Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Gudene kriger

[SvartMagi]

Selvsagt gjør de det. Vi er gud er vi ikke? Gud er altet og vi er endel av helheten, så gud er i oss. I oss er det hat. På jorden er det krig, så i himmelen faller bomber.
Kanskje ikke like mye overalt, men spredte kuleregn faller nok overalt og hjelperne våre går med skuddsikker vest.

Og jeg tror igrunn ikke at døden kun er forbeholdt oss dødelige.

De udødelige kan nok dø. For ingenting har alltid vært og ingenting vil overleve evigheten.
Jorden vil en dag forsvinne helt. Alt. Absolutt alt du ser rundt deg blir snart borte. Og vi er endel av helheten, så himmelen vil nok også forgå. Helvete likeså.

Og satan i helvete og hans disipler vil juble. De er som pøblene i klassen som aldri gjorde lekser og nå den endelige befrielsen av intethet....og du som aldri misset et stykke forbanner denne dag da alt var forgjeves og atomene kollapser.

Du trodde ikke at Einstein ikke var Einstein?
...at fraksjoner av gud slapp unna?

[Hecate]

Spiller det noen som helst rolle for deg eller meg, egentlig?
Nada.
Vi må bare fortsette og leve som best vi kan. Ingen overlever døden, slik jeg ser det. Alt bare blandes sammen og det som en gang var er kun fragmenter av det som er.



Tar du utgangspunkt i at det kun finnes ett univers, så er vi dødsdømte, ja. Dette universet forgår når alt er konvertert til tyngre grunnstoffer, sorte hull fordampet o.s.v.
Men ingen vet hva universet ekspanderer i. Alt vi vet er metrikk og tetthetsparametre, de lærde strides ennå om ekstra dimensjoner og mørk materie/energi. Hvor tar all denne energien veien? Hva skjer når entropien når sitt klimaks og alt er i likevekt?
Tar det med stoisk ro. Jeg har ennå noen gode år igjen. :mozilla_cool:

[SvartMagi]

Poenget er at sjelen også dør. Derfor vil utviklingen være meningsløs i det lange løp da alt bare resiskuleres.

[zind]

Poenget er at sjelen også dør. Derfor vil utviklingen være meningsløs i det lange løp da alt bare resiskuleres.

Hvordan kan du si det med sikkerhet?

Jeg føler at dette blir litt "jammen ingen andre gjør noe så hvorfor skal jeg gjøre noe da?" mentalitet. Vi kan jo ikke vite noe om uendelighet eller død, men man kan da likevel prøve å tilføre det gode. Ikke for seg selv eller for fremtiden, men for akkurat nå! Forandringer skjer ikke så sakte at vi trenger evigheten for å se resultater i sin egen utvikling heller.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du kan resonere deg frem til at Gud vil dø. For hvis vi alle er gud og gud er i alt så vil vel det bety at absolutt alt vil opphøre å eksistere? ...Men Satan vil fortsatt eksistere?!?

[Hecate]

Poenget er at sjelen også dør. Derfor vil utviklingen være meningsløs i det lange løp da alt bare resiskuleres.

Selvfølgelig er det en slags resirkulering. Vi er da ikke her for å utvikle oss som sjeler men som mennesker. Gud er perfekt, men folk klarer ikke innse det før de slutter å skyve ansvaret for sine egne feil og mangler over på Gud.

Men hvor mener du energien tar veien når alt er dødt?
Mener du at vi når det asbolutte nullpunkt? For hvis ikke vil ikke den indre energien i materien fryses helt ut. Selv i dødt materiale er det kjemisk energi.

[SvartMagi]

Nei, altså jeg tenker at jorden står til gud som barn på skolen står til livet.

Selvsagt betyr ikke det at man ikke skal være snille. Ateister er stort sett snille de også.
Stort sett er man vel snill i øyeblikket, ikke for å tjene poeng til senere liv.

Nei, energien forsvinner ikke, den bare forandres. Det gjelder på jorden, så hvorfor skal det ikke gjelde alle andre steder. Energien vil derfor bli bevart og etterhvert danne nye verdner når vi gir det nok tid. Akkurat som jorden ble skapt av tilfeldigheter. Og vet ikke hvor lang tid det tok.

[Hecate]

Det finnes nok av de som teller gode gjerninger for poeng i himmelen, for ikke å snakke om dem som sprenger seg selv i luften for en god sak.


Så du mener at poenget med vår eksistens er å utvikle sjelen slik at Gud skal bli perfekt og jorden er skolen. Har jeg forstått deg rett?

Hvorfor skulle vi utvikle noe som er perfekt i utgangspunktet?

Og det at vi resirkuleres, ja det er jo ikke så ille. Om vi er uendelige spiller ingen rolle for dette livet, eller det neste for den saks skyld, for vi husker normalt ikke en dritt av det i neste omgang.
Så vi dør. Noe fortsetter å eksistere, men hvor det er og hva det er- er helt uvesentlig, spør du meg. Det er ikke sikkert at vi er mer enn en kvant i et kjempeatom som venter på å bli de-eksitert, for å bruke en kvantemekanisk metafor.
Som bringer meg videre til neste gåte; er det fotonet som sendes ut ved en bestemt frekvens det samme fotonet som ville blitt sendt ut med en annen energi? Er energien identiteten til fotonene?