Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Hva er meningen med livet?

[snuppedilla]

Vi er nå meget flinke til å fundere på meningen med livet på såkalte dyp i tankene.. men i praksis er vi jo nesten som en saueflokk he he... men herregud.. man må da fungere også hva? i flokken...

for alt vi vet.. sauer kan ha fundert de også...

[Veon]

Masse tull, bare glem det

[BA.]

Det eneste Gud ønsker av oss er at vi skal tro på Jesus Kristus. Det er ikke så vanskelig det.

Det er ikke så vanskelig, det er umulig.

Man kan ikke velge hva man vil tro. Om du ikke tror på Gud i utgangspunktet, og du ikke får noen grunner til å tro på historiene om denne guden, da klarer du ikke å tro på guden, selv om du vil aldri så mye.

Du kan jo prøve å tro på julenissen, det burde ikke være noe vanskeligere.

[Dj_Devil]

vi blir født. vi våkser og lager unger. lærer opp ungene til å leve. så dø.
innimellom dette går vi gjenom mange personlige mål og meninger.

[ludoburgero]

Noen som har et svar på det?
Jeg tror vi har en oppgave her, som skal løses slik at vi utvikles personlig i det livet vi egentlig skal leve, livet etter døden. Jeg tror nemlig min oppgave er å bli tålmodig
Men da skjønner jeg ikke hva slags oppgave de har de som lever i et helvete. Skal de lære å takle tortur, mishandling, sult og frykt? Er noe som ikke stemmer...
Noen som har noe å gjøre meg klokere på?

Jeg endrer meninger og inntrykk hele tiden,
og det gjør vi alle på enkelte punkter.
Men er det en ting jeg aldri blir "overbevist" om,
så er det meningen med livet, og ihvertfall om vi i det hele tatt har et liv etterpå.

Mesteparten av mitt liv har jeg tenkt at etter livet er det bare "svart".
Det er absolutt null. Ikke så vanskelig å forestille seg, men trist er det.
Så har jeg jo selvfølgelig tenkt over, og det har nok mange andre,
om det er noe etterpå... og ikke minst om vi tenker slik bare fordi vi VIL det skal være noe etterpå? At det kanskje er underliggende dødsangst?
For å verdsette livet er jo noe vi alle lærer - det er tross alt "det eneste vi har".

Hvis det skulle være noe etter livet? Hva skulle det være?
Jeg tenker ofte på om folk virkelig får som fortjent,
når de ikke engang gjør det HER i livet.
Hvor mange drittsekker styrer ikke verden, på en eller annen måte?
Jeg tror på balanse - den evige balansen, som faktisk finnes og ikke kan benektes. Det gamle ordtaket som går noe ala at éns død er en annens levebrød.
Hvorfor er livet så "urettferdig" at en person som spiser grønt og sunt i hele sitt liv og aldri tar i verken en sigarett eller ei ølflaske, ender opp med kreft og dør i en alder av 30, mens en person som lever i Manchester (f.eks.) og spiser biff annenhver dag, drikker som en svamp og røyker som et lokomotiv lever i 90 år?

Vel, vel... hvorfor skal alt egentlig ha en PERSONLIG mening i livet?
DET spørsmålet er jeg mer opptatt av.
Folk er så selvopptatte (uten å egentlig "ville" det) at de tror det må finnes en mening med livet for nettopp DEM. Og alle andre. Men også en egen unik mening for dem.
Spør du meg er denne meningen det du gir livet ditt selv (selvsagt har andre også innflytelse på livet ditt, men til syvende og sist er alltid det avgjørende hvordan du selv ser på det og vurderer situasjonene).
Skal det finnes en mening med livet, er den nøye gjennomtenkt og gjelder oss alle som en enhet. Menneskeheten. Og dyrene. Og da må vi trekke inn skjebnen som en faktor.
Den har jeg også tro på. Jeg tror at det vi kaller "urettferdig" er meningen skal skje. Også det "rettferdige". Jeg tror egentlig ikke at vi lærer og utvikler oss til det bedre, ettersom vi ser at jorden har vært i ferd med å gå under siden den dagen atombomben ble oppfunnet, og mennesker har alltid drept hverandre i kriger, og det fortsetter vi med.
Nå er det ikke alltid lengre pga. spenninger og uenigheter nasjoner i mellom. Det er ikke som i Irland, hvor folk hater folk. Nå er det snakk om økonomiske gunstigheter og få hender som har makten. Det er urettferdig som bare juling spør du meg. Men en mening har det helt sikkert i verdenssammenheng det også. Det sitter igjen noen vise menn av oss som vet hvordan framtiden bør være, og hvordan den ikke bør være.

