Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Etisk plikt til å si fra?

[Minsinn]

For et par uker siden fikk jeg "beskjed om" at en god bekjent av meg har en sykdom som vokser i han. Jeg skriver "beskjed om" i anførselstegn fordi jeg ikke kan forklare hvordan jeg får slike beskjeder, jeg bare vet at beskjedene svært ofte slår til - uansett om jeg vil eller ikke. Noen ganger er det positive og hyggelige beskjeder og andre ganger er det dessverre ikke det, slik som i dette tilfellet.

Så har jeg innimellom ført noen etiske diskusjoner med meg selv, og ønsker meg egentlig litt innspill fra andre som tenker anderledes enn meg:
Rent etisk føler jeg at det ville vært riktig av meg å sende han til lege.
På den annen side så kjenner jeg han ikke så godt at det vil falle seg naturlig at et slikt råd kommer fra meg. Han vil kanskje ikke forstå, eller synes at jeg blander meg.
Han er en godt voksen mann, som jeg kjenner gjennom felles medlemsskap i ei forening her på hjemplassen min - jeg kjenner han ikke bedre enn som så. Og hvis jeg sier til han at jeg har fått en slik "beskjed" vil det antakelig skje flere ting, blant annet:
1. Han vil (selvsagt) mene at jeg er spik spenna gærn
2. Han vil (kanskje) bli engstelig og brydd, og kanskje unødvendig bekymra (det er jo ikke sikkert at jeg har hørt rett beskjed)

Hvis jeg ikke rår han til å gå til lege, kan det også skje flere ting, blant annet:
1. Han kan utvikle sykdommen som kanskje er svært farlig.
2. Han kan leve lykkelig uten bekymring fra min side, og kanskje være fullstendig frisk som en fisk.

altså: På den ene siden kjenner jeg et moralsk ansvar for å be han gå til lege. På den annen side kjenner jeg et moralsk ansvar for å la han være i fred. Dersom jeg ikke gjør det, og han utvikler sykdommen og kanskje kommer for sent til behandling vil selvsagt jeg banke meg selv resten av mitt liv. Dersom jeg gjør det og han er frisk som en fisk har jeg kanskje utsatt han for unødvendig engstelse og vil banke meg selv for resten av mitt liv for det.

Noen som kan hjelpe meg til å bli enig med meg selv om hva jeg skal gjøre?

[karina]

Huff, dette er dilemma ja...

Men du kan jo tenke da, hva vil du banke deg selv mest for, for unødvendig bekymring eller for sen behandling når du kunne ha hjulpet til å få den tidsnok?

Forstår så altfor godt hvor vanskelig det er med sånne ting. Likevel mener jeg det ville vært det rette å gjøre, altså å fortelle han om det, selv om det er vanskelig, og det krever en god del mot.

For å ta den endelige avgjørelsen bør du kanskje spørre deg selv hvor ofte du har rett og hvor ofte du tar feil i slike ''beskjeder''. Men om du virkelig føler at denne var en pålitelig en, syns jeg igrunn det er nok til å stole på.

Jeg tror nok jeg ville sagt det til personen. Mye avhenger jo litt av detaljer, hva slags person det er snakk om, kommer an på det og det osv. Men slik jeg ser det nå, ville jeg nok sagt ifra.

Hold oss oppdatert om hva du gjør da, hva han eventuelt sier og om du hadde rett

[kobje]

Huff, dette er dilemma ja...

Men du kan jo tenke da, hva vil du banke deg selv mest for, for unødvendig bekymring eller for sen behandling når du kunne ha hjulpet til å få den tidsnok?

Forstår så altfor godt hvor vanskelig det er med sånne ting. Likevel mener jeg det ville vært det rette å gjøre, altså å fortelle han om det, selv om det er vanskelig, og det krever en god del mot.

For å ta den endelige avgjørelsen bør du kanskje spørre deg selv hvor ofte du har rett og hvor ofte du tar feil i slike ''beskjeder''. Men om du virkelig føler at denne var en pålitelig en, syns jeg igrunn det er nok til å stole på.

Jeg tror nok jeg ville sagt det til personen. Mye avhenger jo litt av detaljer, hva slags person det er snakk om, kommer an på det og det osv. Men slik jeg ser det nå, ville jeg nok sagt ifra.

Hold oss oppdatert om hva du gjør da, hva han eventuelt sier og om du hadde rett

Må slenge meg på rådet til Karina. Jeg ville også ha sagt det til personen. For din del får du ikke noe nytte av å sitte på den type informasjon. Hvis du forteller det til han tror jeg nok han takker deg hvis han finner ut at han virkelig er syk. Kanskje han oppdager denne sykdommen i tide, og får helbredet den!
Så jeg syns du absolutt skal fortelle det.

[abrj]

Det er et kjempedilemma og jeg skjønner deg veldig godt. Jeg tror jeg ville bedt han om å gå til legen.

[Pusejenta]

Jeg tror nok jeg ville bedt han om å gå til legen.
Det må da være bedre å finne ut av det tidligst mulig, om man er alvorlig syk - så vedkommende har best mulig sjanse til å komme godt ut av det.

[trollemor78]

jeg ville nok også bedt han om å gå til legen. bare ta han for deg og forklar han hele saken, han forstår sikkert. LYKKE TIL

[madjava]

Dette er da enkelt, vær ærlig, snakk med han, forklar så mykje at han forstår at du bare vil han vel.

