Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Skyggefolket

[Bjørn]

Det jeg synes er mest facinerende er at de er så interaktive. Det virker som om de har et stort behov for kontakt med mennesker. Nytten av denne kontakten tror jeg er helt ensidig ettersom de opptrer fientligsinnet og virker som de suger kraften av sovende mennesker som om de var parasitter.
De vil vanligvis ikke bli sett og stikker av når de blir oppmerksomme på at vi kan se dem. De gangene de viser seg virker det som om de utnytter det faktum at offeret ikke blir trodd eller er redd for å ikke bli trodd. De utnytter offerets frykt til å få gjennom sin vilje. De to første typene (den tynne mannen og flaggermusen) blir vanligvis bare sett innendørs der det bor folk, oftest på soverommet, men også på bad og kjøkken. Og enkelte historier forteller om at de besøker bekker og andre vannkilder for å drikke. En historie jeg har lest forteller også om at de kan tømme et glass med vann. I det hele tatt virker det som om de har visse kroppslige behov de må oppfylle og det skremmer meg litt at de har fysiske egenskaper som vekt og muligheten til å flytte gjenstander. Jeg har selv følt dens fingre rundt halsen og noen forteller også om kloremerker osv, så det virker som om de har en viss substans, selv om de også kan bevege seg gjennom dører og vegger.

[Maya]

hhmm, muligheten for at jeg har en på mitt soverom uten at jeg kan kjenne til denne skapningen er tilstede da.

Jeg våkner ofte med blåflekker og kloremerker, og spør samboon om han har misshandlet meg mens jeg sover( det var bare en spøk)

Men jeg kan ikke si jeg har sett noen på mitt rom her nei.

Også er det en skygge på badet, jeg prøvde å rense vekk for noen år siden, den forsvant men er kommet tilbake, vi kan se den under dørsprekka, sannsynligheten for at jeg har brsøk er til stede da.

Hvordan få rensket ut slike, det kan jo ikke være på samme måte som vanlige ånderensking, for da skulle den være borte.
Men samtidig som jeg var fersk den gang fikk jeg beskjed av ei om å ha med bibelen på badet, så nå begynner dette å bli interessant ja.

Hvordan få ut skyggefolket.????

[Kessa]

Jeg har hørt at når tåka legger seg så danser skyggefolket. kan noen gi meg ett svar på dette på innlegget mitt om skyggefolk?

[Maya]

Ja dette begynner å bli interessant, lurer litt på om det kommer under kategorieg, tusser og småfolk.
Jeg har ei vennine som vet en del om dette temaet.
Jeg skal høre med henne.

[Bjørn]

Hvordan få rensket ut slike, det kan jo ikke være på samme måte som vanlige ånderensking, for da skulle den være borte.
Men samtidig som jeg var fersk den gang fikk jeg beskjed av ei om å ha med bibelen på badet, så nå begynner dette å bli interessant ja.

Hvordan få ut skyggefolket.????

Ettersom jeg har skjønt av andres historier har disse skyggefolkene ingen særlig respekt for verken bibel eller kirkelige eksorsimer. Gud og Jesus virker det som de bare fnyser av.
Det eneste effektive virker å være å konfrontere dem å kreve at de lar deg være i fred. De kan nok noen ganger bli aggressive og truende, men du må skjule evt frykt og vise deg psykisk sterk. Jeg tviler på at de kan lese tanker eller skade deg alvorlig på noen fysisk måte, så det burde være fullt mulig å vinne over dem. Siden de helst venter til du sover med å tre fram fra skyggene, kan det muligens være nødvendig å late som man sover eller aktivt mane dem fram.

[Maya]

hhhmm interessant dette her.
håper flere kan komme inn med noen ting her inne, for dette var litt å tenke på.