Så... da bør vel meningen være fred, ro og harmoni?
Det får vi jo når alle menneskene er børstet vekk fra planeten

(dyr dreper de også, men ikke for penger. Survival of the **... vel, ta oss gjerne under samme kam, men vi har ressurser til å la andre mennesker ha det mye bedre, fordi vi har overflod i vårt samfunn... da er det bare nedverdigende å fremdeles opprettholde det store gapet mellom fattig og rik - vi er en hån for oss selv)

[ludoburgero]

Jeg tror at Gud er meningen med livet. Gud er kjærlighet, og jeg tror vår oppgave i livet er å gjenspeile Guds kjærlighet. Gjøre gode gjerninger slik at andre kan få et glimt av Gud/Jesus gjennom våre gjerninger.

Men hvis målet med livet er å komme til himmelen så er troen på denne kjærligheten det viktigste. Det eneste Gud ønsker av oss er at vi skal tro på Jesus Kristus. Det er ikke så vanskelig det. Gjennom denne troen på Jesus har vi alle adgang til himmelriket.

Dette er hva jeg tror. Dere trenger ikke å være enige. :mozilla_cool:

Hadde Gud vært litt flinkere med å gitt instrukser, og oppdatert budlisten sin litt, hadde kanskje jeg også følt det samme. Men han har aldri lagt igjen en eneste beskjed på mobilsvaren min, og ei heller sendt en eneste e-mail.
Jeg når ikke kontakt med den skjeggete gamle mannen.
Men å gjøre gode gjerninger - den tanken er jeg helt med på.
Det beste er at man ikke trenger å være kristen for å gjøre det!

[RasCzaK]

Finnes ikke en mening med livet.
Det nærmeste du kommer en "mening" må vel være å føre generasjonen videre.. Vi var vel en del av en næringsskjede en gang i tiden også - men nå står vi på toppen av pyramiden.

Hvordan hadde planeten sett ut uten liv? Vissen og livløs naturligvis.. Hver dyreart har sin funksjon i naturen.
Mennesker har vel ingen "funksjon" lenger, slik som f.eks maur, rotter og larver har. Vi har ingen funksjon i samspillet lengre.. Vi er nå istedet forbrukere av naturresurser.
Før menneskene tok herredømme over planeten, hadde alt en helt annen balanse, og naturresursene ble forvaltet på en helt annen måte enn i dag!
Ta f.eks utslipp av CO2.

Så om jeg skulle ytre min mening om meningen med livet, ville jeg sagt at vår jobb som mennesker er å bruke planeten fornuftig! Ikke bruke den opp, slik som gjør i dag.

Men hvorfor eksisterer planeten? Hvorfor er det liv?
Alt er et resultat av flere milliarder år med utvikling. Fra planeten ble formet, og de første formene for liv ble til. De aller første kjemiske reaksjoner mellom forskjellige stoffer!

Så.. Lev sunt og godt. Utforsk og opplev hva planeten har å tilby! Men viktigst av alt: Ikke bruk den opp!

[Riegrot]

Finnes ikke en mening med livet.
Det nærmeste du kommer en "mening" må vel være å føre generasjonen videre.. Vi var vel en del av en næringsskjede en gang i tiden også - men nå står vi på toppen av pyramiden.

