Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Drømmene

[sosja]

Flotte greier, tusen takk, gjerne på pm forresten

Den er grei

[anniren]

Åh, når jeg leser de drømmene dere har, så får jeg SÅ lyst til å tolke de, det klør i fingrene. :mozilla_laughing:

Tolk i vei!!

[Liis]

Hadde en drøm idag tidlig som jeg har hatt med meg på jobb og igjennom hele dagen..
Husker litt dårligere nå faktisk...

Men det var meg og min jevnaldrende søster. Vi var i en gate som jeg har vært tidligere i en annen drøm. Også da med henne. (bruker å reise steder med henne i drømme)

Så begynte hun å løpe bortover gaten, da asfalt. Jeg løper etter henne og prøver å ta henne igjen og i mellomtiden tror jeg det er snø i bakken, fordi vi etterlater oss spor. Det er kveld, mørke, men ikke svart.

Så når hun et gjerde, sånn nettinggjerde, og kommer seg over på et vis. Jeg kommer etter og kommer meg også over gjerdet.

På andre siden er det gressbakke, litt som en hage eller barnehage. Det er et trehus der, men jeg legger ikke særlig merke til det.
Nedover bakken er det et sted, trehus eller noe hvor jeg går. Der møter vi masse folk, noen gutter vi kjenner og en gutt jeg aldri har sett før.
Det er feststemning. Han gutten som er fremmed, er i drømmen en veldig god venn og gjensynsgleden er stor. Han har rødlig hår, vanlig bygd, litt fregnete og med stort smil.

Jeg drømmer ofte om personer jeg aldri har sett før, men i drømmen kjenner jeg de veldig godt.
Har drømt om at jeg møter en indisk mann i India som tar meg imot med åpne armer.
Har drømt om en dame i syd Europa som driver en butikk. Andre gangen jeg var der, hadde jeg med meg søsteren min og presenterte de.
Møtte en gang en dame på en starnd i syd Europa som fortalte meg mye alvorsord.

Hvor kommer disse menneskene fra? Hvordan kan hodet mitt i drømme dikte opp personligheter jeg kjenner, men aldri sett i våken tilstand...

Er det flere her som drømmer om steder og personer sånn...?

[ludoburgero]

Hvor kommer disse menneskene fra? Hvordan kan hodet mitt i drømme dikte opp personligheter jeg kjenner, men aldri sett i våken tilstand...

Er det flere her som drømmer om steder og personer sånn...?

Jeg er i sterk tro om at dette er mennesker som også drømmer at de treffer deg, og at de slett ikke er oppdiktet

[zind]

jeg husker bare en bitteliten del av denne drømmen, men holdt på å le meg ihjæl når jeg våkna :

Jeg stod rett foran en person med mediumistike evner som skulle fortelle meg hva slags hjelpere jeg hadde. Jeg stod liksom å smålo i hemmelighet fordi jeg kunne se de selv og skulle "teste" denne personen litt. Så sier dette mediumet "Du har med deg...Para! Paranormal" og pekte på min venstre side. Jeg ble veldig overrasket over at mediumet hadde rett. for der stod altså min hjelper, et esel ved navn para, der ved siden av meg

[zind]

Jeg drømmer ofte om personer jeg aldri har sett før, men i drømmen kjenner jeg de veldig godt.
Har drømt om at jeg møter en indisk mann i India som tar meg imot med åpne armer.
Har drømt om en dame i syd Europa som driver en butikk. Andre gangen jeg var der, hadde jeg med meg søsteren min og presenterte de.
Møtte en gang en dame på en starnd i syd Europa som fortalte meg mye alvorsord.

Kanskje du er ute av kroppen og flyr omkring i alle verdens landsdeler om natta?

[A.M]

Hvor kommer disse menneskene fra? Hvordan kan hodet mitt i drømme dikte opp personligheter jeg kjenner, men aldri sett i våken tilstand...

Er det flere her som drømmer om steder og personer sånn...?

Det samme pleier å skje med meg, hehe. Men i mine drømmer møter eg døde personer, og sier at de må gå vekk, så snakker de med meg likevel, og eg husker ikkje noe annet, veldig irriterende. Har muligens noe med at eg har vert for mye innpå paranormal i det siste. Ellers pleier eg ofte å møte fremmede personer, syns egentlig det er veldig gøy, i hvert fall hvis eg husker i detalj hvordan de såg ut ^^

[karina]

Må bare fortelle om en skummel drøm jeg hadde inatt! Jeg sov hos besteforeldrene mine, for har vært der siste dagene, men er hjemme nå.

