jeg lå på sofaen, sent i gårkveld, formen var rimelig avslappet, men trøtt var jeg ikke, hadde en fin temperatur i rommet og følte liksom at endene møttes.. :mozilla_surprised:
så lukket jeg øynene, forsvant dypere og dypere ned i sofaen, kjente hvor rolig og avslappet jeg egentlig var og startet. :mozilla_smile:
jeg forestilte meg at jeg hadde en lang wire festet under føttene mine, som gikk langt nede i jorda og satt godt fast, slik at jeg var sikker på hva som skjedde. så vandret jeg oppover en sti, kunne kjenne hvor fint været var, hvor blomstrene smilte, varmen malte kroppen og fuglene sang. så gikk jeg høyere og høyere opp, og alt ble lysere og lysere, alt kjentes faktisk bare bedre og bedre ut.
når jeg kom på toppen var det en dør, så jeg åpnet den og gikk inn, og der var det et stort rom, og jeg sto oppe i 2. etasje, på en slags stålplatt med masse hull i, så gikk jeg bortover, og der gikk det ned en trapp til første, som da gikk ned..
når jeg kom ned trappen så satt det ene dame på en stol i andre enden av rommet, hun smilte til meg, en gammel dame, med grått krøllete hår, og så litt merkelig ut egentlig.. men jeg gikk bort til hun, så sa jeg: så du er min hjelper? Ja fikk jeg til svar, og smilte enda bredere, og jeg spurte om hun kunne fortelle meg hva hun het, men da svartnet det liksom litt, men jeg fikk frem noe som Vigdis, Hjørdis? jeg fikk opp no tanker som: "go å kløktig gutt!"? litt vanskelig å forklare egentlig.
jeg fortalte henne at jeg var kjempeglad i hun, og satte stor pris på at hun var der for meg! jeg ble sendt inn til en annen dør bak henne, det rommet var svart som natta, men i den andre enden satt det ei lita jente i et knallhvit lys, med en hvit kjole og hadde langt svart hår. jeg gikk bort til hun og snakket til hun, hun smilte og sa noe til meg, men jeg husker ikke hva det var egentlig, men jeg fortalte henne også at jeg satte utrolig stor pris på henne! det var hun klar over, og så på meg, og da kjente jeg hvor kroppen ristet, energiene raste igjennom, frysningene gikk nedover ryggen og varmen kokte! men det var FANTASTISK! som om jeg hadde fått energier fra flere år med søvn! :mozilla_cool:
jenta pekte på en dør like ved, jeg gikk inn der, og der møtte jeg en svær mann! han var så utrolig stor også, Viking kaller jeg han! jeg gikk bort til han, og han gikk i mot meg, da strakte jeg ut hånda, slik som han gjorde, og hilste på han. hånda mi var så liten i forhold til den, så nesten ut som jeg hadde ei lita jentehand i forhold. heheh..
han fortalte at han passet på meg når jeg kræsja bilen min her i høst,og litt ellers når ting holdt på å skeie litt ut! også noe annet, men jeg kan ikke komme på hva det var!
når jeg kræsjet den bilen, så gikk det fra 100 km/t rett av veien, traff flere store steiner, fløy rundt på taket osv. var en god og solid volvo, men den lignet ikke på en bil engang etterpå! skadene jeg fikk var minimale, litt vondt i ryggen bare. :mozilla_wink:
"englevakt" sa folk at jeg hadde! viking var jo så stor at han hadde brukt en engel som tannpirker om han ville
heheh..men tilbake til historien, jeg takket han godt, fortalte han også at jeg var kjempeglad i han! noe som jeg fikk tilbake, og da sa det litt stopp, ting svartnet litt til, så jeg begynte å trekke meg tilbake, sa ha det til han, ut i neste dør, og sa ha det til den lille jenta.. også til hun gamle damen! så gikk jeg ut der jeg kom i fra, ned fra stien, hvor lyste forsvant mer og mer til jeg var nede på bakken, og ba alle trekke seg tilbake, og lukket øynene rolig og bevist opp! og jeg hadde så mye energi når jeg kom tilbake til meg selv, klokka var jo halv 12 på natta, men jeg fikk jo ikke sove i det heletatt.. så jeg satt våken i hele natt, og enda så føler jeg meg ikke no spes. trøtt, bare litt vanlig sliten
håper dere likte den! :mozilla_cool:
god sommer alle sammen, jeg og den nye volvoen skal ut i trondheim å se på damer! :mozilla_cool:
Mvh.
AzfriZ =)
