Jeg liker veldig godt folk som sier "hvor går grensen?" :}Hecate skrev:Det er litt interessant egentlig for hvor går grensen mellom ens egen underbevissthet og hjelpere? Dersom en får inn noe bra, så er det jo klinkende likegyldig hvem det kommer fra, men jeg er åpen for at hjelpere kun er et aspekt av en selv.
Helt enig. Er det nødvendigvis så stor forskjell? Jeg "snakker" med ullike deler av min personlighet titt og ofte (som regel ikke høyt, men inni meg), rett og slett fordi det gjør det lettere å sortere mine egne tanker. Å tenke på alle aspektene ved personligheten sin som "jeg" hele tiden gir ikke like bra oversikt som å dele den opp i mindre personligheter som man lett kan forholde seg til.. For meg, i hvert fall. Skal ikke påstå at det virker sånn for alle.
Hvis personligheter er bundet til meg for livet, kan man ikke si at "jeg" er hele denne bunten med personligheter som holder sammen og jobber for hverandre? Hele kroppen min er jo et sammensurium av organismer. Vanvittige mengder celler som jobber sammen. Er "jeg" én av hjernecellene i dette hodet? Dette er en definisjonssak. Jeg velger å definere "meg" som alt det som jobber sammen for den fysiske kroppen (og alt som eventuelt måtte være "bundet" til den) som bevisstheten min bor i.
EDIT: Og ja, det er en litt uholdbar definisjon.. Hvis noen hjelper meg, er de "meg"? Jeg tror likevel dere skjønner hva jeg mener. Alt som har som *hovedmål* å gagne alt det som er "bundet" til bevisstheten min. Alt som jobber sammen i "dette" systemet. Fortsatt er dette en løs definisjon, men det hjalp i hvert fall litt.