Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ "Mamma, se mannen"

[NoMore]

En veldig viktig tilføyelse er at man må sørge for at barnet som opplever klarsyn på så tidlig stadium, ikke må føle se "annerledes" enn andre barn. Veldig viktig for oss vokse og sørge for at de ikke begynner å se på seg selv som "gal" fordi man kan se noe andre ikke kan.

Og det at barn har klarsyn er veldig vanlig frem til ca 10 års alderen, men etter det så vil den materalistiske verden komme i veien, og evnene vil avta hvis man ikke er bevist på å opprettholde de ved like.

[katt]

Har også opplevd dette med min yngste sønn, han var 2 år da og jeg holdt på å legge ham for kvelden. Plutselig peker han på noe bak meg og sier : "se mamma... se damen, damen mile (smiler ) te meg. Vi har nytt hus, og ingen tegn på ubetalende leieboere ellers, så det er ikke godt å si hva han så. Om det skulle være noen som gikk igjen så var min mormor nettopp død, men henne kjente han jo. Virket ihvertfall som om han virkelig så noe, men men..
Ellers så hadde jeg også en venninne når jeg var liten, og som bare jeg kunne se. Hun het Jorunn, og det var alltid hun som ville jeg skulle spørre mamma om is etc, eller som gjorde alt det gale som jeg hadde gjort

[takkformeg]

Klarte hun å si det da hun var 1 år?

Er du ukjent med barns utvikling BA, eller fant du ingen informasjon om dette på nettet? Jeg har tre barn alle gikk fra 8 mnd alder og pratet ok fra ca året.

Dette er ikke uvanlig, og bør ikke ha noe med spøkelser å gjøre. Og om hun føler noe av din spenning er det ihvertfall ikke rart.

Eller hva om hun føler litt av din skeptiske vinkling, det hun opplever er reelt men stenger seg inne pga. slike som deg.

Mellom himmel og jord finnes det utrolig mange insekter, fugler, smådyr, større dyr, luft, og avhengig av hvor du mener himmelen starter, finnes det skyer der også.

Hva som finnes mellom himmel og jord vet ikke du før du har vert der, nytter ikke med google her.

[abh78]

Hei :mozilla_smile:

Når jeg var 3 år så opplevde jeg å se en person som døde en stund før jeg ble født.
Mamma tok meg med på besøk til en venninne av seg. Når vi kom dit sa mammas venninne at jeg kunne gå på rommet til datteren hennes og leke meg med dukkene hennes. Jeg var der oppe en god stund, men så gikk jeg ned til mamma og spurte henne om hva mannen som satt i gyngestolen het? De sa det ikke var noen mann der oppe, men jeg forklarte litt hvordan han så ut.
Mamma fortalte meg senere at de ble så redde at de "snakket bort" hele situasjonen. For sannheten var at den mannen hadde soverommet sitt der når han levde, og at han ofte satt i gyngestolen og slappet av...

Mamma sier at jeg opplevde mye "rart" når jeg var liten. Det husker jeg også, men etter hvert som jeg ble eldre, så ble jeg reddere "spøkelser"... Det virker nesten som at jo mer redd du er, jo mindre opplever du??? Bare en tanke...

Må si jeg savner det å "se" det ikke alle andre "ser"...

[Konto avsluttet]

Ei jeg kjenner har en sønn.
Han nekta å ligge i senga si.
Det ble aldri varmt på rommet hans og han virka redd.
Han ville bare ligge i senga hennes.
Så en kveld så han mot døra og sa "Se mamma, det står ei dame i døra".
Men hu nekta og snu seg, hu ble skikkelig redd, og ba han snu seg og sove.
Men hun angrer på i dag at hun ikke snudde seg for å se om det var noe der.
Dette var på en gammel skole på Kongsvinger.

[Methras]

Jeg er helt enig i at du heller skal oppmuntre dattern din, så hun ikke begyner å skjule ting for deg senere. Jeg har ikke barn selv, så jeg er absolut ikke noe ekspert på området.

Virker som dattern din har en sterk gave, som hun kan utvikle videre når hun blir eldre.

[BA.]

Klarte hun å si det da hun var 1 år?

Er du ukjent med barns utvikling BA, eller fant du ingen informasjon om dette på nettet? Jeg har tre barn alle gikk fra 8 mnd alder og pratet ok fra ca året.

Da er dine barn utrolig langt framme. Såpass mye at jeg mistenker deg for å huske feil. Dette er nemlig langt fra vanlig når det gjelder prating. De begynner gjerne å si enkelte ord i ett- til toårsalderen, men ikke sammenhengende setninger før lenge etter.
http://www.goboken.no/t/CategoryPageHeading.aspx?id=408
Kanskje du skal undersøke litt om barns utvikling før du kritiserer andres kunnskap?