Drømmen var at jeg skulle legge meg, også plutselig stod det et spøkelse på rommet mitt. Han så ut som han var av kjøtt og blod, så jeg måtte ta på han for å sjekke om jeg gikk gjennom. Det gjorde jeg ikke, og jeg skjønte ingenting. Plutselig fikk han et sånt dritondt blikk i øynene, og tok tak i meg og holdt meg fast. Heldigvis klarte jeg å vri meg løs og løpe min vei. Men av en eller annen grunn så måtte jeg sove på det rommet den natta, så jeg gikk inn igjen. Da var han borte. Men etter jeg hadde sovnet i senga mi, som er en køyeseng, våknet jeg gang på gang av at noen satt opp i annen etasje av senga og så på meg. Hver gang ble jeg dritredd og slo på lyset, og da var det sånne skikkelig skrekkfilm-spøkelser som satt der, hvite i ansiktet og med store svarte øyenhuler. Kjempeskumle.

Sov utrolig dårlig hele natta pga dette egentlig...

[Oberon]

Heisann. Er en stund siden denne tråden var besøkt, men slenger meg på den merkelig drømmekarusellen jeg og. Har riktignok postet dette under et annet tema angående sanndrømming, men det er vel kanskje her det hører hjemme.

Drømte noe helt merkelig for ikke så lenge siden. Befant meg i et slags skur sammen med min beste venn. Etterhvert blir det tydelig at jeg har gjort noe, uvisst hva det er, som gjør at jeg skal halshogges. I drømmen forholder jeg meg helt rolig til dette fordi jeg har en meget sterk følelse av at det tross alt ikke er slutten. Jeg legger hodet på blokken og jeg tror faktisk det er kameraten min som skal kappe av meg hodet. Jeg kjenner øksa falle og så blir det helt mørkt. Det neste bilde er av meg selv som står utenfor kroppen og ser den "andre" hodeløse kroppen dette sidelengs mot bakken mens hodet ruller en annen vei. Så går jeg rundt blokken der det skjedde og ser at hodet mitt er delvis surret inn i gaffa-teip (eller rørleggerteip om du vil). Det er nå kvelden og kameraten min har sovet ved siden av hodet mitt og våkner når han ser meg. Jeg spør ham hva hodet skal brukes til og får til svar at det skal brukes i et skuespill. Deretter går vi inn i et hus like ved (som minner om det virkelige huset til kameraten min). Der sitter alle vennene mine i lystig lag, en slags vorspiel/fest stemning (som vi mange ganger har gjort i huset til nevnte kamerat). Jeg husker jeg tenker om jeg nå er et spøkelse, men hvordan kan jeg være det når alle kan se meg, jeg kan spise og drikke og snakke. Så lurer jeg på hvordan det kan ha seg at jeg fortsatt har hodet mitt. Jeg tar meg til halsen og der finner jeg en tykk sårstripe som går rundt hele halsen. Den er 1-2 cm bred og ser veldig fersk ut. Så blir alt utydelig og jeg våkner.
Det må nevnes at jeg hadde enda en drøm i forkant av dette. En drøm som gled over i nevnte hodekapping var om meg og min ekskjæreste. Det har blitt slutt med oss i virkeligheten, men i det virkelige liv "vet" jeg at dette enda ikke er over, at det er meningen at det skal være oss to. Vi har derimot ikke hatt kontakt på 4 måneder. Nok om det.
I denne første drømmen drømmer jeg at vi to klarer å snakke sammen uten at det føles verken sårt eller frustrerende fra noens side. Det er egentlig ganske fint. Deretter kommer denne hodekappingsdrømmen.

Jeg vet at mange mener at å drømme om sin egen død er et tegn på forandring av en art, men det er første gang det har hendt meg og den var veldig detaljert. Lurer på om det har noen sammenheng med drømmen om min eks. Jeg har drømt om henne før også, bla. en gang hun forteller meg at hun er gravid med meg, noe som ikke er tilfelle i virkeligheten.

Natten etter de to drømmene jeg har beskrevet, drømmer jeg at jeg kan påvirke materie med tankens kraft. Jeg ser på et bord i stuen til familien min, og jeg får det til å ta fyr. Jeg kan kontrollere disse flammene til å øke eller minske i intensitet og husker godt følelsen i hodet når jeg gjorde dette. Som å være hyperkonsentrert samtidig som hodet banket så det gjorde vondt. Søsteren min kommer plutselig ut fra kjøkkenet, men tror ikke på meg, så jeg setter fyr på bordet ved siden av for å overbevise henne! Denne gangen klarer jeg ikke å kontrollere flammene så deretter må jeg bære det ut i hagen og slokke det før det setter fyr på hele huset. Jeg har aldri før drømt at jeg kan ha slike evner heller.

