Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kontakte ånder "for morroskyld"

[Borte..]

Enkelter får det til å høres ut som en skal inn i en krigssone hver gang en nevner ouija og spiritisme.

Tenker du på det over????
Det var faktisk en liten avsporing og hadde ikke noe med ouija....sorry

Nei, egentlig bare en generell greie....

Åja....

[Gaute]

gaute, skrev jeg noen gang at det var åndene direkte som gjorde en sinnsyk? jeg skrev at et møte med en ånd kunne gjøre en syk. det kan være fordi som du skrev at det de på forhånd har bygget opp av redsel eller fordi det at det finnes en åndeverdenen er vanskelig for de å fordøye, at det rett og slett blir for mye for de.

så det finnes ikke onde ånder eller demoner?

Ja du skrev at et møte med en ånd kunne gjøre en syk nok for psykiatrisk innleggelse. Altså du advarte mot å oppsøke ånder.
Da vil jeg spørre deg om en ting: Hvor nyttig er det for folk å høre om alt det "fæle" som kan skje om du møter ånder? Å si noe sånt skaper KUN frykt! Ser du ikke det? Forstår du at det KUN er frykt som gjør folk mottakelige for ubehagelige opplevelser? For slik fungerer nemlig lav-frekvente energier, de får kun innpass dersom du selv tillater det. Og det er ingen vits i å advare, de som trenger å erfare lav-frekvente ånder gjør det uansett. Dersom de har frykt for dette, så vil de møte slike kanskje igjen og igjen helt til de har forstått at de egentlig ikke er noe farligere enn mygg. De vil erfare at den frykten er totalt irrasjonell.

Det finnes ikke ondere ånder enn det finnes onde mennesker. Du må ikke glemme at ånder kun er menneskesjeler. Men jeg har ikke sagt at det ikke kan finnes demoner, "svartkapper" og andre lav-frekvente astral-vesener. Mye kan finnes på ulike bevissthetsnivå. Bekymrer du deg for at det finnes, ja så tiltrekkes du det. Dette er en av naturlovene.

I tråden som jeg linker til nedenfor her fortalte jeg om hva jeg har møtt på av det, og hvor enkelt det er å unngå slike vesener. Og her var det ingen som advarte meg engang. De første astral-vesnene jeg møtte på var demoner og veldig lave ånder. Siden jeg i utgangspunktet visste at de næres av frykt - så ble jeg ikke plaget noe særlig av disse. Og etter noen måneder sluttet jeg "tilfeldigvis" å bli ledet mot dem, fordi de ikke lenger var en del av min bevissthet. Kvitter du deg HELT med frykten, hever du frekvensnivået ditt, og da vil du aldri møte på lav-frekvente "demoner". Jeg skriver det i anførselstegn, fordi du ikke lenger vil oppleve lave astral-vesener som "demoner", men som slitne energier som trenger kjærlighet.

Det er frykt blandet med tankens kraft som skaper en opplevelse av noe som er verre enn det i utgangspunktet trenger å være. Mye rart kan manifisteres som virkelighet når vi blander frykt inn i tankens kraft.

https://www.paran.no/forum/phpbb2/viewt ... c&start=25

hva skjer med de som blir besatt da?

De som blir besatt av demoner? Dette er så uhyre sjeldent at jeg faktisk kun har hørt om ETT tilfelle. Og det var i filmen The Exorcism of Emily Rose, som skal være basert på historien om Anneliese Michel fra Østerrike. Hun var visst strengt religiøs, så det forklarer jo hvor frykten kom ifra.

Jeg kjenner ei som har jobbet 20 år i psykiatrien, hun har fortalt at de innsatte som hører stemmer ofte kommer fra strengt religiøse miljøer. Der har de blitt hjernevasket til å fordømme seg selv for evnene (kanalisering), og til å frykte stemmene som djevelen selv.

Det er klart at mye rart kan skje om man lar frykten ta kontrollen, da hilser man alle slags energier velkommen til å gjøre hva de vil.

[livingdeaddoll]

jeg vil på ingen måte skremme folk fra å gå på spøkelses jakt, men tror det er lurt av de spøkelseinterreserte å spørre seg selv om hvordan de selv tror de kommer til å takle det å møte på en ånd, før de opsøker dem. tror du ikke det kan være lurt gaute?

så filmen du snakker om på julaften, og har lest noe om henne på internett. men hun døde jo til slutt, det var jo ikke snilt av ånden å drepe henne. dette hører ikke til saken, men brukte annledningen til å spørre faren min om det var han som kjente en som ble gal av å holde på med spiritisme. han sa han kjente en. og da mamma spurte hvem, mumlet han bare noe om at han var 17 år, og så fortsatte han med å se filmen. for spørre igjen senere om hvem denne vennen var.

hva tror du om amityville (?) hendelsen da? var ikke han besatt? son of sam hørte nabohunden fortelle ham at han skulle drepe (onde ånder eller fantasi?).

