Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ 1.Juledag skjedde det jeg var mest redd for..

[Maritha]

1.Juledag bestemte jeg meg for å være med mannen til mamma og mamma til et hus der han har fortalt at han ble kastet ut i fra, den gangen han hadde prøvd å komme inn der. Den gangen var han med 2 damer. de damene gikk inn i huset uten å merke noe som helst. mens han kom innen for døren da han kjente noen som tok tak i skuldrene hannes å slepte han med uten for huset.

Han ble helt nummen fortalte han å at dette var en mann.
Jeg var jo nysjerrig på dette å hadde lyst å være med ditt å se om jeg har utviklet meg noe mer siden sist. siden jeg har tatt meg en pause fra alt sammen..

1.Jule dag reiste vi ditt.. da jeg gikk innover veien til huset kjente jeg at her var det noe.. ble litt tung pustet, å kriblinger osv..

Jeg nermet meg å så huset, der i 2.etg der sto noen å tittet på meg. øynene mine ble liksom dratt opp ditt hele tiden . vi var spente på om mannen til mamma kjente noe denne gangen. plutselig sier han.. nei nå kan jeg ikke gå lenger. akuratt som han ble stoppet. han fikk en ekkel gufs i seg. å sa at om jeg går nermere så stopper hjertet mitt tror jeg. så han ble stående ca 20 meter i fra huset. jeg og mamma gikk nermere. jeg kjente jeg hele tiden hadde et slags drag sug nermere å nermere.

Da jeg gikk forbi det ene vinduet nede på siden av huset fikk jeg denne tunge pusten å kriblingene igjen, av at noen så på meg via det vinduet-. vi sto på siden der litt. å jeg igjen fikk dette drag suget med å finne inngangs døren. så jeg å mamma gikk litt borten for huset å ned i skogen der. sto der en stund før mannen til mamma kom gående.

han sier.. jeg kjenner ikke noe jeg nå.. å kom ruslende mot oss.. han går opp mot huset , å jeg bestemmer meg for å være med han. jeg stiller meg ca 3-4 meter fra døren. å mannen til mamma kjikker i vinduene. det ene som det ikke var noen plate forran,.. å så kjikker han i det vinduet som denne platen var forran. å plutselig sier han.. ååååhhh nå er han her.. da kom ånden ut. å jagde han vekk.. å det rare var. ånden gikk inn i meg.

Det er noe av det mest fantastiske å rareste å alle disse ordene jeg kan komme på.
Jeg ble helt is kald. å det kriblet i armer og bed. hele kroppen ble på en måte lammet. å jeg sa til mannen til mamma som sa til meg i det han stakk.. han er ikke etter meg nå. nei jeg vet sa jeg, han er her i meg. jeg kjente jeg ble så utrolig lei meg. der jeg sto is kald. med prikninger i kroppen. det var sånne prikninger som man har når benet sovner.

Han var i meg. å jeg ble så lei meg, å så begynte jeg å grine. tårene bare rant. å rant.
å mamma kom løpende mot meg, med et kors hun hadde rundt halsen. hun tok tak i det og skulle til å ta meg å armen, men jeg sa gå vekk gå vekk. jeg må kjenne mer på dette her.

Men da gikk han vekk fra meg. men sto ikke så lang fra meg. for når jeg kjenner det er noe rundt meg så må jeg puste ordentelig. det var så rart. går ikke ann å beskrive det. men denne ånden var iallfall ikke glad, men i stede trist.

dette med tårene var så rart, for jeg begynte jo å gråte da han var i meg. men så fort han gikk ut stoppet tårene. mamma skjønte ikke noe. hun syntes dette var like rart som meg.

Da vi skulle til å gå, gikk vi mot mannen til mamma. å da kom han igjen å jagde mannen til mamma. å så var han innom meg igjen. å da fikk jeg denne følelesen da han var innom meg at han ville ha vekk mannen til mamma.

å så var han ute av meg igjen. rareste å mest fasinerende jeg noen gang har vært borti. jeg tror nok jeg har utviklet meg ganske så mye siden sist jeg kjente noe. =)

Bare så utrolig synd jeg ikke har lært meg dette med å føre de over. da skulle jeg ha gjort det da jeg var der hos ham. jeg hadde ikke lyst å dra derfra. mest lyst å bare være der.

jeg merket og at jeg fikk vondt i håndleddet, akkurat som om noen skar over håndleddet mitt. en sviende å brennende smerte. å hode verk. men dette gikk over da jeg var kommet 100m ca nede i veien. med bilen.

