Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Etisk plikt til å si fra?

[karina]

BA - det er tydelig at du ikke selv har opplevd denne type "beskjeder" - det er jo greit Men å gå så langt som å "nekte for" at dette kan forekomme, og true med politianmeldelse, synes jeg ar usaklig. Men det er min mening! MEN DU HAR RETT I AT DET ER MANGE FALSKE PROFETER DER UTE.....DESSVERRE!!!!

Før du sier noen ting som helst til denne personen, bør du vurdere hvor ofte tidligere beskjeder du har mottatt faktisk har stemt! Du kan jo ta en "spansk en" med å si: "jeg drømte om deg her om dagen.... det har hent noen ganger at jeg er sanndrømt ..... vil at du skal ha besked, så får du gjøre med informasjonen som du selv synes best"
Ingen lett situasjon, nei. Lykke til

Du leste ikke innlegget mitt særlig godt, gjorde du vel?

Du kan nemlig ikke regne med at en du knapt kjenner ser på dette slik du selv gjør. Derfor viste jeg hvordan en som tenker annerledes enn dere kan komme til å reagere.

Politianmeldelsen kommer ikke av at en nekter for noe som helst. Den kommer fordi jeg synes at å true folk med dødelige sykdommer fordi en hører stemmer i hodet er langt over det man kan akseptere.

Husk at jeg knapt kjenner denne personen som kommer og skremmer mine barn eller andre jeg er glad i. Og jeg vet heller ikke annet enn at denne hører stemmer i hodet, og skremmer barna med dødsdom.

Truer? Ikke glem at det ville sies til deg i aller beste mening!

[Qwizleiz]

Nå er jo saken slik at jeg ikke tror på disse egenskapene dere tror dere besitter. Derfor vil mitt svar også bære preg av dette. Ingen har gjort noe slikt, så sikker i min reaksjon er jeg ikke, men den kunne fint utarte seg som følger.

Da hadde jeg blitt skikkelig forbanna dersom noen jeg knapt kjenner skulle komme og påstå at jeg hadde en dødelig sykdom. Det får være måte på hva en skal måtte høre av disse heksedoktorene og healerwannabes.

Og ikke mindre sinna hadde jeg blitt om dere hadde sagt det til noen i familien min. Da kan det hende jeg hadde vurdert en politianmeldelse for slikt. Å skremme opp folk unødvendig fordi de hører stemmer i hodet sitt hører ikke hjemme noe sted.

Som sagt, dette kunne vært min reaksjon dersom det hadde skjedd meg eller min familie, og det kan være greit å vite hvordan dem som ikke tror på dette kan reagere.

Hei, mymor.

Du gjør det din samvittighet råder deg til her.
Uten sammenligning forøvrig: Hvis noen går rundt med en åpen buksesmekk på et kjøpesenter, skjer det noe. De fleste som ser dette vil late som ingenting. Noen vil ergre seg. Noen vil humre med seg selv. En skjelden gang vil en person si dette til vedkommende. Reaksjonen da er så forskjellig..

Som du ser har jeg røsket med meg BA's innlegg som quote her, mymor. Grunnen er denne:
Det BA skriver her, er ingen uvanlig tankerekke, og jeg er sikker på at det er ment vel fra hans/hennes side.
Men, hvis du kommuniserer på en forsiktig og ærlig måte med den personen du beskriver i ditt startinnlegg her mymor, mangler BA noe til slutt her:

Jeg tror at uansett hvor ergelig man synes at ukjente som snakker til en om ting er der og da, vil man i etterkant reflektere over det som er sagt. Tror at også BA her ville gjort seg tanker i etterkant, og dermed var hensikten med din henvendelse oppnådd..

Måten man ordlegger seg på, og omstendighetene i slike tilfelle har nok også en viss betydning.
Du velger selv, mymor.

