Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kontakte ånder "for morroskyld"

[Marií]

Hva er poenget? Jeg skjønner selvsagt at det kan være spennende, men... ser ikke helt poenget med diverse "spøkelsesturer" til kjente hjemsøkte sted som f.eks. Lier Mentalsykehus. Hvorfor er folk så opptatt av å kontakte ånder? Og hvorfor virker det som det gir høyere åndelig status jo flere ånder man har "møtt"? Åndelig utvikling har ingenting med gjenferd og spøkelsesjakt å gjøre.

[Nattverdsbrød]

Enig.

[livingdeaddoll]

det er vel ganske spennende å dra på slike spøkelses turer. og er det egentlig så rart at vi ikke klarsynte trenger en slags bekreftelse på at ånder faktisk finnes, og hvis det da er større sjanser å møte på ånder på f.eks sykehuset i Lier, så selfølgelig drar vi dit..

jeg selv har enda ikke dratt på en spøkelsejakt. men jeg interesserer meg veldig for det paranormale, og har derfor et slags behov for å komme i kontakt med det paranormale.

mange av oss har personlig årsaker til hvorfor de må ha bevis på at åndeverdenen eksisterer (dødsfall i familien o.l). er det virkelig så galt og tullete av oss å i steden for å sitte å vente på at noe skal skje rundt oss, så går vi ut og oppsøker hjemsøkte steder for å kanskje finne svarene vi leter etter?

[TrappedSoul]

Hvorfor skulle man ikke ønske å kontakte ånder?! Det er selvsagt spennende å utforske sånt, der er som en ny verden som er i ferd med å bli oppdaget... Og det syns jeg faktisk er viktig også.

[TheTech]

Det er enkelte spørsmål man ikke må finne ut...

[Borte..]

Det er enkelte spørsmål man ikke må finne ut...

Ikke må....men kan

[LadyDark]

Jeg mener det er viktig å vite hva man driver på med, og ikke la ting gå for langt.
En kan i verste tilfelle åpne opp for noe som kan være svært vanskelig å bli kvitt.
Klart en er nysgjerrig, og gjerne vil vite mer. Muligens få svar på ting en har lurt på.

For min egen del så lar jeg endel ligge, rett og slett fordi jeg vet at jeg ikke har godt av å vite. Det er noe(n) som advarer meg hver gang jeg blir fristet til å finne ut.

Jeg har ikke satt meg inn i hele saken ang "spøkelsejakt", men nevner bare at forsiktighet og respekt er viktig. Og man skal defintivt ha mental helse til det.
I verste tilfelle kan en se noe en IKKE kunne tro kan eksistere, og det vil følge en inn i hverdagen. Vi mennesker er flinke til å fortrenge ting hvis noe blir for ille, men det vil som regel sitte der og en dag kommer gjerne minnene tilbake...

Jeg sier ikke herved at det alltid vil bli slik, og at jeg har fullstendig rett.
Bare skriver at en skal ta visse forhåndsregler og vite at det kan være store krefter i sving. Da er det lurt å vite hva man egentlig driver på med. Etterpå klokskap er ikke alltid like kjekt...

Hver sitt valg!

[Globeline]

Hva er poenget? Jeg skjønner selvsagt at det kan være spennende, men... ser ikke helt poenget med diverse "spøkelsesturer" til kjente hjemsøkte sted som f.eks. Lier Mentalsykehus. Hvorfor er folk så opptatt av å kontakte ånder? Og hvorfor virker det som det gir høyere åndelig status jo flere ånder man har "møtt"? Åndelig utvikling har ingenting med gjenferd og spøkelsesjakt å gjøre.

Det er moderne. Reklame osv. I perioder er det moderne å gå på ski, i andre perioder er det moderne og spille sandwolleyball. Alt etter hvem som roper høyest om det de gjør. Nå er det moderne å lete etter ånder - litt trist da. Ettersom det kunne vært ønskelig med en litt annen kvalitet på slikt arbeid.

[TheTech]

Det er enkelte spørsmål man ikke må finne ut...


Ikke må....men kan

Hvis man finner ut enkelte spørsmål vil ikke jorden bli den samme. F.eks. Alle mennesker har en ting til felles, det er at alle vil være greie helt innerst inne. Men hvorfor gjør saddam slemme ting?

[livingdeaddoll]

enig med nyx!:) man må ta visse forhåndsregler før man drar av sted på jakt etter spøkelser. det er ikke verdt det å ha møtt på en ånd, hvis møtet resulterte at du havnet på en eller annen institusjon..

[SvartMagi]

Hva er poenget? Jeg skjønner selvsagt at det kan være spennende, men... ser ikke helt poenget med diverse "spøkelsesturer" til kjente hjemsøkte sted som f.eks. Lier Mentalsykehus. Hvorfor er folk så opptatt av å kontakte ånder? Og hvorfor virker det som det gir høyere åndelig status jo flere ånder man har "møtt"? Åndelig utvikling har ingenting med gjenferd og spøkelsesjakt å gjøre.

Ikke alle er opptatt av åndelighet og jeg kan ikke skjønne at Marion og co skal ha enerett på slik kontakt. Enkelte mennesker er ikke religiøse eller åndelige, de er kun interessert i paranormale fenomener som fenomen.