Så heeelt klart. det finnes mer mellom himmel og jord.

=))

[Frokost]

Skullle ønske folk som deg som ikke har peiling på hva de driver med, og som har fått advarsler før om hva som foregår bare lot det ligge. Og lærte seg forskjell mellom og-å feil, og andre skrivefeil. Er noe jeg konstant henger meg opp i på dette forumet. Prøv igjen å dra opp til samme huset, I dare you. Double dare you. Håper det går enda verre da.

[Slettet_Sparrow]

kriblet i armer og bed hører du vel.

[Maritha]

Skullle ønske folk som deg som ikke har peiling på hva de driver med, og som har fått advarsler før om hva som foregår bare lot det ligge. Og lærte seg forskjell mellom og-å feil, og andre skrivefeil. Er noe jeg konstant henger meg opp i på dette forumet. Prøv igjen å dra opp til samme huset, I dare you. Double dare you. Håper det går enda verre da.

Du kunne jo prøve å være seriøs da!!!! jeg vet nok hva jeg driver med. er jo en grunn til at jeg dro ditt da. man finner ikke ut om man er kommet lenger om man bare skal sitte hjemme i stua å vente. en må ut å finne det ut. hallo ? du sier jeg er dum på en litt anneledes måte. nei jeg er nok ikke det. bare du som ikke tror. man må tro for å skjønne noe. å jeg har ikke fått noen advarsler. som du skriver her. å jeg sier heller ikke at det var ille å være der. jeg ville helst være der oppe. overteksten er som det jeg var mest redd for var ikke så farlig like vel. nei... uffe meg. sånne som bare skal lage kvalme trenger ikke skrive noe svar på dette innlegget. tror faktisk at man må oppleve litt ting for å i det hele tatt ville tro. man må tro for å oppleve vettu. skjer ikke noe hjemme i sofaen. sorry.. men vist du blir oppgitt av ting her inne. hvorfor er du her da ??

[Granny]

Trodde Frokost var seriøs jeg.... Å hakke på andre folks skrivefeil....det er bare for dumt. Opplevelsen - vel det man man si så mangt om - men vi prøver å ta folk på alvor her inne.

[livingdeaddoll]

kort fortalt så gikk en ånd igjennom deg? bare forsikrer meg om at jeg fikk med meg alt som skjedde.

[kaja43]

jeg forstår at du syntes dette var en flott opplevelse for deg, men det har ingenting med
åndelig utvikling å gjøre.
Kjenner det litt som Frokost her. Hva skal en oppsøke sånne steder for om en ikke er
der for å hjelpe? De er ikke der for å underholde mennesker. De er der forde de har hatt
ting på jorden som er så sterke at de ikke klarte slippe. De er ofte fulle av angst, sorg, forvirring og sinne over situasjonen.
Når en kontakter de bør det være for å se om de er klare for å gå helt over, ikke for å
mate sitt eget ego med opplevelser.

Jeg forstår at mange som oppelver at de kan ta inn energier synes dette kan være
spennende og vil teste hva de kan få til, men det finnes så mange andre måter
å gjøre dette på. Og åndelighet har ingenting med ånder å gjøre, det er bare en begrepsforvirring.
Åndelighet er å ha kontakt med seg selv, med sin sjel og med høyere energier, å slippe egoet og ville hjelpe andre uten å få noe tilbake. Åndelig er du når du bare "er" uten noe ønske om å oppleve noe som helst.

[Maritha]

jeg forstår at du syntes dette var en flott opplevelse for deg, men det har ingenting med
åndelig utvikling å gjøre.
Kjenner det litt som Frokost her. Hva skal en oppsøke sånne steder for om en ikke er
der for å hjelpe? De er ikke der for å underholde mennesker. De er der forde de har hatt
ting på jorden som er så sterke at de ikke klarte slippe. De er ofte fulle av angst, sorg, forvirring og sinne over situasjonen.
Når en kontakter de bør det være for å se om de er klare for å gå helt over, ikke for å
mate sitt eget ego med opplevelser.