[Rose78]

Si det til han.
Bedre hvis det er tilfellet at han får raskest behandling.
Å skulle det ikke være rett,så er det jo bra han er frisk :mozilla_laughing:

Skjønner det er vanskelig å si det til han å at man er redd for å bli sett rart på å
at du er redd for at det skal gi ham unnødig bekymring om det ikke stemmer.

Se om du finner et øyeblikk hvor du kan si det til han,å si det sånn som du føler det.

[Horus^]

Ja dette var en kinkig situasjon. Ettersom du ikke kjenner vedkommende så godt, så ville jeg vært forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg overfor vedkommende. Mennesker reagerer forskjellig på det med å få opplysninger vedrørende sykdomstilfeller, og det kan gi utslag i mange retninger. Sett at du tar feil, og mannen oppsøker lege og finner ut at han er frisk, så har du utsatt han for en unødvendig stressende situasjon og mye tankespinn rundt det du har fortalt. Jeg ville være forsiktig med å fortelle noe om det bare bygger på en såkalt "magefølelse" du har.

[BA.]

Nå er jo saken slik at jeg ikke tror på disse egenskapene dere tror dere besitter. Derfor vil mitt svar også bære preg av dette. Ingen har gjort noe slikt, så sikker i min reaksjon er jeg ikke, men den kunne fint utarte seg som følger.

Da hadde jeg blitt skikkelig forbanna dersom noen jeg knapt kjenner skulle komme og påstå at jeg hadde en dødelig sykdom. Det får være måte på hva en skal måtte høre av disse heksedoktorene og healerwannabes.

Og ikke mindre sinna hadde jeg blitt om dere hadde sagt det til noen i familien min. Da kan det hende jeg hadde vurdert en politianmeldelse for slikt. Å skremme opp folk unødvendig fordi de hører stemmer i hodet sitt hører ikke hjemme noe sted.

Som sagt, dette kunne vært min reaksjon dersom det hadde skjedd meg eller min familie, og det kan være greit å vite hvordan dem som ikke tror på dette kan reagere.

[BMFLEX]

Send ett anonymt brev hvor du forklarer alt.

[BA.]

Send ett anonymt brev hvor du forklarer alt.

Det er vel den feigeste måten av alle.

[M.Mimsen]

BA - det er tydelig at du ikke selv har opplevd denne type "beskjeder" - det er jo greit Men å gå så langt som å "nekte for" at dette kan forekomme, og true med politianmeldelse, synes jeg ar usaklig. Men det er min mening! MEN DU HAR RETT I AT DET ER MANGE FALSKE PROFETER DER UTE.....DESSVERRE!!!!

Før du sier noen ting som helst til denne personen, bør du vurdere hvor ofte tidligere beskjeder du har mottatt faktisk har stemt! Du kan jo ta en "spansk en" med å si: "jeg drømte om deg her om dagen.... det har hent noen ganger at jeg er sanndrømt ..... vil at du skal ha besked, så får du gjøre med informasjonen som du selv synes best"
Ingen lett situasjon, nei. Lykke til

[samomosa]

Hei :mozilla_smile:

Dette kan lett løses ved at du sier du hadde en drømm om vedkommende en natt og at dudrømte at du skulle overrekke en beskjed om at han skulle til lagen, men at du "mistet bussen e.l" og ble meget fortvilet over at du ikke fikk overrekt beskjeden før det var for sent. Drømmer ER RARE....

Men du ønsker av en eller annen grunn at personen går til legen og får en helskjekk "bare for sikkerhets skyld

Det er en mulighet å si det på uten at du antyder hverken det ene eller det andre, du skremmer heller ikke opp personen med denne måten.
Bare en tanke

Mvh

[BA.]

BA - det er tydelig at du ikke selv har opplevd denne type "beskjeder" - det er jo greit Men å gå så langt som å "nekte for" at dette kan forekomme, og true med politianmeldelse, synes jeg ar usaklig. Men det er min mening! MEN DU HAR RETT I AT DET ER MANGE FALSKE PROFETER DER UTE.....DESSVERRE!!!!

Før du sier noen ting som helst til denne personen, bør du vurdere hvor ofte tidligere beskjeder du har mottatt faktisk har stemt! Du kan jo ta en "spansk en" med å si: "jeg drømte om deg her om dagen.... det har hent noen ganger at jeg er sanndrømt ..... vil at du skal ha besked, så får du gjøre med informasjonen som du selv synes best"
Ingen lett situasjon, nei. Lykke til

Du leste ikke innlegget mitt særlig godt, gjorde du vel?

Du kan nemlig ikke regne med at en du knapt kjenner ser på dette slik du selv gjør. Derfor viste jeg hvordan en som tenker annerledes enn dere kan komme til å reagere.

Politianmeldelsen kommer ikke av at en nekter for noe som helst. Den kommer fordi jeg synes at å true folk med dødelige sykdommer fordi en hører stemmer i hodet er langt over det man kan akseptere.

Husk at jeg knapt kjenner denne personen som kommer og skremmer mine barn eller andre jeg er glad i. Og jeg vet heller ikke annet enn at denne hører stemmer i hodet, og skremmer barna med dødsdom.