[Marií]

Hvor går grensen mellom besettelse og schizofreni? (sånn du skriver det? )

[livingdeaddoll]

Hvor går grensen mellom besettelse og schizofreni? (sånn du skriver det? )

det var det da.. vanskelig å si egentlig. bestemoren er schizofren, hun sitter alltid og prater med seg selv, men hva vet egentlig jeg det kan jo hende hun egentlig prater med noen (som i ånder/hjelpere). margit var jo innlagt et eller annet sted, fordi de mente hun var psykisk syk, jeg husker ikke hvilken diagnose hun fikk. hvordan kan man skildne mellom stemmer fra en annen dimensjon og stemmene man hører når man er syk?

[Gaute]

Det er faktisk helt på sin plass å advare mot psykiske problemer i sammenheng med overdrevent fokus på ånder, varulver, hekser eller annet uhåndgripelig. Folk som ikke makter å holde beina på jorden har en viss fare for å få psykiske problemer, eller kanskje de allerede lider av noe. Vanskelig å si da i hvert fall jeg, ikke har noen undersøkelse på dette. Men alle med over 70 i iq og som kjenner litt til det åndelige miljøet, er fullt klar over at de som flyr mest, også er mest plaget av angst, depresjoner, sosialangast, paranoia osv.

Jeg vet du mener godt med å advare, men det gjør IKKE godt. Du sprer kun frykt på denne måten, og da virker det i dette tilfelle MOT sin hensikt. Ånder i seg selv skaper ikke psykiske problemer, det er det kun frykt som gjør. Les innlegget mitt over.

En annen ting er at det er ingens rett å gripe inn i noen utvikling. Vi har det frie valg til å gjøre akkurat hva vi vil, og det er ikke opp til deg eller andre å bestemme hvilken vei noen skal ta i livet. Ingenting er tilfeldig, det er en mening med alt. Alle er på rett sted til rett tid. Du kan ikke formane noe, fordi du vet ingenting om vedkommendes liv, og enda mindre om vedkommendes sjel, og hva denne skal erfare på bakgrunn av tidligere erfaringer, karma, livsvei osv.

Du kan gjerne si hva du mener om å valfarte til hjemsøkte steder kun for underholdningens skyld. Jeg synes heller ikke noe om det dersom det blir gjort uten respekt for åndene. Men å spre frykt om ånder, gjør absolutt ikke noe godt. Det tjener evnt. kun medium som vil ha monopol. De er også ivrige på å spre frykt...

[LadyDark]

Man velger selv hva man vil være med på. Og dermed også ta evt. Konsekvenser som kan oppstå. Alt etter som.

I mitt tilfelle så sier ikke jeg at alle som søker, opplever noe eller får svar.
Jeg har opplevd ting, både positive og negativt innen det paranormale.
Og bare i ett tilfelle spurt om å få svar på noe, som jeg angret på i ettertid da jeg faktisk fikk svar. Var temmelig teit av meg å ikke ha den muligheten åpen, jeg trodde bare ikek det var mulig å få noe svar. Mer en provokasjon fra min side, og litt oppgitthet.

Det er fullt lov til å advare, det er bare tåplig å si noe i mot det. MEN en skal ikke overdrive, slik at andre ikke tør å søke lenger. Sunn fornuft og å være litt skeptisk er bra Jeg prøver alltid å finne et logisk svar på det jeg opplever, og hvis jeg må utelukke det, så analyserer jeg ihvertfall ikke det jeg har opplevd i hel. Jeg tar det for det det er, mystisk og spesiellt.


Nyx

[LadyDark]

Jeg har et spørsmål til deg, som jeg håper du kan ta deg tid til å svare seriøst på.

Hva med i mitt tilfelle, hvor jeg ikke ante at det fantes det som kalles demoner o.l
Og jeg opplevde fysiske hendelser, så jeg skjønte at det var ikke mareritt eller hallusinasjon. Hvordan frykte noe man ikke ante at kunne eksistere?
Og i mitt tilfelle så fryktet jeg ikke dem. Det jeg fryktet var det vi i dag omtaler som poltergeist, for de var ekle mot meg. Rev av meg dynen og kastet den i andre enden av rommet osv. Jeg frykter ikke ting som regel, jeg er nysgjerrig når noe dukker opp.
men når de plutselig fysisk angriper, er det jo klart at det dukker opp frykt. Er ikke det normalt da?!

