Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hun bevegte seg!!!

[Toadii]

Jeg husker at når jeg var mindre så fortalte vi spøkelseshistorier. så hørte jeg en historie om ei samedokke eller no. det var en mann som kjøpte dokka også angrep dokka familiemedlemmene og neglene vokste for hver person den tok.

jeg har ei porselensdukke på romme mitt. og jeg trodde alltid den rørte seg å så på meg. Du kan ha inbilet deg noe. husk du var lita!

[Sigridrb]

En dukke på 1 cm? :mozilla_surprised:

[fridabæret]

Den var 1 meter,tror jeg
Kann ha vert en ånd,eller så har du drømt/innbilt deg det...
Jeg vet jo ikke da

[Jan-Olav]

Hater dukker jeg! Har alltid gjort det, og kommer alltid å gjøre det.

[lille_moij]

ååå høres scary ut!! Jeg hater dokker iallefall sånne litt slitte og gammeldagse dokker!!:S Jeg ville skriki det høyeste jeg kunne eller blitt lammet av skrekk! Men hadde absolutt ropt på MAMMA!! :mozilla_surprised:

[*Velvet*]

Hater dukker jeg! Har alltid gjort det, og kommer alltid å gjøre det.

vel, du er en gutt da, vet du... :mozilla_wink:

[Jan-Olav]

Hater dukker jeg! Har alltid gjort det, og kommer alltid å gjøre det.

vel, du er en gutt da, vet du... :mozilla_wink:

Ja det er sant Velvet Vamp så jeg har aldri lekt med dukker. Nå er det ikke den leken jeg hater, den forkommer bare som kjedelig for meg. Men jeg har en mor som har pyntedukker stående, og to døtre selv med masse dukker, så desverre så er de en del av hverdagen min allikevel Det er noe med de der "døde" stirrende øynene til dukkene. Kan sverge mange ganger på at de blikkene følger etter en :mozilla_surprised:
Nå skal jeg ikke glemme å nevne min bestemors dukker..hun har mange stående inne på ett gjesteværelse. De er GAMLE, husker de fra jeg var liten. De er de verste faktisk. Nesten som man kan merke det på de at de har en eldre "sjel" hehe...

[*Velvet*]

Hater dukker jeg! Har alltid gjort det, og kommer alltid å gjøre det.

vel, du er en gutt da, vet du... :mozilla_wink:

Ja det er sant Velvet Vamp så jeg har aldri lekt med dukker. Nå er det ikke den leken jeg hater, den forkommer bare som kjedelig for meg. Men jeg har en mor som har pyntedukker stående, og to døtre selv med masse dukker, så desverre så er de en del av hverdagen min allikevel Det er noe med de der "døde" stirrende øynene til dukkene. Kan sverge mange ganger på at de blikkene følger etter en :mozilla_surprised:
Nå skal jeg ikke glemme å nevne min bestemors dukker..hun har mange stående inne på ett gjesteværelse. De er GAMLE, husker de fra jeg var liten. De er de verste faktisk. Nesten som man kan merke det på de at de har en eldre "sjel" hehe...

Ja vet... Men de er vel ikke nødvendigvis slemme? Jeg arvet en gammel porselensdukke av pappas tante, og den ser bare så trist ut! Tenker at den savner tanta til pappa, da jeg var mindre pleide jeg ofte ta den ned og trøste den... I stua har jeg ca 20 porselensdukker som sitter på en hylle. Bare koselig det! =)

[spess]

kan godt være at dette er sant skal ikke legge skjul på det. Men tenk og dette var et mareritt og kanskje det var veldig realistisk. Men jeg tror at vist vi alle hadde opplevd det samme så hadde det ikke vært noe diskujon om at det fantes noe der ute(som orber eller ånder). Husker dere at når dere var liten og når en sa at det var feks spøkelse under sengen og sånne ting at foreldrene sa at det ikke finnes spøkelser og ånder og sånne ting, men det er bare juks det er ingen som vet helt sikkert at det ikke finnes ånder!

[chrishnoa]

Dette skjedde da var 7-år
Det var kveld og jeg var netopp ferdig med å gjøre meg klar til å gå i seng. Men oj! Jeg hadde glemt å gi godnatt kyss til yndligs dokka mi! Hun var cir 1m høy og av tøy. En skigelig filledukke alltser
Etter at jeg hadde gitt dokka det dyrebare kysset og satt henne opp på komoden cir3-skritt fra senga mi, skrude jeg av lyset og krøpet under dyna. Jeg tok også en sisste kikk bort på henne for dagen. Å det jeg så har jeg aldri glemt! Dokka stod på gulvet og så rett på meg! Jeg stivnett av skrekk! Men verre ble det da hun begynte å gå mot meg! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg hev dyna over hodet, trakk pusten, og gjorde det en hver pers på min allder ville gjort. Gaulte på mamma! Hun kom spurtende inn med en gang, og fant en livredd meg under dyna.
Hun lurte på hva som hadde skjedd, men da jeg fortalte henne det sa hun att det barre hadde vært en drøm(noe det ikke var!).
Dokka ble naturligt nokk hevet ut av rommet og kom alldri inn igjen.



Det jeg lurer på er hva som kan ha fått dokka mi "levende". Noen komentarer?

PS: Da mamma kom inn på rommet lå dukka rett nedenfor senga mi.

Tror du har sett Chuckie filmene jeg :mozilla_wink:

jah det var den jeg hadde sett haha...

childsplay filmene er ikke dååårlige!! de er dritfete!

[Jonez]

Porselen dokke e dei skumlaste dokkene ej veit om :mozilla_surprised:

[Ghost-Hunter]

skummelt

[lille engel]

Så d r ikke bare meg som HATER skumle dukker ??? Hater ROBÅTER og jeg da....

[Satsuki]

mamma er overbevist om at hun så dukkene sine gå en gang som liten. jeg tror på henne, så da tror jeg på deg og. skumle saker..