Annonseblokkering ble oppdaget: Webstedet Paranormal er gratis, fordi kostnadene dekkes delvis via annonser. Vennligst støtt oss ved å oppheve blokkering av annonser på Paranormal.
har en spesiel form for humor. Jeg har er del hjelpere, men de fleste forstår min humor, så jeg vet hvem jeg skal bruke den på, de andre bare rister på hodet når jeg prøver å ro meg unna med en vits.
Han ene er liten og rund, godt voksen og virker litt streng/sur, han andre er høy og tynn, er blid og har en slags 90-talls skaterlook, med lue og saggebukser og det hele. Kaller han bare for Halvor, men vet ikke hva han heter. Et skikkelig radarpar, mao :mozilla_laughing:
Min hjelper, og følgesvenn, heter Knut og var prestesønn. han døde desverre i en alder av 32 i en klatreulykke. Han har halvlangt sort hår, brune øyne med ett hint av gull, forholdsvis smalt men firkantet ansikt med en spiss hake. han er 186cm høy og har ett langt arr på ryggen.
Han kjente min mor da de var yngre, og da min mor var 16 og han var 18 innledet de ett forhold som varte i nesten tre år..
Knut er veldig streng til tider, men han er også veldig forståelses full og omsorgsfull. Han er en krevende og tøff 'lærer' , men jeg vet han bare mener dte godt og bare vil forberede meg på ting som kan skje ol.
jeg glemmer aldri første gangen jeg møtte han\kom i kontakt med han..
Hvordan virker dette?
Mange har strenge hjelpere her ser det ut som.
Som jo virker om du kan ha kontakt med dem.
Men jeg som ikke ser eller hører min, blir ikke det noe i helvetes frustrerende for han?
Når jeg gjør teite ting, så står dem der og river seg i håret og skriker "NEEEEEEI, jævla dust, ikke gjør sånn da!!!"
For jeg går jo bare rundt i blinde (noe som sikkert er meningen)
Min hovedguide som jeg kommuniserer med hele tiden er en mann som kaller seg
Sir Peter. hans forrige inkarnasjon var i Irland på 1700-tallet hvor han drev ett stort gods.
Han hadde også en skjult side som ikke var så godtatt på den tiden. Han var fysisk Medium og satt i en rød sirkel hvor de drev med åndekontakt i form av fysiske fenomener.
Han er en vis mann som lærer meg alt om fysisk Mediumskap og formidler ting fra andre Guider og hjelpere som jeg trenger. Han er veldig formell og snakker noen ganger litt
vel mye irsk dialekt for min forstand. Lever med linguan på bordet
Yn Drogh Spyrryd skrev:Hvordan virker dette?
Mange har strenge hjelpere her ser det ut som.
Som jo virker om du kan ha kontakt med dem.
Men jeg som ikke ser eller hører min, blir ikke det noe i helvetes frustrerende for han?
Når jeg gjør teite ting, så står dem der og river seg i håret og skriker "**BANNEORD!?** dust, ikke gjør sånn da!!!"
For jeg går jo bare rundt i blinde (noe som sikkert er meningen)
jeg i mitt tilfelle, kunne heller ikke se eller høre hjelperen min før jeg selv satte meg i stor fare innen det paranormale. selv om du ikke ser eller hører hjelperen din, så er de alltid der. noen ganger er de selve magefølelsen din, at de påvirker deg igjennom følelser, hvis det gav noe mening?
de står ikke og er oppgitte over deg eller noe, nettopp fordi de er guider, hjelpere. de skal ikke fortelle deg hvordan du skal gjøre ting eller slikt, men å hjelpe deg med å forstå ting, beskytte deg mot andre vesner ol.
ble litt rotete denne meldingen, men håper du forstår litt av det jeg prøvde å få frem:)
Som når jeg går igjennom skogen i mørket og ikke ser en meter forran meg, og føler som om det er øyne som følger meg fra skogkanten langs stien.
Og jeg tar en rask og stille bønn til åndene om å la meg passere trygt, og jeg får følelsen av at jeg er trygg/beskyttet på en måte?
Kan være min egen innbildning, men jeg tror det er noen som tillater meg å passere da dem ser at jeg har et ærlig formål :mozilla_smile:
de er der selvom du ikke ser de:) det finnes hjelpere, ånder, både gode og onde, demoner osv. du kan ikke alltid se de, men de er der, og ofte føler du det:) som du selv skrev, øyne som følger deg osv. slike ting:)
hjelperen min hadde egentlig ingen planer om å la meg få se han eller noe slikt, men han måtte gripe inn en gang for at jeg ikke skulle komme til skade da jeg kom utfor et 'mindre godt' vesen for å si det slik.
Yn Drogh Spyrryd skrev:Jeg forstår, takk. :mozilla_laughing:
Som når jeg går igjennom skogen i mørket og ikke ser en meter forran meg, og føler som om det er øyne som følger meg fra skogkanten langs stien.
Og jeg tar en rask og stille bønn til åndene om å la meg passere trygt, og jeg får følelsen av at jeg er trygg/beskyttet på en måte?
Kan være min egen innbildning, men jeg tror det er noen som tillater meg å passere da dem ser at jeg har et ærlig formål :mozilla_smile:
Hjelper eller ikke, noe er der ute
Så fint,da:)
Du kan være trygg på at uansett hva det er som gir deg den følelsen, så er det til ditt beste. Da spiller det i grunnen lite om det kommer fra deg alene eller fra en delvis separat energi. Hensikten er oppnådd. Og kanskje er det slik han bidrar for deg. Og jeg tror ikke det er så viktig for ham om du anerkjenner at det er ham eller ikke, bare at det gir deg følelse av trygghet og mestring.
Antall ord: 198
Be Content with what you have; rejoice in the way things are. When you realize there is nothing lacking, the whole world belongs to you.
~Lao Tzu