Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ hvor er hjelperne når det spøker?

[Silky]

En annen ting; hvorfor skal hjelpere være så "høytstående"?
Kanskje de er på samme utviklingsnivå som oss og bare er diskarnerte fordi det ikke var deres tur til å ha en mennneskeerfaring. De vil jo lære av våre erfaringer og følge med på hvordan ting virker inn på oss. Dersom det er slik at alt bare er energi, skulle ikke deres energi blandes med vår og dermed kunne overføre det samme føleseregister til dem? D.v.s. at de også vil kunne føle våre følelser på samme måte som vi mener å plukke opp energier på hjemsøkte steder? Jeg har et annerledes syn på dette med ånder og hjelpere enn de fleste her inne, men jeg synes de blir altfor personifiserte og tillagt så mye mer vekt enn hva rett er. Det tar fokuset vekk fra hva vår søken etter oss selv. Drit i hjelperne, de er nok tilstede når vi minst aner det og lev livet som hver dag var den siste, er mitt råd. De tilgir også at vi driter i dem, for det er liksom ikke meningen at vi skal merke at de er der.

Veldig enig med deg!!:)

[zind]

Det har jeg også lurt på flere ganger..
Men de er der å hjelper deg på mange måter.. De kan jo ikke fjerne en ånd med makt, men de kan gi deg beskyttelse og trygghet på mange måter..
Jobb heller med frykten din, for det er virkelig ingenting å frykte.. Jo mindre du frykter, jo mindre vil de plage deg!!

Så en hjelper kan ikke det, men et medium kan?

Dette er noe JEG har tenkt mye på...!
Jeg skjønner nemlig ikke helt dette med at mennesker skal drive vekk ånder. I mitt hode har det aldri vært en jobb for mennesker. Hvis det er slik at ingen bryter inn pga fri vilje, så bør man vel kunne be om hjelp "ovenfra". For hvis det finnes ånder og demoner er det nå i såfall større sjanse for at det finnes hjelpere og engler også,...eller?

Hvis det ikke er slik at ånder er jordbundne av en helt spesiell grunn,
og det virkelig ikke er opp til oss å bestemme at de ikke skal få være her?

[Hecate]

Det har jeg også lurt på flere ganger..
Men de er der å hjelper deg på mange måter.. De kan jo ikke fjerne en ånd med makt, men de kan gi deg beskyttelse og trygghet på mange måter..
Jobb heller med frykten din, for det er virkelig ingenting å frykte.. Jo mindre du frykter, jo mindre vil de plage deg!!

Så en hjelper kan ikke det, men et medium kan?

Dette er noe JEG har tenkt mye på...!
Jeg skjønner nemlig ikke helt dette med at mennesker skal drive vekk ånder. I mitt hode har det aldri vært en jobb for mennesker. Hvis det er slik at ingen bryter inn pga fri vilje, så bør man vel kunne be om hjelp "ovenfra". For hvis det finnes ånder og demoner er det nå i såfall større sjanse for at det finnes hjelpere og engler også,...eller?

Hvis det ikke er slik at ånder er jordbundne av en helt spesiell grunn,
og det virkelig ikke er opp til oss å bestemme at de ikke skal få være her?

I so totally agree with ya, gal! Jeg kommer aldri til å fatte at en ånd, uten begrensningen av en menneskelig hjerne, ikke skjønner at den er fri og kan reise dit den vil. Den eneste måten jeg kan forstå det som, er at de må ha et vibrasjonsløft for å få det til, så i utgangspunktet må de ha veldig lave energier. Men da handler det ikke om at de ikke skjønner, men at de ikke kan løfte seg opp selv. De har sikkert ikke hjelpere lenger når de er der, men de er del av den kollektive bevisstheten så teoretisk sett skulle de kunne få hjelp. Om det så skal være av andre diskarnerte, eller inkarnerte. Det er ingen grunn til at de skal være her om de ikke selv ønsker det eller venter på det mediumet de har en kontrakt med.

[zind]

I so totally agree with ya, gal! Jeg kommer aldri til å fatte at en ånd, uten begrensningen av en menneskelig hjerne, ikke skjønner at den er fri og kan reise dit den vil. Den eneste måten jeg kan forstå det som, er at de må ha et vibrasjonsløft for å få det til, så i utgangspunktet må de ha veldig lave energier. Men da handler det ikke om at de ikke skjønner, men at de ikke kan løfte seg opp selv. De har sikkert ikke hjelpere lenger når de er der, men de er del av den kollektive bevisstheten så teoretisk sett skulle de kunne få hjelp. Om det så skal være av andre diskarnerte, eller inkarnerte. Det er ingen grunn til at de skal være her om de ikke selv ønsker det eller venter på det mediumet de har en kontrakt med.

