Fakta, teori & skepsis ⇒ Vend dere om!

[BA.]

Bibelen sier: Dåren sier i sitt hjerte: "Det finnes ingen Gud". i salme 53.
gå på www.drdino.com og last ned noen filmer der (seminar video). Dr. Kent Hovind argumenterer for hvorfor evoulusjon er feil med vitenskapelige fakta. Anbefales.

Sjekk også svarene han får på spørsmålene hans. Da slipper jeg å besvare alle påstandene omigjen.

Se også http://gameshow.comicgenesis.com/intelligentdesign.htm

[karina]

Dette med at man kan velge er det dummeste jeg har hørt. Ingen velger sjebnen sin, og hvor man vokser opp, hvem man vokser opp hos, hvilket miljø man havner i og hva som skjer med en i livet har alt å si for om man klarer å tro. Noen arver troen sin og får det som en del av livet helt fra dåpen, mens andre(som meg selv) vokser opp i super-ateistiske hjem med absolutt ingen forutsetninger for å klare å tro. At jeg tror, har bare med min egen interesse for filosofi og ideologier å gjøre, at jeg valgte å finne ut av det uavhengig av det jeg har vokst opp med. Hadde jeg vært en annen slags person hadde jeg ikke trodd på noe som helst.

Du må jo forstå, at om alle VISSTE at alt i kristendommen faktisk var reelt, at det var allmenn sannhet, hadde det ikke vært noe spørsmål om å tro. Det er jo akkurat det som er problemet. Da hadde alle valgt Gud, fordi Gud tross alt er det naturlige valget når man må velge mellom h*n eller Satan. Men det er visse ting i livet man ikke velger. Hva man tror er en av dem, og det er kun en selvfølgelighet.

Jeg mener at hele idéen om dom og straff er urettferdig. Basert på karma kan jeg til nød gå med på den. Basert på tro er den forkastelig med total mangel på rettferdighet.

Denne var vel også egentlig ment til deg MikkelR.

Om noen av dere Mikkel eller Johannes klarer å rettferdiggjøre meg det jeg siterer meg selv på her, så blir jeg imponert. Men det virker som dere overser den glatt?

[Magikeren]

Dette spørsmålet tror jeg faktisk Joh 3.16. eller Mikkel Rev har besvart tidligere i tråden.[/quote]

Da beklager jeg..

Men en ting, hvis det var den hellige ånd som fortalte hva som skulle skrives i bibelen, hvordan kom noen i kontakt med den ånden? Et medium kanskje?

[BA.]

Noen av spørsmålene/kommentarene som jeg ikke fikk med i oppsamlingene tidligere eller som dere, Joh 3.16 og Mikkel Rev, harr unnlatt å kommentere.

Hvem skal jeg anklage for at jeg ikke klarer å tro på Gud?

Har Satan større makt enn Gud, siden Satan kan overprøve Guds vilje mot å sende folk til ildsjøen?

Har Gud større ønske om å tilbringe evigheten sammen med Hitler, som var kristen, enn Dalai Lama, som ikke er det?

Blir kristendommen bedre ved å påpeke brister ved andre religioner?

Er unnlatelse av dømmeplikten en synd?

Dere har begge blitt oppfordret til å kommentere Guds løgn i 1. mosebok.

Jeg gjentar kortversjonen her:

Gud sa: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»
Slangen sa: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

Eva og Adam prøvde å spise av treet, og de oppdaget at de så forskjell på godt og ondt, og de døde ikke den dagen.

Mikkel Rev, kan du gjenta hvordan du mener du har gitt en grei forklaring på som viser at ikke Jesus skaper strid?

Hvorfor vil dere ikke at Martin Luther skal være representativ for den luthersk-evangeliske kirke?

Alle disse kan dere finne konteksten til her

[MikkelRev]

Er Lusifer den samme som Satan?

Lusifer betyr lysbæreren. Satan betyr motstand (mot Gud). Blir tradisjonelt ansett som den/t samme. Lusifer er forresten også blitt forvekslet med morgenstjernen Venus. Men det er ikke så interessant iforhold til topic.

Hvilken bibel mener du er rett, den katolske (opprinnelige) eller den protestantiske?