Noen som har formeninger om hva som kan være "på gang" i min situasjon? Noen som vil tolke?

[ludoburgero]

Oberon: Høres ut som noen vanvittige drømmer du har der...
Er selv langt ifra å drømme noe slikt om evner, men akkurat det å drømme om sin egen død, det har jeg vært borti nylig. Jeg ble derimot skutt i bakhodet av en tidligere kompis fra barneskolen og jeg "kjente" formelig at kula satt i bakhodet og at det var blodig da jeg våknet (selvfølgelig bare en innbilning som følge av en intens og klar drøm).

Det at det har med forandringer i livet, har jeg sterk tro på, spesielt ettersom mitt liv nylig har blitt forandret brått til de grader og jeg har måttet omstille meg med slik jeg engang kjente det. Dessuten er det jo også slik at enhver handling igjen har en reaksjon, så den minste forandring kan føre til flere. Ettersom det for meg er en stor forandring, merker jeg allerede hvordan enkelte andre ting igjen er satt i bevegelse rundt meg.
Vanskelig å takle på mange måter, men igjen en naturlig del av livet.
Hva er vel ikke det...

Kanskje du burde snakke med venninna di?
(jeg kaller henne det, ettersom du selv sier det ikke er helt ferdig)
Fire måneder er lenge...
Og kanskje da forandringen blir det at dere igjen oppnår kontakt og kanskje det du "vet" blir virkelighet (hvis dette er noe dere ønsker)?
Hvem vet - kanskje det faktisk er ditt initiativ som er nøkkelen til det du har sanndrømt. Av og til ramler ikke himmelen i hodet på oss, selv om vi gjør noe aktivt selv. For jeg, som er en av dem som tror det finnes en skjebne, tror også at hint før eller siden vil engasjere meg til SELV å ta engasjementet i mine egne hender, selv om også dette igjen kan reflekteres over og tenkes på i ettertid... som en del av skjebnen.
Hvis alt er forutbestemt, er det også forutbestemt at vi skal FØLE vår frie vilje.
Så kan vi benytte oss av den.

Og til syvende og sist:
Bare et råd...

[Oberon]

Ja det er visst "vanlig" å drømme om sin egen død. Har hvertfall fått forståelsen av at mange gjør det av og til. Kjente du noen smerte i forbindelse med å bli skutt i drømme? Jeg kjente bare et dunk i nakken og hørte øksa traff treverket under.
Ludeburgero, det høres ut som om du har vært utsatt for noe veldig gjennomgripende i livet ditt (kanskje noe som i utgangspunktet er trist/negativt for deg føler jeg på meg), men også at du gjør noe positivt ut av det. Kan ikke si annet enn lykke til med omstillingen (hørtes litt platt ut , for jeg vet jo ikke hva du har gjennomgått, men det er ment på en utelukkende positiv måte :mozilla_smile: ).
Men jeg kan kjenne meg igjen i det du sier om bevegelse etter at noe dramatisk har skjedd. Mitt brudd avdekket noe i meg som går langt utover selve bruddet. Det var vel derfor jeg meldte meg inn her, for å få og gi kommentarer på uforklarlige ting som skjer meg i disse dager. Og jeg merker meget godt hvordan ting er satt i bevegelse rundt meg også, særlig når det gjelder åndelige ting. Kanskje jeg trengte å bli "kjørt ned" for å kunne oppdage dette i meg selv og rundt meg. For selv om jeg sliter med bruddet er det også akkurat som om det var "meningen" på et vis (selv om jeg fortsatt tror på "meningen" med meg og henne også). Begynner å få en annen innstilling til livet etter denne høsten. Føler jeg er på "vei" et sted på en måte. Vet ikke hvor til, men jeg er i bevegelse.

Veldig spennende det du sier om skjebnen og vår mulighet til å påvirke den. For hvor i "sirkelen" skal man egentlig se sin egen situasjon? For jeg tror heller ikke at ting skjer uten at vi selv er aktive og gjør noe for vår egen del ut av den situasjonen vi er i. Jeg tror også på hint,har hvertfall blitt mer oppmerksom på at de kanskje finnes, det gjelder bare å være oppmerksom nok til å "se" dem. Kanskje vi da også lettere kan ta avgjørelser som er riktige for oss selv. Kanskje drømmer kan hjelpe oss til dette av og til? Det setter i hvertfall i gang en rekke tankeprosesser.

Takk for.... :mozilla_smile:, trenger den om dagen for å tenke postivt.Der er nøkkelen til mye tror jeg.

