåpninger, kanalisering osv. I ettertid ser jeg den opplagte funksjonen alle erfaringene har, hvor perfekte de er for min livsoppgave - som har jeg fått vite litt om. Jeg er takknemlig for at jeg har blitt ledet til de mest "håpløse" stedene energimessig, og for at jeg har fått lov til å erfare "demoner". Slik lærte jeg hvor irriterende de er når jeg irriterer meg over dem, og hvordan de forsvinner når jeg sender dem healing og kjærlighet.

Om det er vanlig at poltergeist og demoner kommer i samme rom vet jeg ikke. Men det var det der hvor jeg møtte på den 2,5 m høye plagsomme karen med frakk og flosshatt. Der hvor det er sterke lav-frekvente energier kan vel mye rart skje.

Prøv å ikke irritere deg over vesnene neste gang de dukker opp. Jeg har gjort samme feilen. Alle lav-frekvente (negative) tanker er næring for slike vesener. Det eneste som hjelper er aksept og å sende dem gode tanker. Godta at de er en del av skapelsen, akkurat som deg. At også de må få lov til å være til, selv om de oppfører seg snodig og ikke er spesielt pene. Og dersom du kan kommunisere med dem, så kan du kanskje spørre dem hva de vil.

[Gaute]

Nei Gaute. Jeg sprer ikke frykt. Jeg sier det som det er. Men det vekker frykt i deg, frykt for at det jeg sier stemmer. Dessverre for deg, det stemmer.

Hva mener du egentlig? At jeg har frykt for ånder? Frykt for å bli sinnsyk av kontakt med en? Har du ikke lest innleggene mine? Jeg har møtt på alskens lave energier, både av negative ånder og det folk kaller demoner. Og jeg har erfart hvordan disse lave energiene slutter å skape ubehag så snart du slutter å frykte eller irritere deg over dem.

Normale avdøde mennesker som går igjen derimot, er ikke ubehagelig å møte. Ikke mer enn at du kan fange opp smerter på kroppen som disse hadde da de døde. Eller så kan du kjenne en intens kjærlighetsenergi, og det er en fantastisk følelse. Men har du frykt så kan denne følelsen oppleves totalt anerledes. En venninne av meg blir vettskremt hver gang hun kjenner energien til sin avdøde bestefar som går igjen, hun synes energien er forferdelig. Jeg var hos henne en gang og kjente den samme energien, og opplevde den som varm og intenst kjærlig.
Eneste grunnen til at hun blir redd når bestefaren kommer innom er at dette er fremmed for henne. Så det er bare å hoppe uti det, det er eneste måten å bli kvitt frykt.

Og de vesnene som jeg har skrevet om tilhører fåtallet, folk flest møter aldri på slike - bare så det er sagt.

Frykt er en mekanisme som trer inn når man er redd man må endre noe, gi slipp på noe eller møte noe man ikke ønsker. Frykt er derfor en bra ting. Frykt kan også gjøre at vi tar feil valg - eks velger å holde fast med ting som ikke er bra. Eks vil en narkoman frykte livet som nøktern, selv om han vet at det er bedre, så frykter han å miste nytelsen når han er på opptur.

Helt enkelt kan vi oppsummere frykt til å være:

1. Rasjonell frykt. Den frykten man føler når man står på kanten av et stup, på gulstripa på en motorvei. Dette er overlevelsesinstinktet.

2. Irrasjonell frykt. Da skal jeg nevne dine eksempler på frykt som du mente var "en bra ting" : Frykt for å endre noe (jobb, utdanning, bosted, trosretning), frykt for å gi slipp på noe (jobb, utdanning, kone, mann, kjæreste), Frykt for å møte noe man ikke ønsker. (Da tiltrekker man seg også det man ikke ønsker, så det er ikke bra å ha.)
Ja og så frykt for ånder da. Alt dette er irrasjonell frykt, en illusjon som må overkommes.

Alternative frykter å miste illusjonen, derfor føler dere frykt når vi sier ting som gjør at dere kanskje må gi slipp på denne fantasien. Det er elementær psykologi.

Jaha? Men nå har det jo seg sånn at jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har erfart hvor fort lave ånder eller demoner slipper taket så snart du kvitter deg med frykt, irritasjon eller andre lav-frekvente tanker og idèer. Det er ingen illusjon det jeg sier om at ånder ikke er noe å frykte. Irrasjonell FRYKT er en illusjon, oppkonstruert av sånne som deg.