Alt begynte å komme i rasende tempo da jeg var 7 år gammel.
Ingen hadde pratet med meg om hvordan demoner så ut, hvordan disse sorte skikkelsene så ut. Det så jeg selv. Var fascinert!!
De hadde ingen kappe på, de kom opp fra golvet og var nakne med kullsort hud (?)
-Har aldri tatt på dem. (Vet ikke om det var huden, men det så slik ut)
De visste navnet mitt, og det var utrolig mange av dem på rommet mitt. Alltid samlet.
Eneste jeg visste om som ble omtalt som mørkt og ondt, var han som het djevelen i bibelen. Men heller ikke ham trodde jeg på. Jeg trodde at det bare var noen personer i en bok, ikke en virkelighet. Ikke noe fysisk. Ikke noe man en dag skulle få se, høre m.m.

I voksen alder har jeg endret oppfatning av dette, men kun pga opplevelser jeg har hatt både med og uten skeptikere til stede.

En annen ting er at jeg ba aldri vesenene om å dukke opp! ALDRI!
Jeg visste jo ikke at de eksisterte engang! Jeg skjønte at de var ekte pga de fysiske lydene, at de kom bortover golvet og at de krøp oppover veggene og i taket.
Halv meter høye, noen av dem var runde andre var tynne. Alle hadde øyne som jeg følte var døde. At de så, men jeg så ingen følelser i dem. Likte ikke at de sa navnet mitt hele tiden, det irriterte meg voldsomt for jeg visste ikke hvem de var og hvorfor de kom.

Synes det er rart at jeg ikke var redd, for de så temmlig groteske ut og hadde ekstremt mørke lave stemmer. Litt sånn hvese stemme, om jeg kan kalle det så.
De gjorde meg aldri noe vondt. De var bare irriterende.

Er det vanlig at poltergeist og det jeg har valgt å kalle demoner kommer i samme rom?
Påvirker de hverandre på noen måte? De mørke kommer alltid først, så dukker poltergeistene opp etterhvert. Og det er alltid masse energier i rommet. Jeg blir utslitt til tider, for det er så mye aktivitet rundt i huset.

(Hvis du ønsker å svare på dette privat, er det bare å sende melding)

Og alt jeg har skrevet er dønn seriøst, så hvis du gjør narr på noen måte, kommer jeg ikke til å lese det. Jeg har bedre ting å ta meg for.


Nyx

[Gaute]

jeg vil på ingen måte skremme folk fra å gå på spøkelses jakt, men tror det er lurt av de spøkelseinterreserte å spørre seg selv om hvordan de selv tror de kommer til å takle det å møte på en ånd, før de opsøker dem. tror du ikke det kan være lurt gaute?

Ånder er ikke noe å frykte, så enkelt er det. Selv om jeg skjønner hvor du vil, så er ikke dette en reell problemstilling å ta opp.

Dersom man er redd for spøkelser, hvordan skal man da bli kvitt frykten? (For dette er irrasjonell frykt, og det er jo bare dumt å ha.) Skal man sitte her inne på paranormal og lese skumle historier fra lettskremte småunger som har lekt med - Gud forby - OUIJA!! Eller skal man sluke rått alle advarslene som blir spredt som kolera her inne? De fryktladede advarslene som for det meste stammer fra selvutnevnte guruer innen åndekontakt. Nei....den eneste måten å kvitte seg med denne irrasjonelle frykten på, er å oppsøke den. Slik er det med all irrasjonell frykt. Det spesielle med ånder og energi er at opplevelsen av dem endrer seg etter hvordan du forholder deg til dem. En uten frykt opplever noe HELT annet enn en med frykt.

Ha respekt og medfølelse for ånder som om de skulle vært levende. Og vær for all del ikke redd - tenk hvordan et menneske på gata hadde reagert om du plutselig sto og hylte til det? Da blir du enten sett dumt på, eller så hyler de tilbake for å skremme det latterlige krapylet som du er. Er du pissredd og møter på energier, så kan du skape mye rart med frykten blandet med tankens kraft. Troen din skaper nemlig i energi-verdenen.
Fjern all frykt, og alt går så bra så....

Det som har blitt fortalt her inne av skremsler, særlig av en viss person, har tydeligvis fått DYPT rotfeste. Og DET er skremmende det!

[Quelleriel]

Jeg skjønner at mange er nyrsgjerrige og alt det der,men hvis man først skal på "spøkelsesjakt" burde man ihvertfall undersøke det først. Viktig å respektere åndene også..Man vet ikke alltid hva de kan finne på.

[Marií]

jeg vil på ingen måte skremme folk fra å gå på spøkelses jakt, men tror det er lurt av de spøkelseinterreserte å spørre seg selv om hvordan de selv tror de kommer til å takle det å møte på en ånd, før de opsøker dem. tror du ikke det kan være lurt gaute?

Ånder er ikke noe å frykte, så enkelt er det. Selv om jeg skjønner hvor du vil, så er ikke dette en reell problemstilling å ta opp.

