Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Min historie..

[Sidney - sluttet]

Dette er min historie:

Jeg bor i et gammelt hus, vet ikke hvor mange som har bodd her før. Men det at det går igjen noen her er det ingen tvil om. Det går mye i dørene og trappene her uten at noen kommer eller går. Føler at jeg ikke er ønsket her og at noe vil ha meg vekk. Har ofte følelsen av å bli stirret på.

Som vanlig om kvelden setter jeg stolen vendt mot skrivebordet før jeg legger meg. (Setter stolen helt inntill skrivebordet så den ikke kan snu seg). Denne kvelden fikk jeg ikke sove. Så jeg ser bort på skrivebordet, stolen er nå vendt mot senga. Jeg ble jo redd, men tok meg sammen og satte stolen andre veien før jeg gikk og la meg igjen. Fikk ikke sove nå heller, ser bort på skrivebordet og da er stolen snudd mot senga igjen. Var akkurat som om det satt noen der og stirret på meg og ville at jeg skulle være redd. Ville at jeg skulle forstå at "han" var sterkere enn meg og om han ville at jeg skulle ut, så skulle jeg ut. Her var det "han" som bestemte!

Har sett 3 personer her. 1 dame, hun er veldig uklar. Så er det en liten jente med brunt hår og hvit kjole. Hun har armene ned langs siden og så er hun barbeint. Har aldri sett ansiktet hennes, for hun står hele tiden og ser ned i gulvet. Lurer litt på om jenta og den dama er i slekt, får en følelse av det. Så er det en gammel mann her, tror det kan være min bestefar som passer på meg.

Har også fått kontakt med en person. Men vet ikke om jeg kan fortelle om det ? Mener å ha lest at man ikke skal utlevere navn og sånt om personer man får kontakt med. Er det riktig ?

Jeg ser ofte sorte skygger, ikke bare på kvelden. Har også opplevd en god del ganger at noe står ved enden av senga og drar meg i beina når jeg skal sove, prøver å dra meg ut av senga. Klorer meg oppover beina og holder meg skikkelig fast. Får ikke merker, så jeg kan ikke bevise det. Men det er skikkelig skremmende.

Jeg er jo ganske nyskjerrig på sånne paranormale ting. Så jeg fant ut at jeg skulle ta kontankt med "det" eller "de" som var tilstede. Satte meg på gulvet midt i rommet og holdt ut hendene mine. Sa at om det var noen der skulle de ta meg på den høyre armen min. Jeg satt der da og ingenting skjedde og akkurat i det jeg tenker at det her gidder jeg ikke. Så skjer det. Armen min blir iskald, jeg blir iskald og får frysninger nedover ryggen. Like fort som det skjedde er det over. Det gjør jeg ikke igjen!

Ofte når jeg ligger i senga mi og skal sove, så er det akkurat som om noen setter seg på sengekanten. Kan ikke se noen. Men kjenner noen ganger en hånd som stryker meg over ansiktet. Tror det kan være min bestemor, får en god følelse fra denne personen. Tror kanskje hun og min bestefar prøver å beskytte meg. vise at de er der og passer på meg, så jeg skal føle meg trygg.

En gang jeg kom hjem la jeg mobilen og nøklene på kommoden i ganga og gikk inn på badet. Plutselig var det noen som sa hallo, så jeg gikk ut i ganga igjen. Ingen der. Men nøklene og mobilen lå nå på gulvet i andre enden av ganga. Hvordan det er mulig skjønner ikke jeg.

Skjer mye mer her... Men det er en helt annen historie

Håper noen tar seg tid til å svare.

[Krull - sluttet]

Skjedde vist mye hos deg. Det har skjedd en del hos meg også, men ikke i den grad at jeg har sett noen.

Jeg hadde nok fått meg hjelp ganske fort, hvis jeg hadde fått kontakt av en så personlig/truende karakter.

Hos meg har hendelsene avtatt mye.
Sjelden det skjer noe her nå.

Det meste skjedde etter at moren min døde i 2003.

Jeg tror ikke at det moren min som har lagt spetakkel hos meg, men et eller annet, som har tatt næring av den dype sorgen jeg hadde etter mamma.

Sørger jo selvsagt ennå, men har lært meg å leve med sorgen på en bedre måte.

Har merket at hendelsene har minket etter hvert som jeg har blitt bedre til å takle sorgen.


Vennlig hilsen Krull

[^Idril^]

Det er en grunn for at jeg ikke kan ha speil på soverommet, og for at jeg alltid sover på magen vendt mot veggen... Så jeg ikke ser hva som lusker i mørket...

[Mystica]

Det er en grunn for at jeg ikke kan ha speil på soverommet, og for at jeg alltid sover på magen vendt mot veggen... Så jeg ikke ser hva som lusker i mørket...

Speil sliter jeg også med,
det er jo ikke noe farlig
Men jeg ser ikke i det om natta,
synes jeg ser noen bak meg av og til og blir skikkelig pyse

Spennende historie Sidney,
takk for at du deler

[>wiz]

Det er en grunn for at jeg ikke kan ha speil på soverommet, og for at jeg alltid sover på magen vendt mot veggen... Så jeg ikke ser hva som lusker i mørket...

ja, angst

[JUNE]

tror nok også at det er angsten som lusker rundt. sånn har det vært her noen ganger, inntil jeg ble drit lei av å være redd. så jeg sluttet å være redd jeg, og da gikk alt så mye bedre...

[^Idril^]

tror nok også at det er angsten som lusker rundt. sånn har det vært her noen ganger, inntil jeg ble drit lei av å være redd. så jeg sluttet å være redd jeg, og da gikk alt så mye bedre...

Jeg var aldri redd sånn før, jeg har alltid vært den "tøffeste" når det gjelder slike ting i vennegjengen... Men eksen skremte vette av meg med noe med et speil i fjor, og etter det så takler jeg ikke kombinasjonen speil og mørke...

[JUNE]

tror nok også at det er angsten som lusker rundt. sånn har det vært her noen ganger, inntil jeg ble drit lei av å være redd. så jeg sluttet å være redd jeg, og da gikk alt så mye bedre...

Jeg var aldri redd sånn før, jeg har alltid vært den "tøffeste" når det gjelder slike ting i vennegjengen... Men eksen skremte vette av meg med noe med et speil i fjor, og etter det så takler jeg ikke kombinasjonen speil og mørke...

det kan jeg godt skjønne. fy skam på ham!!

[Spirou]

tror nok også at det er angsten som lusker rundt. sånn har det vært her noen ganger, inntil jeg ble drit lei av å være redd. så jeg sluttet å være redd jeg, og da gikk alt så mye bedre...

Jeg var aldri redd sånn før, jeg har alltid vært den "tøffeste" når det gjelder slike ting i vennegjengen... Men eksen skremte vette av meg med noe med et speil i fjor, og etter det så takler jeg ikke kombinasjonen speil og mørke...

fortell hva han gjorde... jeg vil herme

[Mystica]

Gjøre det samme mot de stakkars geitene?

[*Velvet*]

tror nok også at det er angsten som lusker rundt. sånn har det vært her noen ganger, inntil jeg ble drit lei av å være redd. så jeg sluttet å være redd jeg, og da gikk alt så mye bedre...

Mhm... Fordi det er egentlig ingenting å være redd for... Som oftest hvertfall...