Nei jeg føler ikke frykt for det du sier her. Jeg vet hva jeg vet, på bakgrunn av erfaringer. Og slike som deg kan ikke endre noe jeg vet, kun mine egne erfaringer kan det. Og jeg har gjort nok erfaringer selv, og fått nok av bekreftelser fra andres erfaringer til at jeg vet at det jeg skriver er riktig.

Å spre frykt for noe som er galt, eks hjernevaske folk til å tro at det er farlig å gå tur, det er galt.

Ja, og du gjør akkurat det samme. Du vil ha folk til å tro at det er farlig å møte på ånder, noe som det jo ikke er.

Untatt visse som reklamerer for narkotika, men de sprer ikke frykt, de sprer bare forvirring som kan lede inn i at folk velger å ta sjanser de ellers ikke ville tatt. Og dermed ødelegge livet sitt.

Er dette en sammenligning? Uansett, jeg svarer som om det er det.
Som jeg skrev tidligere. Menneskesjeler har ulik livsvei, og ingen veier er feil å ta - fordi alle når til målet uansett. Og alle har det frie valg til å gjøre de erfaringene de ønsker seg eller trenger. Jeg er bare takknemlig for at universet ledet meg til de mest lav-frekvente hjemsøkte stedene. Med demoner og svartkapper. Fordi det gav meg verdifulle erfaringer. Det er ingens rett å bestemme hva som er riktig vei for andre å gå, for du har ikke peiling på hva vedkommende trenger av erfaringer i livet.

Dette kunne like gjerne gjelde narkotika. Hadde en vært nysjerrig på narkotika, kommet over noens positive synspunkter på det, og bestemt seg for å prøve det - så er jo det hans valg. Og vi må respektere andre menneskers valg. Vi har hver vår vei, og ingen vei er feil. For alt vi vet kan det hende vedkommende etter å vært på skråplanet hadde viet livet sitt til å hjelpe andre rusmisbrukere til å komme seg ut av avhengighet. Kanskje dette var hans forhåndsbestemte livsoppgave. Tenk hvor mange liv han kanskje kunne reddet.

Ser du hvor jeg vil? Vi kan ALDRI vite noe om andre menneskers livsvei, derfor skal vi respektere andres fri vilje.

Men, narkotika vet vi er skadelig. Ånder er derimot ikke det.

Du trenger ikke gå lenger enn å se litt etter på diverse åndelige forum og du vil merke at en langt større andel her, enn i det vanlige liv, sliter med diverse psykiske problemer. Mye angst og depresjoner. Sånn er det. Og, merk også at her velger man hva man skal si. Så det er grunn til å tro at ikke alle forteller om sine psykiske problemer, og at den overvekten som allerede viser, er langt mindre enn det faktiske antallet folk med psykiske problemer som driver innenfor det alternative.

Du mener ikke at dette har med ånder å gjøre?

Det er et fåtall av mennesker i åndelige miljøer som driver med husrens, og et enda mindre fåtall av disse har psykiske problemer som følge av kontakt med ånder.

At man finner mange med psykiske problemer i åndelige miljøer er ikke så rart. Fordi mange erfarer at man får god hjelp til å forløse blokkeringer og tankemønstre ved å studere åndelig litteratur og praktisere meditasjon og healing.

[goolux]

jeg håper at hvis jeg dør og av en eller annen grunn ikke krosser over - så slipper jeg en haug med ungdommer som løper rundt og øser seg opp på min bekostning. Jeg ville nok syns det var respektløst og irriterende. Ikke minst ville jeg følt at de bevegde seg inn i mitt "hjem" og det er vel like plagsomt som om folk skulle trampe rundt med skitne støvler og høylytte fryktpregede stemmer i huset mitt nå - tenker jeg

Hvis folk løp rundt med kamera og lommelykter i min stue, for å ha det moro - så ville jeg ikke akkurat satt pris på det. Jeg ville heller ikke syns det var noe særlig kult av dem. Jeg ville bare opplevd dem som idiotiske pøbler som burde finne noe bedre å bruke tiden sin på. eller bures inne

Skriver under på den, og ikke bare går de inn uten å bli bedt, de kommer inn i
følelsene dine også.

