Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Gjenferd i 2. etasje!

[NovaFlare]

Siste halvåret har jeg merket at det er "ånder" i huset vårt. og jeg har problemer med å gå opp og ned trappa, og å stelle meg alene i 2.etasje fordi jeg er så redd. Føler at noen følger etter meg og ser på meg fra alle kanter... Blitt virkelig paranoid. Finner meg selv i å skrike av redsel innimellom, og ser febrilsk rundt meg fordi det er noen der... Begynner å slite på typen min også, fordi jeg ofte må ha ham med meg i dusjen, da jeg ikke vil være oppe alene. Tør ikke alene, så ofte må ham legge seg selv om han er lys våken for min skyld. Tør heller ikke å ha såpe i ansiktet når jeg er alene, for hvis jeg føler at noen er der, sperrer jeg opp øynene uten å tenke meg om, også svir det i øynene...

Typen min mener jeg bør "snakke" med noen, mens jeg har mest lyst til å prøve sånn husrenselse, for å drive ut åndene..

Poenget er at da jeg var ni år, fant jeg ut at jeg kan "kjenne" ånder, eller vibber, om du vil. Har blitt testet av folk flere ganger og alltid fått rett. Jeg tviler ikke på mine "evner" i det hele tatt. Men det er jo ikke sånn hele tiden likevel, da jeg bare merker åndene hvis de tar kontakt med meg. Det er som om de vil meg noe...
Men så livredd som jeg er nå, har jeg aldri vært. Kjæresten min drar på jobb før jeg står opp om morgenen, og på disse dagene hvor jeg er alene på morgenen har jeg problemer med å stå opp (vi har soverom i 2. etasje..) En gang skulket jeg til og med skolen, og lå i sengen helt til han kom hjem kl 16.00.

Jeg bli SLITEN av dette! Når jeg er oppe i 2.etasje er jeg så redd og vibrasjonene fra gjenferdet er så sterkt at jeg ikke klarer å være tyst om det lenger... Har panikkangst.

Er det noen som kan gi meg noen seriøse svar eller råd o.l. for dette går meg på nervene. Har aldri vært en reddhare på noen måte, så jeg føler meg så dum om dagen...

Setter pris på alle velmenende svar!!!

[Lille Du]

Morgen;
Skjønner at du ikke føler deg trygg i ditt eget hjem. Har selv hatt det slik eg...panikken for å bevege deg inn i enkelte deler av huset.

Mitt beste råd er å skaffe hjelp råd noensom driver med renselse. Det gjorde vi her hjemme, og det gjorde underverker. Best av alt kom eg til fred med at det finnes mer enn vi vet rundt oss, og at det ikke er så farlig som eg trodde før. Har selv nett gjennomført min første renselse hos noen eg kjenner. Det viker som det var vellykket...

Send meg gjerne en privat melding der du forteller meg litt mer og hvor du bor. Kanskje eg kan hjelpe deg å finne noen som kan bidra.

Hold ut!

Lille Du

[wampum]

Hei!

Dette lyder kjent ja.. Sjefen i heimen hadde litt av de samme problemene der vi bodde før. Opplevde det også mye hjemme hos en veninne.

Det endte med at vi fikk hjelp til å bli kvitt disse sjelene. Om du sender meg en PM, eller kontakter meg på MSN, kan du få navnet til hun vi har brukt med godt hell.

Med ønske om et rigtig godt nytt år
Wampum

[Eireen]

Siste halvåret har jeg merket at det er "ånder" i huset vårt. og jeg har problemer med å gå opp og ned trappa, og å stelle meg alene i 2.etasje fordi jeg er så redd. Føler at noen følger etter meg og ser på meg fra alle kanter... Blitt virkelig paranoid. Finner meg selv i å skrike av redsel innimellom, og ser febrilsk rundt meg fordi det er noen der... Begynner å slite på typen min også, fordi jeg ofte må ha ham med meg i dusjen, da jeg ikke vil være oppe alene. Tør ikke alene, så ofte må ham legge seg selv om han er lys våken for min skyld. Tør heller ikke å ha såpe i ansiktet når jeg er alene, for hvis jeg føler at noen er der, sperrer jeg opp øynene uten å tenke meg om, også svir det i øynene...