Dette er ikke uvanlig, og bør ikke ha noe med spøkelser å gjøre. Og om hun føler noe av din spenning er det ihvertfall ikke rart.

Eller hva om hun føler litt av din skeptiske vinkling, det hun opplever er reelt men stenger seg inne pga. slike som deg.

Hvordan skal hun føle min vinkling? Det er mange mil imellom oss.

Det er klart at man reagerer på negative holdninger, men saklige vurderinger skader ikke noen.

Hvordan kan du utelukke alt annet enn at det hun opplevde var reelt? Var du tilstede?

Mellom himmel og jord finnes det utrolig mange insekter, fugler, smådyr, større dyr, luft, og avhengig av hvor du mener himmelen starter, finnes det skyer der også.

Hva som finnes mellom himmel og jord vet ikke du før du har vert der, nytter ikke med google her.

Så lenge jeg ikke er en gris, så kan jeg løfte hodet og kikke oppover. Der ser jeg mye av hva som er mellom himmelen og jorden. Det trenger jeg ikke google for å gjøre.

Jeg erindrer at du også tidligere har skrevet nedsettende om en med virkelig mye kunnskap om søvnparalyse. Da var det også i nedlatende ord i forhold til bruk av internett, og hvordan du tror andre bruker dette.

[Lilja]

Klarte hun å si det da hun var 1 år?

Er du ukjent med barns utvikling BA, eller fant du ingen informasjon om dette på nettet? Jeg har tre barn alle gikk fra 8 mnd alder og pratet ok fra ca året.[/quote]Da er dine barn utrolig langt framme. Såpass mye at jeg mistenker deg for å huske feil. Dette er nemlig langt fra vanlig når det gjelder prating. De begynner gjerne å si enkelte ord i ett- til toårsalderen, men ikke sammenhengende setninger før lenge etter.
http://www.goboken.no/t/CategoryPageHeading.aspx?id=408
Kanskje du skal undersøke litt om barns utvikling før du kritiserer andres kunnskap?

[/quote]

Haha... Alle som har barn selv vet at kilder som godboken, helsestasjoner osv har "normaler" som er satt sånn at ingen skal føle de faller utenfor.
Man skal ha EKSTREMT sent utviklede barn for at de ikke skal gå innunder disse "normalene"

Min yngste datter blir to i januar, og hun sier setninger på fem-seks ord, uten at det gjør henne til et unikum i f.eks barselgruppen der vi med barn på samme alder møtes.
Og det er ikke bare vi som kjenner henne som forstår henne, hun snakker som en foss med alle hun møter på sin vei!
Og enda er hun sen i språkutvikling i forhold til storesøsteren.

Så akkurat når det gjelder unger, BA, bør du ikke stole på alt du finner av info på nett, selv om det er fra seriøse kilder....

[BA.]

Klarte hun å si det da hun var 1 år?

Er du ukjent med barns utvikling BA, eller fant du ingen informasjon om dette på nettet? Jeg har tre barn alle gikk fra 8 mnd alder og pratet ok fra ca året.

Da er dine barn utrolig langt framme. Såpass mye at jeg mistenker deg for å huske feil. Dette er nemlig langt fra vanlig når det gjelder prating. De begynner gjerne å si enkelte ord i ett- til toårsalderen, men ikke sammenhengende setninger før lenge etter.
http://www.goboken.no/t/CategoryPageHeading.aspx?id=408
Kanskje du skal undersøke litt om barns utvikling før du kritiserer andres kunnskap?

Haha... Alle som har barn selv vet at kilder som godboken, helsestasjoner osv har "normaler" som er satt sånn at ingen skal føle de faller utenfor.
Man skal ha EKSTREMT sent utviklede barn for at de ikke skal gå innunder disse "normalene"

Tøv.

Jeg har selv to barn, og jeg kjenner mange andre barn, og noen har pratet noe før de er to år, andre har ikke gjort det. I farten kommer jeg ikke på noen som pratet greit ved ettårsalderen. Jeg kjenner flere som ikke pratet før de var to år. Og de var sene, men ikke ekstremt sene.

Min yngste datter blir to i januar, og hun sier setninger på fem-seks ord, uten at det gjør henne til et unikum i f.eks barselgruppen der vi med barn på samme alder møtes.
Og det er ikke bare vi som kjenner henne som forstår henne, hun snakker som en foss med alle hun møter på sin vei!
Og enda er hun sen i språkutvikling i forhold til storesøsteren.