[Oberon]

Klarte selvfølgelig å skrive navnet ditt feil Ludoburgero, men med mindre du er eneveldig fyrste tar du nok ikke det ille opp... :mozilla_cool:

[H]

jeg hadde en drøm igår, jeg drømte om en utrolig fin sang, fine melodier
og alt sånt, men tror du ikke jeg hadde glemt det når jeg våkna.
veldig typisk

[ludoburgero]

Ja det er visst "vanlig" å drømme om sin egen død. Har hvertfall fått forståelsen av at mange gjør det av og til. Kjente du noen smerte i forbindelse med å bli skutt i drømme? Jeg kjente bare et dunk i nakken og hørte øksa traff treverket under.

Nei, det var ikke akkurat smerte. Men jeg har opplevd det tidligere i forbindelse med drømmer hvor jeg blir utsatt for vold eller ulykker. Det var mer en slags ekkel følelse, kjente kula satt fast i hodet, den gikk ikke gjennom. Mer intens var følelsen av å "svartne vekk" - det å dø - den var mer dyptsittende...
Jeg husker jeg strevde med å våkne fra drømmen etter jeg "døde", for jeg begynte å bli usikker på om jeg faktisk døde også... i drømmen. Husker å ha blitt fortalt så mange ganger om andre som har blitt vekket med (for å nevne ett eksempel) en arm over halsen fra sin sengepartner i en drøm de har blitt kvalt. Det har vært en slags konvertering av virkeligheten innflettet i drømmen, altså aktuelle hendelser får en annen form i drømmene (dette er også veldig vanlig, man kan spørre hvem som helst, og jeg er sikker på at mange har drømt om høye lyder av f.eks. et tog, en brannalarm, etc. etc. for så å våkne av at vekkerklokka går...)

Ludeburgero, det høres ut som om du har vært utsatt for noe veldig gjennomgripende i livet ditt (kanskje noe som i utgangspunktet er trist/negativt for deg føler jeg på meg), men også at du gjør noe positivt ut av det. Kan ikke si annet enn lykke til med omstillingen (hørtes litt platt ut , for jeg vet jo ikke hva du har gjennomgått, men det er ment på en utelukkende positiv måte :mozilla_smile: ).

Takk, du treffer spikeren på hodet når det er trist i utgangspunktet. Det er noe jeg alltid har hatt tvil om kom til å vare, men samtidig skulle ønske så inderlig varte livet ut.
Det ligger vel nesten i kortene hva det er snakk om, men jeg vil av hensynsmessige grunner ikke gå helt uti detaljene (de som tenker selv, trenger ikke spørre, men antagelsen deres er sannsynligvis riktig... og tiden vil uansett vise dette er jeg sikker på). Likevel har jeg det siste halvannet året av mitt liv innsett mer og mer at jeg må ta initiativ selv, og at ikke alt bare lenger kommer dalende ned i hendene på meg, selv om jeg må innrømme at jeg har hatt det veldig lett her i livet og at det på et vis eller et annet har ordnet seg for meg når det kommer til problemer. Det er ikke noe jeg er stolt av, fordi jeg mener jeg ikke har fortjent å få det så lett, og det har igjen vist seg at nå som jeg føler jeg kan gripe fatt i min egen skjebne og "forandre" på den (selv om jeg fremdeles tror at skjebnen er urokkelig, men likevel viser seg for oss på et kamuflert vis; som fri vilje)... vel, for å være ærlig så er jeg veldig usikker på dette med skjebnen, men jeg VIL så gjerne tro at alt er ment å være godt og at alt har en større mening... men hvem blir vel ikke i tvil av og til... SÅH... der jeg slapp, det jeg skulle frem til: så har jeg ihvertfall innsett at jeg kan forme min egen fremtid via å gå i meg selv og bruke meg selv.
Tidligere har jeg bare gått innover, og det er noe som sier meg at jeg nå må gå utover og bruke det jeg har funnet frem til. Jeg er på mine egne bein nå, jeg er alene.
Og alene har jeg vært mye i mitt liv, så det er ikke noe problem for meg.
Jeg tror, utifra det du skriver her, at du også føler deg alene. Men for en grunn, som du sier, jeg vil sitere det under det du har skrevet:

Men jeg kan kjenne meg igjen i det du sier om bevegelse etter at noe dramatisk har skjedd. Mitt brudd avdekket noe i meg som går langt utover selve bruddet. Det var vel derfor jeg meldte meg inn her, for å få og gi kommentarer på uforklarlige ting som skjer meg i disse dager. Og jeg merker meget godt hvordan ting er satt i bevegelse rundt meg også, særlig når det gjelder åndelige ting. Kanskje jeg trengte å bli "kjørt ned" for å kunne oppdage dette i meg selv og rundt meg. For selv om jeg sliter med bruddet er det også akkurat som om det var "meningen" på et vis (selv om jeg fortsatt tror på "meningen" med meg og henne også). Begynner å få en annen innstilling til livet etter denne høsten. Føler jeg er på "vei" et sted på en måte. Vet ikke hvor til, men jeg er i bevegelse.