Typen min mener jeg bør "snakke" med noen, mens jeg har mest lyst til å prøve sånn husrenselse, for å drive ut åndene..

Poenget er at da jeg var ni år, fant jeg ut at jeg kan "kjenne" ånder, eller vibber, om du vil. Har blitt testet av folk flere ganger og alltid fått rett. Jeg tviler ikke på mine "evner" i det hele tatt. Men det er jo ikke sånn hele tiden likevel, da jeg bare merker åndene hvis de tar kontakt med meg. Det er som om de vil meg noe...
Men så livredd som jeg er nå, har jeg aldri vært. Kjæresten min drar på jobb før jeg står opp om morgenen, og på disse dagene hvor jeg er alene på morgenen har jeg problemer med å stå opp (vi har soverom i 2. etasje..) En gang skulket jeg til og med skolen, og lå i sengen helt til han kom hjem kl 16.00.

Jeg bli SLITEN av dette! Når jeg er oppe i 2.etasje er jeg så redd og vibrasjonene fra gjenferdet er så sterkt at jeg ikke klarer å være tyst om det lenger... Har panikkangst.

Er det noen som kan gi meg noen seriøse svar eller råd o.l. for dette går meg på nervene. Har aldri vært en reddhare på noen måte, så jeg føler meg så dum om dagen...

Setter pris på alle velmenende svar!!!

Hei NovaFlare!

Så dumt det enn må høres ut, er det viktig at du forsøker å møte den frykten du opplever.

Om du har ånder i huset, har de nok etter stor sannsynlighet vært der lenger enn et halvt år. Tenk tilbake til tiden før du merket deres nærvær og forsøk om du kan finne ut hva som utløste denne frykten. Dersom det var fordi du plutselig merket at du ikke var alene, må du forsøke å finne ut hvorfor de ønsker å gjøre deg oppmerksom på sitt nærvær. Svaret kan være som du selv antyder, - at du har evner. Dersom så er tilfelle ,kan det være viktig at du forsøker å finne ut hva de vil deg. Jeg føler meg ganske sikker på at det ikke er for å skremme deg.

Det er viktig å merke seg at frykt avler frykt. Det beste er derfor å møte den. Ta små skritt av gangen. Du kan begynne med å gå opp der en gang om dagen. I begynnelsen må du gjerne ha noen med deg, men etterhvert kan du forsøke å være der alene, litt lengre for hver gang. Etterhvert som du føler at du mestrer dette, kan du forsøke å kommunisere med dem. Bruk din klarfølelse til å ta imot. Fortell dem at dette utløser frykt hos deg siden du ikke vet hvem de er og hva de vil, og be dem hjelpe deg med dette. Du kan også be dine guider - og da spesielt din dørvokter - om hjelp til å stenge av, slik at du får litt "fri". Dette kan du enkelt gjøre selv også, gjennom å visualisere at du stenger av dine chakra;

Se for deg dine chakra som åpne og se for deg at du stenger hvert enkelt chakra, til du er fullstendig lukket ned. Visualiser gjerne at du bruker en nøkkel til å stenge dem med og start med hodechakra, som har en lilla farge. Deretter ser du for deg ditt 3. øyet (indigo -blålilla), halschakra (blå), hjertechakra (vanligvis grønn, men kan også være rosa), solar plexus (gul), navlechakra (orange), før du avslutter med å stenge rotchakra (rødt). Deretter vil jeg du skal gå tilbake til ditt solar plexus (ditt følelseschakra) å sjekke en ekstra gang at dette er stengt, før du visualiserer en stor gjennomsiktig boble. Kjenn hvordan denne senker seg ned over deg, til den omgir hele deg. Denne boblen fungerer som et filter og slipper bare inn det du tillater å slippe inn. Affirmer gjerne noen setninger i tillegg, dersom det føles riktig for deg.