Dersom man er redd for spøkelser, hvordan skal man da bli kvitt frykten? (For dette er irrasjonell frykt, og det er jo bare dumt å ha.) Skal man sitte her inne på paranormal og lese skumle historier fra lettskremte småunger som har lekt med - Gud forby - OUIJA!! Eller skal man sluke rått alle advarslene som blir spredt som kolera her inne? De fryktladede advarslene som for det meste stammer fra selvutnevnte guruer innen åndekontakt. Nei....den eneste måten å kvitte seg med denne irrasjonelle frykten på, er å oppsøke den. Slik er det med all irrasjonell frykt. Det spesielle med ånder og energi er at opplevelsen av dem endrer seg etter hvordan du forholder deg til dem. En uten frykt opplever noe HELT annet enn en med frykt.

Ha respekt og medfølelse for ånder som om de skulle vært levende. Og vær for all del ikke redd - tenk hvordan et menneske på gata hadde reagert om du plutselig sto og hylte til det? Da blir du enten sett dumt på, eller så hyler de tilbake for å skremme det latterlige krapylet som du er. Er du pissredd og møter på energier, så kan du skape mye rart med frykten blandet med tankens kraft. Troen din skaper nemlig i energi-verdenen.
Fjern all frykt, og alt går så bra så....

Det som har blitt fortalt her inne av skremsler, særlig av en viss person, har tydeligvis fått DYPT rotfeste. Og DET er skremmende det!

Hvordan kan du si med sikkerhet at frykten for ånder er irrasjonell?

[Petroosha]

Hva er poenget? Jeg skjønner selvsagt at det kan være spennende, men... ser ikke helt poenget med diverse "spøkelsesturer" til kjente hjemsøkte sted som f.eks. Lier Mentalsykehus. Hvorfor er folk så opptatt av å kontakte ånder? Og hvorfor virker det som det gir høyere åndelig status jo flere ånder man har "møtt"? Åndelig utvikling har ingenting med gjenferd og spøkelsesjakt å gjøre.

Det er moderne. Reklame osv. I perioder er det moderne å gå på ski, i andre perioder er det moderne og spille sandwolleyball. Alt etter hvem som roper høyest om det de gjør. Nå er det moderne å lete etter ånder - litt trist da. Ettersom det kunne vært ønskelig med en litt annen kvalitet på slikt arbeid.

Nehei..? er det moderne å kontakte ånder nå for tida..? Hvor fant du ut det liksom? hehe, jeg er interresert i ånder fordi det er en del av livet å gå over til den andre siden..
Jeg er den eneste i vennegjengen min som tror på ånder og det paranormale, de andre bare tror at når vi dør blir alt mørkt :/

[Marií]

Hva er poenget? Jeg skjønner selvsagt at det kan være spennende, men... ser ikke helt poenget med diverse "spøkelsesturer" til kjente hjemsøkte sted som f.eks. Lier Mentalsykehus. Hvorfor er folk så opptatt av å kontakte ånder? Og hvorfor virker det som det gir høyere åndelig status jo flere ånder man har "møtt"? Åndelig utvikling har ingenting med gjenferd og spøkelsesjakt å gjøre.

Det er moderne. Reklame osv. I perioder er det moderne å gå på ski, i andre perioder er det moderne og spille sandwolleyball. Alt etter hvem som roper høyest om det de gjør. Nå er det moderne å lete etter ånder - litt trist da. Ettersom det kunne vært ønskelig med en litt annen kvalitet på slikt arbeid.

Nehei..? er det moderne å kontakte ånder nå for tida..? Hvor fant du ut det liksom? hehe, jeg er interresert i ånder fordi det er en del av livet å gå over til den andre siden..
Jeg er den eneste i vennegjengen min som tror på ånder og det paranormale, de andre bare tror at når vi dør blir alt mørkt :/

Jeg vil og si at det er moderne, selv om halvparten av vennene og familien min er skeptiske til det. Jeg ser masse tendenser til at de som "holder på med alternative ting" blir sett på som interessante og spennende mennesker. Åndenes makt, a haunting, fornemmelse for mord o.l. er alle tv-programmer som er kommet de siste årene som setter fokus på det åndelige. Men jeg mener, i motsetning til Globeline, at det er bra at det åndelige/alternative har fått såpass stor plass i samfunnet. Selvfølgelig senker det nivået på arbeidet, men det gir og på sikt et universelt løft og kosmisk forståelse... faen jeg kan ikke å formulere meg... endrer det sikkert i morgen når jeg er litt mer våken...

[skeptikeren]

Hadde man sett råmatriale til disse seriene som går på tv, så blir man rimelig skeptisk.

Har sett ett par, og der er det mye bom for og si det slik

[Konto avsluttet]

De er jo daue alikevel.