La meg fortelle om igår kveld.
Satt og hørte på bok, helt avslappet, da jeg plutselig kjente at noen ville ha kontaktet med meg. Slo av boka, helt stille i leiligheten. Fikk beskjed om å kjøre rullestolen ut på gulvet slik at jeg satt mot gangen der katten min har sett noe. I en krok inntil kontoret satt en katt, og jeg visste instinktivt at den var grå,(ikke min Mini). Der sto også den lille jenta med lyst hår, musefletter og rød kjole. Så begynte jeg jeg å gå inn i transe. Gikk gjennom en skog til hytta vi var på som små med bestemor. Da kjente jeg en prikking i lillefingeren som om noen tok tak og skulle vise vei. Da jeg kom inn på kjøkkenet på hytta, satt bestemor ved vinduet slik hun pleide. Spurte meg hva jeg gjorde der, før hun ga meg en god klem. Sa at jeg visste at hun alltid ville være med meg, men at de var flere i stua. Hånden som holdt fingeren min ledet meg uti stua, og hvem fikk jeg se? Jo, hunden min (døde i 90), skulle visstnok rettlede meg når jeg er på "feil vei". Så så jeg onkelen min, (døde av kreft '94). Morfar, oldefar som jeg aldri har møtt. Plutselig står det en sortkledd gammel dame på siden av meg. Svart gammeldags kjole, og svart hjemmheklet hodetørkle/sjal, snille øyne,men bestemt dame. Visstnok bestemoren til den lille jenta jeg kaller Ida.
Jeg gikk tilbake til kjøkkenet til bestemor som var som ei mor for meg. Spurte hvorfor jeg bare kjenner henne, Ida og katten? "Vi er der for deg hele tiden. De andre er der de også, men ikke HELE tiden. De er ikke så aktive som oss tre. Men alle er så glade i deg, vet du, veslejenta mi". Så ga hun meg enda en god klem. Igjen kjente jeg prikking i fingeren og videre jeg måtte gå.
Da jeg kom til meg selv igjen, skjønte jeg ingenting. Plutselig så leiligheten fremmed ut, tok 5min før jeg husket hva jeg hadde vært ute på Og var lys våken...
Mini75
Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ møtte hjelpere
Moderatorer: Asbjørn, mod engler
-
- Nybegynner
- Innlegg: 5
- Startet: 04 Nov 2006 12:57
- 17
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Trondheim
wow!! En utroli historie! Fasinerende! Hadde du behov for støtte akkurat i den perioden? Bare lurer...
Antall ord: 17
klæm...
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 7
- Startet: 28 Apr 2006 12:38
- 18
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Oslo
Re: møtte hjelpere
Så bra opplevelse. :mozilla_smile:Mini75 skrev:La meg fortelle om igår kveld.
Satt og hørte på bok, helt avslappet, da jeg plutselig kjente at noen ville ha kontaktet med meg. Slo av boka, helt stille i leiligheten. Fikk beskjed om å kjøre rullestolen ut på gulvet slik at jeg satt mot gangen der katten min har sett noe. I en krok inntil kontoret satt en katt, og jeg visste instinktivt at den var grå,(ikke min Mini). Der sto også den lille jenta med lyst hår, musefletter og rød kjole. Så begynte jeg jeg å gå inn i transe. Gikk gjennom en skog til hytta vi var på som små med bestemor. Da kjente jeg en prikking i lillefingeren som om noen tok tak og skulle vise vei. Da jeg kom inn på kjøkkenet på hytta, satt bestemor ved vinduet slik hun pleide. Spurte meg hva jeg gjorde der, før hun ga meg en god klem. Sa at jeg visste at hun alltid ville være med meg, men at de var flere i stua. Hånden som holdt fingeren min ledet meg uti stua, og hvem fikk jeg se? Jo, hunden min (døde i 90), skulle visstnok rettlede meg når jeg er på "feil vei". Så så jeg onkelen min, (døde av kreft '94). Morfar, oldefar som jeg aldri har møtt. Plutselig står det en sortkledd gammel dame på siden av meg. Svart gammeldags kjole, og svart hjemmheklet hodetørkle/sjal, snille øyne,men bestemt dame. Visstnok bestemoren til den lille jenta jeg kaller Ida.
Jeg gikk tilbake til kjøkkenet til bestemor som var som ei mor for meg. Spurte hvorfor jeg bare kjenner henne, Ida og katten? "Vi er der for deg hele tiden. De andre er der de også, men ikke HELE tiden. De er ikke så aktive som oss tre. Men alle er så glade i deg, vet du, veslejenta mi". Så ga hun meg enda en god klem. Igjen kjente jeg prikking i fingeren og videre jeg måtte gå.
Da jeg kom til meg selv igjen, skjønte jeg ingenting. Plutselig så leiligheten fremmed ut, tok 5min før jeg husket hva jeg hadde vært ute på Og var lys våken...
Mini75
Det er ikke mange som får et så klart møte med sine kjære som du fikk her. Du er nok veldig åpen, og et godt råd videre er å jobbe mere med deg selv igjennom meditasjon, det vil du få mye igjen for.
Antall ord: 428
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 8
- Startet: 06 Nov 2006 20:20
- 17
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Ryfylke
sånn vil eg og oppleve digge sånn asså... klem dattera til minna:)
Antall ord: 14
To day is the first day of the rest of my life
..::Live true it all and then you will see it::..
..::Live true it all and then you will see it::..
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |