Er ikke noen verdensmester i å skrive ting på en bra eller oversiktlig måte heller, men jeg har i hvert fall prøvd å få ned litt og kommer sikkert med mer etterhvert. (burde kanskje skrive en bok en gang?)
Mine tanker om ditt og datt som jeg føler for å dele
Jeg ser folk flest har et ganske lukket syn på verden, på hva den er og hvordan den funker. Det er aldri bra å a et lukket syn på noe som helst, så målet med det jeg skriver her er bare å gi folk sjansen til å tenke seg litt om. Det betyr på ingen måte at jeg trenger å ha rett i det jeg skriver eller at jeg er så voldsomt genial, men bare at det skal få dere til å tenke!
Okay, la oss begynne med det vi vet vi består av.
Vi har syn, hørsel, smak, lukt og smerte/følelser, det blir 5 sanser.
Noen har vel kanskje flere også, men det har ikke noe med saken å gjøre.
Men la oss tenke at det er det vi er, at vi er de 5 sansene og ingenting mer. Og så tror vi at vi lever i en kropp og får disse sansesignalene tilsendt fra kroppens hjerne. Alt virker selvsagt ganske ekte og man har ingen grunn til å tvile på det, men kan man virkelig stole på disse sansene? Hva hvis man hadde vært tilkoblet en slags maskin som sendte deg disse sansene og maskinen simulerer en verden som ikke er ekte, hadde man da merket forskjell? Hehe, ja dette scenarioet blir ganske bra demonstrert i filmen The Matrix.
Og hva er denne kroppen vår egentlig?
Den jo en slags maskin som består av millioner av celler som jobber i lag, men hvorfor er det slik at den har et Jeg? At den har fått bare EN bevissthet som styrer den og tenker ”hmm hva faen gjør jeg her egentlig”? Er dette realistisk da? Eller er kroppen bare en slags maskin vi har koblet oss til som sender oss disse 5 sansene, det høres i hvert fall mer realistisk ut for meg. Kanskje man har flere sanser også, men at vi bare oppdager de 5 kroppen sender?
Men hvis vi ikke er kroppen, hvem faen er vi da?
Hmm, ja si det. Vi er i hvert fall en bevissthet, det er det enste vi trenger å forstå foreløpig. Og jeg tror ikke denne bevisstheten er noe som kan dø eller forsvinne, jeg antar at den er noe som alltid har vært og alltid vil være.
Og nå skjønner man nok kanskje ikke hvordan noe alltid kan ha vært?
Vi mennesker har jo alltid vært vant til at alt har en start og en slutt, det er jo nesten umulig for oss å tenke noe annet. Men hvordan kan selve verden ha startet da? Mange tenker nok på Big Bang som en start på vår verden, det er jo en start på alt det materialet vi ser rundt oss ja, alt kom jo fra den eksplosjonen. Men trenger Big Bang å være selve verden da? Og trenger vårt Big Bang å være det eneste? Kan vel godt hende det finnes millioner av andre Big Bang der ute, og at Big Bang kanskje ikke er mer magisk enn en lyspære som blir skrudd på? En huleboer ville nok tenkt at en lyspære som blir skrudd på er ren magi fordi han ikke forstår hvordan det funker, men sånn er det vel kanskje med vår forståelse av Big Bang også? Jeg tror hvert fall ikke at det finnes noen start eller slutt på verden, men jeg gidder ikke engang prøve å forklare det, jeg forstår det jo ikke helt selv enda.
Vår teknologi og forståelse av hvordan ting funker her i verden har enda ikke kommet så langt egentlig, så hvorfor er det slik at vi skal gå rundt og være så ekstremt skeptiske til det vi ikke har noen skikkelig forklaring på enda da? Med tanke på at selv all vitenskapen vi har ikke trenger å ha noe med virkeligheten å gjøre engang, alt kan jo være en virtuell verden/virkelighet som jeg nevnte tidligere. Nesten som et slags spill kanskje, og i et spill kan jo alt slags merkelige ting skje, kanskje noen har skaffet seg juksekoder eller vet om feil i spillet dem kan utnytte også.
