Tachiko skrev:Nei, jeg fikk diagnosen scitzofreni, jeg hører bare "små stemmer " til tider, ikke ofte og dem sier alltid det samme "jeg tor ikke at han hører oss", men jeg vet at det er psykosen og er ikke redd for stemmene jeg har skjelden eller for at folk kan skade meg, for det kan dem ikke..så jeg er litt utenfor det, og nå oppfører jeg meg ikke rart heller. Men jeg føler et enormt tap, men det kommer av at jeg savner farmor sånn, og siri som døde under en dykkerulykke og bestefar som jeg aldri har sett før, og derfor tror jeg at ouija ville vært et bra hjelpemiddel til å få sorgen min bort, sånn at jeg fikk kontakt med dem igjen.
Jeg skal ikke si deg hva du skal gjøre eller ikke gjøre, men tror du ikke det beste ville være å innfinne seg i at disse menneskene desverre er borte, at du ikke kan snakke mere med dem? (iallefall ikke på en god stund)
Tror det kan være en viktig og naturlig del sørgeprosessen, men jeg er litt redd for å bevege meg for langt inn i dette!
Det er vondt å miste noen man er glad i, men alikevell må livet gå videre.
Men jeg skjønner tankegangen din mht ouijaen, men ikke sats på at dette kan gi deg det du savner!