[M.Mimsen]

BA - det er tydelig at du ikke selv har opplevd denne type "beskjeder" - det er jo greit Men å gå så langt som å "nekte for" at dette kan forekomme, og true med politianmeldelse, synes jeg ar usaklig. Men det er min mening! MEN DU HAR RETT I AT DET ER MANGE FALSKE PROFETER DER UTE.....DESSVERRE!!!!

Før du sier noen ting som helst til denne personen, bør du vurdere hvor ofte tidligere beskjeder du har mottatt faktisk har stemt! Du kan jo ta en "spansk en" med å si: "jeg drømte om deg her om dagen.... det har hent noen ganger at jeg er sanndrømt ..... vil at du skal ha besked, så får du gjøre med informasjonen som du selv synes best"
Ingen lett situasjon, nei. Lykke til

Du leste ikke innlegget mitt særlig godt, gjorde du vel?

Du kan nemlig ikke regne med at en du knapt kjenner ser på dette slik du selv gjør. Derfor viste jeg hvordan en som tenker annerledes enn dere kan komme til å reagere.

Politianmeldelsen kommer ikke av at en nekter for noe som helst. Den kommer fordi jeg synes at å true folk med dødelige sykdommer fordi en hører stemmer i hodet er langt over det man kan akseptere.

Husk at jeg knapt kjenner denne personen som kommer og skremmer mine barn eller andre jeg er glad i. Og jeg vet heller ikke annet enn at denne hører stemmer i hodet, og skremmer barna med dødsdom.

Kjære BA.... TRUER?????....
Huffda... Ikke vær så krass i dine påstander - eller uttrykksform, om du vil.
Det er jo nettopp det som vil bli unngått da det første innlegget ble skrevet - hvordan unngå å skremme????

[BA.]

Truer? Ikke glem at det ville sies til deg i aller beste mening!

Nei, det har jeg ikke glemt, men om noen kommer til meg på gaten og sier slikt, vet jeg ikke det. Den beskrivelsen gjelderom noen kommer til meg eller min familie og forteller om en dødelig sykdom. Dette kunne jeg for alt noen andre vet oppfattet som en trussel.

Jeg tror at uansett hvor ergelig man synes at ukjente som snakker til en om ting er der og da, vil man i etterkant reflektere over det som er sagt. Tror at også BA her ville gjort seg tanker i etterkant, og dermed var hensikten med din henvendelse oppnådd.

Dette stemmer nok, men hvis det da hadde vært feil, hadde jeg nok blitt enda sintere på denne healerwannabe'en og forhørt meg om hvor langt de har lov til å gå i forhold til uønskede "diagnoser".

Det er imidlertid riktig som du sier, at dette er forklaring på hvordan andre kan reagere, og forklart i god mening. Ikke glem at når man ikke tror på slikt, reagerer man annerledes enn når man tror på det selv.

Kjære BA.... TRUER?????....
Huffda... Ikke vær så krass i dine påstander - eller uttrykksform, om du vil.
Det er jo nettopp det som vil bli unngått da det første innlegget ble skrevet - hvordan unngå å skremme????

Selv om ønsket ikke er å skremme, vil en beskjed om en dødelig sykdom skremme uansett hva som er ønsket med beskjeden. Du kan ikke bestemme hvordan andre skal reagere, og om ett av mine barn formidler denne beskjeden videre til meg, kan du ikke vite hvordan dette blir gjort. Da kan den beskjeden jeg får være uinnpakket og rå. Dette er den meldingen jeg da vil reagere på også.

[nattlyset]

Hva hvis vedkommende går rundt og føler seg litt utenfor, vet at h*n burde gått til legen, men tenker at det er sikkert ingenting, jeg er bare litt trøtt og sliten for tiden? Kan ikke da vedkommende også få seg ett spark bak hvis vedkommende blir fortalt at kanskje h*n burde tatt seg en tur til legen?

Jeg hadde iallefall bestillt time hos legen min hvis noen hadde fortalt noe sånt til meg!

