Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Å fortelle om møte med hjelpere

[stajn]

Jeg har vært så heldig å få møte hjelperne mine ganske mange ganger, men føler ikke at det er rett å fortelle om det her. Er det noen andre som har hørt at man ikke skal fortelle om slikt? Har også hørt at om man vet navnet deres, skal man ikke si det.
Grunnen til at jeg holder det for meg selv, er vel en magefølelse av at jeg ikke vil tjene noe på å fortelle det her, og ikke advarslene jeg tidligere har fått.

Så spørsmålet er egentlig, hvilke konsekvenser kan komme ut av å fortelle om slike opplevelser?

[Liis]

Jeg har vært så heldig å få møte hjelperne mine ganske mange ganger, men føler ikke at det er rett å fortelle om det her. Er det noen andre som har hørt at man ikke skal fortelle om slikt? Har også hørt at om man vet navnet deres, skal man ikke si det.
Grunnen til at jeg holder det for meg selv, er vel en magefølelse av at jeg ikke vil tjene noe på å fortelle det her, og ikke advarslene jeg tidligere har fått.

Så spørsmålet er egentlig, hvilke konsekvenser kan komme ut av å fortelle om slike opplevelser?

Jeg har ikke hørt andre fortelle om noe sånt, men jeg kan absolutt forstå hva du mener. Har selv en magefølelse som sier jeg ikke burde dele aaalt for mye, men vanligvis elsker jeg å skravle i vei om alt mulig. Så det blir vanskelig å stagge den derre: hør her folkens!

Mener det er fint å dele for felles utvikling og lærdom.

Men en teori.. det kan jo ha noe med at andres meninger og teorier om dine opplevelser, kan forstyrre din personlige utvikling. Hvis man blir påvirket og slike ting...

[Hecate]

Jeg deler heller ikke slike opplysninger på forumet, men jeg har da fortalt ting til medlemmer privat. Har ikke merket at det har spilt noen rolle fra eller til. Men så er det litt med det å ville utlevere noe som er såpass personlig da. Ønsker en å få bekreftelse, kan det kanskje hjelpe, men gjør en det for å virke spesiell, så er det bare teit....tror de fleste holder slikt for seg selv, kanskje mest i frykt for å bli stroppa fast og stemplet som gal.
Det med navnene....vi får vel aldri vite det virkelige navnet, gjør vi vel?

[stajn]

Jeg og kunne vel fortalt privat, men ikke ut til det store forumet. Tror det er viktig å følge magefølelsen på det, noen har kanskje kommet så langt, og er så sikre på sine opplevelser at de vil dele for å gi andre noe.
Jeg har hørt flere, også healere og mennesker som jobber innenfor det alternative, at de har fått høre navnet deres. Om det er det "ekte" navnet vet jeg ikke.
Men tror dere kanskje at hjelperne våre kjenner oss såpass godt at de vet om vi vil si sånt til gud og hvermann eller holde det for oss selv? At de vet det på forhånd mener jeg.. Og at informasjonen og opplevelsene tildeles så etter; altså hvor klare vi er for å motta..!?

[Liis]

Vil bare legge til at jeg aldri har hatt noe kontakt med slike hjelpere.

Jeg tror, Hecate, at du glemte andre viktige årsaker til at folk ønsker å dele sine historier til allmenheten. Foruten å føle seg spesiell eller få bekreftelse, ønsket om å lære, spekulere, studere, samtale, diskutere, få høre andres synspunkter.
Og forumet er et veldig befriende sted å gjøre det på. Det er ikke alltid man kan prate med de man omgås privat. Her er man anonym... Det gir større frihet i forhold til å åpne seg.

Å dele er en veldig positiv og fin ting. Men føles enkelte ting privat, ja, så er det privat! Så enkelt er det :mozilla_smile:

[Liis]

Eh...ble noe tull. Skulle ikke gjøre innlegg

[Slettet_Sparrow]

nah. jeg deler av det jeg vet jeg, hvis folk tror jeg gjør det for å føle meg spesiell så får det bli deres problem ikke mitt

[Liis]

nah. jeg deler av det jeg vet jeg, hvis folk tror jeg gjør det for å føle meg spesiell så får det bli deres problem ikke mitt

Enig her.