[Atmi]

Vet ikke hva jeg tror om slike skyggefolk jeg. Hvis jeg har vært skikkelig redd, da har jeg også merket lignende, men når jeg er rolig, da kommer de ikke. Derfor har ikke jeg merket slike "ekle" ting på mange mange år. Og jeg tror virkelig det er et resultat av mørkredsel.

En gang var det faktisk en som fortalte meg at jeg hadde noe vondt rundt meg, og jeg ble livende redd selvfølgelig. Men med en gang jeg tok meg sammen var både den vemmelige følelsen og anelsen om noen andre tilstede helt borte. Jeg tror faktisk at vi kan innbilde oss veldig mye. Skal ikke påstå det. Men jeg har vanskelig for å tro på det. virkelig. FOr meg er det slikt som oppstår når vi er veldig redde og det er fordi vi tolker enhver krok og mørkt sted som noe levende som beveger seg. I mørket er det faktisk slik at hvis vi forsøker å fokusere på et punkt, da vil det se ut som mørket endrer seg på en måte. Det blir for eksempel ofte mørkere og mørkere seendes ut.

En kombinasjon av øyets reaksjon på mørket og mørkredsel tror jeg det er.

Asterism

[Leona]

Når jeg leser denne linken får jeg en aha opplevelse. Jeg fikk flere ganger se en lang tynn mann da jeg bodde i Stavanger. Fikk ikke noen positiv følelse av denne skikkelsen jeg så, heller tvert imot. Til og med katten min reagerte på denne skikkelsen, skjøt rygg og nistirret mot den.

[Wolfie]

Hmm.....jeg tror jeg kan ha opplevd noe som dette.Først får jeg introdusere meg .
Jeg er sønnen til Lioness,noen av dere har kanskje lest innlegget hennes?
Men la oss komme til det jeg lurer på.

Min opplevelse forekom i Mai i år da jeg midt på natten (tror jeg) våknet.Jeg lå på magen med ansiktet mitt vendt inn mot veggen så jeg stirret rett inn i den når jeg våknet.Jeg følte at noen eller noe stirret på meg bakfra.Jeg la merke til at lyset var på så jeg tenkte på hvor merkeligt dette var ettersom både jeg og min storebror (som bodde hjemme på det tidspunktet) begge foretrekker å ha lyset slått av når vi sover.Jeg skulle til å snu meg da jeg merket at det å bevege kroppen min var nesten umulig.Jeg fikk snudd på hodet mitt og så i utkanten av øyekroken en grå skikkelse som sto oppe ved siden av sengen min og så ned på meg.Da dette selvsagt skremte meg prøvde jeg å rope på broren min (som sov 1,5 m vekke ifra meg) om hjelp,men stemmen min kom ut som et hvisk på det beste. Dette fikk en reaksjon ifra skikkelsen.Det virket som den flirte,og etter dette satte den seg ned på sengekanten min.Mens dette skjedde følte jeg klart at den virket selvsikker og at den hånte meg,mens den så meg streve mot mitt handikapp med å ikke kunne bevege meg noe særlig.Etter en liten stund med å sitte ved siden av meg begynte den vagt å lene seg over meg mot ansiktet mitt.

