Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Spøkelseshunden

[magdalena]

er det baskerville(???) hunden dere snakker om?

http://www.fila.org/hound.html

tror det, baskerville høres kjent ut.

[Ice Climber]

Er ikke det en roman av Sir Arthur Conan Doyle? "The hounds of Baskerville".

[alice]

Håper disse episodene kommer i reprise en gang!

[alice]

Tenkte jeg skulle fortelle om den opplevelsen jeg hadde, som gjorde at jeg fikk en støkk i meg da jeg så denne episoden om spøkelseshunden..

Dette er mange år siden det hendte,jeg var vel irundt 15 år den gangen.
Mine venner og jeg hadde vært på fritidsklubben å var på vei hjem i 11 tia da det hendte. Vi gikk langs veien i boligfeltet hvor vi bodde,å fjaset å tullet som vanlige fjortiser. Pluttselig hører jeg en slags rassle lyd i gresset.

Jeg kommenterer det til vennene mine,å sier at det hørtes ut som om det var et pinnsvin som gjemte seg i grøfta.Noen av guttene kikker etter,men finner ingenting.Samtidig som de leter hører jeg samme lyden på den andre siden av veien!
Jeg begynner å spekulere på hvordan det pinnsvinet hadde kommet seg så fort å usett over veien.Igjenn begynner de å lete etter det påståtte pinnsvinet som vi tror det måtte være.Så skifter rasslinga over på andre siden en gang til!
Mine venner blir ganske oppgitte over meg å vi står alle stille en stund å lytter sånn at de også skal kunne høre denne lyden. men ingen hører noe..
Jeg kan høre det veldig godt å tror først at de tullet med meg.

Lyden blir høyere å høyere,og den skifter side av veien oftere,og hurtigere.
Jeg begynner å få litt panikk,for denne rasle lyden er såpass høy at de normalt skulle ha hørt det veldig godt,men jeg ser på alle at de ikke klarer å høre noe.
Så sjer det ekleste med denne opplevelsen..

Jeg hører lyden av hundeklør som skraper på asfalten rett bak meg.
Lyden begynner å sirkulere irundt meg,og samtidig hører jeg lyden av kjetting som blir dratt etter denne "usynlige hunden".
Jeg får helt angst å skriker at de har nødt til å høre dette.
Folka begynner å bli rare i maska å jeg ser at de tenker at nå har det rabla for henne.
Lyden av skrapende klør å kjetting sirkulerer i stor fart irundt og irundt meg.

Jeg husker egentlig ikke så mye av det som sjedde etterpå,sikkert fordi jeg holdt på å besvime av skrekk for denne agresive, usynlige hunden som bare jeg kunne høre.
Men jeg oppfatter skrekken i ansiktet til guttene som begynner å løpe.
Å at jeg etterpå knøvler min vennine ned på asfalten mens jeg hyler av skrekk,i angst for å bli forlatt alene med dette uforklarlige fenomenet.
Mens vi ligger der på asfalten,jeg med ansiktet gravd langt inn i kroppen hennes av skrekk,tenker jeg at; nå har jeg blitt gal!
Sånn føles det ut å være GAL
Jeg tenker tusen tanker i sekundet.
Jeg tenker at jeg ALDRI skal kalle noen gal mer,for det å være gal er helt forferdelig.

Sakte men sikkert kjenner jeg at skrekken løsner litt å jeg kan ikke høre denne ekle lyden lenger. Det var egentlig da at jeg oppdaget at jeg lå oppå, å klep min venninne.
Jeg forstår ikke hvor jeg fikk kreftene ifra,for min venninne var mye sterkere enn meg å kunne normalt lett ha revet seg løs.Men akkurat da var hun ganske hjelpesløs.
Vi kommer oss på føttene,å spurter det vi er gode for vekk fra denne plassen.
Det virket som om hun på det tidspunktet var like redd som meg.
Da vi endelig kommer frem til der jeg bodde,står alle guttene å venter på oss.
Jeg kunne se at de hadde et skremt uttrykk i ansiktet,som de prøvde å skjule så godt de kunne.Å de begynner å fleipe med hva det var som gikk av meg.
Ingen skulle da inrømme at de hadde blitt redde.

Da jeg fortalte hva jeg hadde hørt, hadde de det enda mer artig på min bekostning.
Jeg husker jeg ble orntlig sint,pga at jeg ikke klarte å beskrive den redselen jeg ble rammet av å at ingen kunne ta forklaringen på hva jeg hadde hørt seriøst.(noe jeg i ettertid forstår veldig godt)

Jeg ble såklart erta i lang tid etterpå om denne episoden,spesielt og fordi jeg et halvår før det hadde gått på et spøkelse i skogen under en klassetime.( har skrevet om den opplevelsen en annen plass her)
Jeg kunne selv le av denne episoden en stund senere,men jeg kjenner fortsatt på meg den redselen jeg hadde når jeg tenker på det.

