Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Regresjonsterapi - nødvendig?

[Marií]

Var ikke helt sikker på hvor jeg skulle putte denne...

Jeg lurer på deres synspunkter på regresjonsterapi og det å forske på egne tidligere liv. (for dere som tror på tidligere liv). Er det virkelig nødvendig å bevisst grave i dette, eller er det noe som bør ligge? Jeg mener, det at vi har kommet oss videre, betyr vel at vi har lagt det tidligere bak oss?

[Hecate]

Tja...å grave i tidligere liv tror jeg ikke har så mye for seg, men kanskje gå tilbake i dette livet for å rette opp noe?
Men jeg stoler på at karma er rettferdig :mozilla_cool:

[Marií]

Ja jeg ville vel kanskje rettet opp ting fra tidligere i dette livet... gjort en del ting jeg ikke burde ha gjort. Men på en annen side ikke. Jeg tror alt man gjør/ opplever former oss til den personen vi er, og lærer oss noe, så hadde jeg gått inn og "fikset på" livet mitt, ville jeg kanskje ha vært en helt annen person... Men en helt annen person med god samvittighet, riktig nok.

[Alvejenta]

Nei, nødvendig med regresjon er det vel ikke, men det kan jo være både spennende, hjelpsomt og opplysende.

[Marií]

Nei, nødvendig med regresjon er det vel ikke, men det kan jo være både spennende, hjelpsomt og opplysende.

... slettet...

[zind]

Jeg tror det er viktig å se fremover, ikke bakover. Personlig tror jeg ofte at det bare gjør vondt verre å rote for mye i det vonde fra fortiden. Da gir vi næring til noe som strengt tatt ikke bør få lov til å ta mer plass..

Viktig å fokusere på de gode minnene, de kan vi leve lenge på

[Alvejenta]

Mener dere at man bare opplever negative ting i en regresjon?

[Slettet_Sparrow]

Nei det er ikke nødvendig med regresjon. Men det er ikke skadelig heller. Det kan så klart være veldig viktig for et menneske nettopp det at man faktisk får oppleve å være et endeløst vesen, det at du faktisk husker tidligere liv, gjør at du ikke lenger tror, men vet. En annen ting jeg synes er fint er at du kan forstå hvorfor du føler så nær connection med enkelte mennesker... Svigermora mi har foreksempel vært min Nanny i tidligere liv, og da skjønner jeg jo hvorfor hun elsket meg fra første stund

[zind]

Mener dere at man bare opplever negative ting i en regresjon?

selvsagt ikke, men det er vel som regel en grunn til at man oppsøker slik behandling?

[Alvejenta]

Mener dere at man bare opplever negative ting i en regresjon?

selvsagt ikke, men det er vel som regel en grunn til at man oppsøker slik behandling?

Går ut fra at stort sett alle som tar regresjonsterapi har en grunn til det... ,
og den grunnen, kan vel være forskjellig fra person til person.

[Marií]

Jeg tror egentlig man husker det man har behov for å huske... ikke nødvendig å ripe opp i ting det ikke er ment å huske.

[Asbjørn]

Regresjonsterapi er noe man ikke gjør for "morroskyld" , somregel har man en grunn som er litt mer tungtveiende.

Noen mennesker har fobier mot ting som i det i utgangspunktet ( i dette livet ) ikke finnes grunnlag for.

Når mange andre måter å bli kvitt et problem (f.ex. fobi ) ikke virker, må man ta "tyren ved hornene" ..

Regresjon må ikke gjøres uten kyndig veiledning, man MÅ vite hva man holder på med.



Asbjørn

[Hecate]

Jeg tror det er viktig å se fremover, ikke bakover. Personlig tror jeg ofte at det bare gjør vondt verre å rote for mye i det vonde fra fortiden. Da gir vi næring til noe som strengt tatt ikke bør få lov til å ta mer plass..

Viktig å fokusere på de gode minnene, de kan vi leve lenge på

Men det er jo ofte en får opp ting som må bearbeides før en kan gå videre, ikke sant?

Ellers er jeg helt enig med deg, som vanlig.
Hengt meg opp i det Edna i "De Utrolige" sier: "Jeg skuer aldri bakover, skatt. Det forstyrrer nuet" Hadde jeg klart å leve etter det, så.... :mozilla_wink:

[Hecate]

Jeg tror egentlig man husker det man har behov for å huske... ikke nødvendig å ripe opp i ting det ikke er ment å huske.

Men kroppen din husker, alle cellene husker. Er det ikke da en helbredelsesprosess å kunne bearbeide dette?

[zind]

Jeg tror det er viktig å se fremover, ikke bakover. Personlig tror jeg ofte at det bare gjør vondt verre å rote for mye i det vonde fra fortiden. Da gir vi næring til noe som strengt tatt ikke bør få lov til å ta mer plass..

Viktig å fokusere på de gode minnene, de kan vi leve lenge på

Men det er jo ofte en får opp ting som må bearbeides før en kan gå videre, ikke sant?

Ellers er jeg helt enig med deg, som vanlig.
Hengt meg opp i det Edna i "De Utrolige" sier: "Jeg skuer aldri bakover, skatt. Det forstyrrer nuet" Hadde jeg klart å leve etter det, så.... :mozilla_wink:

Jepp, enig med deg som vanlig også. hehe

Tenker bare at det kan være litt skummelt når det gjelder hypnose, hvis man skal "gå inn i opplevelsen" en gang til. Reise tilbake i tid. Hvis man har hatt en skikkelig vond opplevelse altså.. Fobier kan sikkert hypnose hjelpe med, eller hvis man sliter med problemer man ikke vet hvordan oppstod til å begynne med. Hypnose er jo kjempespennende, har vært fristet til å reise på hypnose-skole i Sverige til og med så jeg er slett ikke imot metoden!

Er litt enig med Marii i at man husker det man har behov til å huske.
Men kroppen ja... sukk, den husker FOR mye. Glad hodet fungerer på en annen måte hehe

Hengt meg litt opp i denne dokumentaren jeg så her om dagen om lykke. Den ene setningen om at minnene vi har blir påvirket av sinnstemningen man er i nå. Jeg kan med andre ord ikke stole på at minne mine er korrekte, for er jeg lykkelig vil jeg huske minnene som bedre enn hvis jeg er deppa. Det er jo helt logisk selvsagt. I tillegg viser studier at man bare blir mindre lykkelig av å skulle finne årsaken til at man er deprimert. Nå begynner vi å få ganske mange grunner til at vi ikke skal leve i fortiden? hehe. Men ja, tror det er viktig å ta et oppgjør med ting før man går videre likevel. Man sitter med så mange vrangforestillinger om sine egne minner at det vil være lurt å finne ut hva minne virkelig er laget av