Akkurat her må jeg si noe om meg selv.Noe jeg absolutt hater er å bli tvunget med makt til å gjøre noe,bli sperret inne ,slike ting.Så det at den holdt meg stille mot min vilje bare flammet opp i sinnet mitt å jeg...."tiltet" av mangel på et bedre ord.Med nyfunnet kraft tror jeg jeg sendte viljen min mot skikkelsen sitt hode.Det var slik jeg følte det ihvertfall .Da dette skjedde ble den veldig overrasket, for å si det mildt.Når jeg følte jeg kunne bevege meg ordentlig igjen satte jeg meg opp og stirret der jeg trodde ansiktet var.Jeg dyttet den opp av sengen og gikk opp etter den.Det var nå noe klart ydmykt ved den,det virket nesten som om den ba meg om nåde,men dette kan ha vært falsk oppførsel på dens side.Men nåde fikk den ihvertfall ikke,fremdeles sint som bare det tok jeg tak i den under øvre hofte og i nakken og løftet den opp mens jeg gikk ut døren fra rommet mitt og inn i stua.Etter å ha passert gjennom døråpningen tok jeg en jafs fra mitt oppe på hodet av den og rev faktisk løs en liten bit."Kjøttet" var som en svamp,og den smakte salt.Når jeg tenker på det var "skyggen"?kald å ta på,omtrent så kald som huden på hendene dine blir i sterk vind om høsten.
Etter jafset spyttet jeg ut hva det var jeg hadde i munnen sparket skyggen mot døren til gangen hvor det sto en mann som tok imot den.Han sa: "Jeg skal ta denne ut til de andre."
Dette virket som om det var helt normalt for meg så jeg gikk bare inn å la meg til å sove igjen.

Morgenen etter tenkte jeg over det som hadde skjedd.Når jeg tenkte tilbake med en gang tenkte jeg at det bare var en drøm,men jeg klarte ikke å riste av meg følelsen av at noe hadde hendt.Da jeg gikk ut i stuen så jeg aktivt etter biten jeg hadde spyttet ut,men jeg så ingenting.Hele den dagen på skolen gikk jeg å så bak meg etter....jeg vet ikke hva,jeg tenkte selvsagt på romvesener men det hele "Jeg skal ta denne ut til de andre".Var det flere????Slik gikk jeg å tenkte hele dagen og helgen.Under helgen skulle min bror bort og jeg måtte sove alene på rommet,noe jeg hadde litt problemer med.

Nå klarer jeg ikke å legge meg til å sove på magen med ansiktet vendt mot veggen lengre,da føler jeg bare at noe kommer imot meg bakifra.
Etter en liten stund tenkte jeg ikke særlig mye på det hele lengre.
Til jeg en helg 2-3 måneder senere var på besøk hos broren min,han bor da i et kollektiv sammen med to andre jeg kjenner + en jente som snart skulle flytte.
På loftstuen hvor de som skulle overnatte satt vi en hel gjeng og snakket hele kvelden.Etterhvert kom temaet inn på overnaturlige opplevelser,så jeg begynte etterhvert å tenke på min.
Etter 1 time, 1 t og en halv gikk mesteparten ut for å finne seg en bensinstasjon de kunne kjøpe noe varm mat på satt jeg alene i loftstua og tenkte.En av jentene som hadde vært der hadde visst nok hatt litt erfaring og hun hadde sagt at det spøkte der.Klokken var noe sent så jeg fant ut at jeg skulle prøve å sove så jeg skrudde av lyset og la meg på den bakerste sofaen i rommet.Mens jeg lå der begynte tankene mine å vandre og jeg åpnet øynene mine titt og ofte for å se om noe var der.
Etter en liten stund følte jeg plutselig en voldsom redsel som om noe definitivt var der og ville meg vondt.Jeg kom meg opp av sofaen i en fei og skyndtet meg så fort jeg kunne ned trappen og inn på kjøkkenet.Der satt jeg skremt til de andre kom tilbake igjen noe senere.Etterhvert la jeg meg når de andre gjorde det og klarte å sovne.

Nå har jeg den siste uken begynt og se bak meg igjen mens jeg får flash av bevegelser i øyekroken.Det klareste av disse var en høy,tynn mannsskygge som stod og så inn i matskapet vårt.Dette skjedde i forgårs tror jeg.
Jeg har akkurat lest gjennom posten og nå har jeg lagt inn et innlegg.
Kan dette være disse skyggefolkene?
Vennligst svar.

Ps: Håper dette var noe klarere enn min mors post,og dette virker jo som et tilfelle hvor type A eller C blir kommandert av type B.....

[H]

hmm....dette ville jeg egentlig ikke vite.....