Understreker at dette ikke vil hjelpe deg å bli kvitt åndene, men at det kan lette litt av den frykten du føler. Det beste er nok å oppsøke et medium, ikke minst fordi det å få vite hvem de er og hva de vil, kan hjelpe på frykten din. Når frykten et ansikt er den ofte ikke så skremmende lenger. Ønsker deg uansett lykke til til!

[Jibbon]

Hei!
Jeg hadde det samme problemet, jeg snakket med en om det, og hun hadde en måte man kanskje kunne fikse det på.
Jeg gikk opp på loftet med to rødvinsglass, og en rødvin når jeg hørte at det var aktivitet.
Satte de to rødvinsglassene på gulvet (aktiviteten hadde senket seg) og sa høyt og tydlig mens jeg helte vin i glassene. "Vil du ta et glass rødvin med meg". Etter den natten hørte jeg ingenting mer. :mozilla_smile:

[Minsinn]

Ikke bra å kjenne seg utrygg i sitt eget hjem.
Er litt enig med Eireen her - det er faktisk viktig å møte sin egen redsel.

Jeg har bodd i en del hus rundt om i hele landet, og har opplevd litt forskjellig i enkelte av dem. I det huset jeg bor i nå hadde vi "noe" på loftet da vi flytta inn, tom. mannen min merket tilstedeværelsen, og han tror ikke på sånne energier engang (ikke tidligere iallefall...). Til slutt hadde jeg ikke noe annet valg enn å gå opp og hilse på en dag jeg var alene hjemme. Gleda meg overhodet ikke, for å si det sånn, men det var nødvendig.
Det høres sikkert fryktelig dumt ut, men jeg gjennomførte en samtale med vedkommende - og pr. i dag er jeg ganske så sikker på at det var en fem år gammel jente som hadde dødd av hjernehinnebetennelse, og som var på let etter foreldrene sine. Det var veldig vondt å forklare henne at hun sannsynligvis bare måtte gå videre for å finne dem, og jeg gråt da jeg var ferdig. Stakkars, hun hadde jo lett etter dem i mange år.
Da mannen min kom hjem, spurte han om jeg hadde gjort noe, han syntes det var blitt så fredelig i huset. Ingen trippende steg over gulvet lenger, ingen radioer som slår seg på "av seg selv", ingen som ser på deg når du tror du er alene. Og best av alt: Ingen redsel for å gå på loftet lenger. Huset er mitt nå.

Og vil du ikke selv, kan det være en ide å få hjelp. Det er du som skal bo der.

[lille engel]

det første som slo meg når jeg leste innklegget ditt var: er det et gammelt hus? har du sjekket bakgrunnen? Føler du at det er noe som vil deg noe?
jeg har bodd i samme hus siden jeg var liten,og lukter mat-som ikke jeg har laget- og jeg hører lyder fra kjøkkenet,og på soverommet.
Har drevet m.spiritisme siden jeg var 13-14 år(har sluttet m det) d jeg fik høre nifse historier fra bekjente..Jeg er overbevist om at det ikke er noe som vil deg noe vondt- men som kanskje prøver å si deg noe.

Har en gammel katt som reagerer på noe hos meg,han blir først veldig opptatt av noe jeg ikke ser,men føler,så hveser han..å går å gjemmer seg..-ikke akkurat moro d..
hilsen lille engel.

[Heksepusen]

JEg må si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du forteller, men jeg kan love deg en ting at du har ikke noe og hver redd for.