Tankene våre består blant annet av hat, kjærlighet, glede, spenning, redsel og mye mer. Og vi handler omtrent bare ut i fra det, kanskje disse følelsene er en form for instinkter vi mennesker trenger for å fungere skikkelig. Og kan vi da virkelig si at vi tenker selv og er bevist, eller er vi bare en gjeng roboter? Har ikke tenkt å mye over det selv enda, hehe…
Og så er det mange som mener at romvesener er urealistisk, eller at det hvert fall ikke er sannsynlig at vi blir besøkt av noen. Universet vårt er ganske stort, milliarder av galakser som inneholder milliarder av stjerner osv. Antar at det da blir milliarder av planeter egnet for liv også, og det ble jo liv her på denne planeten så hvorfor skulle det ikke kunne bli det andre steder? Ok, så la oss anta at det kanskje er liv på milliarder av planeter også. Men mange av dem ikke har nok ikke livsformer høyere utviklet enn dyrene på denne planeten og dem kan selvsagt ikke reise noen steder da. Men for de som har livsformer like høyt utviklet som mennesker eller kanskje høyere burde jo kunne dra rundt i verdensrommet og oppdage nye sivilisasjoner. Kanskje noen av dem har kommet flere milliarder år lengre enn oss i uviklingen av teknologi også, går jo nesten ikke an å tenke seg hva som kan være mulig for dem da. Og er vel da kanskje ikke så veldig urealistisk å tro at dem da kan ha teknologi bra nok til å enkelt oppdage andre planeter med liv for å så reise dit og undersøke? Så slik jeg ser det er det vel bare realistisk at jorden har fått besøk av romvesener en gang eller stadig blir besøkt.
Det er vel det samme vi ville gjort om vi fant en annen planet med liv?
Vi ville jo reist dit for å undersøke, benytte muligheten til å lære alt vi kan, forstå hvordan livet på en annen planet utvikler seg uten påvirkning fra oss. Selvsagt ville vi nok tatt kontakt med noen få, kidnappet noen, puttet sendere i rumpen på dem, osv. Ser jo bare hva vi gjør med dyrene våre... Så jeg kan tenke meg dette blir strategien til besøkende romvesener også før dem velger å ta en offisiell kontakt. Det er også godt mulig dem ser på oss som noen dumme dyr også, siden dem kanskje foretrekker telepati fremfor vår verbale kommunikasjon som kanskje virker helt primitivt for dem, akkurat som vi ikke syns lydene dyrene våre lager gir så mye mening.
Og det er også et problem her i verden det at vesener fungerer forksjellig, kommuniserer forksjellig og at man da kanskje ikke så lett forstår seg på hverandre og da tenker kanskje at de andre er dumme eller mindre verdt. Man ser jo bare på måten mennesker behandler dyr, det er helt grusomt og feil, tenk hvis noen romvesener skulle kommet her og behandlet oss på den måten? Det er vel kanskje det som må til før vi forstår at vi ikke er helt rettferdige selv. Selv fluer kunne vært mer intelligent enn oss uten at vi hadde giddet å merke det, møtte faktisk på en ganske smart gresshoppe en gang, kanskje de har hemmelige baser rundt om for alt vi vet… Og veps har jo faktisk helt utrolige samfunn, bare å lese mer om det på nettet om du vil.
The end, for denne gangen hvert fall...
Skjønner ikke hvorfor jeg gidder å dele det med dere heller, dere kommer sikkert bare til å skrive stygge ting om meg nå. :mozilla_wink:
Men ja, dere må gjerne dele deres tanker om ting også og kommentere det jeg skrev.
Siden malingen for dem såg ut til å komme fra ingenting.