Dette er enkelteksempler, og det finnes mange eksempler. Til sammen kan et par tusen eksempler gi en pekepinn på hva som er vanlig, men disse bør tas fra forskjellige steder, forskjellige tider og fra forskjellige lag av befolkningen.

Så akkurat når det gjelder unger, BA, bør du ikke stole på alt du finner av info på nett, selv om det er fra seriøse kilder....

Det var ikke snakk om å stole på denne siden, men den bekreftet min uttalelse. Jeg tviler på at du finner seriøse kilder som bekrefter din uttalelse.

[Lilja]

Da var det avgjort:
Jeg prater bare tøv!!

Flott det finnes mennesker som deg, BA, som sitter på den eneste sannhet...

[BA.]

Da var det avgjort:
Jeg prater bare tøv!!

Flott det finnes mennesker som deg, BA, som sitter på den eneste sannhet...

Hvis du prater kun tøv, bør du ikke gi meg skylden for det. Akkurat det jeg kommenterte var tøv. Hva du ellers prater om vet jeg ikke.

Vi nevnte begge enkelteksempler, og hverken dine eller mine eksempler viser normalen, men de er med på å forme normalen. Ved å sammenligne mange barn, med ulik bakgrunn, kan man finne normalen. Iom. at barn utvikler seg veldig forskjellig er normalen også vid. Man er likevel ikke ekstrem eller unormal selv om man er utenfor denne normalen, men man utpeker seg.
Om dine barn kunne snakke bra før ettårsalderen er det ikke ekstremt, men uvanlig.

[Lilja]

Jeg trodde ikke du måtte ha ting inn med teskje...

Det jeg sa BA, var at man skal ha ekstremt sent utviklede barn for å falle utenfor disse "normalene".

Og som du selv sier, ifølge "normalen" kan enkelte barn vente med å snakke til de er to. Ja de er sene, men likevel innunder normalen.
Nok en gang, det jeg sa var at de som ikke faller innunder "normalen" er ekstremt sene.
Det var jo nettopp det som var poenget mitt!!

De aller fleste foreldre begynner å bli bekymret hvis barna nærmer seg to år uten å kunne snakke, nettopp fordi de fleste unger snakker lenge før!

Så hva var tøv, mente du?



Du sier at "Det ikke var snakk om å stole på kilden din, men at den bekreftet din uttalelse"
Hva er den kilden verdt hvis den alikevel er upålitelig?

Videre sier du at du tviler på at jeg finner seriøse kilder som bekrefter min uttalelse.

Vet du, jeg trenger ingen mer eller mindre pålitelig kilde for å bekrefte mine uttalelser.
Jeg har bein nok i nesa til å stå for det jeg sier, uten å være avhengig av å ha noen i ryggen. Mulig jeg tar feil også, men jeg klarer fint å leve med det



Jeg syns det blir for dumt med en diskusjon der målet er å kåre en "vinner" på grunnlag av:
*mest mulig sitering på en gang
(jeg klarer ikke det engang som du ser, så skyt meg for det)
*hvor manke linker man klarer å oppdrive til diverse kilder
*og til slutt hvor mange småbiter man klarer å plukke motpartens argumenter i.

Det er da vel for pokker ikke politikk vi driver med her inne???


Og forresten, jeg har aldri gitt deg skylda for at jeg prater bare tøv.
Og hva jeg prater om ellers kommer du heller aldri til å få vite.
Tror du er litt for opptatt av dine egne synspunkter til å bry deg om andres...

Mitt forrige innlegg var vel mest et tegn på at jeg var relativt lei av dine herseteknikker og den nedlatende tonen du har, og det var alt jeg hadde tid til der og da...
De aller aller fleste her inne hadde skjønt det...

[BA.]

Det er ikke et ekstremt sent utviklet barn, selv om man ikke sier sitt første ord før man er to år. Det er uvanlig, men ikke ekstremt.

Det jeg reagerte på, og kalte tøv var at ethvert barn som ikke kan prate når de er to år er EKSTREMT sent utviklet.

Kanskje vi skal kikke litt på hva som foregikk her. Først var det en unge som nektet å legge seg fordi det sto en mann i kroken.
Da reagerte jeg med overraskelse på at en fjorten måneder gammel unge klarte å gi en såpass klar beskrivelse.
Deretter ble jeg spurt om jeg var ukjent med barns utvikling, noe jeg avviste, og kunne også hente bekreftelse på mitt syn på normal utvikling.
Da påsto du at enhver som ikke kunne snakke ved toårsalder var EKSTREMT sent utviklet, og insinuerte at slike kilder om barns utvikling kun er ment å roe ned foreldre med sene barn.