Jeg forstår at mange som oppelver at de kan ta inn energier synes dette kan være
spennende og vil teste hva de kan få til, men det finnes så mange andre måter
å gjøre dette på. Og åndelighet har ingenting med ånder å gjøre, det er bare en begrepsforvirring.
Åndelighet er å ha kontakt med seg selv, med sin sjel og med høyere energier, å slippe egoet og ville hjelpe andre uten å få noe tilbake. Åndelig er du når du bare "er" uten noe ønske om å oppleve noe som helst.

Tror du miss forsto meg litt her, å mulig jeg skrev dette litt feil rettning. jeg var ikke der for å oppnå noe spennende for meg selv. jeg var der å jeg snakket med han. jeg skal tilbake ditt. å gjøre noe med det jeg ikke fikk gjort da jeg var der. jeg har vært mottaklig siden jeg var bitte bitte liten. å jeg er mer nå. ikke bare med tanke på at jeg var hos ham., men jeg har rett som det er besøk hjemme hos meg selv. av energier som dukker opp. å det siste stedet jeg bodde der, var en en som vekket meg på sofaen, å fot fulgte meg rundt i huset. men da var jeg ikke så langt, som det jeg er nå i dag.

men uannsett , jeg skal nå tilbake ditt. så det var ikke en engangs tilfelle. et ego er stygt sakt. jeg vil faktisk hjelpe uten å få noe tilbake. hadde jeg vært klar å kunne åpne den andre siden så hadde jeg da ført han over. men sånt skjer ikke over natten. noen kan, mens andre må vente til tiden er inne. du må for all del si din mening . men jeg synes ikke en skal dømme andre.

[Maritha]

Jeg blir litt irritert kjenner jeg, for jeg mener at man må kunne " prøve " å forstå hva en prøver å si her. istede for å dømme andre. prøve å være litt åpne.

Om man tror på eller ikke er jo opp til dere. men å begynne å snakke om at jeg er egoist. da går det litt for langt.

så jeg sier bare. skal du dømme. ikke skriv. skal du si noe jeg burde ta med meg videre så skriv. el om det er noe annet. =))

[kaja43]

Jeg blir litt irritert kjenner jeg, for jeg mener at man må kunne " prøve " å forstå hva en prøver å si her. istede for å dømme andre. prøve å være litt åpne.

Om man tror på eller ikke er jo opp til dere. men å begynne å snakke om at jeg er egoist. da går det litt for langt.

så jeg sier bare. skal du dømme. ikke skriv. skal du si noe jeg burde ta med meg videre så skriv. el om det er noe annet. =))

Var ikke meningen å støte deg på noen måte. Forstår at du synes det er spennende.
De fleste gjør det i begynnelsen. Kan ikke se at jeg dømte deg på noen måte.
Når en reiser ett sted forde en vil ha kontakt med "ånder" og vet at en kun kan det
og ikke noe annet da har jeg vanskelig for å se at ikke egoet er inne i bildet. Trenger ikke ta det ille opp. Ego er noe vi alle har, men uten å fokusere på vårt innerste motiv kan vi ikke gjøre noe med det. Når en jobber med å se seg selv uten noen slør er det utrolig hvor mye som styres fra egoet som vi tviholder på er av pur kjærlighet inntil vi er villig til å se oss selv uten følelser.
Om du tar det som ett angrep har du all rett til å bli irritert, men fra min side var det kun ment som ett innspill ut fra hva du faktisk formidlet.

[Gaute]

Jeg skjønner veldig godt at du blir oppgitt Maritha.

Forumet her er stappfullt av bedrevitere med formaninger både om det ene og det andre. Særlig ang. ånder. Og dette vil jeg si litt om, selv om akkurat dette kanskje ikke er så relevant for denne tråden - enda ihvertfall.

Det er blitt en slags trend her inne å advare mot å oppsøke ånder, fordi det er "farlig". FEIL! Det er frykten i seg selv som er "farlig" eller åpner opp for at skumle ting kan skje når frykten løper løpsk. Ingenting på astral-planet er farlig. Tror man det, ja da tiltrekker man seg ubehagelige opplevelser også. Derfor er jeg møkk lei av frykt-ladede innlegg her inne som bidrar til å forsterke den verdensdominerende misforståtte myten om at ånder er noe man skal frykte og holde seg langt unna.