Dette er heller ikke interessant iforhold til topic. For de avgjørende skriftene (evangeliene) er kjernen, og de er felles. Det er delte meninger her, de som foretrekker den katolske bibelen som har de deuterokanoniske skriftene inkludert, argumenterer gjerne med at de var med i Septuaginta og Jesus og apostlene brukte de og at NT bruker skriftsitater herfra. De andre som ikke vil ha de med, argumenterer med bla at jødene ikke hadde de med, for de er ikke på samme språk og ble skrevet på et senere tidspunkt. De trodde Guds ånd hadde forlatt jorden på den tiden. Itillegg finnes det også andre canon-fortegnelser, som ortodokse. Min personlige mening er å ha de med alle sammen, fordi jeg føler det er en mer “komplett” / mindre “sensurert” bibel.

Du vet jo at bare et fåtall skal finne den smale vei, altså holder det ikke å tro på Jesus Kristus, for det er det mange som gjør. Du må også velge en mer innsnevret versjon og velge enten Smiths venner, Jehovas vitner, statskirken, pinsemenigheten, scientologi eller Gud vet hvilke muligheter du har. Og da blir det vanskelig å vite om du har valgt riktig, tror du ikke det?

De forskjellige sektene vil ha forskjellig svar. Men de alle tror jo på Jesus, så jeg tror det spiller en større rolle her i dette livet enn i det neste om du er et jehovas vitne, smiths eller pinsevenn. Det er hva jeg tror. Se forresten også i mitt forrige innlegg om det 4. eksempelet.

Det er vel ikke rettferdig at de som bruker hodet selv, og ikke klarer å tro noe som strider mot deres fornuft, skal svi av en evighet i brennende svovel?

Nei enig. Jeg har prøvd å svare så godt jeg kan på det i mitt forrige innlegg. Les om det 3. og 4. eksempelet jeg la frem der.

Jesus var jøde, og han trodde ikke på noen kristusfigur, fordi denne ble oppfunnet av Paulus etter Jesu død.

Kristus (fra et gresk ord) og messias (fra et hebraisk ord) er det samme (betyr “salvet”). Jesus selv hevdet at han var messias, den de hadde ventet på.



Karina Jeg trodde egentlig jeg hadde svart på det du lurte på i mitt forrige innlegg. Les om det 3. og 4. eksempelet jeg la frem. Der har jeg prøvd å svare så godt jeg kan. Hvis jeg har glemt noe, så spør på nytt – i kortere form helst

Men en ting, hvis det var den hellige ånd som fortalte hva som skulle skrives i bibelen, hvordan kom noen i kontakt med den ånden? Et medium kanskje?

Godt mulig. Det er delte meninger om hva det ligger i at “skriften er inspirert”. Noen mener de bare skrev utifra seg selv, ting de så og hørte. På den andre siden har du de som tror at skribentene omtrent fikk en automatisk skriving som ble 100% styrt av DHÅ. Også har du de som argumenterer for en mellomting mellom de ytterpunktene.

Har Gud større ønske om å tilbringe evigheten sammen med Hitler, som var kristen, enn Dalai Lama, som ikke er det?

Jeg tviler han foretrekker den ene fremfor den andre. Ingen mennesker er egentlig onde dypest sett, bare misforståtte av andre mennesker. Og Gud kjenner dem dypest sett. Se forøvrig det 3. og 4. eksempelet mitt i mitt forrige innlegg.

Blir kristendommen bedre ved å påpeke brister ved andre religioner?

Ja, men det var overhodet ikke det jeg prøvde på. Jeg prøvde å sidestille “kristendommens skremselspropaganda” med “buddhismens fæle skremselspropaganda” og “regjeringens grusomme skremselspropaganda”.

Er unnlatelse av dømmeplikten en synd?

Spørsmålet gir meg ikke mye mening. Og kommer jo an på hvilken type dømming du snakker om. Men jeg tror svaret er ja. Kan like godt endre det til: Er unnlatelse av dømmeplikten dumt?

Mikkel Rev, kan du gjenta hvordan du mener du har gitt en grei forklaring på som viser at ikke Jesus skaper strid?

Tror vi allerede har en livlig diskusjon om dette på Gud-tråden

Hvorfor vil dere ikke at Martin Luther skal være representativ for den luthersk-evangeliske kirke?

Selvfølgelig var han det, men han var allikevel ikke fullkommen eller en ny messias. Han bare var en vanlig mann som ville fjerne litt ugress fra kirken.

jeg visste ikke at dette var godt nok for Gud. Jeg trodde det var slik at det ikke er opp til menneskene å dømme, for dommen er Herrens.

