Fakta, teori & skepsis ⇒ å velge religion for barna?

[vevina]

hva synes dere om å velge religion for barna dine?
jeg skjønner at foreldre vil lære barna sine om sin egen religion, men å melde dem inn i f.eks statskirken, å døpe dem, de kan jo seff melde seg ut når de blir 18, men alikevel, jeg føler at det blir feil for min del hvis jeg skulle gjort det mot barnet mitt, religion er en veldig personlig ting, det er bare en selv som kan hvite hva man tror på.

dette er ikke et angrep på folk som døper barna sine eller noe, jeg vil bare hvite hva dere mener?

[Coralin]

Jeg mener det er galt. Når jeg får barn skal de ikke døpes. Ja, jeg kommer til å presentere for dem hva jeg selv tror. Og i skole får de jo lære om de store religionene, så Kan de selv velge når komfirmasjons alderen kommer om de vil la seg døpe for å få en kristen konfirmasjon. Selv er jeg ikke kristen, men de skal få velge dett emed tro helt selv! Og jeg tror i mangetilfeller at folk trenger mer tid enn de har frem til 9. klasse med å finne ut av sånt.

[Qwizleiz]

Ikke for å være festbrems her, men..

Når man får barn, er det nok flere avgjørelser som må tas "over hodet" på dem. Velger man en fødestue for nedkomst, blir man allerede der møtt med velkomstpakker, der man tar avgjørelser om bleiemerke o.l.
Man velger farge og type klær for babyen, type leker, matmeny, hyppighet i matinntak og dobesøk..

Alle disse tingene gjør man vanligvis ut fra at ens barn skal ha det best mulig, og få best mulige oppvekstvilkår.
Velger man da å innkludere automatisk innmeldelse i en statsreligion gjennom dåp, vil nok også dette kunne sees som et ledd i prosessen til barnets beste.

Bottom line:
Er det ikke først når tvangen som innebærer straff hvis barnet ikke innretter seg etter "forskriftene" til foreldre, barnehage, skole og samfunnet, - at ting tar av?

Omtenksomhet og valgmuligheter i mange sammenhenger og faser kan være sunt.

[miss 24/7]

hei :mozilla_smile:

jeg har nå valgt å døpe mine barn,jeg for min del synes at det er viktig for barna å få med seg dette med kristendommen.så er det jo veldig mye positivt som følger med.
Så jeg mener alle barn har rett til å vokse opp med dette,tenk da bare så betryggende det er for dem.Jeg har selv forandret mitt syn på kristendommen etterhvert som jeg har blitt voksen,men som liten var dette veldig viktig for meg,det var noe trygt å godt.føltes nesten som om jeg hadde en usynlig venn,som kunne hjelpe meg når ba om det,eller bare det å betro seg til noen,si ynskyld for noe man gjorde som ikke var riktig.
Tror det er sundt me barnetroa jeg.. Så kan de heller ta et annet valg senere i livet når de har gjort seg opp en mening selv.Hva om spørsmålene kom senere...hvorfor er ikke jeg døpt,for jeg tror på en gud. Litt sent å gjøre noe da....

dette er nå mitt syn på det hele,men dette er det jo delte meninger om... :mozilla_smile:

[^Idril^]

Personlig er jeg ikke kristen, men jeg ble både døpt og konfirmert... Når jeg var liten så husker jeg alltid det var så trygt å godt og kunne be til gud hvis jeg var lei meg eller redd, en slags unsynlig venn som ble nevnt før meg her... Jeg er veldig usikker på om jeg vil døpe barna mine, men det er jo heller ikke bare mitt valg.. Jeg vet selv at jeg hadde syntes det var utrolig pinlig å måtte ha døpt meg som voksen.. Så jeg tror nok jeg vil døpe barna mine for deres skyld.. Så kan de bestemme selv når de blir gamle nok til å konfirmeres... Jeg har aldri gått på søndagskole eller noe slik, men husker jeg alltid hadde så lyst til det når jeg var liten, men jeg fikk ikke lov... Vil barna mine gå på søndagskole, så må de gjerne det. Bibelen er en interessant bok, og jeg ser ikke på kristendommen som en uting å lære om... Jeg tok mitt valg for flere år siden, og kalte meg en ateist.. De siste årene har jeg helt mere over på agnostetiker.. Jeg er opptatt av vitenskap, men jeg ser heller ikke bort fra at det er noe der ute... Barn bør få velge selv, men jeg tror at kristendommen er en god tro å vokse opp med..

[Tutta]

Jeg selv er ikke døpt. Og jeg husker da jeg spurte min mor om gud finnes,så sa hun rett og slett "jeg vet ikke". Og spurte meg så hva jeg trodde. Jeg kom nok med min teori,men husker ikke det selv.
Jeg har ikke lyst å døpe mine barn,og vil at de skal velge selv når de vet hva de vil. Problemet ligger nok hos svigers,hehe. "Åhnei,her hos oss er det tradisjon" Gruer meg litt til det blir aktuelt. Da er jeg heller for "navnefest".Jeg syntes det er fint å ha en seremoni som ønsker den lille "velkommen til verden"

[vevina]

Da er jeg heller for "navnefest".Jeg syntes det er fint å ha en seremoni som ønsker den lille "velkommen til verden" [/quote]

enig navnefester er koselige
men jeg skjønner jo de som sier at de vil døpe barna sine å, at de får en slags trygghet, men barnet kan jo alikevel be til gud selv om det ikke er døpt, det er jo litt opp til foreldrene hva de vil fortelle barnet

[^Idril^]

Sant nok, jeg sier jo ikke at jeg skal døpe barna mine... jeg tar det når det kommer... jeg kan jo ikke bestemme over min kommende mann f.eks.. er jo ikke bare mitt valg og ta.. jeg har lenge tenkt på og ikke gjøre det, men det er umulig å si...