Hvordan hadde planeten sett ut uten liv? Vissen og livløs naturligvis.. Hver dyreart har sin funksjon i naturen.
Mennesker har vel ingen "funksjon" lenger, slik som f.eks maur, rotter og larver har. Vi har ingen funksjon i samspillet lengre.. Vi er nå istedet forbrukere av naturresurser.
Før menneskene tok herredømme over planeten, hadde alt en helt annen balanse, og naturresursene ble forvaltet på en helt annen måte enn i dag!
Ta f.eks utslipp av CO2.

Så om jeg skulle ytre min mening om meningen med livet, ville jeg sagt at vår jobb som mennesker er å bruke planeten fornuftig! Ikke bruke den opp, slik som gjør i dag.

Men hvorfor eksisterer planeten? Hvorfor er det liv?
Alt er et resultat av flere milliarder år med utvikling. Fra planeten ble formet, og de første formene for liv ble til. De aller første kjemiske reaksjoner mellom forskjellige stoffer!

Så.. Lev sunt og godt. Utforsk og opplev hva planeten har å tilby! Men viktigst av alt: Ikke bruk den opp!

kansje det har levd flere sivilasjoner med mennesker før vår vitenskapelige kjente sivilasjon,som har utviklet seg fra primitive mennesker, til mer inteligense mennesker,til de har utført sin lære gjennom reinkarnasjon i liv etter liv til de har hevet sine vibrasjoner opp til en høyere dimensjon.

Tiden visker bort alle spor etter forige sivilasjon.Så ny start for andre sjeler, som skal gjennom samme "pensum". Fra huleboere og flint, til teknologisk vitenskap, og høyere bevisthet!
Kansje vi går mot et sånt skifte nå, med tanke på 2012?

[paraunormal]

Finnes vel ikke noe fasitsvar på det spørsmålet, men for meg gir det mening å finne ut hva som gir mening og gjøre noe i den retningen.

[ludoburgero]

Finnes ikke en mening med livet.
Mennesker har vel ingen "funksjon" lenger, slik som f.eks maur, rotter og larver har. Vi har ingen funksjon i samspillet lengre.. Vi er nå istedet forbrukere av naturresurser.
Før menneskene tok herredømme over planeten, hadde alt en helt annen balanse, og naturresursene ble forvaltet på en helt annen måte enn i dag!

Mennesket repeterer historien og skaper kun paradokser:
Det "skaper" noe utav noe annet, river det ned, og bygger det opp igjen.
Slik gjør det også med jorden. Balansen blir endret, etterhvert ødelagt og blir til ubalanse, og så finner det en løsning igjen. Spørsmålet er vel bare om vi kommer til å "redde" jorden i tide, eller om store omveltninger sørger for at vi ikke lengre får nyte vår "priviligerte" posisjon her på jorden så mye mer.

Økosystemet er ute av sin opprinnelige funksjon. Det har nok skjedd mange ganger før, siden den har blitt endret. Arter har utdødd, men av mer eller mindre naturlige grunner.
Mennesket er også en del av naturen, og slik jeg ser det kan det også sies at det vi gjør er naturlig. Men mennesket råder på en annen måte, vi tenker, og dermed endrer vi etter det som gagner oss økonomisk og praktisk. F.eks. at vi fortsetter å forurense med bilene våre fordi vi er så jævla late. Vi trenger ikke alltid bruke bil. Men vi gjør det for å få "ting til å gå opp i opp", fordi vi har for liten tid til alt det andre vi skal gjøre, eller fordi vi rett og slett ikke orker å bruke mer energi (ironisk?) enn nødvendig.

Den dagen vi endrer syn verden over, og tar oss TID til å tenke mer langsiktig,
så tror jeg vi har kommet - ikke langt - men ett steg videre.

Hva om vi sluttet å tenke profitt?
Det er tross alt det det bunner seg i. Det aller meste.