[UriGneller]

Ja er helt enig i at reakskjonen til vedkommende som blir fortalt avhenger av hvordan han tror..Men jeg tror at vedkommende uansett vil gå til legen....Er vedkommende skeptiker vil han gå til legen for å vise deg at du tar feil og er helt tullete..Er han troende vil han gå til legen fordi han tror deg...Så da kan vi altså få en troende til å slutte å tro viss han ikke er syk og en skeptiker til å tro fordi han var syk allikevel....Men en liten ting jeg lurer på.Innlegget her starter med at du for "beskjeder" om en person har sykdom som vokser osv..Svært ofte riktig sier du..Da betyr det at det noen ganger er feil...Hva skal det ha seg?

[Ok]

For et par uker siden fikk jeg "beskjed om" at en god bekjent av meg har en sykdom som vokser i han. Jeg skriver "beskjed om" i anførselstegn fordi jeg ikke kan forklare hvordan jeg får slike beskjeder, jeg bare vet at beskjedene svært ofte slår til - uansett om jeg vil eller ikke. Noen ganger er det positive og hyggelige beskjeder og andre ganger er det dessverre ikke det, slik som i dette tilfellet.

Så har jeg innimellom ført noen etiske diskusjoner med meg selv, og ønsker meg egentlig litt innspill fra andre som tenker anderledes enn meg:
Rent etisk føler jeg at det ville vært riktig av meg å sende han til lege.
På den annen side så kjenner jeg han ikke så godt at det vil falle seg naturlig at et slikt råd kommer fra meg. Han vil kanskje ikke forstå, eller synes at jeg blander meg.
Han er en godt voksen mann, som jeg kjenner gjennom felles medlemsskap i ei forening her på hjemplassen min - jeg kjenner han ikke bedre enn som så. Og hvis jeg sier til han at jeg har fått en slik "beskjed" vil det antakelig skje flere ting, blant annet:
1. Han vil (selvsagt) mene at jeg er spik spenna gærn
2. Han vil (kanskje) bli engstelig og brydd, og kanskje unødvendig bekymra (det er jo ikke sikkert at jeg har hørt rett beskjed)

Hvis jeg ikke rår han til å gå til lege, kan det også skje flere ting, blant annet:
1. Han kan utvikle sykdommen som kanskje er svært farlig.
2. Han kan leve lykkelig uten bekymring fra min side, og kanskje være fullstendig frisk som en fisk.

altså: På den ene siden kjenner jeg et moralsk ansvar for å be han gå til lege. På den annen side kjenner jeg et moralsk ansvar for å la han være i fred. Dersom jeg ikke gjør det, og han utvikler sykdommen og kanskje kommer for sent til behandling vil selvsagt jeg banke meg selv resten av mitt liv. Dersom jeg gjør det og han er frisk som en fisk har jeg kanskje utsatt han for unødvendig engstelse og vil banke meg selv for resten av mitt liv for det.

Noen som kan hjelpe meg til å bli enig med meg selv om hva jeg skal gjøre?

Hvorfor ikke spørre han det gjelder om hva han ville ha gjort i din situasjon? Et skritt i riktig retning liksom..

[Minsinn]

Tusen takk for mange svar. Jeg ser jo til min store glede at dette er et tema som engasjerer (!!) - og det skulle vel egentlig bare mangle! :mozilla_smile:

Møtte denne vennen igjen i går, og bestemte meg egentlig bare for å følge litt med han - det er ingenting som haster (ennå iallefall). Hvis jeg da får beskjed om at det er viktig så skal jeg ta det opp med han på en sånn måte at han faktisk ikke skjønner hva jeg egentlig har sagt, men bare tutler seg avgårde til lege (ordlegging er en del av min profesjon, så en slik talemåte behersker jeg).