Du svever der og er både sorgfull og ensom, forvirret og redd. Og det løper en masse folk rundt og vil snakke, men tør ikke når det kommer til stykket.
Så får du øye på en som har litt mer lys i auraen og øyner håp om å få hjelp til å
gå inn i det lyset du har sett og forstått at du skal inn i, men ikke tørr gå i alene. Og så får du bare en masse tull og vås når du prøver formidle det. Og det skjer ikke bare en gang, men gang på gang.
Er glad jeg ikke er særlig bundet hverken til kroppen eller andre jordlige ting, så slipper jeg det der.
For sannheten er nok at på de fleste av disse stedene som det valfartes til så er det ikke ånder, men kun avtrykk og da kan de jo bare løpe der og skremme seg selv og andre i gamle følelser og elendighet.

Jeg forstår at mange synes det er intressant å oppdage at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se. Men det finnes mye bedre måter å merke det på enn dette.

Hvordan da? hva er mye bedre måte og gjøre det på. En og oppsøke det?

[Globeline]

Hvordan da? hva er mye bedre måte og gjøre det på. En og oppsøke det?

Ta imot når/hvis det oppsøker deg. For eksempel.

[goolux]

Hvordan da? hva er mye bedre måte og gjøre det på. En og oppsøke det?

Ta imot når/hvis det oppsøker deg. For eksempel.

Og vist det ikke skjer da? har ikke skjedd med meg på di 20åra jeg har levd..

[Marií]

Hvordan da? hva er mye bedre måte og gjøre det på. En og oppsøke det?

Ta imot når/hvis det oppsøker deg. For eksempel.

Og vist det ikke skjer da? har ikke skjedd med meg på di 20åra jeg har levd..

De fleste opplever ikke dette i det hele tatt i løpet av livet. Da er det kanskje ikke meningen at det skal det?

[Globeline]

Og vist det ikke skjer da? har ikke skjedd med meg på di 20åra jeg har levd..

Da vil jeg tro at du leter på feil sted. Og vil råde deg til å lete inni deg selv. Meditasjon er vel ofte det mest konstruktive. Mediter, søk i deg selv, dine følelser, tanker. Bli vant med når tankene/drømmene/følelsene dine er spesielle, når de sier noe spesielt og ikke. Osv. På den måten vil du utvikle deg til å bli mottakelig for det DU skal gjøre. Og det er ikke sikkert at du er tenkt å prate med ånder. Men det du er tenkt som (dersom det er noe annet) er helt sikkert minst like spennende.

[TrappedSoul]

Og vist det ikke skjer da? har ikke skjedd med meg på di 20åra jeg har levd..

De fleste opplever ikke dette i det hele tatt i løpet av livet. Da er det kanskje ikke meningen at det skal det?

Ehh, tror det blir feil å si sånt...

Hvis du vil oppleve slikt så er det nok best å oppsøke det ja!

[Globeline]

Ehh, tror det blir feil å si sånt...

Hvis du vil oppleve slikt så er det nok best å oppsøke det ja!

Hvorfor tror du det? Tror du ikke åndene er i stand til selv å ta kontakt med de som er åpne for det?

[TrappedSoul]

Ehh, tror det blir feil å si sånt...

Hvis du vil oppleve slikt så er det nok best å oppsøke det ja!

Hvorfor tror du det? Tror du ikke åndene er i stand til selv å ta kontakt med de som er åpne for det?

Tror ånder er i stand til å kontakte folk ja, men tror ikke at dem bare tar kontakt med folk som er "bedre enn andre" eller hva dere vil ha det til...
Hvem som helst kan hvertfall få kontakt om dem virkelig går inn for det, uansett hvor åpen dem er.

[Globeline]

Tror ånder er i stand til å kontakte folk ja, men tror ikke at dem bare tar kontakt med folk som er "bedre enn andre" eller hva dere vil ha det til...
Hvem som helst kan hvertfall få kontakt om dem virkelig går inn for det, uansett hvor åpen dem er.

Tror at de fleste vil være uenig i din "bedre enn andre" i denne sammenhengen. Ikke alle er ment å prate med ånder. Jeg syns ikke ta de som prater med ånder er bedre enn andre, gjør du? Men jeg syns at vi alle er best når vi gjør det vi kan best. I stede for å prøve å gjøre det vi egentlig kanskje ikke har særlig talent for. Jeg syns ikke at en sanger er "bedre enn" en skiløper. Men jeg tror at mange sangere likevel er dårlige skiløpere og omvent. Derfor syns jeg at en skiløper egentlig ikke bør oppsøke sang med mindre det er noe som allerede ligger for vedkommende.