[Gaute]

Jeg tror at Gud er meningen med livet. Gud er kjærlighet, og jeg tror vår oppgave i livet er å gjenspeile Guds kjærlighet. Gjøre gode gjerninger slik at andre kan få et glimt av Gud/Jesus gjennom våre gjerninger.

Men hvis målet med livet er å komme til himmelen så er troen på denne kjærligheten det viktigste. Det eneste Gud ønsker av oss er at vi skal tro på Jesus Kristus. Det er ikke så vanskelig det. Gjennom denne troen på Jesus har vi alle adgang til himmelriket.

Dette er hva jeg tror. Dere trenger ikke å være enige. :mozilla_cool:

Gode gjerninger er fint det, så lenge vi ikke låser oss fast i det og fornekter følelsene i oss. Alle følelser må ut, også de negative - men uten å la det gå ut over andre selvsagt.

Jeg er enig i at vår oppgave i livet er å gjenspeile kjærlighet, men da den kjærligheten/"Guds"kraften/enheten vi alle er forbundet til i sjelen. Men den når vi ikke ved å bare være snille og greie med hverandre, vi må gjøre en jobb selv for å forløse alle negative følelser og tankemønstre (også kalt Ego), før vi kan nå den tilstanden hvor vi kjenner dyp kjærlighet til alt og alle - følelsen av å være ett med alt som er.

Det er først da at vi virkelig kan få andre til å få et glimt av den rene kjærligheten vi alle har inne i oss, da vil andre gjenkjenne den kjærligheten de selv har inne i seg.
Men det er jo ikke Jesus de får et glimt av Jesus var bare et helt vanlig menneske som du og jeg, han var et eksempel på hvordan vi mennesker kan utvikle oss til å bli - og ikke noen vi må forgude for å få "komme til himmelen".

Vi trenger ikke å forgude noen som helst for å "motta frelse". Det vi trenger er å utvikle oss som menneske, ved å forløse alt som er av ego (frykt/hat/tvil/grådighet/sjalusi). For å på den måten hjelpe andre mennesker til å utvikle seg på samme måte. Det som skjer etter hvert som vi blir ren, altså fri fra egoet, er at andre mennesker speiler seg i vår bevissthet - på den måten gjenspeiler de aspekter ved oss som treffer dem på et dypt underbevisst plan i sin egen sjel, som igjen er med på å vekke deres bevissthet og forståelse for helheten.

Det eneste Gud ønsker av oss er at vi skal tro på Jesus Kristus.

Det finnes ingen ytre personifisert "Gud", som gir oss lov til å komme til himmelen, eller som bestemmer hva som er riktig eller galt. Gud er et så vidt begrep som det går an å få det.
Gud er alt og ingenting, Gud er meg og deg, Gud er til og med SATAN!

Alle mennesker har positive og negative sider, pluss og minus, kjærlighet og ego, eller Gud og Satan (som er bibelens betegnelse på det samme)

Disse to motpolene MÅ vi ha for å kunne utvikle oss. Uten å vite hva som er galt, kan vi ikke vite hva som er riktig og omvendt.

Og alle har adgang til himmelriket, alle kommer dit før eller siden etter at de dør. Dersom de imidlertid innbiller seg at de kommer til et helvete, så vil de oppleve det. Men kun inntil de har forstått at det bare er en illusjon, da kan de gå mot lyset, de også.


Så vi kan bare ta det helt med ro. Vi er perfekte som vi er, enten vi er drapsmenn eller diktator.
Alle trenger hverandre fordi vi har alle noe å lære av hverandre, enten det er positivt eller negativt.
Ingenting er feil, hele skapelsen er perfekt. Alle lever i perfekt samspill med hverandre. Alle har sin rolle i verden, og alle er like viktige brikker i puslespillet.

Hva om vi sluttet å tenke profitt?
Det er tross alt det det bunner seg i. Det aller meste.

Ja når den tid kommer har vi neppe mye som bekymrer oss lenger.
Det må bare et par vekkere til først, for å få verdens ledere på andre tanker.
Og de kommer