Det var interessant å lese svaret fra BA, må jeg si. Og uten å fyre opp til nye diskusjoner må jeg bare si at jeg aldri har påstått/trodd/ønsket at jeg driver med healing... :mozilla_smile: skjønner ikke helt hvor du henta det fra - anbefaler deg egentlig bare å lese innlegget en gang til så kanskje du ser nettopp det :mozilla_wink: ...og det dreier seg heller ikke om stemmer i hodet mitt Og: hadde jeg kunne valgt ville jeg nok helst vært en "wannebe" som kunne latt være å ta imot slikt. Men noen healer er jeg nok ikke, og takk og pris for det!

Og til indianer-: Jeg kan ikke huske at jeg har fått beskjed om sykdom tidligere, men som jeg sa endel positive og noen beklagelige beskjeder har jeg fått, uten at jeg vil gå nærmere inn på noen av dem i et diskusjonsforum, legger vel bare til at den første gangen husker jeg, det var litt over tredve år siden - og jeg ba aldri om det den gangen heller, og jeg fikk heller ingen slike beskjeder da min egen far lå for døden... Ergo kan jeg sitte ved siden av fremmede mennesker uten å tenke at de er syke, ja :mozilla_laughing: - jeg fungerer faktisk veldig godt i et "normalt" samfunn :mozilla_cool:

Takker igjen til mange og engasjerte (!!) svar - nå har jeg funnet min måte å takle denne beskjeden på!

[BMFLEX]

Send ett anonymt brev hvor du forklarer alt.

Det er vel den feigeste måten av alle.

Det er for å unngå sånne sinnapropper som kan risikere å gå til annmeldelse o.l

Så lenge man ikke ber om penger eller lignende så kan jeg ikke skjønne hvorfor han skulle bli forbanna. Men men, vet aldri...

[BA.]

Det var interessant å lese svaret fra BA, må jeg si. Og uten å fyre opp til nye diskusjoner må jeg bare si at jeg aldri har påstått/trodd/ønsket at jeg driver med healing... :mozilla_smile: skjønner ikke helt hvor du henta det fra - anbefaler deg egentlig bare å lese innlegget en gang til så kanskje du ser nettopp det :mozilla_wink: ...og det dreier seg heller ikke om stemmer i hodet mitt Og: hadde jeg kunne valgt ville jeg nok helst vært en "wannebe" som kunne latt være å ta imot slikt. Men noen healer er jeg nok ikke, og takk og pris for det!

Hehe. Det er jeg klar over fordi jeg leste ditt innlegg. Men om du hadde kontaktet meg på gaten, hadde jeg ikke visst det, og kunne reagert som beskrevet.

Send ett anonymt brev hvor du forklarer alt.

Det er vel den feigeste måten av alle.

Det er for å unngå sånne sinnapropper som kan risikere å gå til annmeldelse o.l

Så lenge man ikke ber om penger eller lignende så kan jeg ikke skjønne hvorfor han skulle bli forbanna. Men men, vet aldri...

Sinnapropp kan jeg definitivt være hvis noen plager meg. Om noen hadde kommet med et anonymt brev som sier jeg er dødssyk hadde jeg definitivt kontaktet politiet.

Man behøver ikke be om penger for å provosere med dødelige sykdommer.

[BMFLEX]

Sinnapropp kan jeg definitivt være hvis noen plager meg. Om noen hadde kommet med et anonymt brev som sier jeg er dødssyk hadde jeg definitivt kontaktet politiet.

Man behøver ikke be om penger for å provosere med dødelige sykdommer.

Tviler ikke, men da hadde jo ikke politiet kommet noen vei med det.

Men er det nevnt noe sted at dette er en dødelig sykdom? Uansett så trenger man jo ikke si: du har en dødelig syksom, gå til en lege og "fix it".

Går jo ann å si det på en litt annen, mer indirekte måte.