Dette stemmer ikke, og slike forsøk på å fremheve egen (eller egne barns) forteffelighet framfor andre reagerer jeg sterkt på.

Når noen benekter eller betviler mine påstander synes jeg det er greit å vise bekreftelser på at dette ikke er noe jeg har funnet på selv. Derfor kan slike henvisninger vise hvor mye en skal legge i uttalelsene. Hvis man ikke kan dokumentere sine påstander er de heller ingenting verdt.

Man «vinner» ikke diskusjonene, man lærer av andres argumenter, hvis de holder mål.

Argumenter som at noen er ekstremt sent utviklede eller liknende, og som kun er basert på påstander om ens egne barn, lærer man lite av. Man kan få et fortegnet bilde av virkeligheten, men det er slett ikke så uvanlig på dette forumet.

Linker til kilder og bekreftelser er dokumentasjon på påstandene, og uten dokumentasjon er påstander ingenting verdt, faktisk reduserer det sannsynligheten for at påstanden er riktig.

I sjeldne tilfeller kan det være nyttig å plukke ifra hverandre motstanderens argumenter. Det er f.eks. hvis man kan påvise motsigelser eller klare løgner. Som oftest besvares alle de spørsmål som stilles i løpet av et innlegg, og en viss oppdeling kan da ofte være nyttig for å vise hva en besvarer.

Det er godt at du ikke gir meg ansvaret for at du bare prater tøv. Jeg har nemlig ikke påstått at du gjør det. Jeg var spesifikk på hva du skrev, og som jeg betegnet som tøv. Hva du ellers prater om, vet jeg ikke om ikke du skriver det her, så jeg kan lese det.

Ditt forrige innlegg vitnet mer om sutring over at jeg kalte noe av det du skrev for tøv. Det ble nemlig tatt helt ut av proporsjoner, og tatt til inntekt for alt du har skrevet, og min nedlatende tone kommer kraftigst til uttrykk overfor den som er nedlatende selv, og begynner innlegg med å latterliggjøre motdebattanten, uten å vise saklig kunnskap om emnet utover egen synsing.

[takkformeg]

Da var det avgjort:
Jeg prater bare tøv!!

Flott det finnes mennesker som deg, BA, som sitter på den eneste sannhet...

Hvis du prater kun tøv, bør du ikke gi meg skylden for det. Akkurat det jeg kommenterte var tøv. Hva du ellers prater om vet jeg ikke.

Vi nevnte begge enkelteksempler, og hverken dine eller mine eksempler viser normalen, men de er med på å forme normalen. Ved å sammenligne mange barn, med ulik bakgrunn, kan man finne normalen. Iom. at barn utvikler seg veldig forskjellig er normalen også vid. Man er likevel ikke ekstrem eller unormal selv om man er utenfor denne normalen, men man utpeker seg.
Om dine barn kunne snakke bra før ettårsalderen er det ikke ekstremt, men uvanlig.

MÅ bare tømme meg litt:

Ser etter å ha vert medl. her en stund at du ba går inn i alle diskusjoner med en kunnskap
som er bortimot (etter dine meninger) perfekt om alle ting.
I denne tråden går det litt på om et barn er normalt eller uvanlig, dine konklusjoner sier at det er uvanlig at et barn snakker før 1års alder, snakker de godt så er det vel også ekstremt uvanelig.

>Jeg menner da at du, ja DU BA, sitter inne med en helt utrolig iq, det er faktisk ekstremt uvanelig at folk KAN absolut alt slik som du.

Slår det deg ikke at det finnes folk her inne og overalt ellers med mye kunnskap om sine spesielle ting som knuser deg når det gjelder erfaring?

Det er for meg veldig synnlig at det ikke er grunnlag for noen diskusjoner med deg, for du vil jo stå på dine utrolige google kilder.
Men om jeg tar feil her og du virkelig er så utrolig smart og kunnskapsrik må du ha meg unskyldt, men du har vanskelig for å tro på andre men jeg på deg-


Jaktmann

[Ranne]

Enig med flere her inne,vi må ikke undervurdere barna.Voksne har vel lett for å si at,nei nå må du slutte å tulle,en typisk kommentar.La barna få fortelle og ikke gi dem en følese av at de fantaserer bestandig.Men tror ikke vi skal påvirke dem heller,la det komme naturlig.Snakker ut i fra det jeg har opplevd med min egen datter ,ikke så lett å vite bestandig,hva du kan si til ett barn når det gjelder det paranormale.Det som er riktig for en kan være galt for en annen.Håper du får ett svar på hva dette er,lykke til.