Ta tingen med dette med at ånde er mest pågående i andre er fordi du sender ut de vibrasjonen at du er redd for å være der og derfor er du også mer motakelig.
Du kan prøve det jeg gjorde når jeg var redd. Jeg begynte med å ta den tøffe turen opp i andre og sette meg der det var mest intest og forklare de som var der at jeg var redd og hvorfor jeg var redd. ( det hørtes sikker ut som om jeg var gal hadde noen hørt eller sett meg). Jeg forklarte ånden at jeg bode der og at jeg måtte få lov til og bevege meg hvor jeg vile uten at jeg trengt å være redd og ba dem roe seg ned.
Det hjalp meg mye i tilleg så har jeg brukt Rosenkvarts og den hjlper den også.

[BA.]

Siste halvåret har jeg merket at det er "ånder" i huset vårt. og jeg har problemer med å gå opp og ned trappa, og å stelle meg alene i 2.etasje fordi jeg er så redd. Føler at noen følger etter meg og ser på meg fra alle kanter... Blitt virkelig paranoid.

Ja, dette tror jeg nesten er akkurat hva som er skjedd. Du er blitt paranoid.

Finner meg selv i å skrike av redsel innimellom, og ser febrilsk rundt meg fordi det er noen der... Begynner å slite på typen min også, fordi jeg ofte må ha ham med meg i dusjen, da jeg ikke vil være oppe alene. Tør ikke alene, så ofte må ham legge seg selv om han er lys våken for min skyld. Tør heller ikke å ha såpe i ansiktet når jeg er alene, for hvis jeg føler at noen er der, sperrer jeg opp øynene uten å tenke meg om, også svir det i øynene...

Som du sier er det noe du føler, og det er ikke noen der på ordentlig, det bare føles sånn.

Typen min mener jeg bør "snakke" med noen, mens jeg har mest lyst til å prøve sånn husrenselse, for å drive ut åndene..

Hør på typen din du. Da får du hjelp, mens disse svindlerne som driver husrenselse bare tar penger for å få deg til å tro på deres "evner", og innbiller deg at du har noe der, men at de kan fjerne dem. Ofte vil da disse spøkelsene komme igjen, for de vil ikke si at de er borte for godt. Da kommer du jo ikke tilbake.

Poenget er at da jeg var ni år, fant jeg ut at jeg kan "kjenne" ånder, eller vibber, om du vil. Har blitt testet av folk flere ganger og alltid fått rett. Jeg tviler ikke på mine "evner" i det hele tatt. Men det er jo ikke sånn hele tiden likevel, da jeg bare merker åndene hvis de tar kontakt med meg. Det er som om de vil meg noe...
Men så livredd som jeg er nå, har jeg aldri vært. Kjæresten min drar på jobb før jeg står opp om morgenen, og på disse dagene hvor jeg er alene på morgenen har jeg problemer med å stå opp (vi har soverom i 2. etasje..) En gang skulket jeg til og med skolen, og lå i sengen helt til han kom hjem kl 16.00.

Ta kontakt med lege. Dette er ikke bra.
Snakk med legen om alt du skriver her, og se om dere kan finne ut av dette isammen. "Evnene" dine bør dere også snakke om, for de kan være et produkt av selektiv hukommelse, og det kan dere finne ut av sammen. Hvis ikke vil du få avklart den muligheten.

Jeg bli SLITEN av dette! Når jeg er oppe i 2.etasje er jeg så redd og vibrasjonene fra gjenferdet er så sterkt at jeg ikke klarer å være tyst om det lenger... Har panikkangst.

Er det noen som kan gi meg noen seriøse svar eller råd o.l. for dette går meg på nervene. Har aldri vært en reddhare på noen måte, så jeg føler meg så dum om dagen...

Setter pris på alle velmenende svar!!!

Gjør som typen din sier, og snakk med noen om dette.
Bruk det offentlige hjelpeapparatet vi har, og snakk med legen din om alt sammen. Hvis du holder ting tilbake vil ikke legen ha så gode muligheter for å finne ut hva som kan hjelpe deg. Fortell alt.