[maie]

Nå må dere holde bena på bakken da folkens og ikke gjøre ting mer vanskelig enn det strengt tatt behøver å være...
Jeg fårstår at du finner dette som en vanskelig "beskjed" å motta om du ikke har vært i situasjonen før, tro meg jeg har selv vært gjennom det samme... men...
du må ikke glemme at også dine TANKER er energi ,og at du faktisk kan utrette mer hjelp enn du tror selv uten å gripe inn i den fysiske verden (altså du trenger ikke nødvendigvis gå bort til fyren og fortelle ham det selv) Du kan hjelpe ved å sende ham "beskjed" på tankenivå gjennom energiverden på samme måte som du mottok beskjeden kan han også motta den... det er intensjonen din som teller her og bare du gjør det du føler er riktig og stoler på ditt eget valg vil det være riktig!
Sett deg ned, tenk på vedkommende... forklar ham situasjonen for ditt indre og se for deg at han oppsøker lege og får hjelp... se videre en sluttscene på dette som her vil være at vedkommende har fått den hjelp han behøver og bitt frisk...(dog det vil ta litt tid her ser jeg, men håpet er ikke svunnen ennå, hjelp kan gis!)
Tror du greier dette jeg vennen! Håper du forstår hva jeg prøver å si deg her...
Bare stol på deg selv og metoden du velger å bruke for å hjelpe og gjør noe!
Lykke til! :mozilla_wink:

[Asbjørn]

Dette er helt tydelig en vanskelig sak, Du kan ta feil, MEN du kan OGSÅ ha rett !

Slike beskjeder BEHØVER ikke være paranormale !

Dersom DU på en eller annen måte engang tidligere har sett en person med visse "symptomer", og du så fikk vite at dette var sykdomstegn,
KAN du underbevisst ha plukket opp slike signaler fra den personen du nå snakker om,
og underbevisstheten din kan så ha gitt deg dette i en form som du lettere skjønner.
( drøm / plutselig innfall / osv ).
Det KAN og ha vært noe paranormalt !

Hvordan løse dette ?
Tenk om du har noen i familien / kjenner noen du VET har lignende sykdom, eller diagnose.

Så kan du si direkte til vedkommende at han / hun minner deg om en slekting / venn...
Og så i samtalens løp flette inn at slektningen / venne har en sykdom - noe som var med på å minne om denne personen. Så kansje denne personen burde tatt en tur til legen ? - med ett flir... som det var en litt dum tanke...

DERSOM denne personen er syk, så har h*n sikkert en bitteliten mistanke selv,
og dette kan da være det som puffer vedkommende til legen...

( Dette er tanker som kom her og nå, er det andre som har synspunkter på en slik fremgangsmåte , og / eller forslag i lignende retning ??? )

Asbjørn

[JUNE]

mulig jeg er rar... men jeg ville ikke sagt noe til vedkommende i denne situasjonen. hvis du ikke kjente dette mennesket, ville jo "sykdommen" gått sin gang uansett ikke sant?
jeg tror det er en mening med alt her i livet, og dette med sykdom har vel sikkert også en mening. hvis ikke vi mennesker hadde begynt å rote med så mye forskjellige medisiner, hadde vi ikke hatt så fryktelig mange typer sykdommer heller. nei... la være å si noe. dette mennesket kommer til å få den hjelpen h*n trenger uansett. du har ikke ansvar for denne personens liv og helse!!

[karina]

mulig jeg er rar... men jeg ville ikke sagt noe til vedkommende i denne situasjonen. hvis du ikke kjente dette mennesket, ville jo "sykdommen" gått sin gang uansett ikke sant?
jeg tror det er en mening med alt her i livet, og dette med sykdom har vel sikkert også en mening. hvis ikke vi mennesker hadde begynt å rote med så mye forskjellige medisiner, hadde vi ikke hatt så fryktelig mange typer sykdommer heller. nei... la være å si noe. dette mennesket kommer til å få den hjelpen h*n trenger uansett. du har ikke ansvar for denne personens liv og helse!!

Hvis jeg setter det på spissen, hva hvis personen oppdager sykdommen for sent så han eventuelt dør? Ville det ikke da være riktig å si ifra, når dette er en liten, men fortsatt en eksisterende risiko.