Ååå, så glad jeg ble for det spørsmålet. Dette er yndlingstemaet mitt så beklager for "Tsunami of Text"
Om du leser boken "Noaidier" av Brita Pollan så vil du se at de gamle samiske sjamanene definerte at det fantes 2 typer "sjeler". Nemlig "kroppssjelen", som ikke kunne forlate kroppen uten at du ble syk eller døde, og "frisjelen" som kunne dykke inn i ånderiket for å innhente informasjon eller gå inn i kroppen til dyr. Selv hadde jeg lenge en ide i mitt hode om at det var en "ytre sjel" og en "indre sjelekjerne", før min læremester utdypet på hva det var jeg så som fikk meg til å klø meg sånn i hodet. Slik jeg (og han) forstår det så beskriver disse samene forskjellen mellom den kroppsbundne
sjelen og den frie
ånden. Ånden er ditt innerste, reneste selv som stammer fra himmelen. Når ånden inkarnerer og har valgt seg ut en kropp så skapes sjelen som et bindeledd mellom ånden og kroppen. Det blir i hvertfall en omtrentlig riktig forklaring. Sjelen blir bl.a. et slags filter som ånden ser kroppen og dermed verden gjennom og dette filteret kan bli fordreid. Dette blir aktuelt dersom sjelen blir skitnet til av traumer som er festet til den genetiske hukommelsen til kroppen eller traumatiske opplevelser etter at livet er begynt. I de mest ekstreme tilfeller vil dette si psykose, mens mer hverdagslige eksempler blir at du tror at folk ikke vil deg vel. Eller 1000 andre ting, jeg har desverre ikke tid til å nevne absolutt alt, men man får en viss anelse om man ser på Ricky Lake. Slike sjelelige traumer kan dog behandles med homeopati. Dette er en potensiell forklaring på hvorfor det ikke har noe å si at det ikke finnes noen fysisk gjenværende komponent i homeopatika, siden den sjelelige komponenten har festet seg til vannet man drypper på disse sukkerkulene.
Om du leser Rudolf Steiner sin bok Teosofi så vil du kunne lese hans teorier om alle de forskjellige delene av sjelen og ånden og mere til. Han påstår at både sjelen og ånden er oppdelt i mange forskjeller deler og sjelelige/spirituelle "organer" eller hva enn man skal kalle det. F.eks. vil den delen av ånden din som holder alle dine minner fra dine mange liv være utilgjengelig sturet bort i ånderiket så lenge du er inkarnert i en fysisk form. Denne kommer tilbake og treffer deg "rett i trynet" når du dør eller nesten dør. Når man kommer så nærme døden at man meget mulig døde i et paralelt univers så er dette visstnok en forklaring på hvorfor folk sier at "hele livet passerte i revy". Personlig fikk jeg så vondt i hodet av skrivemåten til Steiner at jeg ikke klarte å nidpugge alle nyansene ved første forsøk, men jeg skal snart stype tilbake inn i den boken og orientere meg bedre så jeg kan utdype mer.
Når det kommer til gjenferd synes jeg at denne forskjellen er særdeles interessant siden den forklarte noe jeg lenge hadde tenkt over uten å bli klokere. Det var nemlig et husrensende medium som ble intervjuet en gang som mente at et gjenferd bare var en etterlatenskap og et avtrykk av ditt egentlige selv. Altså et slags ekko etter livet du hadde levd, mens ånden forlengst var forsvunnet. Men Selv har jeg kommet over spøkelser som har vært både dynamiske og responsive. Samtidig har jeg også opplevd det han beskrev, nemlig spøkelser som gikk på autopilot. Det er som forskjellen mellom en person som tar telefonen når du ringer eller at du istedenfor kommer til personsvar og får en forhåndsinnspilt beskjed. Jeg mener at forskjellen på disse fenomenene ligger i at en torturert
sjel kan finne på å vandre rundt alene etter at ånden er dratt videre mot himmelriket. Men det finnes også ånder som er så forvirret, er så sterkt knyttet fast til kroppen sin, at de klamrer seg til sjelen sin, og vandrer rundt som et spøkelse.
Om vi virkelig skal gjøre ting komplisert og se på Freud sine teorier om ID, EGO og SuperEgo så kan man potensielt komme frem til følgende: Super-ego er ånden med sitt intellekt og sin nestekjærlighet, ID er kroppen med alle dens begjær og egenkjærlighet, mens EGO/identiteten er kompromisset mellom disse to som man kommer frem til, med andre ord sjelen. Enkelte har et EGO (en sjel) som strekker seg i retning super-ego, disse får problemer med bakkekontakt fordi de får et fremmed forhold til kroppen sin og kan bli for opptatt med å hjelpe andre til å fikse sitt eget liv. Andres EGO strekker seg i retning ID og gir kroppen alt den vil ha mens ånden ignoreres. Ja også er de visst ganske flitting når det kommer til å melde seg på paradise hotel
Jeg tror det er alt jeg tør å skrive i første omgang.