Det spørs hva du legger i å “dømme”. Herrens dom er avgjørende for din evighet, men i de enkelte kriminelle handlingene, dømmer jo mennesker (rettsvesenet).

Så noen blir tatt, og dømmes av menneskene, men slipper da å dømmes til evig skjærsild, mens den som ikke blir tatt, kanskje fordi synden var så liten at saken blir henlagt, skal dømmes av Gud til den evige svovelpøl.

Skjærsilden er ikke en evigvarende prosess/sted/tilstand. Det er heller ikke et slags helvete. Det er kun et midlertidig renselsesstadie før paradis. Hvordan det foregår/fungerer aner jeg ikke.

Nei, jeg maser ikke så fælt om at bibelen er forandret, men jeg nevnte at Dan Brown fyret oppunder disse usanne ryktene om hvordan bibelen ble til. Du nevnte at qumran-funnene avkreftet noen rykter, noe jeg ikke kjenner til, vil du fortelle mer om det?

Nei, tror vi er ganske enige der så er ikke vitsi å krangle videre på den flisen

Da vil kristendommen være bibelen, fordi der har du læren og der har du skriften. Kristendom er så mye mer, det påstås at kristendom er kjærlighet også. Vi må nok se på hva kristendommen er i praksi for å kunne si hva denne religionen er for noe.

Jeg vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet ditt. Bibelen er rettesnor i alle kristne kirker/menigheter. Og dens budskap går kun på kjærlighet.

Vi har ikke belegg for å si noe slikt. Vi vet ikke om noe skrift som definitivt er skrevet før år 100, hvis ikke min hukommelse lurer meg, men man tror nok Markus som regnes som det eldste er skrevet rundt å 70 evt.

Dette flisespikkeriet er heller ikke verdt å krangle om mener jeg. I gamle tider ble allikevel folkemunne sett på som (minst) like god overlevering som nedskriving. Virker som de hadde bedre hukommelse enn oss giddaløse (som ikke trenger det). Og nedskriving betyr masse skrivefeil. (forventer i respons et eskempel om hviskeleken)

Thomasevangeliet, som riktignok er skrevet senere, bygger på den gamle tradisjonen.

Om jeg husker rett, så skrev de samme forfatterne som skrev Urevangeliet, at Thomasevangeliet sannsynligvis er eldre enn Markusevangeliet, og dermed eldst. Men uansett – uinteressant iforhold til topic

Ja jeg er blitt svarskyldig i mange flere spørsmål, men det tar så lang tid for meg å gi et godt svar på vanskelige/dyptgående spørsmål at jeg måtte ha skippet jobb og trening for å gi et godt svar på alt hele tiden.... svarer på flere nye og gamle spm en annen dag. :mozilla_cool:

[BA.]

Er Lusifer den samme som Satan?

Lusifer betyr lysbæreren. Satan betyr motstand (mot Gud). Blir tradisjonelt ansett som den/t samme. Lusifer er forresten også blitt forvekslet med morgenstjernen Venus. Men det er ikke så interessant iforhold til topic.

Nei, det vet jeg ikke, men dette spørsmålet stilte jeg for min nysgjerrighets skyld. Joh 3.16 besvarte det også, noe jeg kun kommenterte med takk. Du skal også ha takk, for jeg lurte egentlig bare på hva deres ståsted i denne forbindelse var.

Hvilken bibel mener du er rett, den katolske (opprinnelige) eller den protestantiske?

Dette er heller ikke interessant iforhold til topic. For de avgjørende skriftene (evangeliene) er kjernen, og de er felles. Det er delte meninger her, de som foretrekker den katolske bibelen som har de deuterokanoniske skriftene inkludert, argumenterer gjerne med at de var med i Septuaginta og Jesus og apostlene brukte de og at NT bruker skriftsitater herfra. De andre som ikke vil ha de med, argumenterer med bla at jødene ikke hadde de med, for de er ikke på samme språk og ble skrevet på et senere tidspunkt. De trodde Guds ånd hadde forlatt jorden på den tiden. Itillegg finnes det også andre canon-fortegnelser, som ortodokse. Min personlige mening er å ha de med alle sammen, fordi jeg føler det er en mer “komplett” / mindre “sensurert” bibel.

Det er blitt litt tid siden jeg stilte spørsmålet, men jeg mener å huske at poenget var at bibelen var Guds ord, og at ingen ting i bibelen var uten Guds vilje. Derfor lurte jeg på hvilken bibel det var snakk om. De kan jo ikke begge da være autentiske "Guds ord", så lenge de er forskjellige.