Det man heller skal distansere seg fra er FRYKT, irrasjonell frykt. For det er DET frykten for ånder er. Den frykten man kjenner når man står på kanten av et stup derimot er sunn, denne må vi ha, for dette er overlevelsesinstinktet.

Hadde bare folk visst at dersom man kvittet seg med all irrasjonell frykt, så slipper vi å oppleve det vi frykter. Frykter vi ikke ånder, så får vi aldri problemer med de heller. Frykter vi ikke å bulke bilen, så blir den aldri bulket. Slik fungerer universet. Vi tiltrekker oss det vi sender ut, enkelt og greit.



Det er ingens rett å fordømme eller komme med formaninger, siden ingen vet noe om livet, omstendighetene, eller hva vedkommendes sjel trenger å erfare. Det er en grunn til absolutt alt, det finnes ingen tilfeldigheter. Det var ikke tilfeldig at Maritha ble ledet til det huset. Hun trengte erfaringen, derfor ble hun ledet dit.

Ego eller ikke, noen ganger trenger vi det uskyldige spenningssøkende egoet vårt for å oppsøke steder det er meningen vi skal være på. Dessuten, i det første innlegget skrev hun jo at hun så veldig gjerne ville hjelpe mannen, at hun skulle ønske hun hadde lært seg å sende ånder over til den andre siden. Dette er kjærlighet, ikke ego. Hun kan forsøke å hjelpe ham neste gang hun drar til huset. Prate med mannen, visualisere en lysportal og hjelpe ham over. Dette er ikke noe hokus pokus som er forbeholdt åndeutdrivere som har vært på TV. ALLE kan gjøre dette, og alle må få lov til å prøve seg fram når de er ferske. De mest profilerte medium har jo også vært ferske en gang, og prøvet og feilet. Det virker som om ingen her inne har tenkt på det.

Istedet blir unge potensielle medium forpestet med frykt og formaninger, som i verste fall fører til at de legger lokk på evnene - når de i utgangspunktet kanskje ikke hadde frykt i seg i det hele tatt.

Har en mistanke om hvor denne frykt-pesten startet, og det forklarer hvorfor så mange føyer seg i rekken bak. Bare fordi man er medium med noen års erfaring, så trenger ikke det bety at man kjenner til og lever etter de universelle lovene. For gjør man det, så sparer man seg for mange ubehageligheter. Som f.eks manifestasjonen av frykt.

[Maritha]

Jeg skjønner veldig godt at du blir oppgitt Maritha.

Forumet her er stappfullt av bedrevitere med formaninger både om det ene og det andre. Særlig ang. ånder. Og dette vil jeg si litt om, selv om akkurat dette kanskje ikke er så relevant for denne tråden - enda ihvertfall.

Det er blitt en slags trend her inne å advare mot å oppsøke ånder, fordi det er "farlig". FEIL! Det er frykten i seg selv som er "farlig" eller åpner opp for at skumle ting kan skje når frykten løper løpsk. Ingenting på astral-planet er farlig. Tror man det, ja da tiltrekker man seg ubehagelige opplevelser også. Derfor er jeg møkk lei av frykt-ladede innlegg her inne som bidrar til å forsterke den verdensdominerende misforståtte myten om at ånder er noe man skal frykte og holde seg langt unna.

Det man heller skal distansere seg fra er FRYKT, irrasjonell frykt. For det er DET frykten for ånder er. Den frykten man kjenner når man står på kanten av et stup derimot er sunn, denne må vi ha, for dette er overlevelsesinstinktet.

Hadde bare folk visst at dersom man kvittet seg med all irrasjonell frykt, så slipper vi å oppleve det vi frykter. Frykter vi ikke ånder, så får vi aldri problemer med de heller. Frykter vi ikke å bulke bilen, så blir den aldri bulket. Slik fungerer universet. Vi tiltrekker oss det vi sender ut, enkelt og greit.



Det er ingens rett å fordømme eller komme med formaninger, siden ingen vet noe om livet, omstendighetene, eller hva vedkommendes sjel trenger å erfare. Det er en grunn til absolutt alt, det finnes ingen tilfeldigheter. Det var ikke tilfeldig at Maritha ble ledet til det huset. Hun trengte erfaringen, derfor ble hun ledet dit.