Og nytten av å besøke medier og den infoen de kommer med er ikke akkurat livsviktig hvis jeg tar utgangspunkt i det som har blitt presentert på åndenes makt og diverse show som klarsynte driver med.

Tvert imot vil jeg påstå at en hobby som å oppsøke lier er sunt for den åndelige utviklingen i det lange løp. Ingenting er bedre enn ege erfaringer og det finnes altfor mange boklærte åndelige besserwissere som ikke engang vet at ånder eksisterer fordi de bare leser bøker og tar det som god fisk.

Dessuten lærer man utrolig mye av det. Lier er jo spesielt konge siden det er så mange forskjellige entiteter der, ikke bare kjipe ånder.

[Hecate]

Hva har du manet frem der nå da, SvartMagi? :mozilla_cool:

[Globeline]

jeg håper at hvis jeg dør og av en eller annen grunn ikke krosser over - så slipper jeg en haug med ungdommer som løper rundt og øser seg opp på min bekostning. Jeg ville nok syns det var respektløst og irriterende. Ikke minst ville jeg følt at de bevegde seg inn i mitt "hjem" og det er vel like plagsomt som om folk skulle trampe rundt med skitne støvler og høylytte fryktpregede stemmer i huset mitt nå - tenker jeg

Hvis folk løp rundt med kamera og lommelykter i min stue, for å ha det moro - så ville jeg ikke akkurat satt pris på det. Jeg ville heller ikke syns det var noe særlig kult av dem. Jeg ville bare opplevd dem som idiotiske pøbler som burde finne noe bedre å bruke tiden sin på. eller bures inne

[kaja43]

jeg håper at hvis jeg dør og av en eller annen grunn ikke krosser over - så slipper jeg en haug med ungdommer som løper rundt og øser seg opp på min bekostning. Jeg ville nok syns det var respektløst og irriterende. Ikke minst ville jeg følt at de bevegde seg inn i mitt "hjem" og det er vel like plagsomt som om folk skulle trampe rundt med skitne støvler og høylytte fryktpregede stemmer i huset mitt nå - tenker jeg

Hvis folk løp rundt med kamera og lommelykter i min stue, for å ha det moro - så ville jeg ikke akkurat satt pris på det. Jeg ville heller ikke syns det var noe særlig kult av dem. Jeg ville bare opplevd dem som idiotiske pøbler som burde finne noe bedre å bruke tiden sin på. eller bures inne

Skriver under på den, og ikke bare går de inn uten å bli bedt, de kommer inn i
følelsene dine også.

Du svever der og er både sorgfull og ensom, forvirret og redd. Og det løper en masse folk rundt og vil snakke, men tør ikke når det kommer til stykket.
Så får du øye på en som har litt mer lys i auraen og øyner håp om å få hjelp til å
gå inn i det lyset du har sett og forstått at du skal inn i, men ikke tørr gå i alene. Og så får du bare en masse tull og vås når du prøver formidle det. Og det skjer ikke bare en gang, men gang på gang.
Er glad jeg ikke er særlig bundet hverken til kroppen eller andre jordlige ting, så slipper jeg det der.
For sannheten er nok at på de fleste av disse stedene som det valfartes til så er det ikke ånder, men kun avtrykk og da kan de jo bare løpe der og skremme seg selv og andre i gamle følelser og elendighet.

Jeg forstår at mange synes det er intressant å oppdage at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se. Men det finnes mye bedre måter å merke det på enn dette.

[Zanna]

jeg håper at hvis jeg dør og av en eller annen grunn ikke krosser over - så slipper jeg en haug med ungdommer som løper rundt og øser seg opp på min bekostning. Jeg ville nok syns det var respektløst og irriterende. Ikke minst ville jeg følt at de bevegde seg inn i mitt "hjem" og det er vel like plagsomt som om folk skulle trampe rundt med skitne støvler og høylytte fryktpregede stemmer i huset mitt nå - tenker jeg

Hvis folk løp rundt med kamera og lommelykter i min stue, for å ha det moro - så ville jeg ikke akkurat satt pris på det. Jeg ville heller ikke syns det var noe særlig kult av dem. Jeg ville bare opplevd dem som idiotiske pøbler som burde finne noe bedre å bruke tiden sin på. eller bures inne

Skriver under på den, og ikke bare går de inn uten å bli bedt, de kommer inn i
følelsene dine også.

Du svever der og er både sorgfull og ensom, forvirret og redd. Og det løper en masse folk rundt og vil snakke, men tør ikke når det kommer til stykket.
Så får du øye på en som har litt mer lys i auraen og øyner håp om å få hjelp til å
gå inn i det lyset du har sett og forstått at du skal inn i, men ikke tørr gå i alene. Og så får du bare en masse tull og vås når du prøver formidle det. Og det skjer ikke bare en gang, men gang på gang.
Er glad jeg ikke er særlig bundet hverken til kroppen eller andre jordlige ting, så slipper jeg det der.
For sannheten er nok at på de fleste av disse stedene som det valfartes til så er det ikke ånder, men kun avtrykk og da kan de jo bare løpe der og skremme seg selv og andre i gamle følelser og elendighet.

Jeg forstår at mange synes det er intressant å oppdage at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se. Men det finnes mye bedre måter å merke det på enn dette.

Eg synes at det har tatt helt av hele greia, de som holder moro med sånne ting, vet ikke hva de driver med. De er rett og slett uvitende om hva dette egentili dreier seg om!!