Akkurat!
Jeg har nok med tiden begynt å helle mot at det som er av ånder stort sett kun er energiavtrykk eller ånder som kan komme og gå som de vil. Det med vibrasjonsløft virker logisk på meg også, men likevel virker systemet litt snålt hvis de kan sitte fast i et par hundre år før de får hjelp. Spesielt hvis det er veldig mange mener, at de sitter fast i en viss mental tilstand som tilsvarer slik de var når de levde og i tillegg ikke vet at de er døde! Litt av en suppe

[Hecate]

Bare les den kanaliseringen jeg henviste til i en annen tråd. Der står det at vi lever alt på én gang, fo å gjøre forvirringen komplett.

Vi kommer aldri til å forstå dette så lenge vi lever, for vi er for begrenset av vår logisk måte å tenke på. Vi må sette ting i et system for å forstå, men i virkeligheten er det ikke 4dimensjonalt, men multidimesjonalt. Vi kan ikke engang visualisere hyperoverflater, så i geometri, selv om vi opererer med store matriser, kan vi ikke tegne annet enn romkurvene som hyper- og super-overflatene representerer. Ganske frustrerende til tider....

[zind]

Joda, du har nok rett i at mye åpner seg hvis alt skjer NÅ og tid ikke finnes slik vi oppfatter den. Skal lese det i kveld jeg, gleder meg!

[Atmi]

Det er nok fordi du da er like redd hjelperne som andre spøkelser. Hvordan skulle du vite forskjell?

Jeg har ikke så veldig mye tro på hjelpere egentlig, uten at jeg egentlig vet helt, fordi det strider litt med min tro på en Gud. Hjelpere OG Gud blir litt smør på flesk liksom.

Men for å svare på spørsmålet ditt; jeg tror at man kan kjenne forskjell på en god og en ond ånd. Rare uforklarlige ting har skjedd meg mange ganger, ting jeg selv er overbevist om at er av paranormal art, men jeg har ikke blitt redd, hvorfor kan jeg ikke forklare, men det er ikke redsel som er den overveldende følelsen i meg, det er mer forbauselse og overraskethet. Jeg tror man føler det, og at man skal følge disse følelsene og tro på dem.

Det tror ikke jeg. Faktisk er jeg helt sikker på at mange (langt fra alle) blir redd fordi det er ukjent og ikke fordi det er onde ånder. Det skal en del erfaring (les trygghet/forståelse av temaet) til å kunne skille mellom godt og vondt. Jeg tror likevel der er energier som ikke er så bra, for all del. Men når folk spør hvorfor hjelperne ikke er der og hjelper mot spøkelser. Da er jeg helt sikker på at det er fordi de ikke har oversikt over hva som er hjelper og hva som er spøkelse. For det er strengt tatt ikke noe problem å få kontakt og hjelp fra hjelperne i en slik situasjon.

Atmi

[-Marie-]

Det er nok fordi du da er like redd hjelperne som andre spøkelser. Hvordan skulle du vite forskjell?

Jeg har ikke så veldig mye tro på hjelpere egentlig, uten at jeg egentlig vet helt, fordi det strider litt med min tro på en Gud. Hjelpere OG Gud blir litt smør på flesk liksom.

Men for å svare på spørsmålet ditt; jeg tror at man kan kjenne forskjell på en god og en ond ånd. Rare uforklarlige ting har skjedd meg mange ganger, ting jeg selv er overbevist om at er av paranormal art, men jeg har ikke blitt redd, hvorfor kan jeg ikke forklare, men det er ikke redsel som er den overveldende følelsen i meg, det er mer forbauselse og overraskethet. Jeg tror man føler det, og at man skal følge disse følelsene og tro på dem.

I strid med din tro? Hva med hjelpere i form av engler da? De finns, de og Blir kanskje hjelpere på en annen måte, men de er der.. Har fått "tilsendt" engler mange ganger jeg..når jeg har vært i situasjoner der jeg har trengt litt ekstra "hjelp"

[Magikeren]

Hvorfor skal hjelperen din hjelpe deg når det spøker? Hvis du blir redd en annen ånd, så er det vel igrunn bare din egen frykt som er farlig.. Så skal hjelperen din trå til når du er redd etter å ha sett en skummel film også?