Ego eller ikke, noen ganger trenger vi det uskyldige spenningssøkende egoet vårt for å oppsøke steder det er meningen vi skal være på. Dessuten, i det første innlegget skrev hun jo at hun så veldig gjerne ville hjelpe mannen, at hun skulle ønske hun hadde lært seg å sende ånder over til den andre siden. Dette er kjærlighet, ikke ego. Hun kan forsøke å hjelpe ham neste gang hun drar til huset. Prate med mannen, visualisere en lysportal og hjelpe ham over. Dette er ikke noe hokus pokus som er forbeholdt åndeutdrivere som har vært på TV. ALLE kan gjøre dette, og alle må få lov til å prøve seg fram når de er ferske. De mest profilerte medium har jo også vært ferske en gang, og prøvet og feilet. Det virker som om ingen her inne har tenkt på det.

Istedet blir unge potensielle medium forpestet med frykt og formaninger, som i verste fall fører til at de legger lokk på evnene - når de i utgangspunktet kanskje ikke hadde frykt i seg i det hele tatt.

Har en mistanke om hvor denne frykt-pesten startet, og det forklarer hvorfor så mange føyer seg i rekken bak. Bare fordi man er medium med noen års erfaring, så trenger ikke det bety at man kjenner til og lever etter de universelle lovene. For gjør man det, så sparer man seg for mange ubehageligheter. Som f.eks manifestasjonen av frykt.

Hei jeg må bare takke for en fin innlegg =) endelig noen som skjønte hva jeg skrev =) så glad jeg ble. ti kilo lettere =) det fine med den opplevelsen var at den gjorde meg mye tryggere. at jeg vet hvor jeg står i forhold til alt som skjer rundt meg. tusen takk sier jeg bare. =))))

[kaja43]

For det første har jeg ikke snakket om frykt, at det er noe å være redd for, så kjenner meg ikke igjen der. Er helt enig med Gaute i det han skriver rundt det. Nå forstår jeg at innlegget er tildels ment generelt og det var deler av mitt også.

Er også enig i at vi skal erfare og at mye er ment å skje, samtidig så bør en i sin søken i det åndelige først og fremst fremme ydmykhet, uforbeholden kjærlighet og respekt for alt og alle. Det er mulig mine innlegg ikke ble oppfattet sånn og da beklager jeg. En av mine agendaer for å være her inne er nettopp å forklare dette. Siden så mange bruker
"ånder" og kontakt med disse for målet for sin egen utvikling og sin egen fornøyelse.

Når trådstarter blir irritert over svarene hun får så sier det meg faktisk at jeg har truffet noe i henne, uten at jeg har noe behov for å ha rett. Det er bare helt vanlig psykologi.
Vi reagerer over ting vi ikke vil erkjenne i oss selv.

[Maritha]

For det første har jeg ikke snakket om frykt, at det er noe å være redd for, så kjenner meg ikke igjen der. Er helt enig med Gaute i det han skriver rundt det. Nå forstår jeg at innlegget er tildels ment generelt og det var deler av mitt også.

Er også enig i at vi skal erfare og at mye er ment å skje, samtidig så bør en i sin søken i det åndelige først og fremst fremme ydmykhet, uforbeholden kjærlighet og respekt for alt og alle. Det er mulig mine innlegg ikke ble oppfattet sånn og da beklager jeg. En av mine agendaer for å være her inne er nettopp å forklare dette. Siden så mange bruker
"ånder" og kontakt med disse for målet for sin egen utvikling og sin egen fornøyelse.

Når trådstarter blir irritert over svarene hun får så sier det meg faktisk at jeg har truffet noe i henne, uten at jeg har noe behov for å ha rett. Det er bare helt vanlig psykologi.
Vi reagerer over ting vi ikke vil erkjenne i oss selv.

Det som vi to surrer i er nok mest sannsynelig at vi missforstår hverandre. men jeg ble veldig glad for innlegget til Gaute, for han skjønte hva jeg mente med innlegget mitt. å siden du å leste det, så skjønte du og kansje hvor jeg prøvde komme henn.

jejeje..

[Lilo]

Takk for at jeg fikk lese historien din Jeg hadde ikke dratt tilbake. Synes du er tøff som i det hele tatt ville dra dit.