Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Har du opplevd å sitte fast mellom søvn/våken?

[OOTSP]

Har også vært i søvnparalyse en stund, det begynte vel da jeg var ca. 10 år frem til nå. Det skjer ikke ofte, kanskje 2-3 ganger i året. Det er utrolig å føle det at man blir totalt lammet.

Men etter noen år med det så begynte jeg å prøve forskjellige måter å komme seg ut på det. Som oftest var det til meg at jeg fokuserte bare på å bevege litt på stortåen og hvis jeg klarte det så fortsatte jeg med å bevege mer på stortåen og til slutt de andre tærne. Det var som oftest da jeg våknet igjen.

Med de 2 siste gangene i år dette har skjedd så var det langt i fra det samme. Jeg ble lam, kunne ikke se, men selvsagt visste at jeg var våken. Men da mistet jeg pusten, klarte ikke å puste. Prøvde hele tiden å komme meg ut av det, men satt fast. Husker bare den siste setningen jeg tenkte på slutten: "Nå kommer jeg til å dø", så våknet jeg plutselig, og pustet skikkelig, hehe... Den var nok det som har skremt meg mest ja frem til nå.

Kanskje det bare var en illusjon som jeg påførte meg så jeg trodde at jeg ikke klarte å puste, jeg vet rett og slett ikke. Men satser på at det ikke kommer igjen

[Dark Lord]

slikt har eg og følt. man sover liksom men er alikevell våken :S er liksom vanskelig og forklare.

Er ikkje så lenge siden sit eg hadde dette!

[Nybegynner]

iu

[Nybegynner]

Med de 2 siste gangene i år dette har skjedd så var det langt i fra det samme. Jeg ble lam, kunne ikke se, men selvsagt visste at jeg var våken. Men da mistet jeg pusten, klarte ikke å puste. Prøvde hele tiden å komme meg ut av det, men satt fast. Husker bare den siste setningen jeg tenkte på slutten: "Nå kommer jeg til å dø", så våknet jeg plutselig, og pustet skikkelig, hehe... Den var nok det som har skremt meg mest ja frem til nå.

Kanskje det bare var en illusjon som jeg påførte meg så jeg trodde at jeg ikke klarte å puste, jeg vet rett og slett ikke. Men satser på at det ikke kommer igjen

Sånn har jeg det hele tiden, har skikkelig dødsangst. Hadde det ofte da jeg var yngere, men nå er det kanske 7-8 ganger i året..

[Dj_Devil]

skjer nermast med meg vær morgen. min sykiske del våkner før kroppen. eg ser ofta alt i romet før eg har åpna augene. men er så normalt (for meg) at eg gidder ikke bry meg.

[vito]

opplever også dette selv, å være våken uten egentlig å være våken. bare ligger der i sengen, helt lammet. er nok i stor grad forårsaket av diverse søvnforstyrrelser. Kan lese mer om slikt her: http://www.skane.se/templates/Page.aspx?id=52911[/url]

[melona]

he opplevd atte ej både e voken å søve..men ikke på den måten.!

[KjeXz]

Hadde en veldig rar opplevelse mellom søvn og våken tilstand for et par uker siden. Lå og skulle sove ved siden av kjæresten min, tafset og strøk på henne og så sovna jeg (tror jeg). Uansett så våknet vi opp begge to av at vi hadde sex med hverandre, og hadde holdt på med det en stund. Det rare var at vi begge hadde drømt at vi hadde gjort det før vi våknet av at vi gjorde det. En slags felles drøm, eller var vi bare så trøtte at vi trodde vi sov? o_O
Veldig forvirrende! Og mye bedre enn sex på hasj eller fleinsopp. Rare greier.....

Jeg synes det å sitte fast og være våken men ikke kunne røre seg høres ut som skinndødhet, uten at jeg vet særlig mye om hva det går ut på. Unnskyld meg om forklaringene mine er litt vriene å forstå seg på nå, for apropos søvn så har jeg ikke sovet på 36 timer sånn ca nå.

[mitzy]

Uff,ja. Pleier og ha slikt i blandt. Verst var det der jeg bodde før. Vet ikke om det var tilfelle. Men var kjempe ekkelt. Husker jeg tenkte: Neei ikke nå igjen. En gang jeg husker spesielt var da jeg hørte mamma satt og sydde på symaskinen sin i rommet ved siden av og jeg klarte ikke og røre meg. var som jeg så en hånd som kom over meg. En ekkel svart/grå en...så klarte jeg og løsrive meg.Jeg gikk ut til mamma og spurte om hvem som hadde vært på rommet mitt akkurat, hun så bare rart på meg.. Når det kommer tenker jeg at jeg må slappe av og ikke få panikk.

[Angelina79]

Dette er noe jeg har opplevd mange ganger!! Den følelsen av å være våken , men at kroppen fortsatt sover og er helt ubevegelig og fastlåst, uansett hvor mye jeg prøvde å røre eller rope så var det nyttesløst, men lære etterhver og slappe av slik at jeg klarte å å bevege meg ut av kroppen, høres helt sprøtt ut men det var en hærlig følelse samtidlig som det var skremmende. Men det var gøy så lenge jeg følte jeg hadde kontroll på det, men da jeg begynte å gli ut hver gang jeg var i ferd med å falle i søvn, så ble det mere et mareritt en glede!!!