Jeg hadde en sånn "bli holdt nede mens man sover" opplevelse for noen dager siden....fikk ikke panikk ellerno men jeg ble litt shaky...
Og jeg som aldri har slåst i hele mitt liv..snill som jeg er....
jeg var jaggu beredt på å slåss da jeg våkna.....

jeg trenger en solskinns historie nå...

Men hvorfor er disse skyggene onde?
hva er det som driver dem...

[Maya]

Bjørn.

Ja der ser man, bare vi mennesker for tenkt oss om har mange hatt opplevelser, dette er de små drypp jeg snakker så mye om med de rundt meg
Morsomt, at du fikk respons

[Gjest]

Hei Bjørn!

Tusen takk skal du ha for at du la inn dette med skyggefolk, og jeg fikk endelig svar på noe som jeg har lurt på lenge! Mine opplevelser har vært avfeid som mareritt, men jeg vet nå at det stemmer ikke. Hurra, jeg er ikke gal likevel!

I noen år ble jeg plaget av denne beskrivelsen som beskrivelse av type B. Jeg møtte han både som djevel, demon, mann med svart kappe. Ikke når jeg var våken, kun når jeg sov. Når jeg omsider klarte å våkne var jeg temmelig ør i hodet, og sliten. Som jeg har sloss hele natta. Denne skikkelsen tok kvelertak på meg, men jeg ble vekt av en intens stemme som hvisket i mitt øre ”må du våkne”, ”må du våkne”. Jeg fikk hjelp av vårt elskelige spøkelse. Jeg var vettskremt etter denne hendelsen. Da dette skjedde i januar 1997.

I juli samme år flyttet vi til en eldre enebolig fra 1932, og om høsten begynte det å skje skremmende ting. Spesielt på soverommet, bad og kjøkken. Jeg følte meg iakttatt, akkurat som noen så på meg, flagrende skikkelser, det skjedde fort og vanskelig å fokusere. Jeg ble stadig plaget når jeg skulle legge meg.

En kveld jeg var kommet i sengen, så kom det som en iskald trekk. Jeg frøs så tennene klapret i munnen. Jeg var å hentet meg ekstra tepper, likevel frøs jeg. Med det samme jeg slokket lyset og begynte å falle til ro, kjenner jeg plutselig at det var noen som la seg ved siden av meg i sengen. Jeg turte nesten ikke puste. Jeg lå som paralysert, og kjente pusten i nakken. Jeg trodde min siste time var kommet. Omsider måtte jeg ha falt i søvn, og hva som hendte har jeg ikke noen formening om, men om morgenen viste det seg et avtrykk etter en hånd på låret mitt. Jeg var blå. Der og da begynte jeg å tro at dette var noe som jeg hadde gjort selv. Jeg har en liten hånd, men avtrykket var så mye større enn min hånd. Min ektefelle var det ikke, for han var ikke hjemme.

Videre begynte jeg å plages med en frykt som var ubeskrivelig, og jeg var så sliten. Var livredd når jeg skulle legge meg, og i drømme tok denne skikkelsen form som en høy tynn mann med kappe og hette. Ondskapsfull latter hørtes i bakgrunnen. Ble ført til et stup og ble dyttet utfor av mange hender. Latteren, åh den var skremmende. Jeg hørte klasket av kroppen når den traff avgrunnen. Jeg våknet badet i svette.
Dette plaget meg og jeg mistet nattesøvnen. Jeg var tappet for energi, og gikk ned 15 kilo i vekt på 2 mnd.
Jeg ville bare dø. En dag fikk jeg en healer på besøk som sa at jeg hadde noe i huset som tappet min energi. Jeg ble rasende på denne skyggen som jeg kalte han. Jeg varslet kamp, og kamp ble det. I drømme raserte han hele senga mi, jeg ble slengt som en annen pakke i rommet. Hagen min flerret han opp, ble til en svær demon. Herregud jeg var så redd..