[Atmi]

Hvorfor skal hjelperen din hjelpe deg når det spøker? Hvis du blir redd en annen ånd, så er det vel igrunn bare din egen frykt som er farlig.. Så skal hjelperen din trå til når du er redd etter å ha sett en skummel film også?

Ja, en hjelper hjelper også gjerne til hvis du blir redd etter å ha sett en film. Ikke noe problem det.

[Deva]

Hvordan kan en vite at det ikke er hjelperene en føler eller ser?

[Hecate]

Slik tenker jeg meg det: Vi merker vel ikke så mye til hjelperne våre til vanlig, gjør vi vel? De er en del av auraen vår og den er vi så vant til at vi ikke legger merke til den så sant vi ikke scanner den.

[sr.vinter]

de hjelper deg nok mer enn du tror.

[aliena]

Jeg forstår ikke dette med at det er så mange her inne som møter onde eller "slemme" ånder, og føler slikt et påtrengende behov for beskyttelse.
Jeg har en eneste gang gjennom hele livet blitt truet av ånder, og de gjorde ikke noe annet enn å skremme livskiten av meg (jeg følte de emosjonelt, fysisk og mentalt), trolig fordi de følte seg truet av meg.
Jeg ba om hjelp, og fikk mentalt et svar av mine hjelpere, som gikk ut på å flytte meg geografisk og bare gi slipp på frykten. Jeg var på ingen måte klar for å konfrontere aggressive ånder, på samme måte som at jeg skyr å konfrontere aggressive og sinte mennesker. Jeg kjente min begrensning, og så ikke noe poeng i å utfordre meg selv der og da.

Hjelperene mine er mer som gode venner og rådgivere, de opererer ikke som foreldre eller livvakter. Guiden min derimot, hun er den som jeg ber om beskyttelse om jeg føler meg sårbar. Da omslutter hun meg med en svært kjærlgihetsfyllt og "comforting" energi, som bidrar til at jeg føler meg tryggere. Hun kan også redde livet mitt, noe som hun har gjort, om det ser ut til at jeg holder på å ende livet "før tiden". Men det er bare i nødsfall, hun stopper aldri konsekvenser av mine handlinger, så fremt det ikke risikerer drepe meg.

Guiden min har en høyere bevissthet enn de fleste hjelperene mine, det kan jeg kjenne på energien hennes. Hjelperene er litt som menneskene vi møter i livet, de fleste vennene våre, studiekamerater eller kollegaer er en del av livet i en begrenset periode.
Noen venner følger oss gjennom livet, men i takt med at vi forandrer oss og opplever nye utfordringer, så skifter vi gjerne bekjentskapskrets, som en naturlig følge av endring av livsfase og prioriteringer.
Når vi er studenter, omgir vi oss med andre studenter, når vi blir foreldre, trekkes vi mot andre foreldre. Hjelperene våre er særlig kompetente på de evnene, de utfordringene og de oppgavene vi beskjeftiger oss med til enhver tid. De kan gi oss hjelp mentalt eller emosjonelt, via drømmer og ideer, eller føre oss til møter, bøker, situasjoner som kan bidra i læreprosessen vår.
Hjelperene lærer også av oss, og av å være hjelpere. Det er ikke hvem som helst som kan bli hjelper, da det krever en viss innsikt for å kunne støtte uten å falle for fristelsen til å bære, til å kunne veilede uten å overstyre.
Hjelpere er ikke hos oss 24/7, men har en åpen linje, så når vi trenger de eller de fanger opp at de kan bidra med noe, så er de der. De fotfølger oss altså ikke, men lever sine egne liv på den andre siden. Det er også verdt å merke seg at ånder kan få tillatelse av sjelen til den det gjelder å lære av personens handlinger på jorden. Disse åndene kan være veldig nære i perioder, noe som de fleste kan føle (som om vi bli obeservert). De er ikke der for å spionere eller plage oss, de er der for å lære av oss, litt som når vi er på sykehuset og sier ja til at legestudenter kan være med under undersøkelsen.
Så selv om du føler nærvær av en ånd, trenger det ikke være en som er stuck mellom dimensjonene. Har du avdøde slektninger, kan de også komme til deg som mellomledd, som en slags budbringer for guiden din eller hjelperene, for å minske din frykt og øke din åpenhet for budskapet. Det trenger altså ikke være slik at slektningen du føler er hjelper,mer en frivillig assistent til hjelperen.

Noen avdøde slektninger er også veldig pågående etter døden, da de ønsker nå frem med meldingen om at de lever og at døden ikke er farlig. Tenk på menneskene du kjenner i livet, er det ikke noen av de som er ekstremt påståelige og opptatt av å få frem at de har rett? Vel, det er ikke slik at når vi dør så går alt vi har vært på jorden umiddelbart i oppløsning, vi bærer med oss personligheten en "periode" (tid finnes ikke der) til vi har lært alt vi skulle lære om å være akkurat dette mennesket. Det er frivillig hvordan vi gjør ting etter døden, så fremt vi følger de universelle lovene, som er ganske enkle men også konsekvente.

De fleste ånder vi føler, er noen som er knyttet til oss. Hjelpere, avdøde slektninger og venner, dyr vi hadde et nært forhold til, og sjelevenner på den andre siden. Desverre er veldig mange redde for døden og tror at ånder er noe skummelt som er ute etter å utnytte og plage oss. Vel, det finnes ånder som er slemme, akkurat som det finnes mennesker, men det er veldig viktig å huske at kommunikasjon er en toveissak. Hvis du har få "slemme" mennesker i din bekjenskapskrets, så er det tvilsomt at du møter så mange slemme ånder. Vi tiltrekker oss det vi utstråler, det dreier seg i bunn og grunn om vibrasjoner. Er du trygg og har en lett energi, vil de lavere energiene ikke ha nubbesjanse til å nå deg, akkurat som at psykopater unngår å prøve seg på mennesker som de merker er usårbarlige.

En annen ting som er verdt å merke seg, er at vi mennesker har en sterk psykisk energi. Mange av fenomenene vi opplever, skaper vi rett og slett selv. Og er vi veldig langt nede i vibrasjonsnivå, så kan vi virkelig lage en suppe for oss selv, ved å invitere ånder og vesner med lavt vibrasjonsnivå (manglende innsikt og umodent ego) på samme tid som vi tilbyr de vår egen psykiske energi stinn i kraftfulle følelser som frykt og begjær.
Etter min oppfatning ber vi om trøbbel, om vi ikke har peiling på våre egne krefter eller ikke er kritisk til hvem vi oppsøker kontakt med.
Hvorfor skal hjelperen gripe inn, om det eneste som kan skje som konsekevns at du blir så redd at du får en durablig lærepenge? En av de universelle lovene er at en aksjon vil få en tilsvarende reaksjon. Det er slik vi lærer, og på denne måten vi blir klokere og øker vår forståelse.

Jeg mener at dere som oppsøker steder der det spøker for underholdnings skyld, får som dere fortjener om dere føler noen plager dere en periode etterpå. I de fleste tilfeller så plager dere bare dere selv, for jeg nekter å tro at det er så mange klebeånder ute på tokt som det kan virke her inne.

Dere som motvillig blir oppsøkt av ånder som føles skremmende, bør bli flinkere til å heve deres egne vibrtasjonsnivå, og jobbe med frykten. De fleste ånder er ikke ute etter å plage folk. Er du veldig åpen for åndekontakt, så ta et kurs, oppsøk et medium som kan hjelpe deg og bekrefte eller avkrefte det du selv opplever, les bøker og ha tilit til at du er sterk nok til å takle evnene dine, ellers ville du ikke fått de.

En viktig ting til slutt, er du ikke typen til å hjelpe mennesker enten de fortjener det eller ei, er du ikke typen til å arbeide med å hjelpe ånder over på den andre siden. Det kreves et stort hjerte og evne til å sette til side egne følelser og fordommer for å kunne hjelpe ånder over. Det er ikke snakk om prestasjoner når det gjelder denne typen arbeid, det er basert på en vilje til å tjene noe større enn seg selv, og den viktgste evnen er ikke evner som klarsyn eller klarhørsel, men kjærlighetsevnen.
Etter min oppfatning er det få som duger til denne jobben. Oppfatningen baserer seg på hvordan ting står til mellom mennesker på jorden, hvordan vi oppfører oss overfor andre mennesker forteller mye om hvor mye kjærlighet vi er i stand til å bære og leve ut.
Du trenger ikke være supermenneske for å være et godt medium, men du må i det minste klare å være et medmenneske såvel som medsjel.

[Hecate]

Det er nok oftere ens egen frykt en merker. Det kan jeg skrive under på. Det er sykt hvor stor innflytelse vårt ego og dualitet har på oss. Vi skaper drama for oss selv istedet for å ta kontrollen og finne freden som bor i oss. Guider og hjelpere kan gi oss trygghet og kjærlighet, men jeg presiserer; vi har den tryggheten og freden i oss allerede. Vi har vårt høyere selv. Jeg føler meg som den misjonæren her, men som du sier aliena; vi har enorm energi selv. Folk flest aner ikke hvor kraftfulle de er.