Jeg ble ikke bare dratt opp mot taket, men også motsatt vei, altså under senga :mozilla_frown: . Fikk søvnproblemer av dette, var redd for å falle i søvn da dette skjedde hver gang. Men det stoppet opp etterhvert, har ikke opplevd det siden!! tror man blokkerer seg selv for slike hendelser da man blir redd, det er kankje like greit!! Er vel to år siden jeg har hatt en sånn opplevelse nå!!

NOEN FLERE SOM HAR OPPLEVD DETTE SOM SKREMMENDE? :mozilla_smile:

[chey]

Fra så lenge tilbake jeg kan huske (leeenge!) har jeg hatt en rar "midt i mellom drøm og våken-greie", spesielt når jeg har hatt feber. Har aldri greid å sette ordentlig ord på det, da det er mer en følelse/ tilstand. Første gangen jeg husker denne "drømmen" fra var jeg ca. ett år (!), og den har fulgt meg gjennom hele oppveksten.

Hvis jeg skal prøve å beskrive den må det bli noe sånt som mykt og hardt på en gang, liksom svære baller som svever rundt og truer med å knuse meg, men de veier på en måte ingenting.. isopor.. samtidig som jeg flyter fritt men er innestengt. Ganske klaustrofobisk egentlig. VELDIG vanskelig å sette ord på.

Når du sier "isopor" minner det meg veldig om sånn jeg hadde det innimellom når jeg var liten. Hos meg var det også sånn rett som det var, at jeg følte meg bevisst men ikke klarte helt å våkne. Jeg var fanget i et svart mørke med pulserende rundinger som ble sterkere og sterkere. Det føltes akkurat som små isoporkuler til å begynner med, men så ble det større og større og STØRRE hvite prikker/rundinger som pulserte hardere og HARDERE til jeg fikk følelsen av å nesten sprenges og ikke greie mer og da begynte det helt på nytt igjen, -med små hvite prikker igjen som pulserte mindre...høres vel rart ut..men det var fryktelig ubehagelig..! Kan det ha noe med at jeg drev og vokste å gjøre?[/quote]

[Vilma]

Hmmm.. kanskje noen slags minner fra fødselen? Bli dratt mot en vond vakuum- vegg/ hull med venting og sitte-fast-følelse..? Aner ikke, bare en idè.

Skjedde vertfall når jeg sov. Men sov ikke. Lurer bare på om andre har hatt det. Var bevisst men ikke våken, urørlig. Men det er nå vel bare noe som er ved oss..

Opplevd det jeg og ja.

[Vanessa]

Huff jeg har hatt det slik jeg åsså men mest når jeg var liten men ikke nå lengre nå er jeg 14 år å har ikke hatt det på 3 år minst..Jeg syns det var SKUMMELT.. Jeg ville ikke sove for jeg var redd for å ikke våkne i det hele tatt liksom.. Men jeg har ikke hatt det enda..Håper ikke det skjer igjen.. For det var ekkelt..

[løøøp]

skjer hele tiden med meg... hjernen er våken og tenker helt klart,men greier ikke røre på armer eller bein,allt er svart.

[lizziee]

Når jeg var liten opplevde jeg rare ting om natta. Jeg kom på det for kanskje bare et år siden. Hadde liksom ikke tenkt på det på lenge.
Også er det så vanskelig å beskrive.

Jeg pleide få en ekkel følelse, en tilstand jeg "falt ned i". Pleide se noe grått,brunt,blankt,svart. Noe rart, en slags vegg (kanskje øyelokkene?) som jeg satt fast i. Jeg sov, men sov ikke. Jeg var våken, men var ikke våken. Jeg merket den (veggen, hullet eller hva jeg skal kalle det) et par sekunder før den kom, kjente jeg ble "dratt inn i det", og bare NEI IKKE SETT DEG FAST DER (for jeg visste at kom jeg først dit var det som et vakuum av venting og ekkel-følelse som aldri stoppet!)
Klarer bare beskrive det som ekkelt og at jeg ikke kunne styre meg fra det. Det bevegde seg og det var vondt. Vet ikke. Merkelig. Jævlig.

Når jeg har tenkt på dette i ettertid har jeg kommet frem til at det kan være at jeg "satt fast" mellom bevissthet og underbevissthet.
Jeg var våken, men klarte ikke åpne øynee eller røre meg.

Dette skjedde ofte, noen andre som har hatt lignende?
Jeg pleide også å kjenne at jeg dalte nedover i senga mi. Som om ikke sengen hadde underlag.

heidu
har nok hatt noe lignende ja...både jeg og min kjæreste:)
at man våkner....men får ikke til å røre noe eller åpne øynene...man sitter lissom fast som du sier..
hmm har lenge lurt på om det kan være hjernen som fortsatt sover så den ikke klarer å sende fort nok beskjed til kroppen om at man er våken...
men som du forklarte at du fallt og fallt...vet ejg ikke
men har opplevd støtt og stadig at jeg faller og skvetter skikkelig og våkner..det gjør alle tror jeg..men detter du leenge da eller?