Hjemsøkt, Gjenferd & ÅnderEkkelt

Ånder og spøkelser, hjemsøkte steder, åndelig aktivitet generelt. Husk kun omtale av steder hvor det er tillatt for almennheten !

Moderatorer: Asbjørn, mod hjem

Forum regler
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.


Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
Zorba
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 3
Startet: 22 Feb 2006 15:05
18

Ekkelt

Innlegg av Zorba »

Vanligvis tror jeg ikke på gjenferd eller overnaturlige ting, men noe som skjedde for en stund siden har fått meg litt i tvil.

Jeg og fire andre venninner var på tur i skogen med en ganske vill amstaff (hunderase) som het Patra, og det var jeg som holdt henne. Vi satte oss ned på et tørt sted ganske langt inne i skogen og satt der og pratet litt, men da vi skulle reise oss og gå igjen, ble Patra plutselig livredd. Hun klynket og gjødde høyt en gang, før hun satte avgårde med meg på slep. Vanligvis hadde jeg holdt henne igjen, men nå løp jeg like fort som henne, for jeg var like redd. Det var noe som fulgte etter oss, som ville ta oss, jeg følte det mer enn jeg hørte det. Jeg slapp båndet til Patra, noe jeg ellers aldri ville gjort, men vi hindret hverandre i å løpe dit vi selv ville. Det var som om skogen var mye mørkere enn vanlig, selv om det var midt på dagen. Dette skjedde i sommerferien, så det var ingen barn i den falleferdige barnehagen som ligger rett utenfor skogen. Jeg løp dit, med Patra et stykke foran meg. Hun hoppet over gjerdet som ingenting, og på en eller annen måte gjorde jeg det samme, og jeg løp og gjemte meg bak en av barnehagebygningene. Patra kom dit, hun også, etter noen sekunder, og vi satt der, begge to, veldig lenge før jeg såvidt turte å se rundt hjørnet av bygningen. Men ingenting var å se, bare den rolige barnehagen og den lyse og trivelige skogen. En liten stund etterpå kom vennene mine bedagelig gående og lurte på hva som hadde skjedd. Jeg spurte dem om de ikke hadde følt det samme som meg? Neida, det var nok bare noe jeg hadde innbilt meg, var svaret. De så på meg på en måte som fikk meg til å tro at de trodde jeg var blitt sprø. Jeg ble så sint at jeg snappet båndet til Patra og gikk hjem igjen uten dem.

Jeg helt sikker på at det ikke var noe jeg innbilte meg, men det virker så absurd, særlig når jeg følte det, og ikke vennene mine. Og det var jo faktisk ikke noe synlig som jaget oss. Det var bare utrolig nifst.
Antall ord: 406

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Sigridrb
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 38
Startet: 22 Feb 2006 15:07
18
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !

Innlegg av Sigridrb »

Æsj, heslig! =(

Stakkars deg <3<3 Glad i deg, vennen =D
Antall ord: 10

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
>wiz

Innlegg av >wiz »

Kanskje hunden ble skremt av noe ikkeovernaturlig som du ikke merka. Men siden du ikke merka det så peilet tankne dine inn på det overnaturlige siden det var eneste naturlige forklaring i øyeblikket.

Hunden kan ha blitt redd av flere grunner og du var den eneste av 4 som merket noe. Da er det naturlig å tro at enten så var det ingenting eller så var det noe, men at vennene dine er totalt blokklagt for energier.

Du må velge selv.
Antall ord: 80

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links