Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Noen der?

[J.N.]

Jobbet som nattevakt på ett sykehjem som besto av en "ny" og en gammel fløy. På natten måtte en gå tre runder for å se til beboere.
En startet i den nye fløyen, jobbet seg mot den gamle fløyen, gikk opp en gammel trapp, for å så havne i den nye fløyen igjenn og man gikk ned en trapp der.

Det gikk jo stort sett greit, men enkelte ganger kunne mann komme inn i gamle fløyen og føle att det var noen der, men ingen å se. Spesielt i den gammle trappa. En måtte forbi den gamle trappa for å komme inn til tre beboer rom som lå inni en krok. Når en gikk forbi trappa fikk jeg en sterk følelse av at det sto noen i trappen og så på meg. Hårene reiste seg i nakken, en ble kald og en fikk en stor følelse av respekt.
Dette førte jo til att jeg ikke turte å se opp trappa engang, men snudde og gikk bakveien opp i gamlefløyen.
Andre netter var alt normalt og jeg kunne gå opp trappen lett som ingen ting. Noen netter varierte det, ene runden sprang jeg opp, mens neste runde gikk en rundt, da noen sto i trappen.

Dette var jo bare føleser, men når jeg hadde jobbet der en stund og blitt fortrolige med mine kollegaer viste det seg at det ikke bare var meg som hadde det slik.
De som fikk inn noe, ble alle kalde og fikk følelse av respekt. Var det noen der?, eller skremte vi oss selv...
Jeg er åpen for alt.

Jeg opplevde veldig mye rart og ubeskrivelig på nettene på dette sykehjemmet.
Meste parten var knyttet til enkelt rom.

Hvordan ser/sanser dere åndelig aktivitet?

[Zanna]

Det er mye rart på et gammelt sykehjem, men helt ufarlig da
skjønner at vi er aldri alene

[Liis]

Hei!
De tingene du beskriver er fornemmelser som beskriver det du spør om :mozilla_smile:

Dere føler respekt, kanskje er det en autoritær person som følger med på dere. Kanskje en tidligere ansatt, en slags sjef. Sjekk opp med historien til stedet.
Man kan bli kald. Hår reiser seg.

Selv har jeg sett fysisk noen få ganger, men da har det bare dukket opp og vist seg. Uten at jeg på noen måte var forberedt. Ellers bruker jeg å høre en del lyder.
Luften kan også fortelle deg mye. Kjenn på atmosfæren. Er den trykkende, tung, tett?

Føler du deg overvåket? Prøv å "koble deg på" den følelsen, kjenn etter hvor det kommer fra. Ikke tenk så mye, bare ta imot. Stol på impulsene dine. Kanskje dukker det opp mentale bilder
av noen...

Mvh. Liis

[Trøndergut]

Hei.

Jeg merket meg spesielt det du sa om at du følte "stor respekt " for "det" som sto i trappa. Jeg har nemlig arbeidet på et turisthotell i Jotunheimen, og der var det ofte slik at jeg ( og andre ansatte) fikk følelsen av at"noen" gikk og passet på arbeidet vårt. Ofte ble denne følelsen så sterk at jeg holdt på å snu meg mot "nærværet" og si "se,jeg gjør så godt jeg kan!", hehehe. Jeg hadde denne følelsen en stund, og fant ut at andre hadde opplevd lignende. Temaet spøkelser ble tatt opp mellom noen av oss ansatte, og sjefens kone.Hun fortalte da at hotellet hadde vært i familiens eie helt siden starten for over 100 år siden, og at de i flere tiår hadde hatt såkalte "hjelpere" på hotellet, samt at det eksisterte mange beretninger om spøkelsesaktiviteter på hotellet. Jeg syntes i grunnen dette var litt morsomt, for det var jo ikke noen uttrykt ond følelse jeg fikk av dette "nærværet",bare at "noen" gikk og passet ekstra nøye på oss arbeiderne, hehehe!

Men, når det er sagt, den "levende sjefen" var en slavedriver i ordets rette betydning. Likte i grunnen den "døde sjefen" mye bedre, han/hun bare var der med noen stille, sterke formaninger om godt arbeid. Den levende sjefen var over alt, hele tiden, brølende og bannende, aldri fornøyd og skulle alltid vite og styre absolutt alt, til og med fritiden og samholdet mellom oss ansatte. Han hadde noen utrolig vakre døtre, og var synlig livredd for at vi gutta skulle få for god kontakt med dem, hehehe!

[Mysticool]

På et gammelhjem dør jo mennesker hele tiden, uten at det nødvendigvis
betyr at de går igjen der.
Du føler stor respekt. Jeg ville tolke det som at du kanksje får en godhet/god
følelse av at syke mennesker slipper plager og smerter og er på vei over til
den andre siden hvor der er kjerlighet og harmoni, ingen plager osv.
Og jeg tror at alle sjeler henger litt igjen som vil oppleves som en
positiv atmosfære!

[J.N.]

Når en sanser så sterk at noen er der, vegrer jeg meg for å "se" på en måte.. Redd for hva jeg vill se?... Men jeg vill jo gjerne da. Bare litt skummelt nå de kommer til stykket.