Har i ettertid prøvd å finne noen logiske forklaringer på dette,og kommet frem til at det minner mest om en pannikkangst jeg fikk.
Jeg trodde helt seriøst en stund at jeg skulle dø av redsel.
Men så har jeg aldri hørt om at noen som har fått pannikkangst hører slike lyder som utløser det.

Har snakket med en som var synsk om dette,og han mente at det kunne være den mannen som jeg så i skogen som omformet seg til en hund for å gi meg et budskap.
Dette syntes jeg ikke hørtes helt sannsynelig ut.( har dessuten hørt at mange betviler evnene til denne såkalte synske mannen.)
Men hva dette var å hva som sjedde har jeg aldri klart å finne ut av.
tenker ofte på det.
Det var tusen ganger eklere å høre å føle denne "hunden" enn det å stå ansikt til ansikt med et spøkelse i skogen. Det kunne jeg i det minste se.

Det var bare en kort tid senere at jeg så denne episoden om spøkelseshunden
på animal X.
Naturligvis ble jeg kjempe skremt på nytt.
Men som sakt har ingen ulykke rammet meg eller noen av mine nermeste.. :mozilla_laughing:

Det kan være det at det bare rabla for meg en kort stund,
et psykotisk øyeblikk. Har ingen anelse..
Men det kunne jo selvsakt ha vært en hund som gikk igjenn,for hvis mennesker går igjenn så er det vel ikke så usannsynlig at dyr også gjør det??
Spesielt kloke dyr som hunder.

Men nå har jeg også sett en spøkelsesbil
Call me crazy, men det er en annen historie..

[Marií]

Tenkte jeg skulle fortelle om den opplevelsen jeg hadde, som gjorde at jeg fikk en støkk i meg da jeg så denne episoden om spøkelseshunden..

Dette er mange år siden det hendte,jeg var vel irundt 15 år den gangen.
Mine venner og jeg hadde vært på fritidsklubben å var på vei hjem i 11 tia da det hendte. Vi gikk langs veien i boligfeltet hvor vi bodde,å fjaset å tullet som vanlige fjortiser. Pluttselig hører jeg en slags rassle lyd i gresset.

Jeg kommenterer det til vennene mine,å sier at det hørtes ut som om det var et pinnsvin som gjemte seg i grøfta.Noen av guttene kikker etter,men finner ingenting.Samtidig som de leter hører jeg samme lyden på den andre siden av veien!
Jeg begynner å spekulere på hvordan det pinnsvinet hadde kommet seg så fort å usett over veien.Igjenn begynner de å lete etter det påståtte pinnsvinet som vi tror det måtte være.Så skifter rasslinga over på andre siden en gang til!
Mine venner blir ganske oppgitte over meg å vi står alle stille en stund å lytter sånn at de også skal kunne høre denne lyden. men ingen hører noe..
Jeg kan høre det veldig godt å tror først at de tullet med meg.

Lyden blir høyere å høyere,og den skifter side av veien oftere,og hurtigere.
Jeg begynner å få litt panikk,for denne rasle lyden er såpass høy at de normalt skulle ha hørt det veldig godt,men jeg ser på alle at de ikke klarer å høre noe.
Så sjer det ekleste med denne opplevelsen..

Jeg hører lyden av hundeklør som skraper på asfalten rett bak meg.
Lyden begynner å sirkulere irundt meg,og samtidig hører jeg lyden av kjetting som blir dratt etter denne "usynlige hunden".
Jeg får helt angst å skriker at de har nødt til å høre dette.
Folka begynner å bli rare i maska å jeg ser at de tenker at nå har det rabla for henne.
Lyden av skrapende klør å kjetting sirkulerer i stor fart irundt og irundt meg.

Jeg husker egentlig ikke så mye av det som sjedde etterpå,sikkert fordi jeg holdt på å besvime av skrekk for denne agresive, usynlige hunden som bare jeg kunne høre.
Men jeg oppfatter skrekken i ansiktet til guttene som begynner å løpe.
Å at jeg etterpå knøvler min vennine ned på asfalten mens jeg hyler av skrekk,i angst for å bli forlatt alene med dette uforklarlige fenomenet.
Mens vi ligger der på asfalten,jeg med ansiktet gravd langt inn i kroppen hennes av skrekk,tenker jeg at; nå har jeg blitt gal!
Sånn føles det ut å være GAL
Jeg tenker tusen tanker i sekundet.
Jeg tenker at jeg ALDRI skal kalle noen gal mer,for det å være gal er helt forferdelig.

Sakte men sikkert kjenner jeg at skrekken løsner litt å jeg kan ikke høre denne ekle lyden lenger. Det var egentlig da at jeg oppdaget at jeg lå oppå, å klep min venninne.
Jeg forstår ikke hvor jeg fikk kreftene ifra,for min venninne var mye sterkere enn meg å kunne normalt lett ha revet seg løs.Men akkurat da var hun ganske hjelpesløs.
Vi kommer oss på føttene,å spurter det vi er gode for vekk fra denne plassen.
Det virket som om hun på det tidspunktet var like redd som meg.
Da vi endelig kommer frem til der jeg bodde,står alle guttene å venter på oss.
Jeg kunne se at de hadde et skremt uttrykk i ansiktet,som de prøvde å skjule så godt de kunne.Å de begynner å fleipe med hva det var som gikk av meg.
Ingen skulle da inrømme at de hadde blitt redde.

Da jeg fortalte hva jeg hadde hørt, hadde de det enda mer artig på min bekostning.
Jeg husker jeg ble orntlig sint,pga at jeg ikke klarte å beskrive den redselen jeg ble rammet av å at ingen kunne ta forklaringen på hva jeg hadde hørt seriøst.(noe jeg i ettertid forstår veldig godt)

Jeg ble såklart erta i lang tid etterpå om denne episoden,spesielt og fordi jeg et halvår før det hadde gått på et spøkelse i skogen under en klassetime.( har skrevet om den opplevelsen en annen plass her)
Jeg kunne selv le av denne episoden en stund senere,men jeg kjenner fortsatt på meg den redselen jeg hadde når jeg tenker på det.

Har i ettertid prøvd å finne noen logiske forklaringer på dette,og kommet frem til at det minner mest om en pannikkangst jeg fikk.
Jeg trodde helt seriøst en stund at jeg skulle dø av redsel.
Men så har jeg aldri hørt om at noen som har fått pannikkangst hører slike lyder som utløser det.

Har snakket med en som var synsk om dette,og han mente at det kunne være den mannen som jeg så i skogen som omformet seg til en hund for å gi meg et budskap.
Dette syntes jeg ikke hørtes helt sannsynelig ut.( har dessuten hørt at mange betviler evnene til denne såkalte synske mannen.)
Men hva dette var å hva som sjedde har jeg aldri klart å finne ut av.
tenker ofte på det.
Det var tusen ganger eklere å høre å føle denne "hunden" enn det å stå ansikt til ansikt med et spøkelse i skogen. Det kunne jeg i det minste se.

Det var bare en kort tid senere at jeg så denne episoden om spøkelseshunden
på animal X.
Naturligvis ble jeg kjempe skremt på nytt.
Men som sakt har ingen ulykke rammet meg eller noen av mine nermeste.. :mozilla_laughing:

Det kan være det at det bare rabla for meg en kort stund,
et psykotisk øyeblikk. Har ingen anelse..
Men det kunne jo selvsakt ha vært en hund som gikk igjenn,for hvis mennesker går igjenn så er det vel ikke så usannsynlig at dyr også gjør det??
Spesielt kloke dyr som hunder.

Men nå har jeg også sett en spøkelsesbil
Call me crazy, men det er en annen historie..

høres ekkelt ut, hadde sikkert blitt livredd selv.

Er ikke det en roman av Sir Arthur Conan Doyle? "The hounds of Baskerville".

Eneste jeg assosierer med hunden fra Baskerville er en gammel Onkel Skrue- historie Husker ikke detaljene, men husker den var kjempespennende da jeg leste den da jeg var liten. Men de fleste slike typer Onkel Skrue- historier bruker gamle myter som finnes. Hørte for øvrig om sjøuhyret i Loch Ness første gang i et Donald- blad også. Utrolig hvor mye historie man får med seg av tegneserier hehe

[Martine]

Jeg har selv blitt fortalt om en svart hund som viste seg for en tjenestepike på hennes loftrom for ca 70 år siden. Hun som fortalte meg dette var i slekt med tjenestepiken og de hadde et ganske nøkternt syn på spøkerier og tegn fra "den andre sfæren" der de kom fra. Men dette satte en støkk i herskapet også fordi det gikk en tre -stige opp til værelset og hunder er ikke verdens beste stigeklatrere akkurat.
Urban legends, arketyper, formskiftere..ikke vet jeg, men det er vel ett eller annet i det siden det er så mange fra ulike steder i verden som har hatt lignende opplevelser med et sånt vesen

[Marií]

Jeg har en eller annen historie gjemt i bakhodet om en eller annen hendelse med en "spøkelseshund", men klarer ikke å få tak på den. Det slo meg med en gang jeg leste tråden at dette har jeg enten opplevd selv, eller det har blitt meg fortalt noe dirkete fra en som har opplevd noe sånt, men det er så vagt at jeg ikke klarer å komme på det...

[alice]

Det mest skremmende med denne opplevelsen,
var at det føltes som om denne "hunden" var ute etter å ta meg.
Altså at den var mannevond.
Det kjentes som en stor hund.
Tror jeg hadde blitt mindre redd hvis det var en ekte dobbermann
som sirkulerte irundt meg.

Ser det er et program som heter overnaturlig
eller noe sånt som går på animal planet nå.
Noen som har sett noen episoder?