[stajn]

Det respekterer jeg, om det er riktig for det, så er det nok også det. Jeg føler bare ikke det er det for meg, lurte på hva andre her inne tenkte Det viktigste er vel at ingen skal fortelle deg hva som er rett og galt, men man må lytte og stole på sin egen følelse.
Hei og hå

[Liis]

Det respekterer jeg, om det er riktig for det, så er det nok også det. Jeg føler bare ikke det er det for meg, lurte på hva andre her inne tenkte Det viktigste er vel at ingen skal fortelle deg hva som er rett og galt, men man må lytte og stole på sin egen følelse.
Hei og hå

Hei og hå og tjo og hei! :mozilla_wink:

[keke]

ooff.. vanskelig tema.. stoor slingring der ja
For min del er det med "hjepere" en helt ny greie, ble ikke bevisst om Temaet før nå nylig..
vet ikke å forklare noe av det som har skjedd meg, men det føles som det går VEeeldig fort til tider og siden det begynte for ..hm.. 5-6 månder siden, fåreløpig vanskelig for meg å sette ord på det, det må synke inn først.
Dere som Har erfaring og opplever ting, bør vite at det er mange der ute(inkl meg) som har stor nytte og hjelp av andres Erfaringer om Allenslags temaer..
jeg fått mye hjep av forumene på para.no..
har lest Mye morsomt, søt, dumt (alt) , Men det som føles "riktig" der intuisjon leder deg, Tenker jeg ; " BRA, les dette"...
så vennligst skriv om hjelperne dine og hvordan du opplever dette, jeg gleder meg over å lese om slike ting.. og bra er det at folk på forumet er (relativt godt) annonyme.. trygghetsfølelsen som kommer frem da

[Octopuzzy]

Jeg kan ikke se noen av dere presentere noen GRUNN til IKKE å fortelle hvem hjelperene er. Bare at dere "har hørt". Men dette er jo opp til hver enkelt person og om denne kontakten er så god som det ymtes om her i denne linken så går det vel ann å spørre hjelperene om de synes det er greit at dere går ut med navnet deres eller ikke?

Hjelperene er våre avdøde venner og familie.

Åndelige veiledere/guider/lærere er de som gir oss informasjon og som veileder oss i vår utvikling innefor det åndelige. På en måte kjøreskolelæreren og du sitter selv ved rattet, og tar egne valg.

Åndene jobber dessuten sammen i grupper, så du får kontakt med den som du har best kjemi med. Åndene jobber sammen i grupper fra minimum 7 personer til mange tusen.
Dette vet vi fra medium i transe der åndene alltid sier VI når de gir svar på spørsmål. Så hvem som svarer er ikke så viktig, så lenge det riktige svaret kommer frem.

På senteret hos oss så henger vi opp bilde av åndene når vi er i stand til å identifisere og å finne bilde av dem. Og da spør jeg enkelt og greit om det er i orden og får enkle svar: Ja, nei.

Ville vært det samme med dine private venner. Ikke sikkert alle ville brydd seg om at du var venne med tja Anita Hansen, men om du var venn med Märta og Ari så ville det muligvis bli vektlagt og kan derfor bli en pro og kontra ting i en diskusjon.

Vi mennesker har en tendens til å konkurrere, sammenligne og legge på vektskål. Så om man skal bli sjalue på hverandres lærere, ja da er det vel kanskje like greit å tie stille. Men man skal heller ikke fylles med selvgodhet i den grad man skulle ha fått vite et navn fra åndene som er kjent blandt menneskene og folk ærer hans/hennes personlighet og historikk.

Så bruk sunn fornuft, og behandle alle folk og ånder som de har live stor verdi.

[zind]

Jeg er litt motsatt av noen her jeg da, for jeg deler svært lite i "real life", men har ingen problemer med å skulle fortelle om opplevelsene mine her. Det er jo akkurat derfor jeg er, fordi jeg ikke kjenner så mange som har interesse av å skulle høre på alternativ-pjattet mitt hele tiden. Ikke så mye fordi jeg er redd de skal syntes jeg er gal (selv om det er fort gjort å oppleve det også), men mest ut av respekt for menneskers tro og hvor langt de har kommet i sin utvikling. Og så fort jeg får sjansen og det passer seg så deler jeg gjerne min opplevelse når det kommer til hjelpere, og det har jeg blitt takket for til og med, fordi de skjønner at dette deler jeg med de som kan få noe ut av det...