Du vet jo at bare et fåtall skal finne den smale vei, altså holder det ikke å tro på Jesus Kristus, for det er det mange som gjør. Du må også velge en mer innsnevret versjon og velge enten Smiths venner, Jehovas vitner, statskirken, pinsemenigheten, scientologi eller Gud vet hvilke muligheter du har. Og da blir det vanskelig å vite om du har valgt riktig, tror du ikke det?

De forskjellige sektene vil ha forskjellig svar. Men de alle tror jo på Jesus, så jeg tror det spiller en større rolle her i dette livet enn i det neste om du er et jehovas vitne, smiths eller pinsevenn. Det er hva jeg tror. Se forresten også i mitt forrige innlegg om det 4. eksempelet.

Du glemmer det at veldig mange tror på Jesus Kristus, mens kun et fåtall kan finne den rette vei. Da må nødvendigvis kriteriene for å finne denne veien være vanskeligere enn å tro på Jesus.

Det er vel ikke rettferdig at de som bruker hodet selv, og ikke klarer å tro noe som strider mot deres fornuft, skal svi av en evighet i brennende svovel?

Nei enig. Jeg har prøvd å svare så godt jeg kan på det i mitt forrige innlegg. Les om det 3. og 4. eksempelet jeg la frem der.

Ja, du og Joh. 3.16 er ikke enige her (heller), Hvis du er enig med meg, skal jeg ikke lage deg mer med dette spørsmålet.

Jesus var jøde, og han trodde ikke på noen kristusfigur, fordi denne ble oppfunnet av Paulus etter Jesu død.

Kristus (fra et gresk ord) og messias (fra et hebraisk ord) er det samme (betyr “salvet”). Jesus selv hevdet at han var messias, den de hadde ventet på.

Gjorde han? Jeg husker ikke det, men jeg mener å huske at hans tilhengere kalte ham det, uten at han protesterte. Vil du gi meg bibelhenvisninger til der han kalte seg messias?

Har Gud større ønske om å tilbringe evigheten sammen med Hitler, som var kristen, enn Dalai Lama, som ikke er det?

Jeg tviler han foretrekker den ene fremfor den andre. Ingen mennesker er egentlig onde dypest sett, bare misforståtte av andre mennesker. Og Gud kjenner dem dypest sett. Se forøvrig det 3. og 4. eksempelet mitt i mitt forrige innlegg.

Hitler var visst bevisst sin ondskap, og frydet seg litt over denne selvinnsikten.
(Dette har jeg lest, uten å kunne henvise til det her og nå, jeg er heller ikke sikker på om det stemmer.)
Hans sinne i talene vi har sett, tyder jo forsåvidt på at dette kan stemme. Han prøvde ikke å være noen mild statsleder i Gangdhis ånd.

Blir kristendommen bedre ved å påpeke brister ved andre religioner?

Ja, men det var overhodet ikke det jeg prøvde på. Jeg prøvde å sidestille “kristendommens skremselspropaganda” med “buddhismens fæle skremselspropaganda” og “regjeringens grusomme skremselspropaganda”.

Er unnlatelse av dømmeplikten en synd?

Spørsmålet gir meg ikke mye mening. Og kommer jo an på hvilken type dømming du snakker om. Men jeg tror svaret er ja. Kan like godt endre det til: Er unnlatelse av dømmeplikten dumt?

Spørsmålet trengte seg fram da jeg fikk et svar om at det var menneskenes plikt å dømme, noe jeg trodde var gudens jobb.

Mikkel Rev, kan du gjenta hvordan du mener du har gitt en grei forklaring på som viser at ikke Jesus skaper strid?

Tror vi allerede har en livlig diskusjon om dette på Gud-tråden

Det er greit. Vi kan godt ta den diskusjonen der.

Hvorfor vil dere ikke at Martin Luther skal være representativ for den luthersk-evangeliske kirke?

Selvfølgelig var han det, men han var allikevel ikke fullkommen eller en ny messias. Han bare var en vanlig mann som ville fjerne litt ugress fra kirken.

Regner du kvinner, jøder og fattigfolk som ugress?

jeg visste ikke at dette var godt nok for Gud. Jeg trodde det var slik at det ikke er opp til menneskene å dømme, for dommen er Herrens.

Det spørs hva du legger i å “dømme”. Herrens dom er avgjørende for din evighet, men i de enkelte kriminelle handlingene, dømmer jo mennesker (rettsvesenet).

Her er også spørsmålet en oppfølger til Joh's tidligere svar. Mennesker dømmer først, og hvis de ikke gjør det, gjør Gud det. Altså dømmes du enten av mennesker eller av Gud, og dette ser ut til å være likestilte dommer.

Så noen blir tatt, og dømmes av menneskene, men slipper da å dømmes til evig skjærsild, mens den som ikke blir tatt, kanskje fordi synden var så liten at saken blir henlagt, skal dømmes av Gud til den evige svovelpøl.

Skjærsilden er ikke en evigvarende prosess/sted/tilstand. Det er heller ikke et slags helvete. Det er kun et midlertidig renselsesstadie før paradis. Hvordan det foregår/fungerer aner jeg ikke.

Kanskje jeg heller burde sagt svovelsjø?

Nei, jeg maser ikke så fælt om at bibelen er forandret, men jeg nevnte at Dan Brown fyret oppunder disse usanne ryktene om hvordan bibelen ble til. Du nevnte at qumran-funnene avkreftet noen rykter, noe jeg ikke kjenner til, vil du fortelle mer om det?

Nei, tror vi er ganske enige der så er ikke vitsi å krangle videre på den flisen

Nei, denne enigheten har jeg prøvd å fortelle deg om i lang tid, , men for nysgjerrighetens skyld lurer jeg på dette med qumran-funnene. Vil du skrive litt om det enten her eller i en PM?

Da vil kristendommen være bibelen, fordi der har du læren og der har du skriften. Kristendom er så mye mer, det påstås at kristendom er kjærlighet også. Vi må nok se på hva kristendommen er i praksi for å kunne si hva denne religionen er for noe.

Jeg vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet ditt. Bibelen er rettesnor i alle kristne kirker/menigheter. Og dens budskap går kun på kjærlighet.

Ja, tildels, men for å vite hva kristendom er, må man også se på hvordan den utføres i praksis.

Man kan ikke ta utgangspunkt i Knutbysaken, og si en vet alt om pinsemenighetene, men man kan se ved gjentatte episoder at pinsemenighetene er lukkede samfunn, med stor karismatisk effekt. Slikt kan føre til overdreven makt hos enkeltpersoner, som da får alle muligheter til å misbruke denne makten. Vi ser det samme, i enda større grad, hos JV, f.eks., vi så det,hos Smiths venner og vi finner det i andre sekter. Jo mer lukkede, og jo mer makten konsentreres hos enkeltpersoner, jo større fare er tilstede for misbruk av makt og personer.

Hva Jesus sa spiller ikke så stor rolle, når menighetene er enige om at homoseksuelle mennesker skal diskrimineres. Da ser vi at kristendommen er homofob. Nå er den på vei til å myknes opp i dette spørsmålet også, og før handlet det om kjønn. Da var det kvinner som ikke kunne få stillinger i kirken.

Vi har ikke belegg for å si noe slikt. Vi vet ikke om noe skrift som definitivt er skrevet før år 100, hvis ikke min hukommelse lurer meg, men man tror nok Markus som regnes som det eldste er skrevet rundt å 70 evt.

Dette flisespikkeriet er heller ikke verdt å krangle om mener jeg. I gamle tider ble allikevel folkemunne sett på som (minst) like god overlevering som nedskriving. Virker som de hadde bedre hukommelse enn oss giddaløse (som ikke trenger det). Og nedskriving betyr masse skrivefeil. (forventer i respons et eskempel om hviskeleken)

Nei, årstallene var ikke det vesentlige her heller, det var at man tidligere hadde utsagnsevangelier, og en stund etter Jesu død begynte man å legge til handlinger. Det var nok da undrene og korsfestelsen også ble lagt til.

Thomasevangeliet, som riktignok er skrevet senere, bygger på den gamle tradisjonen.

Om jeg husker rett, så skrev de samme forfatterne som skrev Urevangeliet, at Thomasevangeliet sannsynligvis er eldre enn Markusevangeliet, og dermed eldst. Men uansett – uinteressant iforhold til topic

Jeg er litt i villrede her nå. Urevangeliet kjente jeg ikke til, og hos Vårt Land ser det ut til at de kaller Q urevangeliet, mens på danske sider finner jeg et hemmelig skrift fra esseerne, som gjemmes i et buddhistkloster i Tibet. Dette er to påstander som ikke kan passe sammen, så hvilket urevangelie er det du tenker på? Det er ikke interessant i forhold til topic, men jeg synes dette er interessant å vite, og om du har tillit til det danske skriftet? Jeg synes nemlig det virker temmelig suspekt. Rett og slett mistenker jeg dette for å være falskt.

Ja jeg er blitt svarskyldig i mange flere spørsmål, men det tar så lang tid for meg å gi et godt svar på vanskelige/dyptgående spørsmål at jeg måtte ha skippet jobb og trening for å gi et godt svar på alt hele tiden.... svarer på flere nye og gamle spm en annen dag. :mozilla_cool:

Såpass synes jeg du kan ofre for en god diskusjon.

Neida. Det er greit, vi kan kanskje ta det senere, eller kanskje johs kan ta seg av de spørsmålene?

[Meum]

Hva er kjærlighet?

[karina]

Jeg gir opp...

[BA.]

Jeg gir opp...

Ikke gjør det. Mikkel Rev har faktisk svart, og jeg har ikke fulgt opp ditt spørsmål, fordi jeg syntes de andre spørsmålene også dekket ditt spørsmål, slik jeg forsto spørsmålet ditt.

Karina Jeg trodde egentlig jeg hadde svart på det du lurte på i mitt forrige innlegg. Les om det 3. og 4. eksempelet jeg la frem. Der har jeg prøvd å svare så godt jeg kan. Hvis jeg har glemt noe, så spør på nytt – i kortere form helst

Der sto det:

Over til det vanskelige tredje og fjerde eksemplet; den troende som lever svært ondskapsfult, og den ikke-troende som lever av nestekjærlighet og hengivenhet.

Når det gjelder det fjerde eksemplet, han gode mannen som ikke tror, enten fordi han mener det er et eventyr, eller han ikke har hørt og forstått evangeliet, så vet jeg ikke svaret på hans etter-liv. Der er det opp til en å dømme. Og dømmes det av en allkjærlig og rettferdig Gud, så tror jeg ikke noen trenger å bekymre seg. Det finnes mange svar her.

En teori er at alle går til Himmelen/Paradis/Evig liv: http://www.trim.no/pub/art.php?id=362

Paulus sier: "For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem. "

I et skrift av Vakttårnet, står det at de urettferdige vil ha oppstandelse i 1000-årsriket eller ved Kristi nærvær, og her får de en ny god sjanse til å bli kjent med Jesus.

Hva døden etter livet innebærer, aner ikke, kan være en av:
-om du blir til jord,
-tinlintetgjort
-reinkarnert
-reinkarnert i en uheldig inkarnasjon
-svir i Gehenna

Hva livet etter livet innebærer, aner ikke, kan være en av:
-om du blir til jord
-reinkarnert
-blir reinkarnert i en ny heldig inkarnasjon
-om du kommer til himmelen, den nye jord eller paradis,

[karina]

Beklager at jeg overså at du snakket til meg også, MikkelRev, og takker BA for hjelpen

Føler derimot ikke at du svarte direkte. Jeg skal gjøre mitt beste for å formulere meg så kort som mulig. Nå så jeg jo at du skrev at du tror at til og med kanskje de ''snille'' men ikke-troende kommer til himmelen. Men det er vel egentlig ikke det Bibelen sier, er det? Nå syns jeg ikke du virker like dømmende som Joh.3.16, men hn kaller oss hvertfall Djevelens barn, og jeg mistenker at det er uansett hvor gode vi er sånn ellers.

Du forstår, jeg leter etter rettferdigheten i den bibelske guden. For man velger jo ikke å tro. Følelser i det hele tatt, er ufrivillige, de kommer og de går og man kan kanskje undertrykke dem, men man kan aldri bestemme over dem. Hvordan kan en som er godheten selv dømme utifra tro? Jeg mener at en gud som virkelig ER god, ikke dømmer noen, og faktisk elsker alle mennesker like mye, uten alle parantesene som sier untatt de og de og de og de, slik som i Bibelen. Om Gud skyver fra seg de som ikke tror på hn fungerer jo Gud på en diktatorisk måte, og det blir jo hvertfall feil. Jeg skulle gjerne trodd på den kristne guden jeg, men jeg klarer det ikke, for det strider mot all logikk i min verden. Men det kan jeg jo ikke gjøre noe med, ikke sant?

[ludoburgero]

Gud er et fint grunnlag å gå utifra dersom man vil tro. På lik linje med alt annet som også er gudebilder. Men nå snakker vi jo om den "kristne Gud" vi kjenner.
Han der i Himmelen.

Ettersom Gud også sies å være god, så handler man feil dersom man prakker på andre læren om Gud. Tvang er og forblir en av de ondeste handlinger vi begår.

[karina]

Gud er et fint grunnlag å gå utifra dersom man vil tro. På lik linje med alt annet som også er gudebilder. Men nå snakker vi jo om den "kristne Gud" vi kjenner.
Han der i Himmelen.

Ettersom Gud også sies å være god, så handler man feil dersom man prakker på andre læren om Gud. Tvang er og forblir en av de ondeste handlinger vi begår.

Ganske paradoksalt

[ludoburgero]

Gud er et fint grunnlag å gå utifra dersom man vil tro. På lik linje med alt annet som også er gudebilder. Men nå snakker vi jo om den "kristne Gud" vi kjenner.
Han der i Himmelen.

Ettersom Gud også sies å være god, så handler man feil dersom man prakker på andre læren om Gud. Tvang er og forblir en av de ondeste handlinger vi begår.

Ganske paradoksalt

Egentlig. Jeg tror dobbeltmoralen er den største byrden de kristne selv bærer på.

[Cova]

I følge deg går vi rett i ovnen, ikke sant? Men vet du, det er akkurat derfor jeg ikke klarer å tro på den måten du gjør. For hvilken gud vil vel sende noen som helst til evig pine?

Den der er jeg så absolutt enig i! Knallbra sagt!:)

[Joh. 3,16]

Dette med at man kan velge er det dummeste jeg har hørt. Ingen velger sjebnen sin, og hvor man vokser opp, hvem man vokser opp hos, hvilket miljø man havner i og hva som skjer med en i livet har alt å si for om man klarer å tro. Noen arver troen sin og får det som en del av livet helt fra dåpen, mens andre(som meg selv) vokser opp i super-ateistiske hjem med absolutt ingen forutsetninger for å klare å tro. At jeg tror, har bare med min egen interesse for filosofi og ideologier å gjøre, at jeg valgte å finne ut av det uavhengig av det jeg har vokst opp med. Hadde jeg vært en annen slags person hadde jeg ikke trodd på noe som helst.

Du må jo forstå, at om alle VISSTE at alt i kristendommen faktisk var reelt, at det var allmenn sannhet, hadde det ikke vært noe spørsmål om å tro. Det er jo akkurat det som er problemet. Da hadde alle valgt Gud, fordi Gud tross alt er det naturlige valget når man må velge mellom h*n eller Satan. Men det er visse ting i livet man ikke velger. Hva man tror er en av dem, og det er kun en selvfølgelighet.

Jeg mener at hele idéen om dom og straff er urettferdig. Basert på karma kan jeg til nød gå med på den. Basert på tro er den forkastelig med total mangel på rettferdighet.

- Livet er ikke skjebnebestemt. Det formes av de valgene vi tar gjennom livet. Ingen kan arve troen sin. Man må ta et eget bevisst valg for å tro eller ei. Og det nytter ikke hvis du kun bekjenner med din munn at Kristus er Herre, men ikke tror i ditt hjerte. Bare Gud kjenner deg. Ingenting er skjult for ham, alt ligger åpent og bart for Han. Man blir ikke automatisk kristen av å for eksempel ha kristne foreldre. Om du er lydig til Kristi evangelium eller ikke – det er det bare du selv som avgjør. Og du har Kristus å forholde deg til. Men hva hindrer deg fra å tro på ham?

Troen gis til den som søker Jesus med et helt hjerte. Av nåde alene ved troen på Jesus Kristus alene blir man frelst.

Jeg skulle gjerne trodd på den kristne guden jeg, men jeg klarer det ikke, for det strider mot all logikk i min verden. Men det kan jeg jo ikke gjøre noe med, ikke sant?

- Det motsatte av frelse er fortapelse. Menneskeheten gjorde seg fortjent til fortapelse ved syndefallet. Det er synden som har skilt menneskene fra Gud. For syndens kommer vredens dom over verden. Es. 59, 2. Mika. 3, 4.
Frelsen er da å komme ut av denne forferdelige stilling som vår synd har brakt oss i. Og det skjer ved at vi av Gud får tilgivelse for våre synder. Frelse er å motta syndenes forlatelse. ”hans folk skal lære frelse å kjenne ved deres synders forlatelse.” Luk. 1, 77.
Den som ikke har fått tilgivelse for sin synd, er fortapt; for han er under Guds vrede. Den som har fått tilgivelse for syndene, er frelst, for han er under Guds nåde og velbehag. Salme 32. Rom. 8, 1.
Å bli frelst er altså ikke det samme som å oppleve en religiøs henrykkelse, en overveldende følelsesbetonet erfaring. Det er nødvendig å gjøre dette klart. For det er mange som mener at frelsen er noe som skjer i meg ; å bli frelst, mener de, er å få en sterk og slig opplevelse. Og det er sant nok, en opplevelse hører med, den som blir frelst, får gjerne en opplevelse, mer eller mindre sterkt ; også følelseslivet blir engasjert. Men frelsen er ikke denne opplevelse. Frelse er noe som skjer i himmelen, i Gud, idet han nemlig erklærer at han har tilgitt meg mine synder. Rom. 8, 33 f. 1. Johs. 2, 1 f.
Med tilgitte synder er jeg frelst, om jeg ”føler” det eller ikke. Med utilgitte synder er jeg fortapt, hva jeg enn mener å ha opplevd. Matt. 7, 22f.

- Den som er under Guds vrede, er fortapt. Den som er under Guds nådige velbehag for Jesu skyld, han er frelst. Å bli frelst, vil altså si å bli flyttet fra Guds vrede – inn under Guds nåde. Denne ”flytting”, denne endring av min stilling overfor Gud, den er det Gud selv som foretar. Guds nåde frelser med fra Guds vrede. 1. Tess. 1, 10.
Og det gjør han ved Sønnen. I ham har han velbehag. I ham er vreden forlikt med Gud; det er en fastslått kjensgjerning, det er ordnet og oppgjort for 2000 år siden. Men denne kjensgjerning tier ikke Gud med, han lar den rope ut i verden. Han lar denne fullbrakte frelse forkynne. Denne forkynnelse har en merkelig evne: Den virker tro i hjertene, en tro som ikke er noe annet enn tillit til at det Gud sier om Jesu frelsesverk er sant. Rom. 10, 17. Troen henger seg fast ved Jesus. Og dermed eier den troende syndenes forlatelse. ”Den som tror på Sønnen, har evig liv, men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.” Joh. 3, 36. 5, 24.

( Carl. Fr. Wisløff. ”Jeg vet på hvem jeg tror”. En bok jeg vil anbefale)

Men likevel kaller du oss djevelens barn? Det er en form for dømming det også, og Karina, tror jeg det var, som lurte på hvilken rett du har til å kalle oss det.

- Jeg sier at den som ikke tror på Jesus Kristus, han er djevelens barn.

Føler du det som din oppgave å fordele plasser i himmel og helvete?

Det er bare Èn som dømmer rettferdig, og det er Kristus Jesus. Han er den som dømmer. Og hver tunge skal bekjenne at Kristus er Herre.

Det er vel ikke rettferdig at de som bruker hodet selv, og ikke klarer å tro noe som strider mot deres fornuft, skal svi av en evighet i brennende svovel?

- Det er sant – vi klarer ikke å tro. Vi har på en måte bare en tom hand som kan ta imot troen. Det er Gud som gir troen, Det vil si frelsen, syndenes forlatelse ved Kristus. Jesus er troens opphavsmann og fullender.

Jesus var jøde, og han trodde ikke på noen kristusfigur, fordi denne ble oppfunnet av Paulus etter Jesu død.

Jesus Kristus er Kristus selv. Han er alfa og omega, begynnelsen og enden. Kristus betyr Den Salvede (Messias). Det var og er og blir bare en sann Gud, og det er Kristus Jesus.

Du vet jo at bare et fåtall skal finne den smale vei, altså holder det ikke å tro på Jesus Kristus, for det er det mange som gjør. Du må også velge en mer innsnevret versjon og velge enten Smiths venner, Jehovas vitner, statskirken, pinsemenigheten, scientologi eller Gud vet hvilke muligheter du har. Og da blir det vanskelig å vite om du har valgt riktig, tror du ikke det?

- Troen på Kristus holder. Men det er få som tar imot Ham som den han er. Den han er i Bibelen.


”Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt, og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! For han frir deg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern”. Salme 91. 1-4.