Så kom en periode hvor jeg var helt nedkjørt, men hjelp fikk jeg. Nå er det sjelden jeg møter denne kappekledde i drømmer, og den siste gangen var det jeg som gav han beskjed om å forsvinne. Jeg var ikke redd lenger.
Har også opplevd hender som griper fatt rundt anklene mine, og liksom røkker til. Men våkner før det skjer noe mer.


Var disse av skyggefolkene?

[Bjørn]

En gang var det faktisk en som fortalte meg at jeg hadde noe vondt rundt meg, og jeg ble livende redd selvfølgelig. Men med en gang jeg tok meg sammen var både den vemmelige følelsen og anelsen om noen andre tilstede helt borte. Jeg tror faktisk at vi kan innbilde oss veldig mye. Skal ikke påstå det. Men jeg har vanskelig for å tro på det. virkelig. For meg er det slikt som oppstår når vi er veldig redde og det er fordi vi tolker enhver krok og mørkt sted som noe levende som beveger seg. I mørket er det faktisk slik at hvis vi forsøker å fokusere på et punkt, da vil det se ut som mørket endrer seg på en måte. Det blir for eksempel ofte mørkere og mørkere seendes ut.

En kombinasjon av øyets reaksjon på mørket og mørkredsel tror jeg det er.
Asterism

Hvis du har møtt et skyggevesen er du ikke i tvil om at den er ordentlig. Det er ikke mulig å forveksle dette med en skygge. Mange som har møtt skyggefolk tror faktisk at det er virkelige folk inntil de oppdager at du kan se tvers gjennom dem. Jeg så en på en pub i Lillestrøm som jeg først trodde var en stor svart katt, jeg var faktisk så i tvil at jeg spurte betjeningen om det var en katt bak disken. De hadde ingen dyr der og jeg hadde bare så vidt begynt på den første halvliteren.
Jeg møtte et slikt vesen i lyset fra en 60 watts lyspære og kunne bare høre og kjenne den, og jeg er heller ikke mørkeredd. Man kan innbille seg mye i mørket, men dette er en helt forskjellig opplevelse.

Facinerende fortelling Wolfie, du er den eneste jeg har hørt om som har smakt et skyggevesen. Disse små (type A) virker veldig fiendtlige, men samtidig feige. De er pågående når de føler de har overtaket. Jeg har ikke sett de høye (type B) selv og deres rolle er litt diffus. Jeg får ikke helt grepet på hva de vil. De gjør jo ingenting for å hindre slike overfall og virker som om de passivt er del i overfallet som observatører eller dyrepassere. Det kan jo hende at de alltid jobber som et par, men i vår redsel legger vi ofte bare merke til den ene av dem. Uannsett virker ikke de høye særlig vennlige de heller.
Et helt sprøtt trekk ved disse opplevelsene er at når man får kastet ut/vunnet over demonen føler man seg helt trygg og sovner lett etterpå. Man skulle jo tro at man ble oppskaket og ikke kunne sove etter noe slikt.

Det hjelper å få vite at man ikke er gal. Jeg ble utrolig lettet når jeg fant ut at andre hadde hatt eksakt samme opplevelser som meg. Nå blir jeg urolig fordi det er så vanlig, lever vi side om side med kraftsugere fra en annen dimensjon?

Kanskje mange av de menneskene som er innlagt på psykiatrisk instutisjon med paranoia, hallisunasjoner og vrangforestillinger ikke er gærne? På engelsk er det en billedlig fremstilling av stoffmisbruk og dens kontroll over viljen som fremstilles som "a monkey on my back". Jeg tror at man ved missbruk av rusmidler kan gjøre seg sårbar slik at en slik "monkey" kan ta bolig i deg og forsterke avhengigheten. Jeg kjenner noen heroin/blandingsmisbrukere som har fortalt om grusomme hallisunasjoner under avvenning som inneholder bl.a. store edderkopper som kravler over tak og vegger. Jeg fant forresten en historie som forteller om en slik "monkey" i.f.m. alkoholmisbruk http://www.castleofspirits.com/stories0 ... yback.html.
Jeg våger meg på å legge inn et bilde igjen rett og slett fordi det er intressant i diskusjonen, ikke som noen form av bevis.
Dette bildet er fra en webcam i barneavdelingen på Willard biblioteket der det også er observert en høy grå dame.

Som en liten digresjon kan jeg nevne at de såkalte "Men in Black" har mange likheter med de høye skyggene. Hvis disse skyggene kan materialisere seg er det meget mulig at vi snakker om samme fenomen (høye tynne menn med hatt kledd i svart). Det virker som om skyggene allerede er halvveis fysiske. http://www.ufoevidence.org/documents/doc1706.htm
At disse vesenene er delvis fysiske og trenger mat og drikke kan også sees av den gamle tradisjonen med å sette ut grøt til nissen (Type C) for at han ikke skulle gjøre ugang. Ble nissen sur kunne han få dyrene til å abortere, surne vin og øl, gjemme saker og ting, samt annet hærverk og sabotasje. Så det er kanskje ikke så unaturlig at den ser gjennom matskapet ditt.

Det blir for enkelt å avskrive dette som hallisunasjoner. Hvis man kan se, høre lukte og føle det og andre mennesker har hatt den samme typen opplevelser og beskriver vesenene på eksakt samme måte, hvor går da grensen mellom en hallisunasjon og en virkelig hendelse?

Dette feltet er utrolig spennede å forske på fordi det ikke finnes så mange "offisielle" myter om det ennå. Folk har mange forutinntatte meninger om spøkelser som kan farge deres opplevelser og fortellinger, men få har noen formeninger om skyggefolk før de ser dem. Nettopp derfor ser jeg på fortellinger om skyggefolk som veldig troverdige. På grunn av at opplevelsen er så virkelig tviler folk ofte på deres mentale tilstand. Hadde man bare sett et tradisjonelt spøkelse så er jo situasjonen lettere å takle, det blir litt anderledes når skyggene spionerer på deg og prøver å kvele deg. Mitt prinsipp for å kategorisere en slik opplevelse er at hvis det har de karakteristiske trekkene til et skyggevesen, så er det nettopp det det er.

[Wolfie]

Hyggelig at du likte hva jeg skrev,Bjørn
Men for å være helt ærlig har dette emnet gjort meg litt paranoid.....
Når jeg skal legge meg har jeg problemer med å få samlet tankene ordentlig slik at jeg kan sovne,jeg tenker på disse vesnene og hvorfor og hvordan og slikt.Jeg er blitt mer oppmerksom i huset også,jeg tar meg selv i å se inn i rom og i hjørner etter noe som kanskje ikke skal være der.Når jeg skal sove ligger jeg å tenker på disse skyggene,noe som hjelper meg derimot er kattene våre.Vi har tre,to unger og en voksen.Disse liker å sove i stuen,som er vegg i vegg med rommet mitt, og inne på mitt rom.Jeg føler meg litt tryggere med disse blant meg fordi jeg tror de ville antageligvis legge merke til en før jeg gjør det.Det er vel ikke det å konfrontere en som får meg til å tenke slik,det er mer muligheten for at en kryper rundt og kryper nærmere mens jeg har øynene lukket og prøver å sove.Nå har jeg begynt å høre på musikk når jeg skal sove og dette hjelper også med å roe nervene mine.
Jeg skjønner at skyggene egentlig ikke kan gjøre meg noe,men det er bare muligheten av at det er en der som påvirker meg.Det er noe likt en fobi,en person kan vite så mye han/hun vil at gullfisken ikke kommer til å hoppe opp og rive av deg hodet,men man er like redd allikevel.

Noen som opplever/har opplevd noe liknende?

[Millipus]

Beklager at jeg skriver så mye, men når jeg først får vann på mølla så går det av seg selv. Håper det er noen som gidder å lese alt dette.

Opplevelsen min skjedde i en høyblokk på Romsås og min stesønn så den i en annen av disse blokkene. Jeg tror egentlig ikke at verken lokalitet eller alder på huset har så mye å si på hvorvidt det finnes slike vesener der eller ikke. Jeg tror at gamle hus kan være bebodd av fler slike enn nye hus og jeg tror de bruker mennesker til å "haike" til nye lokaliteter. De blir liksom strandet i gamle hus når verten deres dør eller greier å kvitte seg med dem. Jeg tror det er ganske mange mennesker som går rundt med en sånn hengendes fast på ryggen uten at de vet om det selv. Min teori går ut på at de er parasitter, det er jo andre mulige forklaringer, men jeg synes denne er mest trolig.

Jeg leste historien om veninna di Heia og det stemmer godt med disse demonene/flaggermusene som tilhører skyggefolket. Spesielt facinerende var fortellingen til lioness som er en så typisk opplevelse av skyggefolket, spesielt dette med at den høye tynne skyggen og demonen arbeider sammen. Det rare er at uansett hvordan den enkelte tolker utseendet til denne lille skyggen (smådjevel/demon/edderkopp/flaggermus) så er de alltid ca. 1 meter høy og oppfører seg på samme måten. Min stesønn så en slem liten mann, mens jeg som ikke kunne se den fordi lyset var på, tolket formen som en flaggermus med lang hale og lange menneskefingre, men uten vinger. Egentlig så var det mest måten den beveget seg på som gjorde at den minnet om en flaggermus. Nesten slik som Gollum i Ringenes herre sniker seg fram. Lurer på hvor de har fått idéen til den figuren fra.

Det er første gang jeg diskutterer dette med folk som ikke tror jeg er gal pga det (eller gjør dere det?)
Å snakke ansikt til ansikt med folk om dette kan være litt pinlig. De som ikke tror på det overnaturlige tror jeg er splitter pine gæern når jeg nevner dette, mens de som er åpne for overnaturlige ting blir vettskremte og nekter å tenke på det. Jeg har snakket med folk som tror på UFO'er, hjelpere, skyddsånder og underjordiske før, men når jeg nevner dette temaet blir de liksom litt "rare" og vil helst ikke høre noe mer om det.

Jeg har sett litt på dette med søvnparalyse ettersom til og med på dette forumet blir slike opplevelser avfeid med denne "vitenskapelige" forklaringen.
Etter å ha lest gjennom alt jeg kan finne på nettet om søvnparalyse sitter jeg fortsatt igjen med det sentrale spørsmålet, "hvorfor får man disse hallisunasjonene" og "hvorfor er disse synene så like fra person til person".
Jeg har opplevd "vanlig" søvnparalyse der jeg våkner og ikke klarer å røre meg før etter 10-20 sekunder, men dette har jeg ikke følt som skremmende og ikke tolket som at en fremmed makt har holdt meg nede. Husk at min opplevelse foregikk i lys våken tilstand, før jeg skulle legge meg og jeg var på ingen måte paralysert, men likevel opplevde jeg den eksakt samme typen hallisunasjoner som tilskrives kroppslig paralysering.
Avhandlinger om søvnparalyse beskriver disse hallisunasjonene på en veldig riktig måte og man kan da bli fristet til å tro at man kommer til å få en vitenskapelig forklaring på hvorfor man opplever dette, men man blir skuffet når man avspises med spekulasjoner og spinkle hypoteser. Disse synene skal liksom være psykens projisering av din angst til et utenforliggende årsak som en demon eller lignende.
De tydelige følelsene av kvelning, panikk, trykk over brystet og følelsen av kulde er typiske tegn på et angstanfall, så det er fristende å tolke resten av opplevelsen som en psykisk utbrodering av dette. Jeg har opplevd angst i forbindelse med et astmaanfall og det er ikke samme følelsen. Men slike hallisunasjoner får man også uten at den påfølgende kvelningen finner sted. Folk sier at noen setter seg ned på sengekanten eller at det er noe som kryper rundt i taket eller på gulvet.
At man ser skygger og føler seg iaktatt i våken tilstand forklares med en overaktiv fantasi. Det de egentlig sier er at folk som opplever slikt er engstelige personer med mer fantasi enn sunn fornuft. Disse skyggene faller inn i fire veldig klare grupper med tydelig forskjellige egenskaper. For eksempel er "lang tynn mann med hatt som sitter på sengekanten" tydelig forskjellig fra "liten demon med lange fingre som kryper rundt i taket", men likevel er det mange som nettopp beskriver disse to typene av syner helt likt selv om de bor i forskjellige land og er oppvokst i forskjellige kulturer. Noen kulturelle forskjeller er det likevel i beskrivelsen, men dette går ut på tolkninger av de uklare skyggene. For eksempel har jeg hørt flaggermusene beskrevet som store edderkopper (samme størrelse ca. 1 meter) og mørk mann med hatt blir også beskrevet som mann med kappe, men deres respektive egenskaper og oppførsel er like.

At stress og depresjon skulle være en utløsende årsak for søvnparalyse er bare en mulig tolkning, en annen mulighet er at disse vesnene vanligvis angriper når du er sårbar, altså i akkurat de samme situasjonene. Rådene for å unngå søvnparalyse er veldig diffuse og omfatter blandt annet at, å ikke spise for mye før man legger seg og ikke drikke kaffe kan hjelpe. Det høres nesten ut som om de mener at hallisunasjonene er forårsaket av urolig mage. Rådene for å avbryte en slik episode omfatter blandt annet å røre på de kroppsdeler man kan, altså øyer, tunge, fingre etc, men omfatter også metoder på kanten av vitenskapen slik som å forlate kroppen i en "ut av kroppen" opplevelse. Det er tydelig at vitenskapen ikke har begrep om hvorfor dette skjer, hva som foråsaker det og mekanismene bak hallisunasjonene/synene. Å fremstille søvnparalyse som en forklaring på fenomenet er fortsatt ganske søkt og ikke noe mer sannsynlig enn at det er virkelige utenomkroppslige vesener som viser seg i natten.

Nedenfor er linker til skyggefolkhistorier

http://profetier.org/0001/006pro.htm
http://www.guardiantales.freewebspace.c ... eople.html
http://www.guardiantales.freewebspace.c ... leMan.html
http://www.pinn.net/%7eroyaloak/Shadow_ ... mbing.html
http://www.pinn.net/%7eroyaloak/Shadow_ ... owboy.html
http://www.pinn.net/%7eroyaloak/Shadow_ ... ature.html

Ja, da har jeg også fått lest gjennom linken din om skyggefolket. Må si jeg kjente meg veldig igjen. Lest også linkene du la ved innlegget mitt, og det var veldig interessant.

Noe jeg synes var litt morsomt, var at når jeg leste det første innlegget ditt her, så fikk jeg opp Romsås i hodet mitt med en gang - artig
Jeg har selv bodd på Romsås i mange år, og bodde der i 92 også

Kanskje dette er noe som har fulgt meg hele tiden, men at det er først nå som jeg har åpnet meg og gått på kurs at jeg er blitt mer følsom for det.

Samme natten som jeg hadde opplevelsen og endelig kom til meg selv, ble jeg skikkelig sinna og ba denne skikkelsen om å dra til h**** og aldri gjøre det igjen. Det samme gjorde samboeren min når jeg vekket han for å fortelle hva som hadde skjedd. Kanskje det vil hjelpe litt.

Millipus