Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kattegjenferd?

[nordavind]

For ti år siden opplevde jeg å våkne på nattmorgenen og se omrisset av en katt på stolen ved sengen. Jeg tenkte ikke over det da, annet enn at den må ha kommet seg inn gjennom et vindu. Snudde meg vekk, og etterpå var den borte. Regnet med at den var hoppet ut av vinduet igjen.
Så flyttet jeg til et annet sted, og våknet igjen tidlig på morgenen av at ei katt satt ved siden av sengen og kikket på meg. Den hadde bare ansiktet noen cm fra mitt. Jeg pleier normalt å våkne veldig tidlig, rundt fem, og står opp før seks. Jeg drømte ikke og var ikke halvvåken og trett.
Fant igjen ut at katten må ha kommet inn gjennom vinduet men orket ikke jage den ut. Lå bare og kikket på den, jeg ville helst ikke at den skulle komme opp i sengen. Katten gikk over gulvet, hoppet opp i stolen og satte seg på et bord. Der ble den sittende og se på meg og gjespe stort. Den var gråspraglet av farge, og jeg tror ikke jeg har sett den før. Hadde ei da jeg var unge, men jeg har egentlig ikke vært særlig knyttet til katter og aldri hatt et nært forhold til de.

Det var ikke noe spesielt med den og jeg opplevde den ikke som truende i det hele tatt. Hadde heller ingen ekkel følelse, iallefall ikke før katten plutselig begynte å blekne bort. Den ble svakere i konturene før den forsvant helt mens den ennå satt på bordet og så på meg. Var tidlig, men midt på sommeren og lyst som dagen, det var ikke mulig å unngå å se at det var en katt.

Jeg er ikke hysterisk av meg, men vil heller si at jeg er oppdratt til å tro at ånder er en naturlig del av tilværelsen. Ikke noe man snakker om, ikke noe man kan bevise eller motbevise og ikke noe som lar seg forklare. Det overnaturlige har alltid vært en ''det er bare sånn'' sak, slik det pleide være for nordlendinger før, og kanskje ennå.

Men uansett lurer jeg på hva denne katten var for noe? Jeg ble aldri redd, har bare tenkt på det som noe merkelig. Min mor likte katter, men hun døde et par år før dette hendte. Katten har senere ikke vist seg.
Jeg er veldig glad i dyr, spesielt hunder, og har alltid hatt lettere for å knytte meg til dyr enn til mennesker. Jeg ville likevel ikke innbille meg at jeg så et dyr, og om jeg skulle gjort det, kan jeg ikke skjønne at det skulle være ei katte. Jeg syns de er ok, men ikke noe mer.

Noen som har meninger?

[BlackMagic]

Bare blekna ho?
Mens du så på?

[nordavind]

Black magic.

Ja, den gjorde det. Ble liksom mer og mer gjennomsiktig, noen annen måte å forklare det på har jeg ikke. Spurte litt rundt, men ingen andre hadde opplevd noe eller hørt noe om dette stedet. Om de hadde sett katten i forbifarten, ville de trodd den var helt vanlig, var jo det jeg gjorde.
Etter dette har jeg ikke snakket så mye om det, de fleste bare grøsser eller tror at man har en skrue løs.

[BlackMagic]

Black magic.

Ja, den gjorde det. Ble liksom mer og mer gjennomsiktig, noen annen måte å forklare det på har jeg ikke. Spurte litt rundt, men ingen andre hadde opplevd noe eller hørt noe om dette stedet. Om de hadde sett katten i forbifarten, ville de trodd den var helt vanlig, var jo det jeg gjorde.
Etter dette har jeg ikke snakket så mye om det, de fleste bare grøsser eller tror at man har en skrue løs.

Åii..
Hørtes litt uhyggeli ut..
Har nokk dessverre ikke hørt om noe slikt før, så kan ikke hjelpe deg..:/

[BlackMagic]

Black magic.

Ja, den gjorde det. Ble liksom mer og mer gjennomsiktig, noen annen måte å forklare det på har jeg ikke. Spurte litt rundt, men ingen andre hadde opplevd noe eller hørt noe om dette stedet. Om de hadde sett katten i forbifarten, ville de trodd den var helt vanlig, var jo det jeg gjorde.
Etter dette har jeg ikke snakket så mye om det, de fleste bare grøsser eller tror at man har en skrue løs.

[BlackMagic]

Sårry, datan klikka litt..
Vakke meninga att æ sku send to meldinge..

[nordavind]

Det var ikke så veldig uhyggelig, men det hadde sikkert vært det om det var et menneske istedet. Tror de fleste av oss ville syntes en dyreånd var ok, mens en menneskeånd straks ble noe annet? Kanskje fordi mennesker har en mer planlagt og bevisst ondskap i seg, og da er det nesten ingen grenser for hvordan man kan forestille seg et gjenferd på sitt verste. Hvem vet..

[BlackMagic]

Det var ikke så veldig uhyggelig, men det hadde sikkert vært det om det var et menneske istedet. Tror de fleste av oss ville syntes en dyreånd var ok, mens en menneskeånd straks ble noe annet? Kanskje fordi mennesker har en mer planlagt og bevisst ondskap i seg, og da er det nesten ingen grenser for hvordan man kan forestille seg et gjenferd på sitt verste. Hvem vet..

Sant, så sant (:

[Missy]

Jeg er ikke helt sikker på hva det kan være, jeg...
Har du hatt en katt før? Som kanskje likner den? Som døde?
Det kan jo hende at sjela til en av dine bekjente (et menneske altså ikke en katt) har
gått inn i denne kattens kropp... prøver å kontakte deg eller noe...
Du nevnte jo at den hadde dukket opp etter at du hadde flyttet også, da, så..
Mer vet jeg ikke å si... Nå fikk du kanskje litt å tenkte på da :mozilla_laughing:

[Kattavår]

Hei,

For snart tre år siden mistet jeg en katt jeg var svært nært knyttet til. Han døde under narkose og alle her var helt uforberedt på å miste ham, så dette var ikke noe vi hadde hatt verken tid eller mulighet til å forberede oss på.

Både han jeg er gift med og jeg hørte ham i flere uker etter at han hadde dødd. Det var på den tiden bare jeg og min bedre halvdel som bodde her, så det kunne ikke ha vært noen andre som laget disse lydene. Dessuten hadde denne katten et problem i sin nese som gjorde at han av og til ga fra seg en veldig distinkt lyd. Denne snorkelyden hørte vi i uksevis. Jeg våknet også opp av at han hoppet opp i sengen. Ble innhentet av virkeligheten, og husket at han var død, og snudde meg bare over på andre siden igjen og gråt.

Jeg er svært klar over at sansene kan spille en mange rare puss når en er i skikkelig sorg som det vi var da, men likevel rart at vi skulle høre lydene hans samtidig. Men det er også fullt mulig. Vi får jo aldri svar på hva dette var, men jeg foretrekker å tro at han kom tilbake for å fortelle oss at han "var hos oss" alliekvel.

Har opplevd endel rare ting med katter oppigjennom årene, men katter er også svært spirituelle vesner og om en katt kan ta form slik du beskriver, så er jeg ikke overrasket over det. Forsøk heller å finne ut om denne katten kan ha en eller annen forbindelse til deg. I vårt tilfelle var jo forbindelsen åpenbar.

Spennende historie, dette!