[hrun33]

Man velger jo det som man synes er best for barna sine. Er man kristen velger man selvsagt å døpe barna sine i kirken. Er man ateist, gjør man ikke det. Det er individuelt. Landet er fritt, valget er ditt!

[Alvejenta]

Synes det var godt svar fra Nostradamus2 :mozilla_wink:


Selv har jeg latt mine barn døpe, og når den første konfirmasjonen står for døren om et par år, så blir det vel det også, om sønnen vil det selv da.
Det at jeg har latt mine barn døpe i kirken, har med at jeg tenker på det som en tradisjon, det har ingenting med min tro å gjøre.
Det blir vel nesten det samme som at man feirer påske, sankt hansaften, og jul, det er for min del bare en fin tradisjon...(med koselige, minnerike dager). :mozilla_smile: :mozilla_smile:

[Qwizleiz]

Synes det var godt svar fra Nostradamus2 :mozilla_wink:

Takker, Alvejenta.

Ikke for å skremme noen her, men alle fine ord om gode minner, og om trygghet i å be o.l. , gjelder ikke alle barn i verden.

Min egen oppvekst var i et strengt kristent hjem. Så strengt at avstraffelse med belte og pisk (ja, bokstavelig) var en del av dette. Det ble "folk" av meg også, men du verden som jeg har slitt med å kvitte meg med angst og tvangsforet tankegods fra den tiden..

Avstraffelse av barn svir lenge, om den er fysisk eller psykisk, -det vet jeg.

[miss 24/7]

Synes det var godt svar fra Nostradamus2 :mozilla_wink:

Takker, Alvejenta.

Ikke for å skremme noen her, men alle fine ord om gode minner, og om trygghet i å be o.l. , gjelder ikke alle barn i verden.

Min egen oppvekst var i et strengt kristent hjem. Så strengt at avstraffelse med belte og pisk (ja, bokstavelig) var en del av dette. Det ble "folk" av meg også, men du verden som jeg har slitt med å kvitte meg med angst og tvangsforet tankegods fra den tiden..

Avstraffelse av barn svir lenge, om den er fysisk eller psykisk, -det vet jeg.

synd at det er barn som må vokse opp me sånne forhold,rett og slett grusomt.Men jeg kan vel ikke si meg helt enig i at det har med kristendommen å gjøre.barn i ukristlige hjem opplever også sånne grusomme forhold som du beskriver her.
Men at noen kan gjøre noe så grusomt mot sine barn,skyldes etter min mening et kaldt hjerte,da er det noe galt.Men heldigvis så er barn så opplyste ,og blir fulgt opp av skolen.Det er ikke lov å slå barn,dette er noe det ikke ble snakket så mye om før i tiden,det var liksom helt greit å straffe barn....Men jeg håper for all del at di fleste forstår at man kan ikke banke vett inn i hodene på barna,det kan man ikke med noen..
jeg har vokst opp i et helt vanlig hjem,der mine foreldre ikke var spesielt kristelige,men heller ikke helt imot det...

[Tutta]

Det gjelder jo ikke bare tro da...jeg blir skremt hver gang jeg leser i blader og aviser om at "ja,når Lise blir gammel nok,skal hun ta over gården"...jaha...hva om Lise på 3 år har lyst å flytte til Malaysia å åpne en iskremkiosk når hun blir eldre? Noen foreldre skremmer meg.. Og foreldre som mener at en SKAL ta en utdannelse,helst bli lege eller advokat..Men nå sporer jeg kanskje av her,det å leve gjennom barna sine var ikke helt det vi snakket om her

[Alvejenta]

Synes det var godt svar fra Nostradamus2 :mozilla_wink:

Takker, Alvejenta.

Ikke for å skremme noen her, men alle fine ord om gode minner, og om trygghet i å be o.l. , gjelder ikke alle barn i verden.

Min egen oppvekst var i et strengt kristent hjem. Så strengt at avstraffelse med belte og pisk (ja, bokstavelig) var en del av dette. Det ble "folk" av meg også, men du verden som jeg har slitt med å kvitte meg med angst og tvangsforet tankegods fra den tiden..

Avstraffelse av barn svir lenge, om den er fysisk eller psykisk, -det vet jeg.

Huff, det var ikke bra å høre... Flott at du har klart å komme deg gjennom dette!!

[Qwizleiz]

La oss ikke diskutere lille meg her.
Men valget gjort den gang, medførte også at man forsvarte oppfølgingen av valget i religionens tegn, og var overbevist om at dette var det rette..

Vitsen med mine svar i denne tråden er egentlig:
Vær omtenksom når du velger for dine barn. Vær tenksom med hva du bruker for å understøtte valget ditt. Vær oppmerksom på at ikke alt kan forsvares i Jesu navn.

Amen.