...og med dette vil jeg bare kommentere at en må miste alt rundt seg, alt som en føler en er avhengig av, for å endelig vite hvem en selv er.
Du vet ikke hva du har før du mister det.
Enkelt og greit. En kan vel si det slik at desto mer en tillater seg å være en del av noe, desto mer en tar det for gitt, desto mer avhengig av det blir man.
Den som er vant med å alltid ha en kjæreste rundt seg vil kanskje aldri nøye seg med singlelivet, og den som er vant med å være single vil kanskje ikke ende opp med en kjæreste før han/hun er "gammel og grå". Hele livet er en oppdagelsesferd, en utforskning, en granskning på seg selv og sine omgivelser.
Det å møte veggen er den motstand som gjør deg sterkere.
Ikke nødvendigvis, men du blir så absolutt satt på prøve.
Og de som enda står etter å ha møtt veggen, de blir sterkere.

Veldig spennende det du sier om skjebnen og vår mulighet til å påvirke den. For hvor i "sirkelen" skal man egentlig se sin egen situasjon? For jeg tror heller ikke at ting skjer uten at vi selv er aktive og gjør noe for vår egen del ut av den situasjonen vi er i. Jeg tror også på hint,har hvertfall blitt mer oppmerksom på at de kanskje finnes, det gjelder bare å være oppmerksom nok til å "se" dem. Kanskje vi da også lettere kan ta avgjørelser som er riktige for oss selv. Kanskje drømmer kan hjelpe oss til dette av og til? Det setter i hvertfall i gang en rekke tankeprosesser.

Vel, jeg ser vi er noenlunde enige i dette med skjebnen, eller så er mine ord om skjebne svært tvetydige. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal tro om en forutbestemt skjebne eller ikke, men jeg tror så definitivt at den er god hvis den er her.
Og det er den jeg tror mange forveksler med religioner som kristendommen.
Unnskyld til dem jeg eventuelt fornærmer, det er ikke slik at jeg mener kristendommen er bygd på en forveksling mellom en god skjebne og "Messias" eller Gud i den forstand, men det er mer slik jeg selv ser det. Respekt for dere som har troen deres, måtte dere ha den i fred. Men jeg tror altså at skjebnen finnes, og det er noe jeg kaller det. Men foreløpig blir det noe udefinerbart for meg, noe diffust. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke styrer hele mitt liv helt av meg selv, og heller ikke bare av menneskene rundt meg. Jeg mener det er en kraft som gjør det. Og jeg er hundre prosent enig med deg i at drømmer kan gi hint om hva som skjer rundt i den våkne verden vår.

Takk for.... :mozilla_smile:, trenger den om dagen for å tenke postivt.Der er nøkkelen til mye tror jeg.

Klarte selvfølgelig å skrive navnet ditt feil Ludoburgero, men med mindre du er eneveldig fyrste tar du nok ikke det ille opp...

Jeg blir ikke fornærmet over en slik bagatell, jeg har selv lagt opp til det usedvanlig merkelige nicket jeg benytter meg av, så det er selvforskyldt
Takk selv for dine tanker rundt dette med drømmer og hvilken funksjon de kan ha for oss som personer. Det er alltid like interessant å lese slike lange innlegg som oser av selvgranskning og reflekterer over selvinnsikt.
Du virker som en veldig ærlig og åpen person, det er viktig å ta vare på disse egenskapene (synes ihvertfall jeg da). Du kommer langt i livet med dem og du har helt sikkert funnet utav dette selv allerede...

[ludoburgero]

jeg hadde en drøm igår, jeg drømte om en utrolig fin sang, fine melodier
og alt sånt, men tror du ikke jeg hadde glemt det når jeg våkna.
veldig typisk

Yikes.
Slik har jeg også drømt, for så å sette meg ned og prøve å lage samme sang. Men det har liksom aldri helt funka, for jeg har blitt flau over min egen fortolkning...
Det er vakkert det. Å drømme om sanger og sånt.
Noen ganger har jeg drømt om gode lukter også.
Det er også veldig kickass.