Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hvorfor blir jeg så redd....?

[lener]

Vet ikke om dette innlegget hører hjemme i denne kategorien, men jeg prøver:)

Er ikke dere andre her inne redde i det hele tatt når dere ser og hører ting i hjemmet deres?
Jeg har siden jeg var ganske ung både sett og hørt endel "unormal" akivitet der jeg har bodd, men jeg blir så inmari redd hver gang det skjer, hater å være alene osv..Har blitt verre nå etter jeg fikk barn.Jeg bor nå i en leilighet i et hus som tydeligvis er kjent for å huse fler enn de som betaler leia, og det merker vi godt.
Hvordan kan jeg lære meg å godta disse uten å være redd? De har aldri gjort noe for å skade noen av oss, men jeg er like forbanna nervøs hver dag!

[Dj_Devil]

Vet ikke om dette innlegget hører hjemme i denne kategorien, men jeg prøver:)

Er ikke dere andre her inne redde i det hele tatt når dere ser og hører ting i hjemmet deres?
Jeg har siden jeg var ganske ung både sett og hørt endel "unormal" akivitet der jeg har bodd, men jeg blir så inmari redd hver gang det skjer, hater å være alene osv..Har blitt verre nå etter jeg fikk barn.Jeg bor nå i en leilighet i et hus som tydeligvis er kjent for å huse fler enn de som betaler leia, og det merker vi godt.
Hvordan kan jeg lære meg å godta disse uten å være redd? De har aldri gjort noe for å skade noen av oss, men jeg er like forbanna nervøs hver dag!

det er normalt å være redd..
å ingen her på forumet kan si at første gangen di opplevde noe "unormalt" kan si di ikke ble litt redd. det blir en vane sak for mange.. samtidig som det blir en jobb for andre.
eg som liten var livredd romet mitt. for han som levde der før (døde i huset) såg allitd inn i romet mitt om kvelden.. så hadde konstant gardinene igjen..

[Diffusa]

Jeg for min del har ikke hverken sett eller hørt noe i mitt hjem eller ellers så beklager at jeg ikke deler problemet ditt.

Men har du spurt deg selv hvorfor du er redd, virkelig reflektert over det?
Jeg tenker som så at hvis ånder o.l eksisterer så kan/skal dem da ikke være noe vi skal gå rundt å bli skremte av,altså eksisterer de så er de jo enkelt og greit helt normale. De hører til de også. Jeg ser for meg at jeg også kan bli skremt men ikke av det at det er noe annet ukjent noe der,men skremt i det øyeblikket det legges merke til, fordi det er uventet, stykket en får liksom.

[lener]

Det er jo ikke første gang, har vært åpen for det siden jeg var liten, og hele min familie på mammas side er helt åpne og uredd for temaet. Skjønner bare ikke hvorfor jeg syns det er så skummelt, burde jo ha blitt vant til det nå..

[Diffusa]

Det som skremmer meg er når jeg havner i en situasjon der jeg må ta et ansvar eller reagere,ulykker o.l. Situasjoner der jeg må reagere, da synes jeg det er skremmende å stole på at jeg tar riktig valg
Ellers så skremmes jeg av få ting, kanskje fordi jeg ser på alt som normalt

[Viking]

Hei, jeg persolig ble også redd første gang jeg opplevde noe som "ikke" skulle være der. Men etter hvert ble det faktisk en vane sak. Jeg tror du skal tenke på det du opplever som en ting som faktisk skal være der. Så lenge du ikke opplever at dette gjør deg fysisk eller psykisk vondt, foruten å bli redd selvfølgelig, så tror jeg det er best å prøve å finne seg i det. Eller kanskje prøve å finne ut mer om den, eller de som ikke vil forlate plassen du bor. Hvem vet, kanskje du finner ut at de egentlig er der for å passe på :mozilla_wink:

[Zanna]

Vet ikke om dette innlegget hører hjemme i denne kategorien, men jeg prøver:)

Er ikke dere andre her inne redde i det hele tatt når dere ser og hører ting i hjemmet deres?
Jeg har siden jeg var ganske ung både sett og hørt endel "unormal" akivitet der jeg har bodd, men jeg blir så inmari redd hver gang det skjer, hater å være alene osv..Har blitt verre nå etter jeg fikk barn.Jeg bor nå i en leilighet i et hus som tydeligvis er kjent for å huse fler enn de som betaler leia, og det merker vi godt.
Hvordan kan jeg lære meg å godta disse uten å være redd? De har aldri gjort noe for å skade noen av oss, men jeg er like forbanna nervøs hver dag!

Godta at de er der, det har eg gjort

[beliveme]

Vet ikke om dette innlegget hører hjemme i denne kategorien, men jeg prøver:)

Er ikke dere andre her inne redde i det hele tatt når dere ser og hører ting i hjemmet deres?
Jeg har siden jeg var ganske ung både sett og hørt endel "unormal" akivitet der jeg har bodd, men jeg blir så inmari redd hver gang det skjer, hater å være alene osv..Har blitt verre nå etter jeg fikk barn.Jeg bor nå i en leilighet i et hus som tydeligvis er kjent for å huse fler enn de som betaler leia, og det merker vi godt.
Hvordan kan jeg lære meg å godta disse uten å være redd? De har aldri gjort noe for å skade noen av oss, men jeg er like forbanna nervøs hver dag!

Jeg skjønner akkurat hva du mener, leier et gammelt hus selv og her er det også fler i huset enn hva som står i kontrakten..! Vet ikke hvordan jeg skal få beroliget deg, men jeg prøver bare å venne meg til lydene... Har pratet med et par stk som har litt peiling på litt sånn, og de sier at hvis jeg bare prøver å overhøre lydene så kommer de etterhvert bort. Til meg så er det ei gammel dame som eide huset før som går igjen, og flere som har vært på besøk til meg har sett noen i trappa når de skulle dratt hjem... Vi er kun to stykker som bor i dette huset, og vi bruker for det meste å sitte i stua når de besøkende drar fra oss...! Det som er litt freaky her er det at alle som har sett noe sier de har sett en gammel dame med en blå kjole og de kjenner ikke hverandre... men, nå har vi prøvd å overhøre alle lyder en stund og da kommer de mer og mer bort... blir mer og mer sjeldent at vi hører lyder, g det er ingen som har sett noen på en mnd tid...!

[Zanna]

Det går jo an å kontakte medium for å få de bort da. det er vel på mange måter like bra, så kan de få hvile der de skal. Eg var med å fekk ei dame bort fra huset mitt. Vi klarte å få ho til å gå inn i lyset, men ho var redd. men ho har det bra nå heldigvis ..eg har veldig medfølelse for dem som henger igjen i mellomverdenen..men mange klarer ikke gi slipp på det dei har hatt, og da er energien deres der og.

[stajn]

Jeg har også vært livredd når jeg har sett ting, og er i grunn det ennå. Men det er noe som sier at man ser ikke noe om man ikke er klar for det.
Egentlig er det ikke noe å være redd for. Ville de ha gjort oss noe vondt, hadde de gjort det for lenge siden. Men det er ikke til å stikke under en stol at de i blant liker å erte oss litt.. Ville ikke du ha gjort det samme om du gikk igjen..?
Istedet for å være redd for det fremmede, bør vi være takknemlige for vi er en av få som får lov til å være så intuitive i dette trangsynte samfunnet. Det kan gi oss noe ekstra, som ikke mange andre har.
Dessuten, ofte kan de komme med gode råd til deg. Det er da de har dukket opp i mitt syn iallfall, for å fortelle meg noe.
Lykke til videre :mozilla_smile: