Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Min to år gamle datter ser noe. Hva gjør vi?

[Ling]

Denne siden er helt ny for meg, og var noe jeg nå har oppdaget da jeg føler behov for å dele det jeg opplever med noen som forhåpentligvis kan gi meg noen innspill. Jeg er ikke i utgangspunktet fremmed for tanken på at det kan finnes spøkelser osv, men har heller ikke vært spesielt opptatt av det for å si det sånn. Men nå føler jeg at jeg må ta stilling til noe her pga min to år gamle datter.

Historien er som følger:
I det siste( egentlig ganske lenge,kanksje et halvt år tilsammen nå) har min datter tydelig sett noe(n) som kommer inn på enten hennes rom eller vårt soverom, hun stopper plutselig opp i det hun gjør og ser på noe bestemt ( som jeg ikke ser), og sier gjerne "mainn der". HUn ser også samme person ute i hagen, virker det som , og dette skjer gankse ofte. HUn virker ikke redd, og når jeg spør henne om det sier hun at det er noen som passer på hennem hun nikker og smiler når jeg spør om det. Pga dette har jeg ikke tatt dette så tungt, tenkt at det enten er noe hun finner på eller noen hun ser , men har hatt en følelse av at det er "godaartet" så jeg har syntes det har vært ok. Kanksje er det t.o.m noen som passer på henne, har jeg tenkt.

Det kan imidlertid virke som om hun har endel evner for nå bare fortsetter det hele tida med at hun ser "ting" som jeg og min mann ikke ser. Da vi var på sverresborg folkemuseum ( ved tavern der det i følge åndenes makt har vært spøkelser" lekte vi ved et gammelt lysthus, hun var blid og fornøyd til hun nærmet seg huset. Plutselig stoppet hun opp så igjen på noe helt bestemt så det ut til og begynte så å hylskrike og skujelve og ble fryktelig redd. Det var utrolig rart og ekkelt, og jeg trøstet henne, men hun brukte lang tid på å komme til seg selv. HUn skalv og nektet å se mer på huset, selv om jeg prøvde å si at det gikk bra osv.

og nå ... i dag har hun også sett noe i gangen i leiligheten vår og det er tydeligvis kke det samme somden snille mannen hun muligehs ser, for hun har stoppet opp flere ganger og virker litt bekymret når hun ser på dette bestemte, og vil at vi skal bære henne. Nå har det tom blitt sånn at hun ikke vil se på "det som skjer" der hun holder hendene foran øynene når hun går forbi og blir usikker og stille og skorter bort dit. Innimellom blir hun tydelig plutselig bekymret og stilleog vil at vi skal kose og klemme henne.

Jeg har lyttet til min alternative ( og synske m.m) tante og hun sier skal forsøke å rense med einebærolje noen dager før hun evt gjør noe. Jeg tror ikke energiene her i huset er så ille egtnlig, jeg føler selv "svakt" at energien er klitt annerledes akkurat der, får litt ubehagfølelse i brystet, men det er ikke så veldig sterkt.

Er det noen som har noen flere tips til hva man selv kan gjøre for å beholde de gode energiene, men å få det som får henne bekymret til å forsvinne? Jeg vil jo gjerne at hun skal ha det bra og ikke være bekymret?
Jeg føler også at hun kanskej er en person med evner, mer enn meg, og jeg er usikker på hvordan jeg skal håndetere dette . Hva kan det være hun ser( medium der ute som føler noe?) og hva kan vi gjøre? Kan hu selv gjøre noe som gjør at hun blir roligere? ( hun er som sagt bare to å r da): Har hun slike evner vil jeg jo gjerne at hun skal kunne leve med det uten de altfor store bekymringer.
En mor som vil det beste for sin datter...

Innspill? andre med historier om barn? NOen som ser noe?

[Mandi]

Hei og velkommen !
Ille mange innlegg du har lagt inn a? hehe.. Håper på svar antagelig. Jeg har ikke noe godt svar men unger under 3 år er jo generelt mere mottakelige enn eldre. Det at de faktisk er små barn gjør jo at vi ikke kan forstå helt hva det er de ser pga vanskelighetene med å uttrykke seg. Jeg har selv bodd i et hus med åndelig aktivitet. Dette var da svært negativt ladet og ingen av mine tre barn hadde det noe bra. Min yngste da mente at noe - noen kløp han i armen og var hysterisk for å være i 2 etasje. Vi hadde besøk av to kjente medium som renset huset for ånder. De fant flere og førte over både positive og negative "ånder". Dette for de at de mente at de alle hadde godt av å komme til den andre siden. Så jeg vet ikke om det er noe bedre å la den positive energien bli igjen,om du skjønner? Trøst henne når hun trenger det og snakk lysbetont og positivt. Tror ikke det er særlig effektivt å lage noe stor sak av dette. Hun er 2 år og trenger å være et barn. Antagelig er det like fort glemt som sett. :mozilla_laughing:

[TJ25]

Jeg har oxo opplevd noe med min datter Se LITT UTRYGG HJEMME, og jeg føler med deg i din bekymring.... Mitt råd er å gjøre det hun ber om(hold meg i hånda, bær meg over her eller ikke gå inn i kjøkkent) for da føler hun i allefall at du hører på henne og tror henne og hvis det er sann at hun har egenskaper vi andre ikke har så er det tryggt for henne at du er der hvis hun er utrygg. Som feks det huset hun ble hysterisk over å se på, best å ta henne vekk fra der, og finne på noe annet istede. For kanskje at det virkelig var noe som truet henne med det huset og hun hadde kunnet blitt "skadet" av å være der....Ellers så tror jeg alle barn har en slags snill mann el dame som passer på de når de er små( les innlegga mine så ser du hvordan min datter oppfatter den snille mannen) og etter hvert så går de nok vekk....Men hør på orda til datteren din og la henne føle tryggheten over at du tror henne. Bedre å tro på en fantasivenn for mye enn å tro på en for lite...if u know what i mean...
Ønsker deg og tulla lykke til og hvis du har noe råd el lign til meg så skriv dem gjerne...

[rutten]

Sønnen min såg en gammel dame da han var 2-3 år...og bikkja vi hadde logra mot et vesen i gangen noen ganger. Nå er sønnen min voksen, og han ser/føler ting + at han er sanndrømt. Det er både en gave og en "forbannelse", men det går ofte i arv. Det er flere i familien vår som "ser" ting/mennesker.

[Trøndergut]

Hei.Jeg har ikke noe råd om hva du bør gjøre,annet enn å muligens søke hjelp av klarsynte eller slike folk. Jeg vil bare fortelle deg at det finnes mange med lignende historier som deg, og at jeg synes det er bra at du tar din datters historier seriøst. Det er nok mange som ville avfeid et barn med at spøkelser og slikt er bare tull. Jeg tror derimot at spøkelser kan eksistere, og at man dermed bør ta gjentatte historier om dette seriøst.

[Carina29]

Heisann:)
Barn helt opp til 4-5 år kan se en masse ting vi voksne ikke ser. Men d er ikke alltid like lett å si nøyaktig hva di små ser. Det finnes flere dimesjoner,og rett som d er kan "folk" poppe opp som di små ser. Så om d er hjelpere, spøkelser, eller andre vesener er vanskelig å si. Det viktigste er at di voksne er rolige og ikke viser redsel, å så lenge di kan roe d hele ned så hun forstår d ikke er farlig, blir hun vant til d å på en måte overse d. Men hvis hun reagerer sterkt på noe må en jo ta henne bort å roe henne ned (å ikke gå dit igjen). Du har sikkert ei lita ei som er veldig sensitiv ovenfor slike ting,-kanskje hun "vokser d av seg" eller så vil hun også som voksen være sensitiv. Da kan hun jo "åpne" seg hvis hun vi. Jeg har også en liten en som forteller om menn som er på div.rom i huset vårt. Jeg selv er av den sensitive typen, men absolutt ingen "profesjonell".
Carina29[/i]

[mario andres]

hei Ling..du har fått noen bra historier og råder.
jeg selv har oplevd dette her med dattera mi da var hun mellon2-3år,men at hun så var ikke snill i hele tatt.....da måtte til slutt flytte derfra,da bodde i trondheim jeg også.
når vi kommer til nye hjemme alt vvar bort,dattera mi så aldri mer den skummel mann.
såne ting skjer med barna,de har mer åpent til å se andre de er mer mottakelig,de er vi voksen som er blind og ser ingen ting.
men forresten dattera mi forsatt motakelig mot spøkelser-gjennferd eller ånder hva du vil kalle,fordi nå hu har 19år og har opplevd mange rare ting run omkring det finnes aktivitet.så ganske mullig at din datter kan også oppleve dette når det blir voksen....tiden går fort......håper du blir rolig og ta på alvor dinn datter.

[anniren]

Jeg vet ikke hva man kan gjøre.. men venninna mi sin unge så ting også, en mann og lys på han osv.. og hun skriver i hvertfall ned det ungen sier, så har hun det til hun blir eldre.. kanskje hun ser den samme senere..
Greit å skrive ned i hvertfall å alle detaljer er med, man har jo litt lett for å glemme ting med tiden..

Bare ett tips.

[Dj_Devil]

er ikke uvanligt. onkel barne mitt når han var mindre (son ca for 3 månader siden han er 7 månader nå) låg å stirra på eit vist ponkt på taket å berre smilte å lo så søtt atte. var helt merkligt. først trudde vi han såg på oss. men merka at han noen ganger slutta å smila om vi kom i samme syns felt som han stirra på. ble skremt om vi jekk "gjenom" det han såg på. men berre lot vi han se så gjore han ikke annet en å smila å le.

[Hira]

Les emnet : Lille Lenes første setning ....
noe av det samme , men mye mer skummelt, ihvertfall for meg da som opplevde det ...

[Ling]

takk for mange gode innspill!:) Høres feks lurt ut å skrive ned så ser man progresjonen i det hele også. Det fortsetter forresten, det ble faktisk bedre i gangen( det er der det virker som det er værst) etter at vi hadde olijebrenning med einebæroljer, og at jeg ber det forsvinne osv, men nå virker det som om det kommer tilbake innimellom, og det er rart, men nå er det veldig tydelig når det er noe hun liker og når det er noe hun ikke liker. Det hun liker kaller hun for "mine mainn" og da smiler hun, og når jeg spør om han er snill sier hun ja, og ler og peker osv på han. ( er veldig rart dette, men begynner å venne meg til det).

Det andre hun ser er hun enten veldig forsiktig i forhold til, stopper opp og ser og tør ikke gå gjennom gangen for eksempel, men nå øver vi på å spørre om de kan gå bort od det synes hun hjelper. Nå prøver hun til og med selv å si "pass pass" , og noen ganger ser jeg at hun går baklengs gjennom gangen, for ikke å se, mens hun sier"pass pass, min gang".
Da går det bra. MEn i går så så hun plutselig noe på stua og da var det skikkelig ille, hun begynte å hylskrike og bruker mange minutter på å roe seg, tør ikke se opp og nesten ikke snakke osv. "mainn gangen" sier hun, "mainn ha på sko", også er hun veldig alvorlig.

jeg tror jeg skal tilkalle min tante ( som jeg vet blir tilkalt av folk for å fjerne ting osv, men jeg har lissom ikke vært så interessert i dette før) og se hva hun sier, og til evt å ta en prat med min datter. Tanta mi har veldig sterke evner på andre måter ( synsk), så uansett kan det vel hende det kan hjelpe.

Det hender forresten jeg ser at lufta blir "uklar" på enkelte steder i rommet, nesten litt sånn bølgete ( som over en glovarm asfalt), jeg vet ikke om det er indikasjon på noe som helst.

Fortsettelse følger...